Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Asiana Airlines kan smykke seg med å ha vunnet tittelen Airline of the Year flere ganger i forskjellige kåringer, bl.a. Skytrax World Airline Awards 2010. Dette brukes masse i markedsføringen deres. De er også et av bare 7 flyselskaper som kan smykke seg med å være et 5-stjerners flyselskap.

Etter å ha reist noen ganger med Asiana Airlines sin regionale Business Class innen Asia, så tenkte jeg at det passet fint å få prøvd ut deres nye lie-flat Business Smartium Class. Asiana Airlines har god tilgjengelighet i Business class fra London, som betjenes av fly med det nyeste Business-produktet. Ruten fra Frankfurt flys av en Boeing 747-400, som har de gamle setene, som kan ligne litt på SAS sine seter, som er angled lie-flat. Men herfra er det mulighet å fly First class. Fra London er det en to-klasse 777-200 som betjener ruten. Setekartet kan du se her.

Billetten ble bestilt gjennom SAS EuroBonus ca. to uker før avreise, og det var ledig i Business-klasse både dagen før og etter på samme rute. Setet måtte for øvrig reserveres gjennom telefon til Asiana, da kun billetter bestilt gjennom deres nettside kan reserveres på nett… Jeg valgte da det siste vindusetet på A-siden.

Min reise fra London var en del av en sammenhengende billett fra Oslo via London og Seoul til Tianjin i Kina. Jeg fikk derfor ikke prøvd ut innsjekkingsfasilitetene i London, men da Asiana likevel skulle flytte over til den nye Terminal 2 to uker senere, gjør det ikke noe, da de nå har nye innsjekkingsskranker i T2. Innsjekk ble derfor gjort av SAS på Oslo lufthavn.

Asianas (og mange andre asiatiske selskaper) bagasjekvote går på vekt, i motsetning til europeiske og amerikanske selskaper, som går på antall kolli. I business blir det da en kvote på 30 kg, og da jeg sjekket inn to kofferter på 50 kg på OSL fikk jeg beskjed om at jeg hadde for mye bagasje. Dette var på grunn av at EB-nummeret mitt ikke var lagt til i bookingen. Dette er noe som irriterer meg like mye hver gang jeg reiser på en Star Alliance Award billett bestilt gjennom EuroBonus, da nummeret aldri er lagt inn, og det er umulig å legge dette inn selv etterpå! Måtte da opp med gullkortet for å bevise at jeg kunne ha med 20 kg ekstra. Det gikk ihvertfall greit, og bagasjen ble tagget hele veien til Tianjin.

Lounge

Jeg ankom London og The Queens Terminal på tid ca. 4 timer før avgangen videre til Seoul, og hadde derfor tid til å prøve ut den nye Lufthansa Senator loungen som åpnet bare noen dager tidligere. De serverte derfor Champagne og en liten snack ved inngangen. Dessverre var det ikke noe Champagne å oppdrive inne i loungen etterpå.

Utvalget av mat og drikke var helt ok. Var også deilig å ligge i hvilestolene i hvilerommet i enden av loungen. Loungen ble etterhvert ganske full, da det var mange SAS og Lufthansa-flighter på kvelden.

Etter et par timer i The Queens Terminal, var det på tide å bevege seg mot Terminal 1, der Asiana Airlines fløy ut fra frem til 18. oktober. Etter en ti minutters gåtur, kom jeg frem til transferskranken, og fikk utdelt nytt boardingkort. Damen i skranken kunne informere meg om at dagens flight var satt opp på gate B36 i Terminal 2. Så da var det bare å rusle tilbake til T2…

Når jeg kom frem til gaten, var det ingen kø foran skranken, og alle passasjerene satt og ventet rolig til det ble annonsert at boardingen skulle starte snart. Da stilte alle seg pent i rekke. Køen til Business og gull-passasjerene holdt seg tom frem til boarding startet.

Ombord

Jeg var den første passasjeren ombord på dagens flight, og jeg ble ønsket velkommen ombord av purseren og tok til venstre. Jeg hadde sete 5A, som er på nest bakerste rad i Business-kabinen. Førsteinntrykket når jeg kommer inn i kabinen er at det virker litt trangt til tross for at det er i en 1-2-1 konfigurasjon. Asiana har valgt å bruke en staggered konfigurasjon i businessklassen deres, noe som vil si at setene ligger i et sikksakk-mønster for å få plass til flere seter. Setene de bruker er de samme som Thai sine nye seter, som er i en staggered 1-2-1 konfigurasjon. Annenhver rad på vindusrekken er inntil vinduet, og de andre er vendt mot midtgangen. I midtrekken har annenhver rad to-setere i midten, eller vendt mot midtgangen. Dette gjør at kabinen kan føles litt trang, spesielt for passasjerene som sitter ved vinduet, da det kan være trangt å skvise seg forbi cocktailbordet. Til gjengjeld er vindusetet veldig privat. Setene som er vendt mot midtgangen har derimot masse plass, men lite privatliv. Par-setene i midten er bra hvis du reiser med noen, men kanskje ikke hvis du fotflørter med en person du ikke kjenner. Så her må du velge hva du liker best.

Da jeg satte meg ned i stolen ble jeg tilbudt vann eller appelsinjuice. Jeg spurte om det var mulig med et glass Champagne, og hun sa at jeg skulle få det så snart døren var lukket. Valget falt da på appelsinjuicen…

Kabinen ble sakte men sikkert fylt opp, og denne flyvningen viste seg å være full i begge klasser denne kvelden. Da døren gikk igjen hørte jeg samtidig den deilige lyden av en flaske Champagne som ble åpnet. Glasset ble raskt levert til undertegnede, med en beklagelse over ventetiden.

