11 flyvninger, 7 flyselskap og mange timer i økonomi – en Star Alliance rundreise til Australia

Herleg reisebrev og tilbakeblikk frå Din Tai Fung og pandaparken som me besøkte for eindel år tilbake.

 

Hei

Fortell gjerne litt mer om WeChat betaling opp mot Ali pay? Har du begge, har du inntrykk av at noen av dem er bedre/ mer utbredte?

Hvordan fungerte DiDi med transport? I noen land ringer sjåførene ( som snakker lokalt) eller skriver og ber om kansellering / cash betaling. Noen sånn opplevelser eller fungerte det fint?

 

Takk for hyggelige tilbakemeldinger

 

Absolutt. WeChat hadde jeg lastet ned på forhånd og slet litt med å få i gang, fordi man må verifisere brukeren. Fikk etter hvert til å verifisere gjennom å legge til et bankkort(SAS MC). Jeg har kun WeChat Pay og ikke AliPay, men fikk inntrykk av at begge var like utbredt. Satt også opp funksjonen for Quick Pay som gir deg en QR kode du kan bruke for betaling. DiDi China har en egen app separat fra den andre DiDi appen jeg må bruke i Australia. I DiDi China kommer WeChat pay opp som et valg når man velger betalingsmetode. Vær obs på at man betaler på turen på forhånd, men bompenger må betales på nytt etterpå i en separat betaling. Hvis man ikke går inn i appen etterpå er det ikke så lett å få med seg!

Vi tok tre turer med DiDi i Kina og alle sendte meldinger via chatten hvis det var noe. Appen oversetter automatisk mellom engelsk og kinesisk (prøvde ikke norsk). Alle turene gikk som forventet uten noen komplikasjoner - helt likt som når jeg har tatt Uber i andre land. Appen er også veldig interaktiv og teller f.eks. ned hvor mange sekunder det er igjen av et rødt lys

 

Transitt Hong Kong

Sist jeg var i Hong Kong var på årsmøtet til InsideFlyer i 2018, og jeg kom den gangen med SAS. Shenzen Airlines hadde fått gate ganske langt fra immigrasjonen, og jeg vil tro at vi gikk ca. 20 minutter for å komme oss dit. Det var en del kø, og vi brukte nok ytterligere 20 minutter før vi kom gjennom.

Siden hotellet vårt ikke lå rett ved et av stoppene til "flytoget", bestemte vi oss for å ta Uber til dit. Dagens overnatting var på Cosmo Hotel Wan Chai Hong Kong og kostet 585 kroner. Innsjekkingen gikk fort, og vi fikk rom på 16. etasje. Jeg må være ærlig og si at hotellet så mye bedre ut på bildene enn i virkeligheten, men det var absolutt god verdi for en så lav pris. Jeg sjekket sengen for bedbugs og fant heldigvis ingenting bekymringsverdig. Etter mange dager på reise bestemte vi oss for en rolig kveld med pizza + Pepsi Max fra Pizza Hut på rommet, levert av Foodpanda (Foodora).

Neste morgen ble det kaffe på rommet før vi tok en Uber til Not Only Coffee (NOC) i Empire Centre Shopping Arcade for brunch. Deretter gikk vi langs havnepromenaden til Tsim Sha Tsui Star Ferry Pier, hvor vi tok ferjen over til Central. Vi spaserte rundt i gatene her i omtrent tre kvarter før vi gikk mot Hong Kong Station og tok flytoget til flyplassen.


Air New Zealand hadde en egen skranke for *Gold ved innsjekkingen og ble henvist til å bruke SilverKris-loungen. Vi spurte også om nødutgang for begge, og det var ikke noe problem. Sikkerhetskontrollen og immigrasjonen tok oss omtrent 30 minutter totalt, og SilverKris-loungen ligger en kort tur herfra.

Loungen hadde ikke endret designet siden jeg var der i 2018, men hadde et godt utvalg av matretter, hovedsakelig asiatiske, samt flere desserter. Det virker som at Häagen-Dazs er den foretrukne lounge-iskremen da 2/2 lounger som har servert is har hatt Häagen-Dazs.

