En annen helligdom som kan være verdt et besøk er Sensō-ji. Wikipedia sier: Sensō-ji , er et gammelt buddhistisk tempel i Asakusa , Tokyo , Japan. Det er Tokyos eldste etablerte tempel, og et av dets mest betydningsfulle. Den er dedikert til Kannon, medfølelsens bodhisattva. Strukturer i tempelkomplekset inkluderer hovedhallen, en fem-etasjers pagode og store porter. Det er mye fin arkitektur å se på her. Utsiden av et av templene, det var fotoforbud bak dørene. Tegnet på bøttene på utsiden var noe forstyrrende. Antar det ikke betyr det jeg tror. Tokyo Skytree som linselus igjen. Med sine 634 meter kan det sees fra både fjern og nær.
Men så et tilbakeblikk på virkeligheten og hva jeg faktisk rakk disse 18 timene i Tokyo. Det føles litt som å banne i kirken, men vi fant i september en koreansk bbq jeg la min elsk på: Han no Daidokoro. Til mitt forsvar kaller de seg: A Japanese Style Korean BBQ restaurant. Her er det bare en ting som gjelder: bestill en pakke med noe ordentlig godt kjøtt og nyt. Det er ikke dyrt heller. I september var vi to som bestilte det vi orket av mat og drikke. Totalt kom det på 1200kr for mat, drikke og dessert. Det er alltid mulig å dra på, men dette er value for money uansett. Har du gjort det riktig bør det se omtrent sånn ut. Pro tip: sett opp styrken på grillen et hakk før du begynner så får du stekeskorpe uten at det blir gjennomstekt.
Så var det på tide å si farvel til Tokyo for denne gang. Landet rundt kl 18, la meg rundt ett og forlot hotellet kl 10. Tok først banen fra Shibuya til Shinagawa hvor jeg byttet til banen som gikk til flyplassen. Godt nok merket for en enkel gutt fra Norge. Vi passerte blant annet bydelen Ota på vei til flyplassen. Munnbind var ikke et uvanlig syn, her representert ved Tachiaigawa Station. På veien til flyplassen kunne jeg se at flyet hadde landet og parket på gate 107B, så da var det ingen overraskelse hvor jeg skulle fly fra litt senere. Tok dette screenshotet på t-banen et par timer før avreise så det var ikke så alt for mye tid å tape denne morgenen.
Innsjekk gikk selvfølgelig veldig smooth. Selv om jeg ikke skulle sjekke inn noe og hadde fått boardingkort i appen gikk jeg en tur innom for å se hva som skjedde. Flaks for meg for der ble meg møtt av en veldig hyggelig asiater som tiltalte meg ved navn. Noen fordeler er det kanskje ved å sjekke inn sist. Hun fulgte meg gjennom sikkerhetskontroll for crew og dermed tok det under ti minutter fra jeg møtte opp i innsjekk til jeg var i ANAs Suite Lounge.
ANA Suite Lounge på Haneda ANA Suite Lounge ser ut til å være tilgjengelig for ANAs Diamond Service Members og de som flyr First med Star Alliance. Det var i hvert fall inngang med Lufthansa, så da antar jeg det er samme med ANA. Utsikt mot rullebanen er alltid hyggelig. Ganske mange halveis private suiter. Selvfølgelig øl-automat. Finnes også med Asahi. Det er aldri for tidlig å starte på ønskelisten. I tillegg til buffet med diverse kaldmat finnes også en à la carte QR-kodemeny med varmmat. Champagne and taxiway views.
Det var ingen henting i loungen så jeg forlot loungen omtrent en halvtime før opprinnelig avreise. Fremme ved gaten møtte jeg min nye venninne fra innsjekk. Det var noen forsinkelser så jeg ble stående her noen minutter. Etter en kort stund ble vi sluppet gjennom gaten og fikk oppleve dronningen på nærere hold. Vi kom ikke så langt før Rimowa-banden måtte samle seg før broen. En av F-passasjerene var Mr. Gucci. Såvidt jeg kunne se var det fra topp til tå. Vi kommer tilbake til han litt senere.
Takk for at du bringer det Tokyo jeg elsker så klart tilbake i minnet. Bildene dine er irriterende nok konsekvent et hakk bedre en mine. Du har både et godt blikk, en tanke med utsnitt og kan redigere. Takk for det. Det settes pris på.
ANA Suites lounge er definitivt stedet for ANA F. Jeg begynte jo å fly ANA F rett før og under Covid og har endel ganger vært eneste eller omtrent eneste gjest i den loungen som jeg liker veldig godt. Ps, champagnen matcher de ferske baguetten med smør og sjokolade helt fortreffelig. takk for at vi får være med!
Tilbake i himmelen, nesten bokstavelig talt. Gode, "gamle" Lufthansa First. Det er forutsigbart på en god måte. Du synker ned i de myke stresslessene og får gode bobler i glasset. Laurent-Perrier Grand Siècle Brut for å være nøyaktig. 92 poeng hos Aperitif i 2022. Prisen på bakken er i underkant av 2000kr flasken.
