Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Ritz-Carlton er et 5-stjerners luksushotell som ligger ved Potsdamer Platz i bydelen Tiergarten, ikke langt unna Grand Hyatt (hvor vi har testet både vanlig rom og suite tidligere). Ritz-Carlton har et lojalitetsprogram som heter Ritz-Carlton Rewards, og de er også knyttet opp mot lojalitetsprogrammet til Marriott, som heter Marriott Rewards. Dette programmet ble blant annet «program of the year» for hotellprogrammer i Amerika i årets Freddie Awards.

Ritz-Carlton har rykte på seg for å være en veldig eksklusiv hotellkjede, så jeg så frem til å finne ut om dette hotellet levde opp til ryktene. Bildene på hotellets hjemmeside ga ihvertfall inntrykk av ryktene stemte.

Ved ankomst ble jeg raskt ekspedert av en ung, hyggelig kvinne, fikk romnøkkelen min og tok heisen opp til rommet. Da jeg kom inn oppdaget jeg at det var to enkeltsenger istedet for en kingsize bed som jeg hadde ønsket. Jeg gikk da ned igjen og spurte om de hadde et rom med kingsize bed istedet, og den hyggelige resepsjonisten etterkom raskt dette ønsket. Jeg ble sågar fulgt til mitt nye rom, hvilket var god service. På dette rommet var det veldig varmt, så jeg satt airconditionen på max kulde før jeg gikk ut for å spise middag med noen venner. Jeg kom tilbake rundt midnatt og var rimelig klar for en god natts søvn. Det var imidlertid lite som innbød til dette, da det viste seg at rommet nå var varmt som i en badstue. Airconditionen hadde pumpet ut varmluft mens jeg var ute, selv om den var innstilt på kulde. Etter en telefon sendte resepsjonisten opp en tekniker for å se på saken, men han kunne ikke fikse problemet. Jeg ba da om å få et nytt rom, men dette skulle vise seg å være vanskelig da hotellet var fullt. Etter litt frem og tilbake kom teknikeren med en stor vifte, som tilsynelatende skulle være løsningen på problemet. Rommet var nå så varmt at det ikke gikk an å oppholde seg der, så den viften var helt åpenbart ingen løsning. På dette tidspunktet insisterte jeg på å få et annet rom, og omsider viste deg seg at de hadde et annet rom de kunne flytte meg over til. Det viste seg også at dette rommet var litt finere (og sannsynligvis dyrere) enn det rommet jeg egentlig hadde fått, hvilket muligens var årsaken til at de nølte med å gi meg det. Det er uansett totalt uakseptabelt og uprofft å la en gjest gjennomgå denne prosessen når det finnes andre ledige rom, og attpåtil lyve om at hotellet er fullt.

Endelig var jeg på plass i mitt tredje rom for dagen, og kunne ta noen bilder.

Lysene og «ikke forstyrr»-lampen på døra kunne kontrolleres fra dette panelet i nattbordskuffen:

Badet var veldig flott, med utstrakt bruk av marmor på gulv og vegger. Rent og innbydende. Legg merke til lysekronen i taket!

Det er ingenting å si på utformingen av rommet. Møblene og dekoren gir definitivt gjesten en følelse av luksus, og man er ikke i tvil om at dette er et 5-stjerners hotell. Siden dette var et hjørnerom, fikk jeg utsikt i to retninger.

Hotellet har en veldig flott bar forbi resepsjonen, hvor det spilles live musikk på kveldene. Det er rimelig stive priser på drinker her, men så sitter man også i veldig flotte omgivelser.

Frokost var inkludert i romprisen, så jeg sørget for å få med meg denne. Jeg synes ikke frokosten var noe utover det vanlige, og omgivelsene var et hakk ned fra det luksuriøse preget ellers på hotellet.

Etter frokosten hadde jeg fremdeles noen timer før utsjekk, så jeg tenkte å sove et par timer til. Den planen ble effektivt forpurret ved noen infernalske banke- og borrelyder i naborommet eller etasjen over. Spetakkelet tok aldri slutt, så jeg måtte bare gi opp planen min om å sove. Istedet ble det forsøkt å tilbringe litt tid på internett, men også dette var en stor utfordring siden jeg måtte logge inn med romnummer og etternavn ca. hvert tiende minutt. Ved utsjekk ble jeg ekspedert av en annen kvinnelig resepsjonist, noe som var en ganske upersonlig opplevelse. Jeg ble for eksempel ikke spurt om hvordan oppholdet mitt hadde vært. En som imidlertid spurte hvordan oppholdet hadde vært var portieren mens  jeg ventet på taxi. Da jeg fortalte om defekt aircondition, elendig internett og støy som forhindret søvn, spant han nesten rundt sin egen akse av forfjamselse. «Sir, this is the Ritz-Carlton! It is not supposed to be like this!» Han lovet å ta opp saken umiddelbart og ba om mitt navn og romnummer. Dette var helt klart en person med yrkesstolthet!

Oppsummering

Dette var et veldig skuffende opphold, langt under det jeg hadde forventet av et så velrenommert hotell. Jeg håper jeg bare var uheldig med mine opplevelser, og at dette ikke er ting som forekommer ofte.

Fordeler:
– Sentral beliggenhet
– Flotte rom
– Relativt billig luksus (fra 215 EUR)

Ulemper:
– Dårlige på problemløsning
– Variabel kundeservice
– Mye som ikke fungerte

Med litt godvilje og håp om at alt dette var en engangsforeteelse gir jeg dette hotellet en svak syver.

Klikk her for flere omtaler av Ritz-Carlton-hoteller.

Diskutér erfaringer med Ritz-Carlton og Marriott her.

Hovedbilde: Okin (Wikimedia Commons)