Vi fikk litt dårlig tid til boarding da gaten var lenger unna enn jeg hadde forventet. Fra SilverKris til gate 40 brukte vi omtrent 15 minutter da vi måtte gå gjennom flere rulletrapper og ta et tog. "Final Call" blinket på skjermen da vi kom frem – men vi kom med

 

NZ80 – Hong Kong til Auckland

Kia ora Air New Zealand er et av de Star Alliance selskapene som er minst tilgengelig for oss i Europa da deres long-haul ruter kun går til Asia og USA/Canada. De dekker også mange destinasjoner i Stillehavsregionen.

Dagens flyvning er på 10 timer og 50 minutter og er den siste langflyvningen før returreisen. Det var mange ledige seter på denne flyvningen og vi satt som sagt på nødutgangen. Crewet har på seg fargerike antrekk, er veldig imøtekommende og i godt humør. Første hindring på denne flyturen var at de som satt på nødutgangen på vei til Hong Kong hadde kastet opp på gulvet rett foran oss og det var noe vi fortsatt kunne lukte. Etter take-off spurte vi om det var mulig å flytte seg og vi ble plasser på 35AB som også har ekstra benplass, men en vegg som hindrer at man kan strekke seg helt ut.

Dreamlineren som skal ta oss til Auckland har svart og hvitt interiør med rosa og lilla lys gjennom kabinen. WiFI er gratis for alle passasjerer hele reisen som er svært gavmildt – vil si at det var dekning ca. 70% av hele turen. Surfing på nett fungerte supert, men streaming var ikke mulig. På toalettene blir det spilt musikk (som heldigvis ikke høres utenifra) og de er alle ulike design.

Middag ble servert en times tid etter takeoff med valget mellom langtidsstekt beef eller asiatisk kylling – vi prøvde en av hver. Forretten var en liten pasta og pestosalat og desserten var en kokoskake. Drikkeservering var alt man ville ha av brus, vin, øl og sprit. De kom også med kaffe og te etter hvert. Begge var veldig fornøyd med rettene sine!

Etter at de ryddet dempet de lysene på alle vinduene og skrudde av lysene og folk la seg for å sove. CC kom med vann en gang i timen og man hadde også mulighet til å hente vann selv i midten av kabinen.

IFE hadde et bredt utvalg av filmer/serier, spill og egen chat for de som ville chatte med andre seter. Jeg så en film før jeg sov noen timer, men ble dessverre vekket av en baby som satt i nærheten. Babyen var ikke så interessert i å sove og skrek dessverre store deler av flyturen, men man får ikke gjort så mye med det.

Air New Zealand tilbyr også et interessant økonomiprodukt som heter SkyCouch. På enkelte rader i økonomi kan man ha en tre-rader for seg selv, hvor man kan heve fotstøtten og gjøre treer-raden om til en sofa. Man får naturlig nok ikke gjort dette hvis man sitter med fremmede, men hvis man er heldig og får en av disse tre’erne alene, eller betaler for å få det, kan man altså ha en sofa å ligge på hele reisen. Det var noen på denne flyvingen som benyttet seg av det, men for min del ville beina sperret hele midtgangen. Disse setene kunne jeg velge gratis via thai sin nettside på forhånd (fikk ikke til setevalg direkte hos Air NZ, men siden en av returlegsene er med Thai kunne jeg velge der), men vi hadde noen andre på raden med oss så nødutgang ble derfor bedre for vår del. Holdt meg god for å ta et bilde av de som lå på SkyCouch på denne flyvningen, men her er et bilde fra deres egne sider.


