Vi sparte mye penger på å spørre om hva det blir i cash $, også på hotellet! Forholdet er noe annet i dag fordi man i dag får en bedre vekslingskurs på kredittkort enn den offisielle. Jeg kjenner ikke reglene og hvordan dette fungerer.
Mandag kveld var det rigget for guidet tour med islag av street food smaking i San Telmo. Vi ble hentet på hotellet av Juan Manuel med sjåfør, og fikk litt av hvert forklart om alle mulige ting vi lurte på og så langs veien mens vi kjørte bort. Juan Manuel var en kunnskapsrik og bra fyr som først tok oss med til mathallen Marcado de San Telmo. Første stopp ble for empanadas på El Hirnero. Her var de spesialister og soleklart best av de vi har testet så langt.
Videre innover blant spennende boder, matutsalg og slaktere, før en stopp på en choripán sjappe. Denne argentinske varianten av «pølse i brød» er utrolig digg når råvarene er gode, og det var de her. Tok en stopp og smakte på diverse varianter av dulce de leche. Ble en stor pose med innkjøp, både til eget bruk og gaver. Så litt vandring i de sjarmerende gatene i San Telmo, en titt inn i kirken, og til sist litt argentinsk helado Gikk for pistasj og dulce de leche, super digg!
Frokost på hotellet utgikk nok en gang tirsdag morgene. I stedet bar det ut til fots. Masse spennende å se på. Fruen digger fine trær og fant seg en sværing, som målestokk poserer hun til venstre for stammen. Flott arkitektur Gikk forbi obelisken på avenue 9.de Julio Heftig trafikk i avenyen, lurt å vente på grønt før en krysser ti filer med trafikk
Første mål for dagen, frokost på Gran Cafe Tortoni Flott cafe med et ærverdig interiør, skal ha holdt koken siden 1858, og det er jo en stund Digg frokost/ tidlig lunch, kjøtt og masse ost kan en like
Noen ganger tar reising etter assosiasjons metoden uvante svinger. Uten videre planer for dagen ble fruen plutselig veldig begeistret for kjøkkenhåndkledene till serveringspersonalet. Som reiseleder ble jeg satt på oppgaven og lokaliserte et tyngdepunkt av kjøkkenorienterte butikker. Hoppet derette i en uber. Første sjappa var tydeligvis mer beregnet på storkjøkken. Fant oss en hullsleiv til frityr vi ville ha, og de tok kort så «all systems go». Måtte vise legitimasjon, oppgi telefonnummer, fikk en bong og måtte så opp til en dame i et metalbur i andre etasje for å betale. Her måtte jeg vise legitimasjon igjen, knoting med kort frem og tilbake og etterhvert hadde jeg fått betalt mine 150 kroner. Vi hadde fått forespurt oss om hele håndklesituasjonen ved hjelp av Google translate, improvisert spansk og heftig pantomime og ble sendt lenger opp i gata. Her var det jackpot, de hadde akkurat samme typen håndklær som på Gran Cafe Tortoni, et tjuetalls nå innkjøpt.
Apropos Peso/USD - når vi var der for 1,5 år siden opprettet vi en konto hos Western Union på nett, overførte dollar til oss selv på nett etter behov, gikk til WU-kontor (kun noen få kontorer en får ut penger på) og de vekslet de om til (haugevis av) peso på kurs som fortsatt var en god del bedre enn turistkursen vi da fikk på MC (og Visa, ikke Amex). Fortsatt god tur - mange hyggelige gjensyn fra steder vi var innom
Nabolaget vi hadde havnet i, San Cristóbal, virket ikke veldig turistorientert. Men fikk lokket fruen med på en liten spasertur med utsiktene til en stopp på et lokalt vannhull som premie. Fant frem til en liten «hull i veggen» bar, som het Bar Parilla Hipólioto. Ble hilst velkommen av den lokale grillhøvdingen Så måtte jo bestille litt mat fra grillen selv om jeg egentlig var mett. Menyen lettere forvirrende også for google translate Men allikevel ikke noe problem å få bestilt en chorispan og en iskald øl. Artig sted med overvekt av eldre herremenn som trolig bor i nabolaget som klientell, flere fikk i alle fall en varm velkomst og klem av innehaveren så antar de er innom ikke så sjeldent.
Tirsdag kveld var argentinsk as ado aften for oss. Det vil si vi hadde meldt oss på en Asado masterclass med Criolla Cooking. Oppmøte var sju, men vi var usikre på trafikken og tok likeså godt en uber i god til til Plaza Serrano i Palermo Soho. Her hadde vi taktisk base på en fortauskafe 250 meter fra kveldens mål. På slaget ble vi, en amerikaner samt fire australiere sluppet inn for å lære om samt lage og smake tradisjonell argentinsk grillmat. Førsteinntrykket var solid, flott kjøkken, med delikate råvarer klare. Og selvsagt masse kjøtt! Men først måtte vi lære å lage våre egne velkomstdrinker, Fernet Branca med cola, som visstnok er en populær drink Startet med å lære samt lage diverse sauser og tilbehør, chimichurri, salsa, paprika med egg, samt grilling av diverse grønnsaker. Deretter lagde vi chips brød som senere ble grillet og brukt til forrettene. Så over til høydepunktet, kjøttet. Jonathan, vår læremester for kvelden lærte oss om temperatur, de forskjellige kjøttstykkene og en hel masse annet. Det som gikk på grillen i kveld var, Salchcha Parrillera (pølse), Molleja (sweetbread/brissel), Matambrito de Cerdo (pork flank), Provoleta (ost), Entraña (skirt steak) og Tira de Asado (shortrib). Underveis var det selvsagt vin i glasset og litt «kunnskapsformidling» om argentinsk vinproduksjon også. Så begynte maten å bli ferdig, kan ikke si annet enn at resultatet ble veldig bra! Rundet av med en dulce de leche pannekake Alt i alt en solid opplevelse som kan anbefales. Lært en god del, samtidig som vi hadde det gøy i trivelig selskap og selvsagt spiste og drakk godt i tillegg.
