Tilbake i Første Klasse - En ineffektiv, men behagelig rundtur til Smilets land og Godzillas rike

Stemmer i at EVA i C er fantastisk.
Med pysj og krug i longhaul, ser jeg liten grunn til å fly de dårligste F-produktene.
Det kan dog selvfølgelig ikke matche de fine F-produktene på tilgjengelighet på crew og privatliv, men ellers top notch

Intra-asia er det fantastisk, men nå som du fløy litt ANA der borte, vet du jo at det også er ganske smooth

Som en kommentar til byråkratiet der borte i folkerepublikken, gikk det ganske greit sist helg da jeg svippet innom med @Malmo . Kun litt kø å klage på da vi skulle sjekke oss ut av vårt 24-timers transitvisum, men det var heller ikke mer enn vi kunne tåle. Har sett det ryktet verre på OSL på travle sommerdager.

Takk for oppdatering!

 

PVG - NRT
Litt heseblesende ankommer jeg gaten hvor ANA sin dreamliner står og venter.

Etter ANA sine aller mest verdifulle diamanter har gått ombord, finner jeg plassen min i tronesete 6F. Det ser umiddelbart veldig trangt og «boksete ut», samtidig som det er litt plastikkpreg over det hele. Det er også ekstremt dårlig med oppbevaringsplasser, og det blir ikke delt ut pute og pledd, selv om dette helt sikkert er mulig å få om man spør.




Merkelig nok blir det heller ikke delt ut noen form for velkomstdrink, ikke engang vann, og service starter ikke før vi har steget i 30 minutter ut fra PVG. Dette synes jeg er noe merkelig, siden vi også er ca 40 minutter etter skjema. Ingen fly å rekke etter landing denne gang heldigvis.

Kanskje vi bare må komme oss ut fra kinesisk luftrom?

Jaggu sa jeg smør.

Med en varm klut, et par glass Duval Leroy, og ikke mindre enn 2 glass med Shochu (jeg måtte jo finne ut hvilken jeg synes var best), så snur det meste.

Bortsett fra flyet. Det fortsetter heldigvis til Tokyo.


Purser A. Li., eller bokseren som hun selv kaller seg, er veldig interessert i om jeg har vært i Japan før, og om jeg liker japansk mat. Det kan jo mildt sagt være litt spesielt. Dagens meny består av både rå blekksprut, laks og andre lumskheter jeg ikke engang visste det gikk an å spise.

Skal det være litt tang og tare?

Etter 2 timer i PVG tenker jeg at det ikke kan være alt for mye å tape, selv om en skikkelig opptur hadde vært kjærlig velkommen.

Jeg går derfor for japansk meny, og psyker meg opp så godt jeg kan. Et par glass til der altså.

Maten er spennende, ser overraskende appetittelig ut, men smaker noe utfordrende, selv for en relativt liberal norsk gane, midlertidig assistert av Immodium «travellers edition».


Blekkspruten som er marinert i sitt eget slim er noe av det verste jeg har smakt. Det samme gjelder det jeg tror er rockfish og marinert ål. Resten smaker mye, mye bedre enn den slappe og solbrente kålen servert på SAS Plus hjem fra AYT for tre uker siden. Kjøttet er helt fantastisk.

Jeg blir i etterkant fortalt at blekkspruten egentlig skal skylles ned med behørlig tilbehør, og utnytter derfor muligheten for å bestille litt Sochu og sake. Bokseren synes igjen jeg bør smake begge, noe som jeg ikke stiller meg nevneverdig negativt til, selv om begge er på «25 degrees», som hun kaller det.

Det viser seg etterhvert at det er svært sjarmerende med nordmenn som prøver seg på japanske delikatesser. Og det uten at norske melkesjokolader har skiftet rettmessig eier.

Det tar ikke lange tiden før A. Li returnerer. Denne gang med hendene fulle av souvenirer. Hun har åpenbart skjønt at denne passasjeren er mer enn gjennomsnittet interessert i å fly, så jeg får et kort som er fyllt ut med info om flyvningen, en ANA kortstokk, flere postkort, postkort, postkort (den som tar referansen får ta den), samt et oppblåsbart fly, og en liten leke.

Små barn, store gleder. Fantastisk!



Glad og fornøyd (i alle fall jeg), toucher vi bakken i NRT, før jeg tar MRT til Tokyo Stasjon, deretter en MRT i total feil retning, etterfulgt av en taxitur som tar meg halvveis til målet før jeg innser hvor sinnsykt dyrt det er med taxi i Tokyo, og det faktum at jeg er tom for cash, før en hyggelig politimann til slutt forbermer seg over meg og følger meg helt til porten for riktig MRT. Endelig ser jeg Godzilla ruve over hotellinngangen min i det fjerne, og målet er nådd for denne gang.

Bedre sent enn aldri.

 

Har jeg gått glipp av noe, eller har A. Li blingset? 787-8 med 2-2-2 og 787-9 med 1-2-1 og lie flat?

 

Jeg valgte å ikke utfordre henne med fare for å få en strak høyre.

 

Pingle...

 

Fantastisk bra reisebrev så langt!

La merke til ei bok i bagasjen om NLH. Er det altså flere enn meg her inne som liker det kortspillet?

 

Kortspill om landbrukshøyskolen? Spennende!

 

No limit hold’em.

 

Åja.. Ikke om alt det spennende vi holdt på med på landbrukshøyskolen altså.

 

Så det er ved å legge ut slike små, subtile hint at man finner sine artsfrender?

 

RR...

 

Absolutt. Tar en helg i Gøteborg eller Hamburg i ny og ne for å spille litt.

 

Bare halvflasker???

 

De burde nok lasta helflasker, for det ble tomt i dag tidlig 2 timer før landing.

Måtte klare meg med Dom Perignon, pils og burger til frokost.

Hardt liv.

 

Hvorfor har du lagt ut bilde av Simon Mignolet?

 

Han var på samme fly. Hyggelig fyr.

Jeg trodde forøvrig det var Ryan Gosling, eller David Beckham.

 

Hva er det for slags tåteflasker?