2 timer før landing ble det servert frokost. Det var tre valg til frokost
· Europeisk: eggerøre med tomat, hasbrown og pølse
· Kinesisk: Svin og chow mein
· Indisk vegetarfrokost

Alle rettene ble servert med fersk frukt. For å være rettferdige startet de frokostserveringen bakfra slik at de kunne få førstevalget sitt, siden de serverte middag forfra. Det var i utgangspunktet dårlig nytt for oss som satt helt fremst i økonomi, men vi fikk begge førstevalget som var den europeiske frokosten. Før landing delte de også ut Air NZ drops


Air New Zealand leverte en strålende opplevelse i økonomi og jeg kunne veldig gjerne flydd med de på long haul igjen, men på grunn av ytre faktorer som spylukt, turbulens og skrikende baby så kunne nok selve flyturen vært enda bedre. Sammenlignet med EVA tidligere i reisebrevet opplevde jeg økonomiproduktet til Air NZ enda bedre!

 

Transitt Auckland
Siden vi hadde en egen bestilling videre til Sydney, måtte vi gå gjennom passkontrollen i Auckland. Teoretisk sett kunne vi ha fått bagasjen tagget videre på et tidligere tidspunkt og brukt boardingpass på mobil videre, men for å være på den sikre siden hadde vi ordnet NZeTA på forhånd. Dette var den mest grundige passkontrollen så langt hvor flere av stemplene i passet ble spurt om, men vi ble sluppet inn og fikk stempelet til slutt


Bagasjen var klar, og vi kom raskt gjennom sjekken for biosikkerhet. Air New Zealand hadde et lukket område for innsjekking av Premium og Star Gold-passasjerer. Her var det nesten ingen, og vi ble godt mottatt. Flyet til Sydney var fullt, så dessverre var det ingen mulighet for nødutgang

Vi hadde en egen fast-track en heistur opp fra innsjekkingsområdet hvor passkontrollen ble gjennomført, og her var det også overraskende mange spørsmål, før den vanlige sikkerhetskontrollen. Vi hadde seks timer å slå i hjel på flyplassen, så vi ventet i Air NZ-loungen.

Air New Zealand loungen var stor, moderne og stilig. De hadde fine dusjer som jeg testet umiddelbart etter ankomst. Det var mange ulike sitteområder med utsikt over rullebanen. Vi valgte liggestolene for å prøve å få litt søvn etter den lange flyturen. Det var flere ulike middagsretter, desserter og drikkevarer tilgjengelig. Det var også en egen barista og bartender hvor vi kunne legge inn bestillinger! Da vi kom, var vi nesten de eneste i loungen, men i løpet av dagen ble det ganske fullt.

Vi forlot loungen litt før boarding, og etter en noe rotete boardingsprosess kom vi om bord den siste flyvningen på en liten stund.

 

NZ111 - Auckland til Sydney

Dette var den siste flyvningen etter mange dager i luften. Flyturen lå på 3 timer og 45 minutter med det som føltes som en ganske ny A321neo. Setene hadde IFE med samme innhold som den forrige flyvningen med Air NZ. Med mindre man hadde betalt for noe annet, ble det servert vann, kaffe og te – ingen gratis måltider eller andre drikkevarer.


Det var en relativt rolig flytur, hvor jeg fikk sett noen episoder av House of Cards før vi fikk utdelt Air NZ dropsene. Like etter begynte vi å nærme oss landing i Sydney som var ganske på tid. I Sydney ble vi ikke spurt noen spørsmål i passkontrollen, og vi kom gjennom på under ett minutt. Bagasjen vår kom ikke lenge etterpå, og vi gjorde oss klare for å starte selve ferien på denne reisen som hadde begynt 5 dager tidligere.

 

Oppholdet i Sydney

Vi tilbrakte fire fulle dager i Sydney, og dagene våre var ikke veldig nøye planlagt på forhånd. Vi ønsket å få med oss både strandliv og byliv i løpet av oppholdet vårt her. Heldigvis hadde jeg fått mange gode tips fra venner og kolleger før turen, noe som gjorde at vi kunne få mest mulig ut av hver dag.


Sydney by
Bydagen vår i Sydney startet med en gåtur gjennom Hyde Park og Royal Botanic Garden, som førte oss til operahuset, som naturlig nok er en av hovedattraksjonene i byen. Vi tok noen bilder foran operahuset og satte oss på Opera Bar med en flott utsikt over både operahuset og Sydney Harbour Bridge. Vi hadde planlagt å krysse broen for å ta bilder fra den andre siden, men dessverre begynte det å regne akkurat da.


