«Det er ikke så langt til Sør-Amerika» med «Et hvitt aeroplan»

Steinene er til minne om ofre for Covid.
https://www.timesofisrael.com/argentines-use-jewish-cemetery-tradition-to-mark-100000-covid-deaths/

 

Har ikke vært i Mendoza men i BA er det adskillig flere pizza-steder enn parrillas. Så det går både i storfe og pizza. Pizzaen er nesten like høy som biffene.

 

Hoteller må bruke offisiell vekslingskurs. Slik at hvis du bestilte i USD kan du betale i pesos, som med dollar blue var halv pris i forhold til offisiell kurs før Milei.

 

Jeg betalte med US$ (cash) på hotellet i Buenos Aires og fikk tilnærmet halv pris i forhold til om jeg hadde betalt med kredittkort (Høsten 2022)

 

Videre gikk torsdagens rusletur ned mot Rio Dique; havneområdet hvor det nå er mange restauranter. Der satt jeg meg ned på reatauranten Sorrento. Luften føltes litt kjøligere her nærmere sjøen, men fortsatt ganske fuktig, så jeg valgte å sitte inne.
Og etterpå fortsatte jeg til hotellet hvor drosjesjåføren denne gangen bare ville ha 7000 pesos for å kjøre meg til flyplassen.

 

Innsjekkingsprosessen med Aerolinas Argentinas gikk kjapt og smidig for seg med prioritert innsjekk siden jeg reiste i premium economy. I innsjekkingsskranken fikk jeg vite at jeg hadde loungeadgang, men det viste seg ikke å stemme; det gjaldt bare de med status i alliansen Sky Team antar jeg.

Sikkerhetskontrollen hadde også moderate køer. Noe nytt for meg var at det var tillatt å ta med vannflasker gjennom sikkerhetskontrollen.

Flyet, en 737-800, som skulle ta meg sørover til El Calafate stod fjernparkert, så da tok prosessen med å få fylt flyet litt lengr tid, og vi var litt forsinket ved avreise uten at det gjorde noe.

I premium economy er det 2-2 konfigurasjon med kun 8 seter totalt. Seteryggen kan legges noe bakover.

Jeg hadde valgt vindusplass siden jeg liker å se ut på landskapene jeg flyr over. Jeg var litt forundret over de 7 andre i premium economy, formodentlig amerikanere alle sammen, som stengte utsikten. Trodde man dro til Patagonia fordi man var interessert i natur jeg da. Kanskje enda mer forundret over at hun i nabosetet tok beina med sko på opp i flysetet.

 

Bevertningen om bord var bare sånn passe. Jeg spiste det jeg ble tilbudt, men brødmaten hadde litt deigkonsistens og kaffen smakte papp, slik jeg har inntrykk av at det ofte er på fly.

 

Ikke langt sør for Buenos Aires gikk landskapet over til å bli ganske karrig. Jeg tror det er Andesfjellene som stenger for mye av nedbøren slik at det blir et ørkenlignende landskap.
Flyturen sørover var drøyt 2000 km, og bildene jeg legger ved er på den siste delen av turen sør for Puerto Madryn.
Noen av bildene er fra innflyvningen til El Calafate også hvor det er litt snø i landskapet.

 

Jeg var en av de første ut av flyet, og bagasjen kom nesten med en gang. Først undersøkte jeg leiebil, men ingen hadde ledige leiebiler på flyplassen. Buss skulle de ha 4000 pesos for, men siden drosjesjåføren stod klar, betalte jeg glatt 12000 pesos for å komme meg direkte til hotellet.
Bildene jeg legger ved er fra flyplassen og kjøreturen inn til byen. Må si jeg syntes jeg hadde landet i en ny verden selv om det minnet meg litt om øst-Finnmark, hvor jeg riktignok kun har vært én gang, og det var 25 år siden.
Praten med drosjesjåføren gikk ganske bra på spansk-engelsk syntes jeg, men det var muligens fordi jeg var så begeistret for det jeg kunne se ut av bilvinduet.

 

På forhånd hadde jeg booket og betalt hotell Kalenshen gjennom Hotels.com. Jeg hadde en idé om at jeg kunne være tre netter på hotellet, og så ville jeg rekke dagstur til både Perito Moreno breen og El Chaltén. Siste natten kunne jeg ta en tur til Torres del Paine i Chile.
Hotellet jeg hadde valgt lå litt utenfor sentrumsgatene i El Calafate, og minnet meg om et hotell i Barentsburg jeg spiste lunsj på under en snøscootertur fra Longyearbyen. Det knirket og knaket i dører og gulv.
I resepsjonen fikk jeg inntrykk av at jeg meldte meg på en dagstur dagen etter til Perito Moreno breen som skulle hente meg på hotellet kl.09 dagen etter, men så var det språkproblemene da…

Jeg tok en rusletur ned i byen. Det så trivelig ut der med mange spisesteder og flust med turarrangører. Jeg var også innom en som kunne tilby 17 timers busstur t/r Torres del Paine som jeg faktisk vurderte.
Ellers var det litt alpelandsbyfølelse i El Calafate. Jeg frøs jo både på ørene og nesen.

