Shinkansen fikk oss tilbake til Tokyo, vi er ikke fortsatt stuck ombord på flight 666. Mye å ta igjen etter ferien har gjort at reisebrevet stoppet opp litt, men det er mer igjen! Søndagen gikk med til mere shopping, vi måtte blant annet kjøpe ny koffert, for å få plass til all shoppingen.. Først gikk reisen til Shibuya, for å se på krysset. Jeg har vært her noen ganger nå, men kona måtte få oppleve det hun også. Men aller først: bilde med Hachikō. Vi fant en kø på utsiden av stasjonen i Shibuya, og tenkte at her må det foregå noe interessant. Alle sto i kø for å bli tatt bilde av sammen med en statue av en hund.. Hunden het Hachikō, og bodde i nærheten. Eieren pendlet fra Shibuya til et eller annet sted, og når han kom tilbake til Shibuya stasjon, så sto Hachikō og ventet på ham, hver eneste dag. Så en dag døde Ueno (eieren) mens han var på jobb, så han kom aldri tilbake til stasjonen, hvor Hachikō sto og ventet... Hachikō kom tilbake til stasjonen hver eneste dag, for å se om mennesket hans kom tilbake fra jobb. Han gjorde aldri det, men Hachikō kom hver dag i ni år, før han selv døde. Du kan lese mer om Hachikō her. Det viser seg at det kun ble tatt bilde av Hachikō med konas telefon, men her er køen. Det sto en gammel mann med gul vest forrest i køen, han tok bilder for de som sto i kø, gratis. Han koste seg en hel masse! Etter en runde ramen på min faste ramen-bule borti gata, bar det tilbake til hotellet for massasje. Etter massasje ble det mer shopping, denne gang i Shinjuku-området. Blant annet endte vi opp på Din Quijote (hvis jeg skriver det riktig?). 6 etasjer med ræl i alle former, og mye gøy som ble kjøpt med hjem til diverse familiemedlemmer.
Etter en lang dag kom vi på at vi hadde glemt å spise teppanyaki! Heldigvis var en teppanyaki restaurant på hotellet, så vi fikk booket oss plass ved grillen kl 2130. Det var siste bordsetting. Det satt en enslig dame der og koste seg da vi ankom, men snart var det bare oss to og kokken igjen. Det var noen valg i menyen, fra dyrt til jævlig dyrt. Vi gikk for noe midt i mellom, da vi ville ha Kobe biff. Det ble en av hver av sirloin steak og fillet steak, så vi fikk prøvd begge deler. Small appetizer Assorted appetizer Grilled vegetables Og her er kjøttet vi fikk stekt rett foran øynene på oss Beklager halvspist bilde, men dette var digge greier! Vi fikk miso og ris, ikke at vi egentlig trengte det. Til dette drakk vi en helt latterlig god rødvin, som jeg selvfølgelig ikke husker hva heter. Men vi drakk også et par glass med Veuve. Da vi var de eneste gjestene så sent, fikk vi pratet en del med kokken, han var en veldig trivelig kar. Vi lurte på om det var lang utdanning for å bli sånn kokk, men det er det visst ikke. Han hadde utdanning innen hotell management, og hadde gått i lære i et halvt år. Etter dette var jeg ikke mer sulten i det hele tatt, så da ble det dobbel espresso og dessert. Dette må gjentas!
Fantastisk reise, og inspirasjon @holmen, kan ikke vente til egen Tokyo ferd, er så utrolig lenge lenge lenge til. Rapper tittelen til Little big in Japan i juli 19
Kom på nå at jeg er jo ikke ferdig med reisebrevet! Har returen igjen.. Kommer så snart jeg har tid til overs.
Dette begynner å bli noen dager siden, men nå starter hjemreisen i dette reisebrevet. Vi ble hentet i limousin (les buss) på hotellet, og fraktet til NRT. Innsjekk gikk uten noen problemer (vi måtte bare gå forbi alle som sto i kø for monkey class). Etter en relativt lang gåtur endte vi opp i ANA business lounge. Rimelig kjedelig lounge, uten vinduer, og med en haug med New Zealendere. Etterhvert ble det ganske god plass i loungen, når noen fly hadde avgang. Utenfor sto denne modellen, signert av alle i nest siste(?) Star Wars-filmen. De hadde egen sushi-bar (selvfølgelig stengte den 5 minutter før jeg skulle spise), og en luke i veggen hvor man kunne bestille ramen. Mmm.. Og en buffer med bla sushi. Helt OK. På flyet fikk vi samme setet som på vei ned, og litt bobler før avgang. (Hvorfor får man da ikke det på F??) Valgte koreansk mat igjen, og fikk Ssambap. Det var digg! Ikke dumt for en relativt kort flytur til ICN.
På ICN kom vi oss fort ut av flyplassen, da vi ikke skulle hente ut bagasjen. Det var sent, og vi var slitne, så vi tok taxi til Grand Hyatt Incheon. Det tok ganske nøyaktig to minutter å kjøre. Som nevnt så måtte vi være musestille under innsjekk, da de holdt på med filminnspilling. Vi ble "oppgradert" til det andre bygget, men jeg husket ikke om det faktisk var bra eller ikke og vi skulle jo bare sove en natt. Rommet var dobbelt så stort som det vi hadde i Tokyo, og ganske så fint. Vi sov godt, og fikk en veldig god frokost morgenen etter, før vi kjørte shuttle bus tilbake til ICN. Av en eller annen grunn tok den turen nesten et kvarter..
Husker godt den luka for utdeling av mat i ANA-Loungen på NRT. Da vi var der var det også trukket ned et slags «forheng» så vi måtte bøye oss godt ned for å motta maten. Heldigvis var sushi-baren åpen. Selv om man der kun fikk to biter av gangen..
De hadde det forhenget nå også. Var først usikker på om de faktisk var åpent, men noen andre fikk mat, så da lenge jeg meg ned og fikk mat selv.
Boarding til OZ F er en behagelig affære. Man slipper ombord før alle andre, og man får egen bro ut til flyet. Vi satt på midtsetene på rad 2. Det satt eldre ektepar foran og bak oss, og en enslig kar på 1 A. Har helt glemt om vi fikk champagne før takeoff. Beklager det. Nå kommer bilder av meny. Telefonen har rotet til rekkefølgen på bildene da jeg forminsket dem, så det kan hende det blir litt rot i rekkefølgen.
Jeg valgte vestlig mat på returen, og synes det var overraskende bra. Gode viner til, og flott presentert. Det er dessverre slutt på OZ F, men setene kan man fortsatt prøve, hvis jeg har skjønt det rett. Her kommer diverse matretter i tilfeldig rekkefølge.
Nå sitter jeg på flyet fra KEF til OSL, klar for avgang. Snart(?) kommer det bilder og noen tanker om mat i Reykjavik. Takk for følget! Det er alltid stas å skrive for dere her inne, og hyggelig å ha flere med på reisen. Reisebrevet blir ikke alltid ferdig i tide, men hittil er alle blitt ferdige. Etterhvert.
Perlan er jo alltid en vinner. Ellers er jo Bæjarins pylsur et must. Har kanskje spist 20-30 pylsur der i bakfylla. Sitter som et skudd. Og var det bra nok for Clinton er det vel innafor for oss https://no.tripadvisor.com/Restaura...ns_Beztu_Pylsur-Reykjavik_Capital_Region.html