På lørdagskvelden spiste vi middag i Darling Harbour, et veldig moderne og kult område i byen. Vi hadde hørt at det er fyrverkeri hver lørdag (i 2024, tror jeg) klokka 21, så vi sto klare, men ingenting skjedde. Det viste seg at det ikke ble avfyrt fyrverkeri 23. mars på grunn av Earth Hour... Selvfølgelig var det litt skuffende, men vi koste oss likevel i dette området som har både restauranter og nattklubber.


Blue Mountains

Vi fikk tips om å dra til Blue Mountains, som ligger mindre enn 2 timers kjøretur fra Sydney. Kvelden før bestilte vi leiebil fra Avis for 395 kroner for 24 timer og dro til flyplassen for å hente den. Vi hadde bestilt klasse C, men fikk utlevert en Renault i klasse S (jeg er Avis President, men er usikker på om det anerkjennes i Australia, i likhet med i USA), så dette var turens første oppgradering!


Vi begynte med Three Sisters og ble umiddelbart overrasket over hvor langt de grønne områdene strakte seg. Det var litt som Grand Canyon, bare her var det mye mer levende natur. Vi gikk ned trappene mot søstrene for å prøve å komme oss inn på en av dem, men denne plattformen var dessverre stengt.


Neste stopp var Wentworth Falls, hvor vi gikk en lengre tur ned til bunnen av fossefallet. De hadde laget stier langs fjellveggene, noe som var en fantastisk opplevelse som vi virkelig satte pris på. Fra fossen kunne man fortsette å gå i flere timer, men vi måtte dra tilbake til bilen. Jeg anbefaler virkelig dette stoppet for de som planlegger en tur i dette området. Vi brukte omtrent 2 timer på dette stoppet.


Vi avsluttet dagen på Lincoln's Rock, hvor man må parkere 300 meter fra utsiktspunktet. Det var et fint sted å avslutte dagen, men ikke et must.

Vi leverte bilen på flyplassen samme kveld og tok toget tilbake til sentrum. På veien ble vi truffet av steinsprut på motorveien, og dette var første gang jeg har hatt noen form for skade på en leiebil. Vi fylte ut en rapport ved levering og håper at et eventuelt krav ikke overstiger det forsikringen min dekker!


Coogee til Bondi Beach


Dette er en tur på cirka 6,5 kilometer som er ganske populær, og mange går den motsatte veien. Vi valgte å gå denne veien fordi det fører til Bondi Beach, hvor vi hadde tenkt å tilbringe noen timer etterpå. Dette var en fantastisk tur som virkelig ga oss lyst til å dra tilbake til Sydney i fremtiden (kanskje til og med flytte dit!). Turen går forbi flere strender langs kysten, og det er mange stilige hus langs veiene.


Manly

På den fineste dagen prioriterte vi å tilbringe en hel dag på stranden i Manly. Ferjen går fra sentrum, like ved operahuset, og tar ca. 20 minutter. Vi hadde fått anbefalt å dra til Shelly Beach, som ligger en 10 minutters spasertur fra hovedstranden. Dessverre var det ganske fullt da vi kom, så vi returnerte til hovedstranden og koste oss der resten av dagen før vi tok ferjen tilbake til byen.


Vi hadde fått tips om å prøve cookies fra ButterBoy i Manly. Dessverre glemte vi helt av det frem til vi satt på ferjen tilbake og så flere som hadde poser fra dette bakeriet – men vi tar det som et tegn på at de er gode

 

Overnight XPT Train – Sydney til Melbourne
Ettersom det hadde blitt en del fly på denne reisen, bestemte vi oss for å prøve nattoget til Melbourne. Jeg er egentlig ikke så glad i å ta tog, spesielt ikke nattog, men vi bestemte oss for å gi det et forsøk. Toget som skulle ta oss til Melbourne er fra 1985 og hadde noen spennende fasiliteter som toaletter, vanndispenser og spisevogn. Moderne fasiliteter som wifi og lademuligheter finnes dessverre ikke i noen av kupéene, til og med ikke for personalet, ifølge en samtale jeg overhørte.

