På kvelden var det igjen ut i nærområdet for å finne noe god mat. Siden hotellet lå rett ved Korea Town, ble kursen staket ut for en Korean BBQ som virket å ha fått bra tilbakemelding. I motsetning til de fleste restauranter i gata hadde Jongroe BBQ gjemt seg godt. Vi måtte lete litt før vi fant frem, viste seg å være inngangen til venstre for citybank i bildet over. Der var det en liten resepsjon og vi fikk beskjed om å ta heisen fem etasjer opp. Digg mat og god stemning. Snubla over et koreansk churros sted på vei hjem, hvor ellers enn i New York finner en slikt? Matcha churros var en ny smak her i gården, men definitivt snadder!
Tidlig opp onsdag for å pakke hele flyttelasset nok en gang. Med nye kofferter ble det akkurat nok plass til alt sammen. Ble hentet på hotellet i en svær GMC Denali, men klarte sannelig å fylle den til randen. Innsjekk og security på JFK relativt raskt. Syv kolli på til sammen 132 kilo avlevert LH, og sees forhåpentligvis igjen i Oslo i morgen ettermiddag. Nå litt venting i LH loungen før etappen over Atlanteren. Greit utvalg av mat og drikke her for å slå ihjel noen timer midt på dagen. Maskinen som skal fly oss østover kom akkurat forbi så da er vi trolig på rute.
Boarding opprop i loungen så slapp å tenke selv. Behagelig kort spasertur bort til gate, hvor det var ordning i sakene og vi ble router rett om bord. Ikke de mest moderne setene på 747-400, men vi har fått rad 1, og der har jeg aldri sittet før så selv om det hadde vært gjevere på en 800 fra LH skal vi klare oss greit. Tysk sprudlevann utlevert Så en liten time med taxing rundt så og si hele JFK før vi kom oss i luften. En liten smakebit og drink kom etter hvert. Jeg fik for laks til forrrett, men var usikker på vinbalg, så fikk testet samtlige. Tror rieslingen vant for min del. God rett med laks til forrett. til hovedrett gikk jeg for biffen. Nok en gang måtte de forskjellige vinene testet, og jeg fikk for sikkerhets skyld en av hver, ingen klager herfra. Rundet av med litt eplekake, før det var god natt.
Ble vekket av at lyset ble skrudd på omtrent når jeg hadde lagt meg føltes det som, men det var fire timer i mellomrom vi var på vei inn over England med en drøy time igjen. Grei førstefrokost. I Frankfurt hadde vi litt over en time, etter indigestion fant vi tilbake til Panorama Lounge rett ved gaten og ble dagens første gjester når de åpnet klokken 06:00. Ingen ytterligere frokost her, kun et kort stopp før vi tuslet til gate og ombord. Viste seg at vi hadde gaten ved siden av der vi kom inn, så vi kunne se over på maskinen vi fløy over Atlanteren med, hadde bare måttet gå en kilometer i hver retning for å komme inn i Schengen før vi var tilbake til utgangspunktet. Er stygt redd at dette ble siste tur med 747-400. Andrefrokost om bord på Austrian var bra, spesielt tatt i betraktning at de serverer varmmat på en flight på knappe timen.
Bitish Airways OSL-LHR på formiddagen. Med deres sommervariant av cider, som crewet anbefalte varmt. Veldig god på smak, super frisk aroma, men litt for søt for mer enn 1 boks. Vi snakker ikke over-søt som Rekordelig osv, men likevel langt fra en typisk tørr engelsk cider som de pleier å ha i menyen, fra Aspall. God flydag til alle!
På tide å runde av, så folk ikke sitter igjen i den tro at vi ble stuck i en dårlig lounge i Wien til evig tid. For Sky Lounge Wien er neppe noe sted jeg vil anbefale å besøke for besøkets skyld, men kun som alternativ til å sitte på en benk i terminalen. Endte opp med de eneste sitteplassene tilgjengelige, et lite cafebord med harde pinneestoler. Her holdt vi hoff de neste tre timene. Overfylt og høyt støynivå. Siste etappe VIE-OSL var i eco med en E195. Sov fra vi gikk om bord til vi rundet Lillestrøm, med unntak av at jeg fikk utdelt et glass vann en eller annen gang over Tyskland. Dette og en sjokoladekule utdelt i døren på vei ut antas å være bevertningen på turen. Norge atter en gang: Seks av syv kofferter dukket opp på båndet før dette stoppet og «last bag on belt» kom opp på skjermen. For å få kølapp hos SAS som er handling agent for Austrian har man valget mellom at man fløy SAS Biz eller SAS eco, valgte det første i «god tro» da det var riktig klasse gir mesteparten av turen og selskapet uansett ville være feil. Fant aldri rett svar for 5-10 minutter inn i ventingen kom melding fra resten av familien som var etterlatt ved båndet om at Avinor hadde ombestemt seg og nå ble nye bagger og kofferter spyttet ut. Satte pris på den elegante måten OSL håndtere aprilsnarr hele året… Uansett, fikk stablet oss i en maxi taxi og kom oss hjem med alt og alle. Så da er det på tide å takke for følget denne gangen, alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger. Om ting går som planlagt kommer det en 26 edition av nesten det samme reisebrevet om drøye 11 måneder
Tusen takk for turen og velkommen hjem Blitt en flott, sommerlig Insideflyer-tradisjon dette å følge dere på tur!
Som alltid kjekt å få vera med på denne årlege seansen. Flotte bilete frå livet under vann og koseleg om livet på land
