Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Turkish Airways har etablert et solid langdistansenettverk fra sitt knutepunkt i Istanbul. Bare i år har de åpnet flere nye ruter. Herunder en ny rute fra Istanbul til hovedstaden på Filippinene; Manila. Ruten trafikkeres 3 ganger i uken med en Airbus A340. Vi får følge med på åpningsflighten.

Reisekamerat Alfred kom til Istanbul med Turkish Airways fra Oslo bare timer før avgangstid på første flight til Manila. Den flighten kan du lese om på denne linken.

Avgangen for TK 84 var satt opp på gate 219, en av de mest sentrale gatene på Istanbul Ataturk, bare få skritt fra flyselskapets fantastiske lounge, som du kan lese mer om på denne linken. Ved gaten var det satt opp til litt festivitas med en buffet med ulike juicer og cupcakes. Kanskje ikke all verdens, men det var litt forbausende at det ikke skulle være noen åpningstale eller noen annen form for offisiell åpning av ruten. I tillegg hører det med til historien at avgangen ble over en time forsinket da de hadde problemer med inflight systemet, så klokken var nesten 23 før vi pushet fra gate.

Boarding foregikk kun via en bro, og det var merkelig nok ingen prioritert boarding for Business class passasjerer. Men når man så kommer frem til flydøren, er det jo alltid hyggelig å bli møtt av smilende flyvertinner som peker en til venstre, inn i den forreste delen av det store luftrøret.

Jeg fant mitt vindussete i Business Class-kabinen. Setene minner meg om Thai Airways sine forrige generasjons seter. Setene legger seg ikke helt flatt, men man ligger i en liten oppoverbakke.

Foran i kabinen er det en barstasjon som personalet brukte til å gjøre klar drikkevarer. Ikke like elegant som Emirates sin bar på Airbus A380. Ja, denne baren var det bare meningen at personalet skulle oppholde seg i.

Det ble servert drikke før avgang, og som på flighen fra Oslo var det bare vann og juice på brettet, men klok av skade ba jeg om et glass champagne. Et glass Gosset Brut Grand Reserve. Dertil ble det servert en liten boks med Godiva sjokolade.

I tillegg ble det delt ut noen andre souvenirer i anledning første avgang til Manila.

Vel oppe i luften ble vi først budt på noe å drikke, og menyer ble delt ut. Litt morsomt at de hadde utformet menyen som en av de berømte jeepneyene som man ser overalt på Filippinene.

Bordene ble duket opp og sammen med et nytt glass champagne ble det servert noe små-mat på pinne og en skål med forskjellig nøtter.

Turkish har egen kokk på Business Class, og denne tok runden for å ta opp bestillingene til middagsserveringen.

Deretter ble snart forretten servert. Et deilig utvalg av tyrkisk mezze. Alternativet var ceasar salat med kongereker. Dertil 3 skåler med henholdsvis bulgur salat, grønne bønner i olje og vanlig grønn salat.

Legg merke til at det er «levende lys» på bordet. Selv etter å ha prøvd mange flyselskaper har jeg aldri sett dette før. En artig detalj.

Deretter ble det servert suppe. «Traditional Turkish creamy wedding soup with lamb cubes». Den så ikke så veldig appetittlig ut, men var grei nok.

Det var 3 hovedretter å velge mellom; Sverdfisk-spyd, Grillet tournedos av okse og det vegetariske alternativet Rigatoni.

Selv gikk jeg for biffen. Den smakte riktig godt. På vinsiden ble det budt på 2 hvite viner, hvorav en var tyrkisk. Den andre var en Pinot Grigio Collio 2009 fra Italia. En tyrkisk rosevin ble det også budt på, mens det var en tyrkisk og 3 øvrige røde viner å velge mellom. Disse var en Brunello di Montalcino 2005 fra Altesino i Italia, en Bodegas Beronia Crianza 2011 fra Rioja, Spania og en Bodegas Norton Privada 2011 fra Mendoza, Argentina.

Inflight systemet hadde de som nevnt problemer med før avgang, og selv om de hadde fikset det, var det meget ustabilt under flighten. Oppløsningen på skjermene var dårlig og det var heller ikke så mange spennende filmer etter min smak.

Høydepunktet i måltidet var helt klart desserten. Den ble servert fra en buffet-vogn hvor alt var utstilt. I tillegg til ost, var det 5 ulike desserter å velge i. Alt så nydelig ut. Og når den hyggelige kokken spurte hva jeg kunne tenke meg, svarte jeg bare ALT. Og jommen fikk jeg ikke litt av alt. Og det smakte himmelsk. Til dette serverte de et glass Ramos Pinto Tawny 2008.