Vi hadde valgt å reise første klasse på denne togturen, noe som var 350 kroner dyrere enn vanlig økonomiklasse. Servicemessig er alt det samme, men setene er noe bredere, det er bedre benplass, og stolen kan legges ganske langt ned.

Skulle jeg gjort denne reisen på nytt, ville jeg ha valgt fly eller bil. Det var lite søvn å få på toget, setene var ganske harde og ukomfortable. Det skal sies at det skal komme nye tog på denne strekningen ganske snart, så kanskje det blir en forbedring.

 

Melbourne
Vi hadde tre fulle dager i Melbourne. Etter å ha tatt nattoget som ankom 07.30 mandag morgen, var vi ganske trøtte og håpet på tidlig innsjekk på Ibis Melbourne City, hvor vi skulle tilbringe de neste dagene. Dessverre var det ikke mulig, så vi lot all bagasjen stå igjen der og dro på morgenkino for å se Dune 2 – kan anbefales.


Great Ocean Road
Også i Melbourne leide vi bil fra Avis, bestilte en Suzuki Swift (B) for 890 kroner, men fikk en Toyota Corolla Hatch (C). Vi hadde planlagt flere stopp på forhånd. Kjøreplanen var som følger:
- Memorial Arch
- Addis Beach
- Kennett River (her så vi koalaer)
- Apollo Bay
- Gibson Steps
- Twelve Apostles
- The Bakers Oven
- Sparks Gully
- London Bridge
- The Grotto

Det var en flott dag på veien. Vi dro fra byen rundt 10.30 og var hjemme igjen rundt klokken 23. Vi fikk med oss solnedgangen på slutten og så kenguruer på et jorde da vi kjørte hjemover



Siste dagen i Melbourne tok vi det ganske rolig før en ny reisedag. Vi spiste en sen brunch på Krimper Cafe, besøkte Royal Botanic Gardens Victoria, tok en tur til St. Kilda Beach og gikk rundt i byen. På kvelden vasket vi klær på hotellet, pakket kofferten og bestilte Uber Eats til middag

 

TG466 - Melbourne til Bangkok
Etter mange fine dager i Australia var det på tide å starte på returen som ser slik ut:


Innsjekkingen på MEL åpnet ganske nøyaktig 3 timer før avreise, og agenten ble noe overveldet av reiseruten vår til Los Angeles. Med hjelp fra en kollega fikk hun sendt bagasjen vår hele veien til LAX, noe som krevde to bagasjelapper på kofferten, men hun kunne kun gi billettene frem til Singapore. Hun ordnet også gratis nødutgang på denne 9 timer og 30 minutter lange flyvning

Det var en egen ekspresssluse til sikkerhetskontrollen, og vi kom kjapt gjennom immigrasjon og sikkerhetskontrollen. På MEL har både Air New Zealand og Singapore lounger, men sistnevnte har ganske begrensede åpningstider. Derfor ble det en stopp innom Air NZ-loungen, som kunne by på lite folk, mye plass og et godt utvalg av mat og drikke. I motsetning til loungen i AKL var det ingen bartender her…


Benplassen var det ikke noe å klage på, og første måltid ble servert ikke lenge etter at vi hadde nådd marsjhøyde. Man kunne velge mellom fisk eller en type kyllingrett med ris. Jeg valgte sistnevnte og var fornøyd med den. IFE-skjermen virket noe større enn den har vært på de tidligere flyvningene, uten at jeg skal slå fast noe sikkert her.


