California or bust — gjennom vesten på ørkenrock og lowrider-beats

Fra LA bar det østover. Vi kjørte i retning Palm Springs og ørkenen, og hva passer vel da bedre en å høre på «Songs for the Deaf» av Queens of the Stone Age.

I Palm Springs satte vi kursen opp i åsen, og boardet Palm Springs Aerial Tramway.



Bygget på 1960 tallet men fortsatt i full drift. Hver av de to «vognene» tar en haug med mennesker opp til toppen i 2500 meters høyde. Underveis snurrer en rundt slik at man får konstant endret utsikt, snedig og imponerende!




Vanvittig utsikt over dalen når man kom opp på toppen



Etter å ha knipset litt unna, gikk vi en tur, valgte en runde som var ca tre kilometer. Underveis var det flere flotte utsiktspunkter.





Så var det ned igjen, nå begynnende sultne.

 

Pappy & Harriet’s ligger i det som visstnok var en liten kulisse by for western filmer bygget i 1946.

Nå er det en litt snodig restaurant utenfor allfarvei, men med en scene som har gjestet en imponerende gjeng artister. Dessverre for oss var det ingen konsert der i dag, men uansett et artig sted.






Kartleser i dag, så bevilget meg denne:


Digg babyback ribs:


Vi parkerte ved siden av denne hot roden, og som ansvarlig for leiebilen fikk jeg umiddelbart kjeft for at kjerra vår ikke kan måle seg.

 

Nok en gang stappmette var det videre til Joshua Tree. Og ja, albumet vi hørte på ga seg selv som en litt svett dad-joke…

Kjørte gjennom nasjonalparken fra «Joshua Tree» (tettstedet) til Cottonwood hvor vi kom ut på I10 østover igjen.

Utrolig kult sted og det ble mange bilder, her er utvalg;







Skull Rock:

 

Dro på med en liten time interstate på slutten av dagen, endte på 497 km når vi vrengte inn i Blythe, og parkerte utenfor Comfort Suites.


Helt greit rom med plenty plass til en ikke ille pris, men ligger sentralt rett ved freewayen og med tre bensinstasjoner, og minst ti fastfood kjeder som nærmeste naboer så er dette vel så downtown det blir?



Fikk retningsanvisninger fra resepsjonisten til en meksikansk restaurant i gangavstand. Dette var vist de eneste med sjenkebevilling vi kunne nå uten å kjøre dit.


Kald øl og kjedelig taco. Men her var ølen viktigst så tommel opp!

 

Fish Rocks langs 178 ved Ridgecrest, litt sørvest for Death Valley. Nydelig dal å kjøre gjennom med flott vei, nesten ingen trafikk og herlig øde følelse. https://maps.app.goo.gl/zManSAHdDd965yaLA




Lengre nord langs 395, som dere muligens kommer inn på, passerer dere Independence. Der ligger Glenn's Taqueria og det var dødsdigg. Ligger også en annen på andre siden av gaten om denne er stengt. https://maps.app.goo.gl/D3hTwrHeS2CR7Aj6A

 

Nydelig, har slengt inn placemarkers i kartet vårt, så får vi se om det er i nærheten der vi kjører

 

Tidlig tirsdag i Blythe, frokost var inkludert i hotellet, som i utgangspunktet var billig, så frokosten var som forventet ikke det store smørgåsbördet man kunne håpet på. Men de hadde en fancy pannekake/vaffelmaskin som lagde en solid klump med vaffelpannekake å fordøye de neste par timene.


Så av gårde retning Phoenix.



Første stopp, Hole in the Rock, som egentlig levde bra opp til navnet

 

Klee for lunch, med old school Phoenix punk fra the Consumers på anlegget bar det videre ut fra kartert vårt.

«Handlebar J,» i Scottsdale skal vistnok være et legendarisk sted for country & BBQ.


Litt skuff å finne ut at vi burde ha sjekket åpningstidene. Ble en pizza, som var digg, fra et sted i nærheten i stedet, kun take-away, så ordnet et spontant tailgate party.



Neste stopp var litt i samme sjanger dårlig organisert. Vi dro opp på C2 Tactical Gun Range, og håpet vi kunne teste skudd-ferdighetene, men ingen ledige drop-in’s, så burde ringt å organisert på forhånd,



Fikk uansett en fin omvisning i butikken av en hyggelig fyr.

 

Arcosanti nord for Phoenixes neste forsøk på stopp. Stedet beskriver seg selv som.

«Arcosanti is an ongoing experiment in the application of the principles of arcology (architecture + ecology), open to the public year-round.»

Når vi kom nesten dit var dette imidlertid beskjeden:



Vi tok det ikke helt på ordet, så kjørte noen kilometer til på humpete grusvei før vi kom til:



Da snudde vi og dro videre, viser seg at de har stengt på tirsdager

Neste avstikker, Jerome oppe i fjellene. Forfriskende med en svingete fjellvei etter timer på motorveien.





Jerome er en liten søt landsby som klynger seg til åssiden.






Her finner man også Cadeceus Cellars & Merkin Vinyards. Dette er vingården til Maynard James Keenan, også kjent som vokalist i Tool, Puscifer og A Perfect Circle.



