Ser ut til å være granitt (Wikipedia): A good example of the latter is the Cuernos del Paine, whose central bands of exposed granite contrast strongly with the dark aspect of their tops, which are remnants of a heavily eroded sedimentary stratum
På lørdag hadde vinden roet seg ned. Det var skyet, men høyt skydekke slik at fjelltoppene var synlige om morgenen da vi startet å kjøre østover i parken på humpete grusveier. Jeg legger ved noen bilder fra kjøreturen hvor de to siste bildene er oppover mot de tre tårnene i Torres del Paine som har gitt navn til området.
Den største fysiske utskeielsen som vi hadde planlagt i ferien var fottur opp til Torres del Paine. 22 km tur, og kun opp til 865 moh fra ca 140 moh burde være en enkel tur. Men det ble noe tyngre enn jeg hadde trodd fordi det var litt opp og ned innover i dalen. Vår dagstur er en del av W-trek på 5 dager eller O-trek på 10 dager, men de turene passer ikke lenger for meg som har blitt mer opptatt av komfort etterhvert som årene har gått. På siste bilde er vår rute som jeg tracket markert med en rød strek. Turen var verdt strevet og tårnene var ganske fine. Det er litt annerledes når man får det inn i 3D og widescreen. Syntes ikke de så like fine ut på youtube som jeg studerte på før ferien for å få gode turtips. Går så langt som å kalle det et mektig skue selv om hornene er favorittene her nede. Litt synd at det høyeste av tårnene på 2501 moh hadde tåke hele tiden.
Her er noen flere bilder av tårnene hvor ett av bildene viser en svart prikk som er en kondor over ett av tårnene. Og ellers var det folksomt der.
På søndag var været igjen grått, og ikke noe motiverende for fottur. Etter en lang frokost kom vi oss avgårde fra Hosteria Pehoe ved 11-tiden. Neste hotell var booket i Punta Arenas, men på veien dit tittet vi på fossen Salto Chico som neppe får en nordmann til å måpe, men legger ved et par bilder av den. Vi stakk også innom Hotel Grey ved sørenden av Lago Grey for en kaffe, og fikk et glimt av Glaciar Grey som kalver i nordenden av vannet, men det er cirka 10 km dit, så ikke så lett å se. Båttur på Lago Grey i gråvær var vi ikke motivert for. Ferden videre sørover gikk innom Puerto Natales for lunsj, og deretter brukte vi bare 2:40 til hotellet i Punta Arenas; i lett regn var det ikke så mye å stoppe for. Ikke den mest spennende dagen i ferien dette. Tenkte at det var som å være på ferie på Vestlandet, bare litt kjøligere, og landskapet sør for Puerto Natales er mye flatere. Alle bildene er tatt på søndag.
Mandag 23.desember var det klart for reisedag igjen. Opp kl.06, så tidlig at frokosten på hotellet Diego De Almagro Punta Arenas ble litt for sen for oss med start kl. 06:30. Kjøreturen til flyplassen tok ikke mer en 15 minutter tror jeg. Bilen ble levert og innsjekkingen på LATAM rute LA80 kl. 08:50 opp til Santiago i premium economy gikk smertefritt. Tok riktignok litt tid pga noen amerikanere foran oss i køen med masse bagasje etter skitur på den Antarktiske halvøy. De var litt kjipe på å betale overvekt og valgte til slutt å ta med seg randonéestøvlene som håndbagasje Etter sikkerhetskontrollen fant vi igjen en lounge fra Pacific Club som vi hadde adgang til via loungekey på mastecard; tror det var sånn det var. Loungen var ikke så mye å skryte av, men siden vi ikke hadde spist frokost fikk vi spist litt og ikke minst drukket et par kopper kaffe. Egentlig var det bare kaffen her som fikk godkjent. Toalettene var en katastrofe, og maten under pari. Denne gangen var vi tidlig ute om bord i flyet, og fikk sete 3A og 3C, noe jeg var svært skuffet over. Var sikker på at jeg hadde booket F for å få utsikt østover. Det løste seg imidlertid litt etter take-off ved at 2F var ledig og jeg flyttet dit etter å ha spurt besetningen om lov. Reisefølget fikk 3A, og utsikt vestover. Viktigere med fjellutsikt enn kommunikasjon med reisefølget når det skal flys over noe av klodens mest spektakulære fjell. Ellers synes jeg folk har med seg urimelig mye bagasje inn i flyet. I en A321 og boarding via kun fremre inngang tar det lang tid å få alle på plass. Kanskje spesielt her nede hvor mange turister har med så mye turutstyr. Og hvorfor må folk stå i midtgangen mens de kler av seg jakker og legger alt opp i bagasjehyllen? Likevel kom vi oss av gårde til riktig tid Bildene er fra loungen på flyplassen og flystripa.