Før landing ble et nytt måltid servert, og her var det kun kylling som ble tilbudt, med mindre man hadde spesialbestilt noe på forhånd. Også denne smakte godt, og vi gikk inn for landing ikke altfor lenge etter dette. Crewet var veldig på og jeg kan ikke si noe på servicen – et godt første møte med Thai økonomi

 

Transitt Bangkok
TG466 fra Melbourne landet i Bangkok kl. 19:52, og vi skulle videre med TG403 til Singapore kl. 08.00 neste morgen. Vi gikk direkte til passkontrollen, noe som tok ca. 15 minutter. Etter å ha fått passene våre stemplet, så vi frem til å kunne hvile litt etter en lang dag. Vi hadde booket Siam Mandarina Hotel ved flyplassen til 459 kroner, som inkluderte shuttle-service, men dessverre gikk denne bare en gang i timen og passet dårlig med vår ankomsttid. Vi forsøkte å bestille Uber, Bolt og DiDi, men ingen av appene fungerte, så vi måtte laste ned Grab. Jeg vil anbefale å ha denne appen klar på forhånd hvis man trenger transport i Bangkok, slik at man slipper å stresse med det i en varm og travel ankomsthall.


Hotellet lå 10 minutters kjøretur unna, og vi bestilte plass i shuttlebussen neste morgen kl. 06:10. Hotellet var helt supert for en enkel natt og var ganske stille og rolig selv om det ligger både vei vei og rullebane.

Vi sovnet raskt og våknet klare for å utforske hva Singapore hadde å by på. Vi gikk rett til sikkerhetskontrollen og immigrasjonen, og så at Singapore SilverKris Lounge lå rett ved D7, hvor vi skulle ta flyet videre fra. Her ble det servert egg, bacon og french toast, som var en god start på dagen. Det var også mulig å forsyne seg med kokosnøttvann og Häagen-Dazs

Siden vi hadde litt begrenset med tid, endte vi opp med å tilbringe tiden her frem til boarding.

 

TG403 – Bangkok til Singapore
Priority Boarding gjorde oss til noen av de første om bord på denne flyvningen. Det er verdt å nevne at jeg er den eneste med gullstatus på bookingen, men vi har begge fått benytte oss av Priority Boarding sammen på alle flygningene så langt. Flyet var halvfullt denne morgenen, og jeg hadde som mål å fullføre filmen jeg hadde startet på dagen før.

Mens vi ventet på take off så vi Finnair ta av og vi fulgte like etter

Frokosten med kaffe og juice ble servert, og den var svært velsmakende. Vi kunne velge mellom asiatisk eller europeisk frokost – det er kanskje ikke vanskelig å gjette hva vi valgte her Det var også to runder med drikke.

Flyvningen gikk veldig raskt, og det tok ikke lang tid før vi skulle lande i Singapore. Dette var siste etappe med Thai Airways, og jeg synes de leverte et godt økonomiprodukt.

 

Transitt Singapore
I Singapore hadde vi meldt oss på en gratis omvisning i byen som tilbys av flyplassen. Turen som passet med våre flytider var Heritage Tour, som hadde stopp i Chinatown og Kampong Gelam. I motsetning til turen i Taipei, var oppmøtet før immigrasjonskontrollen, og gruppen gikk samlet ut av flyplassen og inn i bussen.

På de ulike stoppene fikk vi valget om å følge guiden rundt eller møte resten igjen ved bussen til et fastsatt tidspunkt. Opprinnelig hadde vi planer om å hoppe av turen og utforske Singapore på egenhånd etter hvert, men vi undervurderte hvor varmt det er i Singapore og endte opp med å ta følge med resten tilbake til flyplassen.

Før sikkerhetskontrollen tok vi en tur innom the Jewel, som byr på flere attraksjoner, mat og shopping. Vi hadde ganske god tid på flyplassen siden neste fly til Seoul ikke skulle gå før 01:45. Dermed tilbrakte vi noen timer i SilverKris Gold-loungen, hvor vi fikk gjort unna en del ting som hadde stått på vent mens vi var på ferie.

Etter å ha lest noen anmeldelser på nettet, virker det som om gullstatus ikke er høyest prioritert når det kommer til lounge i Singapore, da de med businessbillett har tilgang til en bedre SilverKris-lounge. Dette er på samme måte som United gjør med Polaris-loungene, men i motsetning til SAS og Lufthansa, som holder det «aller helligste» for statuskunder.

