Jeg har vært SAS-kunde og EuroBonus-medlem i mange år. Jeg har hatt stor glede av programmet, fått noen fantastiske reiser og vet godt hvor mye verdi det faktisk er mulig å hente ut. Likevel er det én ting jeg stadig undrer meg over. Og jeg skal innrømme at jeg nesten synes litt synd på enkelte i Facebook-gruppene Eurobonusjeger og Eurobonusinsider, som ser ut til å få inntrykk av at bonusreiser i Business er både enkelt og nesten gratis. For når man leser om fire personer til New York, fem personer til Asia eller hele familien på tur i premiumkabinen, kan det jo nesten virke som om det bare er å skaffe seg et Amex-kort, samle litt poeng og velge reisemål. Hva er det egentlig jeg ikke har forstått? Jeg spør ikke fordi jeg tror det er umulig. Tvert imot. Jeg vet at de som virkelig kan dette, kan få til fantastiske uttak. Men det er forskjell på å kunne systemet og å få inntrykk av at det er enkelt for alle. Det vi ser – og det vi ikke ser Vi ser suksesshistoriene. Vi ser kanskje ikke alle søkene, datoendringene, kompromissene og forsøkene som aldri førte frem. Én eller to bonusplasser i Business er én ting. Fem personer, samme fly, samme dato, skoleferie, populær destinasjon – og helst hjem igjen også? Da hjelper det ikke nødvendigvis å ha masse poeng. Du må også finne setene. Og det er nettopp dette jeg synes er interessant: Når man stadig ser de gode uttakene presentert, er det lett å tro at dette er normalen. Men at noen får det til, betyr ikke at det er enkelt å gjenskape. Og så var det dette med «gratis» Det er fullt mulig å samle mye poeng gjennom vanlig forbruk. SAS EuroBonus Mastercard, American Express og Trumf kan gi svært gode resultater. Men poengene oppstår ikke i et vakuum. Bak en «gratis» reise kan det ligge kortkostnader, betydelig forbruk, kjøp hos bestemte partnere og mange timer med bonusjakt. Det er forskjell på: «Jeg skulle brukt pengene uansett, og fikk en fantastisk reise på kjøpet.» og: «Jeg bruker penger for å kunne få en reise jeg ellers ikke ville kjøpt.» Det første kan være genialt. Det andre er verdt å tenke litt over. SAS får lojalitet. Kortutstederne får kortbruk. Handelspartnerne får omsetning. Og vi får følelsen av at det er vi som har funnet snarveien. Jeg synes egentlig det er ganske elegant. Men jeg blir fortsatt litt forundret når noen får inntrykk av at dette bare er enkelt. For jeg tror mange kan bli skuffet når de oppdager at poengsaldoen er én ting – tilgjengelige bonusseter for hele reisefølget er noe helt annet. En bonusreise kan være utrolig billig. Men den er ikke nødvendigvis gratis. Og den er definitivt ikke nødvendigvis enkel. Så når jeg ser: «Business til USA for nesten ingenting!» tenker jeg: Ja. Men hvor mye kostet det egentlig å komme seg dit? Og når noen tenker at det bare er å finne fem Business-seter: Bare? SAS EuroBonus – godt spilt.
Jeg har jo etterhvert fått noen spørsmål om reisene mine og denne hobbyen, før snakket jeg entusiastisk rundt dette, det gjør jeg ikke lengre. Ved å begynne med å presentere de kompliserte sidene med dette så ødelegges fort interessen, og jeg slipper å ha en lang samtale om fordelene bare for å se at motparten fullstendig mister interessen når jeg prøver å forklare hvordan dette egentlig henger sammen, og at det ikke er så lett som man kanskje får inntrykk av når folk med egeninteresser reklamerer i VG+.
Kloke ord! Man kan vel kanskje legge til nettopp litt mer om "gamification" av forbruk, som du er inne på når man abonnerer på dyre kort, eller bruker penger meet for å få poeng. Selv reiser jeg masse, og synes det er gøy å få poeng og status selv også. Har fått mye super behandling gjennom både fly- og hotell-høystatus. Med et par unntak (man må være så ærlig) har jeg aldri reist rundt bare for å få poeng eller status i seg selv. Det gamle ordtaket dukker jo også opp: "hva skal du med gullkort hvis du bare flyr 3-4 ganger i året?" For mindre flyselskaper som SAS feks, er jo inntektene fra poeng programmet så høye at de konkurrerer med inntektene flyselskapet har fra billettsalg. Poengene i seg selv er veldig vanskelig å cashe inn, og slik er det bare - selv om det selvsagt er mulig for dem som virkelig jobber hardt for det. Godt spilt! Som du veldig dekkende skriver.
Mye av 'problemet' oppstår i algorytmen din på sosiale medier. Influensere tjener penger på antall visninger og legger opp deretter. De fleste av oss her inne kan nok mer om eurobonusprogrammet enn 95% av de som reklamerer for dette. Effekten av våre 'skrytetråder' slår nok også motsatt ut enn grupper for biler hvor man bare leser om det negative. Nettopp fordi det er det folk søker etter når de skal ha ny bil etc. Selv anbefaler jeg ingen jeg kjenner om å begynne med dette med mindre de virkelig leser seg litt opp og vurderer deretter.
