Tradisjonen tro, dvs for tredje år på rad setter fruen goblet nesen mot San Francisco for en liten vårvisit. Har nå ankommet CPH med denne fuglen etter en stappfull flight nedover svenskekysten. Trodde et øyeblikk at vi hadde scoret det eneste ledige midtsetet på rad to, men en god stund etter boarding complete kom en fyr bakfra og plasserte seg mellom oss. Nå en liten pitstop før det bærer vestover. California or bust som en sa i gamle dager, får håpe vi slipper inn og ikke ender i et land lenger syd på det amerikanske kontinent Noen bilder fra flyturen ned hit:
Snart ombordstigning på Tore Viking. Ser ut som om flyet kunne trengt en tur til maleren, men er vist «bare» ni år gammelt.
Spørsmål: Siden du sier det er for tredje år på rad. Var selv mange ganger i San Francisco for endel år siden (6-7 år siden sist) og likte det veldig godt, men har senere tid hørt så mye negativt - at uteligger, dop og kriminalitets problemer har blitt verre. Hvordan opplever dere dette?
Dop og kriminalitets utfordringene er definitivt blitt verre. Men er knyttet opp til tenderloin/soma og ikke til byen generelt. En uber til og fra stedene du vil i det området og du merker lite / eller ikke noe mer til problemet men i mange andre amerikanske byer.
Enig med det @ccurrahee skriver, har ikke lang erfaring bakover i tid så litt vanskelig å bedømme utviklingen.Men om en unngår belastede områder har vi i alle fall ikke hatt noe problem å melde så langt. Har også sett rapporter om at det har minsket i omfang de siste årene med en peak rett etter pandemien
Når jeg var i SFO i slutten av mars spaserte jeg denne turen gjennom byen i ok vårvarme. Føltes helt trygt og ikke noe forskjellig fra å spasere en tur i en større by her på berget. Var enormt mange advarsler om innbrudd i biler da. Leiebilen fikk stå i fred på parkeringen til hotellet.
Som @stekus var jeg også i SFO i mars og oppholdt meg i noenlunde samme område. Jeg ble meget positivt overrasket av byen og synes den var en av de bedre jeg har besøkt i USA. Bare styr unna Tenderloin og mission district.
Tillater meg å komme med en liten anbefaling; denne vindskeive brakka i vannkanten har antagelig den beste burgeren i byen: https://www.redsjavahouse.com/
Kult, takk for tips, det tror jeg vi må teste, elsker den typen restauranter som har funnet sin nisje og levert på det i generasjoner
Fin fin tur over dammen. God mat inntil den ubrukelige «frokost» greia, aldri likt rugbrød, og savner flere valg enn denne . Landet litt over en halvtime før rutetid, ingen kø i MPC luken, bagasje først på båndet, satt i en Uber på vei mot sentrum fem minutter før flyet skulle landet.
Tok en time i rush inn til sentrum og hotellet ved Fishermans Wharf. Innkvartert i oceanfront rom med balkong på Hotel Zephyr som er helt greit utsikt mot Alcatraz og Paris
Vi kastet ikke bort tid på hotellet men slang oss i en uber til Chinatown. Her var det rett på Li Po Cocktail Lounge for å drikke Chinese Mai Tai. Ramlet tilfeldigvis innom dette stedet, som har vært i operasjon siden 1937, for tre år siden og la merke til at de serverte spesialiteten sin Chinese Mai Tai i et forrykende tempo. Forståelig nok da det er en knall drink! Bartender Connie styrer baren med jernhånd og oppdrar gjestene samtidig som det serveres historier fra over tretti år bak bardisken. Kveldens største bestilling 15 Mai Tais til et engelsk reisefølge. Rekorden var vist 50! Engelskmennene «glemte» førøvrig å tipse på kortet, det ble ikke forbigått i taushet! Lederen av gruppen ble nærmest dratt i øret tilbake for å avkreves en forklaring, skulle så fikse cash påsto han. Connie forklarte hele baren om situasjonen og hvor kjipe disse folka var. Resultatet 15 flaue engelskmenn i spissrotgang ut av lokalet mellom bargjester som alle ga dem evil eye,, og Connie som gjentatt forklarte amerikansk tipssystem høylydt, etternølerne hostet opp et par dollar, men hele baren fikk klar opplæring i at knappe 10 prosent neppe er beste vei å gjøre seg populært her. Vi tipset bra nok og var på godfot hele kvelden, fikk også «passordet» for å bekjentgjøre at vi var returning customers ved neste besøk. Blir nok en tur eller to i løpet av disse dagene for dette er gull! NB, her må en skaffe seg barside seating for å få med seg alle melding som flyr øst og vest
Med akkurat passe Mai Tais innabords var det ut for å få litt fast føde. Z&Y restaurant var smekkfulle og det er jo et bra tegn. Ingen bordbestilling her, men inn å skrive seg på venteliste. Sto en halvtimes tid og ventet, men det var verd det. Knallgod mat, og et sted som absolutt kan anbefales. Ble kjøp av dessertbordet en donut sjappe, før hjem til hotellet Et lite stemningsbilde fra gata mens vi ventet på Uber hjem:
Lange nok ganger her på hotellet, skulle hatt en liten trehjulssykkel eller noe sånn for å komme frem. REDRUM, REDRUM….