Uansett, SilverKris Gold-loungen var et fint sted å tilbringe noen timer. Vi fikk tak i et litt privat hjørne innerst i lokalet og koste oss med både middag og dessert. Det ble også tid til en dusj før avgang. Loungen er åpen 24/7, noe som kom godt med da avgangen vår ble forsinket til 02:25.

 

OZ754 – Singapore til Seoul
Som nevnt var denne flyvningen forsinket, men det var også den første forsinkelsen vi har opplevd på denne turen. Flyet var helt fullt, men da boarding startet, gikk det overraskende fort til flyet var fullt og vi var på vei opp i luften. Planen med denne flyvningen var å sove mest mulig, siden det var en nattflyvning, noe som gikk sånn passe.

Flyet til Asiana virket veldig gammelt og slitt. IFE-skjermen hang ikke veldig godt med når man trykket på den. Siden jeg prøvde å sove mesteparten av flyvningen, har jeg dessverre lite å melde om servicetilbudet om bord, men jeg fikk med meg at det var matservering etter takeoff og før landing.

Hvis man sov gjennom serveringen, ble det hengt en lapp på setet ditt slik at crewet kunne komme tilbake og tilby deg noe senere, noe som var en fin gest. Jeg våknet ca. 30 minutter før landing da det var felles gymnastikk på alle skjermene på flyet. Overraskende mange deltok med hendene opp i været og beveget seg så mye som mulig.

Søvnen var ikke særlig god på denne flyvningen. Det var nok en kombinasjon av lite plass, ubehagelig belysning og kort flytid, hvor man også kjører to fulle måltider, noe som førte til noe støy og at man ikke kunne ha setet i liggende stilling før maten var ferdigspist.

Jeg synes ikke Asiana leverte et veldig godt produkt sammenlignet med de andre, men det skyldes mye et slitt fly og dårlig søvnkvalitet. De har imidlertid mulighet til å gjøre et bedre inntrykk med A380 ICN-LAX, som er neste strekning.

 

Transitt Seoul
Da vi ankom Seoul, gikk vi først til transitt for å komme oss til loungen for frokost og en dusj før vi skulle utforske byen. Vi tok en rask tur innom Asiana Business Lounge (Central), men snudde ganske kjapt på grunn av dårlig matutvalg, og tok heller turen til den nylig oppussede Singapore SilverKris loungen. Her var det mange gode frokostretter og en egen barista + dusjer. Kl. 11:30 startet vi turen mot byen, men først måtte vi innom transferdesken for å få stemplet boardingpasset slik at vi kunne forlate flyplassen. Det var veldig lang kø i passkontrollen, og vi brukte nok minst 1 time i køen her, men vi fikk et klistremerke i passet til slutt.


Her startet problemene for oss i Seoul. Vi ønsket å komme oss til Itaewon-dong-distriktet for å spise lunsj og se oss rundt. Etter å ha stått i kø til billettautomatene fant vi ut at de ikke tok kort, og måtte gå til en minibank hvor det også var kø. Siden vi hadde mistet toget, anbefalte Google Maps en buss, så vi gikk til bussstasjonen, men det viste seg at bussen var dobbelt så dyr som toget, og vi måtte ta ut mer penger siden de ikke aksepterte kort her heller, og vi rakk ikke bussen. Vi gikk tilbake til togstasjonen og innså at slaget om Seoul var tapt da vi nå hadde brukt ganske mye tid på å prøve å komme oss inn til byen. Togreisen ville ta 1 time hver vei, og vi ville kun få en time i byen, noe vi fant ut ikke var verdt det. Derfor tok vi heller turen gjennom sikkerhetskontrollen og immigrasjonen på nytt og sjekket ut de ulike loungene.

