Kan konstatere at tidsestimat for å gå fra lounge til gate er det dobbelte av hva som faktisk trengs.
Interessant opplevelse i security. En kar foran meg i security ble stoppet i scanneren. Det viste seg å være en pen bunke sedler pakket inn i ... Aluminiumsfolie. Av alle ting.
ANZ gjennomfører forøvrig priority boarding. Det er nok den minste jeg noen gang har vært i. I tillegg til fruen og meg var det bare en til!
Flymaskinen. En rimelig godt utrustet A320R. Av en eller annen grunn var alle seter i emergency row ledige, så vi plukket oss plass der. Gjenstår å se om vi får ledig midtsete. Ulempe var at den oppblåsbare sklien ligger i hattehyllen over oss, så vi måtte forsyne oss av plass siden av. Heldigvis var vi først ombord.
Det er mye rart det spørres om på immigrasjonsskjemaene. Jeg har f.eks ofte lurt på hvor lenge amerikanske myndigheter tror nazister fra 2 verdenskrig lever. Eller om de faktisk tror at om en slik skulle reise, så ville vedkommende svare ærlig... New Zealand og Cook Islands har sitt bidrag her, de vil gjerne vite hvilket sete du hadde på flyet du kom med... Så kan man jo undres på nytteverdien av en slik opplysning.
Inne på sørdelen av nordøya, finnes det en landsby som heter Danevirke. Et sted med solide røtter til skandinavia. Der kan man lese om rekruttering av norske skogsarbeidere. Det var et initiativ fra myndighetene på New Zealand. Området var på den tid dekket av kraftig skog og man ønsket å dyrke opp mark. Man hadde fått det for seg at norske skogsarbeidere var av rette støpning til denne oppgaven. Her stod å lese om en strabasiøs reise til sjøs som kunne ta tre måneder. Noe til ettertanke i en tid hvor man når nesten hvor som helst i løpet av et døgn.
Vår guide til Hobbiton var en opprinnelig engelskmann som hadde migrert til New Zealand for 31 år siden. Flytiden hadde vært 26 timer (via USA), men med flere stopp underveis hadde det vært en slitsom affære. Billetten hadde også vært avsindig dyr, så det hadde ikke vært bare, bare å beslutte emigrasjonen.
I løpet av vår snarlige visitt på ANZ sin lounge på AKL samt innsjekk og boarding fikk jeg inntrykk av at *A Gold har en høyere status her enn det jeg har opplevd på mange andre *A selskaper. Jeg kan ikke helt sette fingeren på noe spesielt, det bare oppleves slik.
Må si at denne flygningen AKL-RAR har vært en fornøyelse. En flytid på 3,5 timer i en A320 til det som vel kan sies å være en «sydendestinasjon» gjør det lett å sammenligne med SAS sine flygninger til middelhavet. Imidlertid, der SAS krampaktig prøver å definere to klasser så kjører ANZ en klasse over hele flyet. Der SAS leker business med sin servering av kube til Plus avdelingen og aller nådigst noen få drinker, serverer ANZ varm mat og det du måtte ønske av drikke til hele flyet. Betjeningen er blid og hyggelig, slår gjerne av en spøk og har god tid. Ikke var det vanvittig dyrt heller med ca 1800 pr pers en vei. Da tåles det at bookingklassen var av typen som ikke generer poeng i EB.
Det gir jo en spesiell feel å gå gjennom den porten og inn i eget rom for innsjekk på AKL også.. Supert reisebrev! Fortsatt god tur! C