Før safety-demoen stilte kabinbesetningen seg opp i midtgangene og bukket høflig og ønsket oss velkommen ombord.

Push-back var ca. 10 minutter forsinket, og pga. ugunstige vinder fortalte kapteinen at vi ville ankomme 20 minutter forsinket… Vi kom oss raskt opp i luften, og utdeling av menyer og bestilling av mat og drikke startet med en gang setebelte-skiltet var slått av.

Jeg gikk for den Koreanske menyen, hvor kveldens hovedrett var «Bibimbap». Dette er en tradisjonell koreansk rett der du blander ris med biff og grønnsaker i en stor skål. Heldigvis var det en bruksanvisning om hvordan det skal blandes og spises i menyen. Til den koreanske menyen ble det servert en kald kyllingsalat og søtpotet grøt som forretter, og frukt og koreanske kjeks til dessert.

Både forrettene og hovedretten smakte helt fantastisk, frukten var også god, men kjeksen var litt kjedelig og tørr. Skulle gjerne sett flere alternativer til dessert. Til dette måltidet holdt jeg meg til Champagne, men visse medlemmer av forumet anbefaler Icewine sammen med desserten, dette glemte jeg dessverre å prøve siden jeg var veldig sliten denne kvelden.

Etter middagen var det på tide å legge seg, og jeg gikk til det trange badet for å skifte til pysj (medbragt) og pusse tennene. Da jeg kom tilbake, la jeg ned stolen til paddeflat stilling, og redde sengen med sengetøyet bestående av et tynt laken/underlag og et tynt teppe.

Setene som er langs midtgangen har muligheten til å senke armlenene, noe som gir litt ekstra bredde på sengen. Selv synes jeg sengen var litt i hardeste laget for meg selv, så jeg sov ikke så veldig godt. Men fikk rundt fem timer på øyet.

Jeg våknet opp et sted over Mongolia, og tenkte jeg skulle prøve noe fra snacks-menyen. Under bestillingen ble jeg gjort oppmerksom på at servering nummer to skulle starte om ikke lenge, men jeg bestilte likevel en ost og skinke sandwich. Jeg spurte også om en espresso, og fikk beskjed om at de ikke hadde en espressomaskin ombord på deres to-klasse 777-maskiner. Dette overrasket meg, da de fleste andre flyselskaper har dette installert på langdistanse-maskinene. Det endte da opp med en kopp sur kaffe i stedet. Sandwichen smakte veldig godt.

Ikke lenge etter at jeg var ferdig å spise ble lysene slått på og kabinbesetningen gjorde klar kabinen til neste servering. Jeg var ikke så veldig sulten lengre, men jeg bestilte likevel en tallerken med ravioli. Til forrett var det Parma skinke og mozzarella.

Raviolien smakte nesten ingenting. I menyen stod det at den skulle serveres med en soppsaus, men den var helt tørr… Den ble ikke spist opp. Jeg var derfor glad for at jeg nettopp hadde spist den varme sandwichen.

Måltidet ble avsluttet med litt frukt og ginseng te.

Jeg savnet én ting i menyen (utenom espresso) på denne flyvningen, og det var skikkelig dessert! De hadde ikke noe utvalg av kaker eller sjokolader. Bare en liten boks med sjokolader sammen med kaffen hadde gjort meg fornøyd, men dette hadde de heller ikke.

Bordene ble raskt ryddet når besetningen så at du var ferdig å spise. Du kunne derfor bruke så god tid du ville på å spise maten din. Når jeg var ferdig, hadde vi ca. 1 time igjen til landing, og jeg gikk til badet for å pusse tennene og skifte meg tilbake til mine vanlige klær.

Innholdet i amenity kittet fra L’Occitane var helt standard, tannbørste, hudkrem, maske, sokker, ørepropper, kam og servietter. Men jeg skulle gjerne sett at de også inneholdt leppe pomade, da den tørre luften ombord vanligvis gjør at leppene mine blir tørre og sprekker.

Amenity kit og tøfler ligger klart ved setet ditt når du kommer ombord.

Kapteinen startet nedstigningen rundt tiden vi skulle ha ankommet, og vi landet på Incheon 20 minutter forsinket klokken 16:10, som vi hadde blitt informert om kvelden før. Med en transfertid på 1 time og 50 minutter, som nå var blitt 1 time og 30 minutter, ble det litt løping for å komme meg gjennom transfersecurity og over til den andre delen av terminalen for å få nytt boardingkort med Air China.

Konklusjon

Asiana Airlines leverer et solid produkt, men kunne vært mye bedre. Mangel på espressomaskin og søtsaker trekker masse ned for min del, da jeg liker å runde av måltidet med litt sjokolade og espresso. De sene avgangs- og ankomsttidene gjør også at du har mindre fleksibilitet til å velge andre transfermuligheter hvis du skal fly videre til et annet sted i Asia.

Servicen ombord er veldig bra, og kabinbesetningen tar godt vare på deg. Men jeg synes ikke de når opp til samme nivå som Singapore Airlines eller EVA Air når det kommer til servicen og utvalget ombord.

Quickfacts
Rute: OZ522 London (LHR) – Seoul (ICN)
Flytype: Boeing 777-200ER
Kabinklasse: Business Smartium Class
Sete: 5A
Servering: Middag, refreshment, snacks
Internett ombord: Nei
Hjemmeside: Asiana Airlines