Det ble smaking av fire av rødvinene, og siden jeg reiser lett kun innkjøp av en nebiolo til å ha med hjem.

 

Fra Jerome var det ned fjellsiden igjen og tilbake på interstaten opp til Flagstaff. Underveis ble landskapet vesentlig mindre ørken og mer, nesten norsk, skogslandskap.



Sjekket inn på Kendrick Hotel i utkanten av byen, nytt og fint og temmelig rimelig.





Uber downtown for burgere på Diablo Burgers, som var sykt gode.




Tilfeldigvis var det i dag starte på 100års markeringen av Route 66. Og det markeres stort i Flagstaff. Veteranbiler av alle slag var å se overalt i gatene.







Mens vi sto og skulle legitimere oss for å slippe inn i en karaokebar (ikke spør), kom vi i snakk med eieren av den siste bilen, både dørvakten og vi ble med ut for å ta en titt på doningen.


Tror aldri jeg har sett en så ren motor!

 

Startet dagen med vekselvis Rolling Stones og Depeche Mode på anlegget.

Sangtittel gir seg selv:



Siden 100 årsjubileumet for Route 66 starter nå måtte vi jo innom, riktignok bare noen få kilometer før vi satte nordvestover på HW89.

 

Flotte åpne landskap nord for flagstaff:

 

Vi gjorde et kjapt stopp i Tuba City og kjøpte kaffe og donuts. Har det for meg at jeg gjentatte ganger har sett Tuba City markert på kartet på fly, og at det var det som fikk meg til å ville stoppe her. Nå har jeg blitt usikker og tror jeg må fly mer for å sjekke om det stemmer.



Neste stopp Navajo Nation Monument, Her gikk vi en tur på en knapp kilometer ned til et utkikkspunkt hvor vi så over dalen til gamle hus bygget inn i klippen under et klippeoverheng.







Veldig innzoomert bilde av husene i grotten:



Tilbake ved bilen vanket det Tuba City donut.

 

Kun et par timer sener var vi «plutselig» på grensen til New Mexico



Gleden over å kunne krysse av nye delstater fikk rask følge av ytterligere bekreftelser på vellykket måloppnåelse.

Stoppet ved Four Corners så takk en svipptur innom Colorado før jeg tuslet over til Utah, kjøpte en souvenir i Arizona og dro tilbake til. New Mexico for å kjøre videre.







Av delstatene jeg har vært i må jeg si Colorado nok er den som ga minst inntrykk, lignet veldig mye på f.eks New Mexico etter det jeg gikk sett, men så rekker en jo ikke mye på ett minutt heller, så må vel tilbake for å gjøre disse statene på ordentlig.

 

Etter å ha rast gjennom delstater var det tilbake på veien i New Mexico, tilbake til Arizona og over i Utah. Første Utah stopp «Goosneck State Park».

Her tittet vi på San Juan elven som slet med å finne raskeste vei til havet.


Mexican Hat var neste stoppested:





Under hatten mente vi også å skimte meksikaneren:

 

Det skulle ta førti minutter fra Mexican Hat bort til hotellet, men det ble mange stopp underveis så tok betraktelig lengre. Det ene ikoniske vists etter det andre åpenbarte seg så det var bare å bruke den tid det tok.

 

Rask utsjekk og en frokostmuffin på bensern før vi spant av gårde.



Four corners var turens østlige vendepunkt, så på tide å sette snuten vestover igjen. Først noen
øyeblikk fra veien:







Det første store stoppet for dagen var ved Grand Canyon og Horseshoe Bend:







Ble en kjapp pitstop i Page for kaffepåfyll og donut.

 

Vestover bar det, inntil jeg vrengte inn på en parkeringsplass hvor det var skiltet med sand caves. Ikke planlagt, men kun en 3 km tur retur hike, så hvorfor ikke.

Vi hadde flaks, var et kult sted hvor man klatret opp langs fjellsiden og kom til noen store grotter i fjellveggen.

 

Planen så var å kjøre gjennom Zion Nathional Park på veien ned til I-15, før vi skulle krysse inn i Nevada og videre til Las Vegas.

Måtte stoppe å ta bilde her:




Ved ankomst Zion stoppet vi ved bommen og skulle betale de 35 dollarene det i følge skiltet lenger bak skulle koste for å kjøre gjennom.

Temmelig overrasket da vokteren ba om 235 dollar! Kostet 100 dollar ekstra per ikke amerikansk statsborger, WTF!!!!

Vi snudde ved innkjørselen og var ca like lenge inne i parken som vi var i Colorado i går.

Den andre veien ned til I-15 tok oss forbi Pink Dunes State Park, så stoppet og tok bilder der i stedet for.



Her så det ut til at kunne leie dune buggy’s og spinne rundt på sanddynene, får bli neste gang.

 

Nærmest et ran. Med mindre man skal tilbringe en hel uke i en park så er det et uforholdsmessig høyt beløp å betale. Avgiften for utlendinger i de 10 mest besøkte parkene ble annonsert i fjor. Jeg endte med å kjøpe et årspass til 80 dollar (gyldig for alle passasjerer i en bil/4 personer) før avgiftsøkningen ble innført.