Book først, spør sjefen etterpå: fem i business til SXM Når man reiser fem stykker og helst vil sitte foran gardinen, er det ikke akkurat slik at man kan lene seg rolig tilbake, sammenligne alle mulige alternativer og velge den perfekte routingen over en kopp kaffe. Nei, som bonusnisse lærer man seg fort én enkel leveregel: Book først. Tenk etterpå. Og det var omtrent slik denne turen startet. Vi var i Kroatia i høstferien 2025 da det plutselig dukket opp masse bonusbilletter til SXM i sommerferien. Sint Maarten. Karibia. Liten øy. Turkist vann. Fransk side. Nederlandsk side. Og, ikke minst, fem ledige seter i business. Jeg spurte ingen. Ikke madammen. Ikke sjefen. Ikke min egen fornuft. Jeg bare booket. Prisen var 137 500 poeng tur/retur per person. Jeg hadde nok CT og diverse verktøy i bonusnisse-kassa, men valgte likevel å booke alt samlet. Tanken var at det ville gjøre livet enklere ved en eventuell schedule change. Den vurderingen skulle vise seg å ha både en fordel og en ulempe, men vi kan jo begynne med fordelen. For den opprinnelige utreisen var ikke akkurat laget for å selges inn til en familie på fem. Det ble en lang og ganske uutholdelig feeder: OSL–ZRH på en god gammeldags fakir-flight. Deretter omtrent 10 timer i Zürich før ZRH–AMS på kvelden. Overnatting i Amsterdam. Så AMS–SXM dagen etter. Totalt snakker vi over 36 timer fra start til slutt, med effektiv flytid på kanskje 12–13 timer. En routing bare en bonusnisse kan være stolt av. Eller i det minste forsvare med alvorlig mine. Jeg sa til madammen at hun ikke måtte sjekke SAS-appen før vi var hjemme i Norge igjen. Jeg ville tross alt ikke ødelegge høstferien hennes. Hun er ikke spesielt glad i lange flyturer. Særlig ikke over vann. Forstå den som kan. Da vi landet i Norge, fikk jeg høre det. Liten øy? Midt i ingenmannsland? Hva tenkte jeg på? Hvor var fornuften min? Hvem i sin sunne fornuft flyr dit med tre barn? Og så mange legs? Ikke aktuelt. Nekter. Glem det. Ja, dere skjønner regla. Denne motstanden holdt seg faktisk ganske stabil helt frem til 17. mai. Da sa hun plutselig til en venninne at vi skulle til Karibia i sommerferien. Så da var det vel på en måte godkjent likevel. Innen den tid hadde bonusgudene også vist seg fra en relativt raus side. I desember dukket det nemlig opp en schedule change. Ikke stor. Fem minutter, kanskje. Men fem minutter er fem minutter når man er bonusnisse med en håpløs routing og et lite håp om å få ryddet opp. Jeg ringte AF/KLM og spurte pent om vi kunne få OSL–AMS direkte i stedet. Det kunne de visst legge til bookingen, men SAS måtte billettere. Og siden vi allerede hadde billetter på AMS–SXM, kunne de av en eller annen grunn ikke bare slenge på OSL–AMS slik jeg ønsket. De kunne derimot tilby OSL–CDG–SXM. Fortsatt overnatting. Fortsatt ikke perfekt. Men nesten 18 timer kortere reisetid, siden vi da fikk sen flight til CDG dagen før og slapp hele omveien via Zürich og Amsterdam. Jeg takket ja. Ulempen var at vi gikk fra KLM sin nyere 787-9 på utreisen til Air France sin eldre A330 med 2-2-2-konfigurasjon i business. Og vi gikk glipp av fem små delft-hus. Det smerter selvfølgelig litt i bonusnissehjertet, men det var en ganske grei pris å betale for en langt bedre reisevei og en betydelig mer fornøyd sjef hjemme. Diamantsupport måtte sjekke med backoffice, og etter omtrent ti minutter var alt billettert. Jeg prøvde selvfølgelig også å spørre om det var mulig å splitte opp bookingen og legge på CT i etterkant, men det gikk dessverre ikke på grunn av nye regler. Samtidig hadde prisen på turen økt fra 137 500 poeng til 180 000 poeng per person, så strengt tatt var det ikke all verden å hente der heller. Dermed ble turen stående slik: OSL–CDG–SXM og hjem igjen som SXM–AMS–SPU For jeg glemte nesten å nevne det: dette ble ikke bare 12 dager på Sint Maarten. Vi legger også på 10 dager i Bosnia og Kroatia etterpå. Så akkurat det med å kunne booke returen direkte til Split med KLM var faktisk ganske deilig. For billetter med SAS, SPU-OSL, ble booket under januarsalget med gavekort kjøpt under julekalenderen. Hva en bonusnisse ikke gjør for å fly rimelig. Og nå sitter jeg altså her. Jeg skulle egentlig ikke skrive reisebrev denne gangen. Tenkte at folk kanskje begynner å bli lei av familie- og fotballreisebrevene mine. Men vet dere hva? De som vil lese, de leser. De som ikke vil, hopper elegant videre. Dessuten sitter jeg nå på 1D (@Eddie47 er stolt nå tenker jeg) på nøyaktig samme maskin som siste etappe fra Dubai-turen, ifølge Flighty. Det må jo nesten være et tegn. En slags bonusnisse-åpenbaring. Så da blir det reisebrev likevel. Hva skal vi egentlig på SXM? Tja. Forhåpentligvis bade. Se litt av øya. Snorkle. Spise godt. Kanskje se skilpadder. Kanskje ta ferge til Anguilla. Kanskje hilse på papegøyer. Ikke minst skal vi planespotte på verdenskjente Maho Beach. Kanskje bare sitte ved bassenget og gjøre ingenting. Litt er planlagt, litt er vurdert, og mye tar vi som det kommer. For alle som har reist med barn vet at ferieplanlegging med tre barn ikke alltid følger Excel-arket. Noen dager er man klar for utflukt. Andre dager er det nok med basseng, is og en enkel middag. Vi starter med Grand Case Beach Club, før vi flytter over i villa med utsikt, basseng og forhåpentligvis akkurat passe mye ro. Leiebil er booket, badesko er sikkert glemt, og madammen har tilsynelatende akseptert at vi faktisk skal til en liten øy midt i Karibia. Så da er det vel bare å si: Følg med da vel.