Asiana har tre lounger man har tilgang til med gullstatus - Asiana Business Lounge East, Central og West. Alle de tre så identiske ut, med unntak av West som hadde litt større plass. Det er samme mat og drikke, samt dusj- og toalettfasiliteter. Det er også to massasjestoler i hver lounge, som var veldig populære, og det tok ikke mer enn 15 sekunder fra noen forlot en, før neste person var på plass. Jeg synes ikke noen av Asiana sine hadde noe særlig bra utvalg av mat og drikke, og vi oppholdt oss kun her mens SilverKris var stengt.

SilverKris loungen var veldig fin, hadde bar og kaffebar, godt utvalg av ulike matretter og desserter. Loungen er kun åpen i forbindelse med Singapores egne flyvninger, men med *gullstatus har man tilgang så lenge man flyr *Alliance. Da vi var der frem til den stengte kl. 16:20, ble det ganske fullt, men det var mulig å få sitteplass. Man merket at de fleste der skulle fly med SQ, for da loungen stengte var det kun oss og tre andre igjen, fordi alle andre hadde gått til SQ-flyet. De hadde også tilbud om K-SPA som var en elektronisk maske man tok på hodet for å gjøre huden bedre, men fikk dessverre ikke testet denne. Hvis man er på ICN, anbefaler jeg derfor å bruke mest mulig tid her!

 

OZ204 – Seoul til Los Angeles
Billettene til flyturen hadde vi allerede fått i Singapore, og siden da har jeg prøvd å sikre oss tosetere i andre etasje på dette A380-flyet til Los Angeles. I SIN skulle de ha betalt, så jeg prøvde på transferdesken, innsjekkingsskranken og i loungen på ICN, men fikk beskjed om at det var fullt. Dermed endte vi opp med å sitte på setene 78F+G, som også var i andre etasje av dette store flyet.

Vi bordet via business- og *gold køen og fulgte skiltene opp til andre etasje. Jeg synes kabindesignet til Asiana er litt kjedelig. De brun-grå setene får kabinen til å virke litt gammeldags, men til forskjell fra forrige Asiana-fly hadde dette moderne IFE-skjermer.

Etter 1,5 time etter avgang begynte matserveringen, og valget var mellom koreansk biff eller kylling fried rice. Jeg valgte kyllingen, som også kom med salat og kake. Det var et bredt utvalg av drikke, men jeg valgte en enkel sprite. Kaffe og te ble også tilbudt, men siden jeg hadde planer om å sove, hoppet jeg over dette.


IFE hadde et greit utvalg av filmer, men jeg hadde lastet ned en del på iPaden før avreise, så jeg brukte ikke dette så mye. Asiana tilbød også et amenity kit i økonomiklasse, som besto av tøfler og tannbørste.


Etter at maten var samlet inn, ble lysene dempet, og jeg la meg for å sove. Jeg sov ganske godt på denne flyturen og fikk omtrent 7 timers søvn med noen korte oppvåkninger i løpet av "natten". Nøyaktig to timer før landing ble lysene skrudd på igjen, og det var klart for neste måltid. Jeg hadde forventet en form for frokost, men i stedet fikk vi en mer spicy kylling med ris - en andre middag. Den var kanskje litt for spciy for min smak, men jeg fullførte måltidet og avsluttet med to kopper kaffe til kaken. Før landing var det også felles tøy og bøy.


Vi landet ganske nøyaktig til tiden og gikk mot passkontrollen. Jeg hadde igjen sendt inn via appen MPC CBP, og vi kom raskt gjennom nok en gang - bare noen raske spørsmål om hvor lenge vi skulle være og hvor vi skulle bo. Vi ventet over en time på bagasjen, noe som sannsynligvis skyldtes en kombinasjon av at det er et stort fly med mye bagasje, og at bagasjen vår ikke hadde fått den oransje *Priority-taggen av Thai i MEL, men heller en Thai Royal Silk C-lapp, som ikke er like lett å kjenne igjen som en prioritets-tag utenfor BKK. Bagasjen kom til slutt, og vi kunne si oss ferdige med CT-delen av reisen

 

Dere er jo helter som gjennomfører dette. Jeg synes det er slitsomt nok biz.

takk for at dere deler

 

Takk for det