Etter et par Hennessy XO var det på tide å få noen timers søvn. Så jeg snorket i vei, og snorket faktisk forbi frokosten også. Men for dem som ville ha frokost måtte man fylle ut et lite bestillingsskjema. I tillegg til de vanlige frokosttingene var det 2 varme retter å velge i; omelett med ost og en ost og kalkun toast.

Etter den vanlige ekstra rundturen rundt Manila (pleier mer å være regelen enn unntaket) for å vente på vår tur til å bruke rullebanen, så landet vi i Manila og hadde tatt igjen litt av forsinkelsen.

Her var det ankomst med rød løper i anledning første ankomst fra Istanbul.

Man kunne se at man var klar for festivitas på innsiden, hvor de passasjerene som skulle tilbake til Istanbul ventet. Det var tydelig at det skulle klippes snorer for å åpne ruten fra denne kanten også, og man kan jo lure på hvordan man fikk alle disse saksene gjennom sikkerhetskontrollen.

Et par uker senere gikk turen hjem igjen. Innsjekken i Manilas NAIA terminal var mildt sagt kaotisk da skjermene over skrankene ikke virket. Så var lokalt ansatte som gjorde sitt beste i å navigere passasjerene til rett skranke. Måtte faktisk spørre en av de ansatte hvor Business Class-innsjekken var da det stod folk overalt. Etter litt tenking fant han den køen full av Economy Class-passasjerer, noe som egentlig ikke var rart siden den ikke var skiltet. Turistklasse-passasjerene ble så behørig henvist til riktig kø, og jeg slapp frem til innsjekk.

Manilas NAIA terminal er absolutt en av de verste flyplasser i verden. Etter innsjekk, er det først kø for å betale 550 peso i flyplassavgift, deretter lang kø for passkontroll, og her finnes ingen fast track. Deretter sikkerhetskontroll før man kan finne veien til loungen. Turkish Airlines inviterer sine Business Class-passasjerer til å bruke en felles lounge, som er delt med mange andre flyselskaper. Denne var frem til nylig den loungen som Singapore Airlines drev før de flyttet til den nye terminalen i Manila.

Loungen har fin utsikt og hadde et greit utvalg av mat og drikke. Ellers var den ikke mye spennende.

Det var samme type fly som fløy til Manila som gjorde returen, så seter, underholdningssystem og servering var likt utreisen. Ja, bortsett fra at matrettene i menyen var nye. Siden det var en kveldsavgang var det servering av middag.

Først ble det et glass champagne både før og etter takeoff. Den etter ble servert med en liten apetittvekker.

Deretter ble bordet dekket opp for middagen.

Forretten var enten Assorted seafood eller Selection of Mezze. Jeg prøvde det første valget. Det var ikke veldig imponerende.

Deretter var det Ginger pumpkin soup. Ikke noen høydare den heller.

3 valg av hovedrett som var enten Fillet of parrot fish eller stirf-fried beef with sauce. Penne med sopp og lett kremet saus var det vegetariske alternaitvet. Siden jeg aldri hadde hørt om papegøye-fisk, gikk jeg for biffen. Den ble servert på asiatisk vis.

Til dessert var det nok en gang alt for fristende til å si nei til noe. Det ble som på utreisen, en full omgang med buffetens delikatesser, og det var helt supert.

Deretter ble det soving og frokosten hoppet jeg elegant over, da jeg visste at det ville være god frokost som ventet i loungen. Men for dem som spiste frokost om bord var valget mellom omelett med tomat og sopp, eller eggerøre med gressløk og tomat.

Til en pris på bare 14 000 kr fra Oslo til Manila og hjem igjen er det god valuta for pengene. Sammenligner man med Thai og Singapore Airlines skal de ha henholdsvis 25’ og 29’ for billetter på samme strekning. Og det er det ikke verd. Selv om dette vel var et introduksjonstilbud, viser selskapets hjemmeside at det er mulig å få tilsvarende billett i september for 15 800 kr.

Turkish Airlines er medlem av Star Alliance, så her kan du kreditere poengene til EuroBonus kortet om du vil. Bare legg merke til at de billigste billettene gir bare 100% av flydde miles og de noe dyrere bare 150%.

Første/øverste bilde: commoms.wikipedia.com