I dag, onsdag, er det hjemreise dag. Heldigvis med litt færre stopp enn på vei hit. Kun EZE-FRA-OSL og vi er hjemme. Har stablet samme pikkpakket vårt på hotellet og stukket ut for å teste argentinsk pizza til lunch. Har blitt anbefalt Pizzeria Güerrin i forskjellige kanaler så da ble det en tur hit. Etter det vi har blitt fortalt ble pizzaen i Argentina tatt med av italienske immigranter på begynnelsen av forrige århundre. De fant ut at en del råvarer var vesentlig billigere enn hjemme og dundret på med mer bunn, masse mer ost og generelt mer av alt. Ble nok en mixup i bestillingen da vi fikk noe vi (tror) vi ikke bestilte, men vi er ikke kranglete så slo oss til tåles med en kombo vi egentlig ikke viste eksistert. Skinke, grillet paprika og kokt egg, samt selvsagt hauger av ost. Smakte supert, selv om jeg nok må si at italiensk pizza fortsatt scorer høyest for undertegnede.
Så var det bare å starte den lange hjemreisen, først en Uber bort til hotellet for å hente ut bagasjen. Så ble vi hentet av Jose fra Buenos Aires Tour VIP https://www.buenosairestourvip.com/ som skulle ta oss til flyplassen. Kan skyte inn en anbefaling av dette selskapet som også sto for transporten andre veien. Veldig grei kommunikasjon, presise på henting og komfortable biler (dog ikke noe ekstrem luksus). Jose var for øvrig en trivelig fyr som snakket bra engelsk, han hadde flyttet hit for halvannet år siden fra Venezuela med hele familien for å jobbe i det familiebedriften. Situasjonen i Venezuela beskrev han kort som «complicated» og det kan en jo lett tro på. Rask og enkelt innsjekk og sikkerhetskontroll på EZE, selv om potensiell lengde på køen andre tider av døgnet kan være verre - skal en tro omfanget av sperrebånd og køsystem det var rigget for. Nå har vi kommet oss opp i Star Alliance loungen som virker helt grei, om enn noe liten. Fått en dusj, skiftet og litt i glasset så jeg er fornøyd og klar for hjemreise.
Dagens fly, en ordentlig dronning: Flyr med D-ABYP, funfact dette er 747 nummer 1500 bygget. Deler dette her da fruen var lite imponert og mente dette på ingen måte falt i kategorien «fun» men mer «nerd»facts. Uansett, flyet har en fin ekstra utsmykning på halen for å markere at Lufthansa også catrer til nerds. Kom til gate akkurat når boarding åpnet, og i motsetning til på FRA fikk argentinerne til dette med boarding, separate køer for hver gruppe, og vipps var vi ombord, opp trappen og på plass foran i andre etage. Bak madrassen var det… …en liten luke.. …inni her var vannet gjemt @kjeeli er det du som har stått for innpakkingsdesignet her?
Finfin langtur med LH fra EZE til FRA. Klar for avgang: Kysten av Argentina på vei ut fra EZE, og videre inn over Uruguay Straks vi var kommet i høyde kom en liten snack og litt drikke på bordet. Til forrett gikk jeg for røkelaks, denne smakte bra. Hovedretten som fristet mest var indrefilet, dessverre alt for well done, noe jeg egentlig burde ha forutsett. Fisk eller vegetar fristet imidlertid ikke. God sjokoladekake til dessert Så var det natta, og jeg sov de neste åtte timene. Våknet når det var to timer igjen til landing, fikk en helt grei varm frokost. Nå ventes det i senator loungen på A piren på neste etappe, samt at klokken skal bli såpass mye ett eller annet sted i verden at det passer seg med en lille pils.
Høres kjent ut, selv om jeg tror at forskjellen mellom wide body og single aisle begynner å resonnere, i alle fall når normal setekonfigurasjon tas med i ligningen.
Siste etappe hjem fra FRA til OSL var uten de store begivenheter. Fikk servert nok en kyllingsalat og litt å drikke og det var det. Nå de siste etappene med flytog og taxi hjem for å fyre i peisen. Buenos Aires var definitivt verdt turen, synd vi ikke kunne være der lengre, men blir forhåpentligvis muligheter en annen gang også. Takk for følget!
Takk for turen .. vi vil også gjerne tilbake til Buenos Aires og Argentina .. Så lenge det er liv er det håp . ..
