Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Ubud- «the real Bali»
Som nevnt i første del av reisebrevet bodde vi på totalt fem steder i løpet av rundt tre uker på Bali. Destinasjon nummer tre, Ubud, hadde vi store forventninger til. Ubud så ut til å være synonymt med rismarker, regnskog, rikt dyreliv og yoga. «Der kan jeg sikkert slappe skikkelig av», tenkte jeg. Taxisjåføren som kjørte oss hit var født og oppvokst i Ubud, og han fortalte at dette var stedet å være for å oppleve Bali.
«This is the real Bali! But, it´s not like it used to be», sa han, med en kort latter. «Ånei..», tenkte vi.
Risikosport og gastronomi
Ubud var tidvis vakkert. Men i sentrum der vi bodde var det mye forsøpling, og trafikken preget atmosfæren veldig. Vi kom oss knapt over veien, og dette var ren risikosport på kveldstid. Jeg kan faktisk anbefale å ha med refleks om du skal gå gatelangs etter solnedgang!
Vi hadde noen gode opplevelser her også. Det var blant annet mange vakre murhus, planter og steinskulpturer å se på. Jeg kan se for meg at det er best å leie et hus/villa her, fremfor å bo på hotell.
Vi fant også en liten gastronomisk perle, Warung Wayan. Der spiste vi beef rendang, langtidskokt oksekjøtt med kraft og ris til, tre ganger på tre døgn. Hit må du så absolutt dra innom om du er i Ubud!
Jeg vil anbefale å bruke TripAdvisor til å lete deg frem til de beste spisestedene når du reiser, og hiv deg gjerne med og skriv reviews og post bilder. Så hjelper du andre reisende med å sikre seg gode matopplevelser også.
En skog full av aper
Så over til underholdning. «You have to visit the monkey forest», sa hotellbetjeningen på Labak River Hotel, som vi dessverre ikke kan anbefale videre på grunn av renhold og standard. Rent utseendemessig var hotellet sjarmerende nok.
The sacred monkey forest er kanskje ikke noe for deg som er redd for dyr og/eller aper. De yngste apene kan nemlig være ganske ivrige og klatre på deg om du kommer for nær! Men skogen der de holdt til var vakker, med blant annet flere templer og statuer gjemt mellom enorme trær. Det var også spennende å se aper på så nært hold.
Alt i alt var besøket her et behagelig avbrekk fra den travle verdenen på utsiden av gjerdet. Apene så også ut til å ha det bra, selv om flere av dem dessverre spiste på og lekte med søppel…
Jungle buggy ride
Smådesperate etter flere naturopplevelser meldte vi oss på en jungle buggy ride en totimers biltur fra sentrum. Jeg så for meg å kjøre ATV gjennom nettopp jungel, rismarker og fossefall, men det var (dessverre) en ganske rolig opplevelse for en tidligere sprangrytter. Mer action, takk! Men vi fikk iallfall et glimt av rismarker, uberørt regnskog og fredelige balinesere på vei til skole eller jobb. «Endelig», tenkte jeg.
Luwak coffee- verdens tristeste kaffe
Vi stoppet også innom en kaffeplantasje der de blant annet solgte den berømte «luwak coffee». En kaffe med en kilopris på rundt 1000 norske kroner, som naturlig nok vekker endel oppmerksomhet her i verden. Kaffebønnene har passert gjennom fordøyelsessystemet til kattedyret luwak, som lider en tragisk skjebne der de tvangsfôres og lever i trange bur. Luwaken er et nattdyr, så de er omtrent blinde i dagslys. For min del var det fælt å se disse dyrene ligge rett på nettingbunn i den sterke varmen, med konstante mengder av turister gående forbi.
Og det er kanskje lett å rope høyt og si at slikt kunne vi aldri ha gjort. Men det er lett å glemme hvor privilegerte vi som bor i Norge er.
Vi ønsket naturlig nok ikke å smake på denne kaffen, men prøvde blant annet vaniljekaffe og kjøpte med oss fruktte hjem.
Matforgiftet og sjokkert på Gianyar
Ny destinasjon; Gianyar. Hotellet Rumi Luwah var helt nydelig. Femstjerners, kolonistil, stort rom med utsikt mot havet. Og den første kvelden her var perfekt. En liten treningsøkt etterfulgt av en tur i det vakre bassenget med massasjestoler før en god middag.
Små skår i fasaden var at stranda nedenfor hotellet ikke kunne brukes til nettopp strandliv, fordi bølgene var for store. Og da vi gikk en tur etter frokost ble vi igjen vitne til søppel som ble skylt i land, ja til og med en død hund. Jeg ble litt sjokkert, men var vel allerede litt herdet etter snart tre uker på Bali. Men kontrasten til Norge var helt klart stor.
Planen var opprinnelig å se på salthøsting og å slippe babyskilpadder ut i havet på Gianyar. Dessverre var det her på hotellets restaurant vi ble matforgiftet. De neste fem dagene var helt forferdelige, men slik er livet.
Vi fikk iallfall én god kulinarisk opplevelse på Gianyar før «the shit went down». Sverdfisk grillet på trespyd, en lokal delikatesse i selskap med en kjempehyggelig drosjesjåfør som kjørte oss fra Ubud.
Nusa Dua
Siste stopp var Nusa Dua. Her lå undertegnede rett ut gjennom hele oppholdet, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det faktisk er der.
Nusa Dua sies å være et av de roligste stedene på Bali, så det kan absolutt være verdt å sjekke det ut hvis det kan være noe for deg. Jeg synes derimot at det virket omtrent like travelt som Seminyak da vi kjørte gjennom byen, så ha det i bakhodet.
Turisttips
- avtal pris på forhånd når du skal ta taxi på lengre turer
- …og velg taxier som ser noenlunde ok ut, med skikkelig aircondition og sikkerhetsbelter
- mat og drikke er veldig billig på Bali, så tips hvis det smaker godt
- solkrem, solkrem, solkrem
- myggspray er kjekt å ha, spesielt på steder som Ubud
- ta med deg Paracet, Imodium, Eurax og så videre hjemmefra, så slipper du å lete etter apotek hvis uhellet er ute
- snakk med taxisjåførene- spør om anbefalinger til aktiviteter, mat og så videre. Balinesere er veldig hyggelige!
Konklusjon
Bali nådde ikke opp til mine forventninger om en avslappende ferie i vakre omgivelser. Naturen og øya er eksotisk og vakker, men slik det ser ut i dag er Bali etter min opplevelse overbelastet av turismen. Det var søppel overalt, det var vanskelig å finne rolige områder og trafikken var heftig uansett hvor vi bodde. God mat og hyggelige balinesere til tross, denne ferien var rett og slett slitsom, og det var godt å komme hjem igjen.
Nå skal det tas i betraktning at undertegnede er en typisk nordmann, og av den grunn vant til fred og ro, kildesortering og vakker, uberørt natur i umiddelbar nærhet.
Og- er denne perioden et nødvendig onde for Bali? Et innsprøyt i økonomien som kan løfte turistopplevelsen til nye høyder i fremtiden. Kanskje vil Bali være et paradis igjen om noen år?
For min del drar jeg heller til Hjertøya (øy i Moldefjorden red.anm.).
Legg igjen en kommentar