 

Tusen takk for at du deler! Det er herleg å sjå bilete og lesa om dine opplevingar i Argentina

 

Takk for det! Har vært gjennom hele ditt reisebrev for 2018 for inspirasjon.

 

Jeg har dessverre ikke tatt bilder fra rommet på hotel Kalenshen, men frokosten og et bilde fra baksiden har jeg. Hotellet var jo veldig stille, ikke noe trafikk utenfor, og hadde heller ikke luftkjøling fordi det ikke trengte det regner jeg med. Varmeovner er viktigere.

 

På fredag morgen satt jeg på hotellet og ventet på bussen som skulle ta meg til Perito Moreno breen inntil jeg innså at det måtte være noe jeg hadde misforstått. Det fikk jeg oppklart i resepsjonen; de hadde ikke bestilt noe til meg, og anbefalte meg å gå til busstasjonen i El Calafate, noe jeg gjorde med håp om at det kanskje gikk an å hive seg med på en busstur kl.09. Det var det ikke, men jeg fikk bestilt og betalt tur kl.12, og de skulle hente meg på hotellet. Tror det kostet 14000 pesos eller 160kr for en tur som skulle vare 7-8 timer. I mellomtiden rakk jeg en liten rusletur i utkanten av El Calafate før jeg var innom et leiebilfirma for å sjekke mulighetene for en tur til Torres del Paine. De hadde bil, men jeg ble kraftig advart mot å ta turen ned dit pga grusveiene. Om det var fordi de bare kunne tilby en liten bil med små hjul, eller om han hadde en torn i siden til Chile vet jeg ikke. Han klarte i hvert fall å overtale meg om at det var en litt dårlig plan. Jeg hadde jo også tenkt å legge inn en dagstur til El Chaltén, og tenkte bil i tre dager fra fredags kveld til mandags kveld.

Det endte med at jeg kullkastet planene, leide bilen i tre dager, og fant ut at jeg heller ville ha to overnattinger i El Chaltén, og droppet den tredje natten på Kalenshen som jeg hadde betalt for.

Etter det returnerte jeg til hotellet. Bildene er fra fredagens rusletur som ga meg litt western-følelse.

 

Bussen til breen ble akkurat full med turister. Turen tok nesten to timer, og på veien dit måtte vi betale 12000 pesos i inngangsavgift til nasjonalparken. Like før breen gikk noen av for å ta en båttur på Lago Argentino for å komme nærmere breen. Det kostet 40.000 pesos, og litt bortkastet synes jeg siden man ikke kan se opp på breen fra båten.

Etter en liten sandwich på kaféen hvor vi ble satt av etter bussturen hadde jeg god tid til å rusle rundt på de godt tilrettelagte «turstiene». Jeg tok drøssevis med bilder for dette syntes jeg virkelig var fascinerende. Vi har jo mange breer i Norge, men ingen som denne tror jeg.

 

Jeg fikk litt følelse av at jeg var i en utgave av Norge på steroider i området rundt Perito Moreno breen.
«Sunnmørsalpene» litt øst for breen:

 

«Gjende» nordover fra breen:

 

Og langt inne i tåken er «Lyngsalpene». Egentlig er det en av verdens største breer som er bak fjellene i bildet.

 

Som fjellentusiast var Perito Moreno breen høydepunktet på Argentinaturen så langt. Hårfint foran Aconcagua. Opplevelsen av å stå på de godt tilrettelagte balkongene var som å ha et vidvinkel lerret rullet opp foran meg. Jeg har hatt en sånn følelse andre steder også som Gornegrat i Sveits med fjellene fra Matterhorn til Monte Rosa. Og for den saks skyld parkeringsplassen under Trollveggen i Romsdalen.

Bussturen tilbake til El Calafate var selvfølgelig kjedelig. Spenningsmomentet var om jeg rakk å hente leiebilen før de stengte kl.19:30. Det gikk med et nødskrik, så slapp jeg det dagen etter.
Bilen var en Chevrolet Joy som hadde gått 117.000 km allerede. Ikke noe gøy med den, men den gjorde jobben.

 

Fra bilutleieren hos Alamo fikk jeg anbefaling om å innta en pizza på Nápoles, en italiensk pizzarestaurant 50 meter lengre opp i gata. Jeg var jo sulten, og pizzaen smakte greit den, men hvorfor skal de ha slike enorme mengder ost på pizzaen?

Jeg har jo en mistanke om at det var pizzaen som gjorde at jeg møtte elgen midt på natten. Jeg ble ikke syk, men magen slo seg vrang. Litt dårlig søvn den natten, og frokosten dagen etter ble inntatt med andakt. Men jeg skulle jo på lang kjøretur til El Chaltén, og lot det stå til; dog med litt senere avreise fra hotellet enn tenkt.