Første stopp i SF dag nummer en er per tradisjon Swan Oyster Depot. Siden 1932 har de pumpet ut fersk sjømat her. Oppe på morgenen til litt etter lunchtid. Lite lokale med hektisk aktivitet og aktiv banter mellom gutta som serverer sjømat. Med unnskyldning om at klokken egentlig var noe annet for oss ble det sparkling wine til frokost, hva passer vel ikke bedre når en starter dagen med et halvt dusin østers. Spiste oss også gjennom en medium taleren Sicilian sashimi, denne står ikke på menytavla, men er verdt å be om! Rundet av med krabbe, som nesten i seg selv var verdt turen Swan er et must for oss når vi er i SF, og kan på det høyeste anbefales, vær forberedt på at det kan være kø for å komme inn samt at det er cash only.
Hvis dere ikke er på altfor stramt budsjett, anbefaler jeg en tur innom San Francisco Champagne Society. Nykokt hummer på Swan er heller ikke å forakte.
Mette på sjømat og sjarmerende salongbrisne var det greit med en liten spasertur. Ferden gikk over bakkar og berg som den ofte gjør i San Francisco. Endte i Chinatown igjen hvor fruen hadde sett seg ut et massasjested dagen før. Hun ble avlevert og jeg tuslet litt gatelangs hvor jeg kom inn i en eller annen photo-shoot som jeg stille joinet et øyeblikk Kom så over en artig historisk bar som het Vesuvio Cafe. Her var det sløy formiddagsatmosfære og klassisk 50 talls rock n roll, blues og country på anlegget. Et fint sted å slå ihjel litt tid. åpnet i 1948 så historisk sus over stedet. Gjenforente med fruen her når hun kom fra massasjen. Hun var ekstatisk over kvaliteten på massasjen, siden fruen er mer enn snittet opptatt av den slags tolkes det som en stor anerkjennelse. Uansett «happy whife=happy life” og ny time er alt booket hos samme dame på mandag før vi flyr hjem. På Vesuvio fikk vi med oss litt lokalt drama også, en gjeng lokale kunstnere i søttiårsalderen shøflet rund, alle i flagrende gevinster og med alpelue på snei. De var opptatt med å henge opp vinterens produksjon av enten akvareller (type Steinerskolen 6 klasse) eller psykedeliske fargecrash som gir hodepine om en ikke har tatt de rette medisinene før en betrakter verket. I over en time gikk bilder opp og ned på veggen, det diskuteres pekes og parlamenters mellom kunstnerne, etter en time var nøyaktig plassering av null bilder bestemt. En fargerik og spesielt flagrende kunstneriske bestiller en drink og det oppstår en spennende situasjon når hun tydeligvis egentlig ikke har tenkt å betale, står på Raideren. Bartenderen were having none of it… skulle ikke komme her med klattene sine og tro en var superstar. 22 dollar for drinken ble meget motvillig overlevert, neppe mye tips? Dramaet var imidlertid ikke over med dette. Kunstgeriljaen gjorde et siste fremstøt anfør av sjefsbarte-kunstneren som hærfører. Med alpeluen stramt trukket med til ørene ble debatt om situasjonen innledet. Vår venn bartenderen, som for øvrig så ut som han hadde rømt fra en Guns’n Roses video sto på sitt, og no free drinks her altså. Av og til er det herlig å observere verden fra en barkrakk!