På flyturen oppover langs Andesfjellene ble det servert en liten sandwich, noe chips, juice og vann. Jeg hadde mest fokus på utsikten østover som antagelig ikke var like god som en uke tidligere da vi fløy sørover, men god nok til at jeg kunne finne noen av fjellene, som de i Torres del Paine, Cerro Torre og antagelig Aconcagua på det siste bildet, men det kan kanskje de som har vært der si om er riktig Litt breer er det også som Glaciar Grey og Perito Moreno Glaciar i Argentina som jeg besøkte i fjor. LATAM er tydeligvis veldig nøye med ikke å krysse grensen over til Argentina, så det blir litt avstand til fjellene i det landet. For spesielt interesserte ville jeg valgt ettermiddags flytur for å få sola inn på riktig side av fjellene. Det ble litt mange motlysbilder når flyturen var 08:50 - 11:59.
Drosje til Parka Plaza Santiago i sentrum av byen kostet oss 27.000 pesos (ca 300 kr) som jeg synes er en grei pris. Hotellet kostet oss 2750 kr for 3 netter og standarden er bra nok for meg. Resten av 23.desember er det ikke så mye å si om. Jeg var sliten og trøtt etter litt lite søvn, så foruten noe mat ute på byen ble resten av dagen brukt til å samle krefter for vinsmakingstur i morgen.
24.desember hadde vi bestilt en vintur i Maipo-dalen som kostet oss 1750 kr pr person. Det var i overkant dyrt synes jeg, men det ble jo en interessant tur som varte 10,5 timer og inkluderte ca 155 transport i en minibuss fra og til hotelldøra. Den første stoppen var på Undurraga hvor vi fikk gjennomgått prosessen med å lage vin. Det ble også forklart at det er viktig at vinplantene strever, og ikke får altfor mye vann slik at ikke druene blir for store. Etterpå var det smaking på fire forskjellige viner; en hvitvin, to rødviner og en dessertvin. Kanskje var det for tidlig på dagen for meg, eller jeg manglet mat til vinen, for vinsmakingen ble ingen stor opplevelse for meg.
Den andre vinsmakingen foregikk på Santa Ema, og der var det kun vinsmaking. Vi fikk sette oss ned ved et bord, og til tross for en litt dårlig vert synes jeg, falt vinene bedre i smak her. Rosévinen var ikke så mye å snakke om, men både Merlot og Carménère syntes jeg var gode. Det endte med innkjøp av en Merlot til hver av oss.
Siste stopp på vinturen var på ekofarm hvor en svært entusiastisk arbeider på gården viste oss rundt. Her ble det mer om spesielle forhold rundt prosessen med å lage vin samt litt om dyra de hadde på gården. Vinen de lagde på gården syntes jeg var noe uvant siden den virket litt dårlig filtrert. Men opplegget med at vi satt ved et bord og fikk chips og ost til vinen gjorde totalopplevelsen god. Den andre rødvinen de hadde var fra en nabogård og den var mer etter min smak. Dessuten fikk vi noen smaksprøver på Pisco, og jeg som ikke synes at brennevin er så godt fikk smaken på Pisco Mistral. Alt i alt en fin dag for en som er mer bevandret i fjellverden enn vinverden. Trodde vi skulle finne oss noe sted å spise på julekvelden i Santiago, men der var alt stengt gitt. Jeg hadde ikke til hensikt å feire jul, men det var likevel ganske kjipt å ta til takke med kald empanada og appelsinjus fra en kiosk.
Bilder fra julekvelden i Santiago. Tårnet er Sky Costanera på 300 meter som er Sør-Amerikas høyeste bygning.
1.juledag i Santiago hadde vi ingen planer for. Museer, og det meste annet var stengt. Etter frokost hadde vi en runde med mulige aktiviteter, og endte opp med det mest krevende: Fottur til 1638 meter høye Cerro Manquehue med ufornuftig sen start ca kl. 11 på formiddagen. Det startet med en Uberdrosje til nordøstsiden av fjellet som satt oss av cirka 975 moh. Deretter fulgte to timer i oppoverbakke under en stekende sol. Det må ha vært min varmeste fjelltur noensinne. Litt bedre ble det etter cirka en time etter at vi kom opp på en fjellrygg hvor det var litt kjøling i en flau vind. Alltid kjekt å komme opp på en ny fjelltopp, og derfra kunne vi se rett ned på Santiago eller innover i Andesfjellene til noen snødekte fjell. Etter en god pause på toppen valgte vi å følge en annen vei ned igjen. Den var brattere, men problemet var egentlig støv, sand og grus som stedvis gjorde det ganske glatt å gå ned der. Helt nederst på ruta vår gikk vi gjennom et fasjonabelt boligstrøk med høye murer, elektriske gjerder og store rikmannsboliger bak disse. Godt nede igjen fant vi en vanlig drosje som tok oss tilbake til hotellet.
1.juledag var det fortsatt vanskelig å finne åpne restauranter i Santiago. Jeg hadde lyst på Sushi, men fant ingen steder som var åpne, så endte opp med en som het Ramen Plus. Hva vi spiste har jeg allerede glemt, men har bilder da
2.juledag var det tid for å pakke sammen sakene og forlate hotellet, Santiago og Chile og dra hjem igjen. Park Plaza Santiago var et 4-stjerners hotell vi bodde på i tre netter for den greie prisen av 2747 kr for hele oppholdet inklusive frokost. Jeg skjønner ikke hvordan de fikk den siste stjernen, men jeg var jo fornøyd med oppholdet likevel, først og fremst at det ikke var så dyrt. Men et par ting ved frokosten var jeg misfornøyd med: Først og fremst musikken som ble spilt i frokostsalen som var disco, techno eller annen ekstremt rytmisk musikk. Det var ikke styrken på musikken som plaget meg, men det at de kunne finne på å spille noe sånt tidlig på morgenen julaften, 1.juledag og 2.juledag i et katolsk land forundret meg. Jeg skulle vel sagt fra, men kommenterte det på hotels.com og her på insideflyer Den andre tingen var salting av maten. Til varmmaten de hadde i frokostsalen hadde det medgåtte altfor mye salt etter min smak. Mulig at det gjelder generelt i Chile, at de salter maten ganske mye. Til den tredje frokosten min rørte jeg ikke varmmaten, og det de ellers hadde var ganske bra. Transport fra hotellet ble bestilt i resepsjonen. De hadde tydeligvis kontakt med transportfirmaer, for det kom en veldig komfortabel 7-seter som tok oss til flyplassen for 28.000 pesos eller cirka 320 NOK.
Første del av etappen hjem igjen var Avianca sin rute AV116 kl.1525 som skulle ta oss til Bogota. Dette var en A320 neo med premiumseter i Businessdelen, altså 2+2. Jeg hadde bestilt vindusplass 1K mens reisefølget fikk sitte på 3K. Utsikt er viktig må vite Innsjekkingen gikk smertefritt og kjapt, og vi brukte ikke så lang tid på å komme gjennom sikkerhetskontrollen heller. Lounge var det derimot dårlig med. Avianca ga oss ikke noe lounge med businessbillett, og vi fikk heller ikke loungeadgang i noen av de tre loungene på utenriksterminalen i Santiago med mitt Mastercard slik jeg fikk på innenriksterminalen. Det endte opp med at vi måtte spise litt på en kafé før flyavgang kl.15:25. Sånn i ettertid angret jeg på å ha valgt sete på første rad. Jeg synes det er vanskelig å få strekke ut beina skikkelig der.
Så veldig mye å se ut av vinduet på den drøyt 6 timer lange flyturen var det ikke. Det var mye Stillehav. Vi så litt av kysten i Peru, men det er ikke så interessant, og deretter ble det skyet innover Amazonas. Selve flyturen var helt grei de første tre timene, men ble veldig ubehagelig de siste tre timene. Pilotene hadde sagt før avgang at det kom til å bli turbulens, men så mye sammenhengende risting på et fly har jeg neppe opplevd før. Det gikk ikke an å se på filmen jeg hadde startet på min medbragte iPad. Beroligende pianomusikk i ørene med støydempede airpods fungerte derimot bra. Der jeg satt angret jeg på at jeg ikke valgte morgenavgangen med Avianca i en 787 med lieflatseter. Det hadde også gitt oss 5-6 timer hvor vi kunne dratt fra flyplassen i Bogota og sett litt av byen. Jeg legger ved noen bilder av flyutsikten, og flyet vårt etter landing i duskregn i Bogota i +15 grader.
Avianca sin lounge i Bogota synes jeg er bra, og jeg spiste meg opp på litt kylling, pasta og julekaker slik at jeg kunne droppe middag på vårt neste fly, AV120 som var en Avianca 787 til London Heathrow. Flyet skulle gå 23:35, noe som tilsvarte 01:35 Santiagotid, så jeg tenkte at da ville jeg være stuptrøtt og mer interessert i søvn enn å spise middag. Jeg ga beskjed til flyvertinnen at jeg ikke ville ha middag, kun frokost og la meg ned for å sove med en gang setebeltelyset i taket ble slukket etter avgang. Det var for øvrig deilig da de begynte å pumpe mer luft inn i flyet rett etter avgang. På medbragt Casioklokke var høyden i Bogota knapt 2600 moh, mens den "sank" til 1800 moh rett etter avgang pga høyere trykk i flyet. Jeg merker faktisk at det blir lettere å puste da. Jeg var nok i drømmeland da middagen ble servert og fikk 5-6 timer søvn til langt utover Atlanterhavet. Plass 5A som var mitt sete hadde bare ett vindu som var mørkt hele flyturen. Jeg var heller ikke så interessert i utsikten på flyturen, så legger heller ved noen bilder av flyet og plassen min.
Flyet landet på Heathrow 14:42, bare få minutter etter oppsatt rute etter å ha sirklet litt over London. På Heathrow fikk vi adgang til den loungen SAS benytter i terminal 2 som er Plaza Premium Lounge. Der var det ytterst få ledige sitteplasser, men vi klarte å kapre oss et lite bord med to stoler. Mat og drikke var vel sånn noenlunde OK. Litt mer varme på maten hadde gjort seg. Litt blidere betjening hadde også vært hyggelig. Bedre luft der inne ville også vært fint, for det føltes befriende å komme ut derfra til mye bedre luft. SAS sin rute SK810 med oppsatt tid 17:30 var forsinket til 18:54, så det ble to drøye timer i dårlig luft
