California or bust — gjennom vesten på ørkenrock og lowrider-beats

Med 719 kilometer unnagjort for dagen skrenset vi i en sky av ørkenstøv inn foran Aria resort og casino i Las Vegas. (Alternativt ble guidet rolig frem til en ledig luke foran hotellet av valeten)

Bor på Aria resort og Casino



Stort fint rom, med alt man kan ønske i minibaren, men uten en kaffemaskin!


Vi tok beina fatt. Noe denne byen definitivt ikke er designet for, men sammen med en stor forsamling andre skuelystne samt hustlers av alle slag.



Gikk opp å sjekket ut Sphere

 

Du kan jo ta trikken til nabohotellet ..

 

Det ble biffmiddag på Ruth’s and Chris steakhouse.


Her hadde de svidd av interiørbudsjettet på å fly inn taggere fra New York, betale ned noen bøter og kost og losji, mot dekorering.


God biff og heldigvis litt mer rolig armeen på mange andre steder vi gikk forbi.


Litt gambling måtte også unnagjøres. Vi puttet på en fem dollar hver. Litt random trykking på noen knapper, noen lys og ting som blinket og vipps var pengene borte.



Endte riktignok opp med denne kupongen for 0,5 dollar som vi ikke gadd finne ut hvor vi kunne cashe inn.


Litt mer gatelangs vandring før vi snubla inn på et off-strip casino. Her var det passasjen, metalldetektor og to væpnede vakter med hund, så chill sted!


Fikk vist ikke tatt bilde av annet enn toalettet, men det var fancy nok.

 

Leaving Las Vegas skjedde ganske så tidlig. Vi droppet å lete etter mat og kaffe, noe som helt sikkert hadde tatt minst tre timer og en uhorvelig mengde bannskap på grunn av at vi konstant hadde gått oss bort inne på kasinoene, og satte oss «raskt» i bilen når vi hadde funnet den.

Ble fylling av tank og mager underveis før vi kom oss over til Desth Valley nasjonalpark. Etter gårsdagens sjokk i Zion, hadde vi sjekket grundig, heldigvis var park fee her «kun» 30 USD per bil og ikke de vanvittige 100 dollar per non-US citizen i tillegg.

Zabriskie Point:







Videre nedover i dalen til vi nådde bunnen på ca 50 meter under havnivå, høyeste temperatur vi hadde var rundt 36 grader (non-freedom units). Varmt nok, men langt fra krise og rekorder her i onrådet.



Harmony Birax Works, kan forestille meg mer fristende jobber enn å hakke løs sand med mineraler fra bunn av Death Valley, kall meg gjerne en snobb..,

 

Mesquite Flats Sand Dunes var neste stopp underveis gjennom parken:





Veien måtte selvsagt også bli fotografert:

 

Vi cruiset videre over de siste fjellene ut av Desth valley og ble møtt av synet av Sierra o snødekte topper på rundt fire tusen meter





Siden vi hadde gått opp øynene for de latterlige prisene i enkelte nasjonalparker for ikke amerikanere, var planene for dagen snudd litt opp ned. Ooorinnelig hadde vi tenkt å kjøre sydover og krysse fjellkjeden litt nord for LA, for så å kjøre nordover til Yosemite nasjonalpark. Men side denne sto på listen til landets øverste leder over steder å flå turister utgikk dette.

I stedet tok vi nordover på østsiden av fjellkjeden og satte kursen mot Lske Tahoe.




Ble en kjapp lunch i Lone Pine



Viktig å følge nøye med på navigasjonen:



Rullet inn i Lake Tahoe litt over åtte om kvelden, etter ca 730 km på veien.

Basecamp Pizza hadde heldigvis fortsatt åpent og vi fikk oss en matbit:

 

Heftige dagsetapper dere kjører - selv om det er mye rettstrekninger og grei fart. Ser jo ut som at dere rekker en del uansett!

 

Ja blir noen kilometer. Men mye er jo landskapet og det vi ser underveis. Viktig også å ikke se alt, da har en alltid en anledning å besøke en gang til

 

Absolutt
Blir SF til Denver her til høsten for en liten roadtrip med opphavet (SF->Reno med tog rikrignok). Går nok en del nord for ruten deres men det er nok mye av det samme landskapet

 

Vi må få kart over reiseruten! (Kan lage selv, men det er jo litt ekstra innsats fra min side)

 

Det kan fikses, har alt i Google earth filer så skal oppdatere her når jeg får lastet opp hjemme og satt sammen

 

Fikk oss en saftig frokost i Lake Tahoe før det igjen var av gårde.


Kurs staket ut vestover, så da var det igjen opp i fjellene før vi kom ned i Central Valley.

 

Kaffe og cookie i Sacramento, deretter lå vi et stykke på freeway vestover, det var kjedelig og masse biler, så svingte av og fant noen fine bakveier gjennom frodig jordbruksområder i stedet. Tok litt mer tid men definitivt verdt det.

Nest stopp Yontville i Napa Valley.



Reisefølget var interessert i å se the French laundry og jobben gjort av arkitektene i Snøhetta med restauranten.

Vi hadde selvsagt ikke bord, hverken av planleggings- eller budsjettmessige grunner var dette rett tur for bespisning her, stedet har tross alt hatt tre stjerner i Michelin i snart tjue år.

Tip tross for vår hobo -aktige bekledning og generelt road trip støvete fremtoning gikk vi en kjapp omvisning av uteområdene, samt en glimt inn i vinkjelleren.







For oss ble det en litt mer nedpå lunch med smashburger litt lenger opp i gata.



Fikk også knipset litt vinranker i området, så da var det gjort

 

Etter Napa gjensto sjarmøretappen inn til San Francisco.

For Golden Gate tok vi av og kjørte opp i åsen på vestsiden for noen flotte panoramaer.

 

Over broen kom vi oss også og frem til Hotel Zephyr ved Fisherman’s Wharf, ikke siden det i seg selv er en attraksjon en bør bruke for mye tid på, men mer siden det er det området i byen jeg kjenner best.




Hotellet ligger i gangavstand til Chinatown, så etter å ha deponert bagasje og bil trasket vi avgående.

Første stopp Li-Po cocktail lounge. Her har jeg svippet innom de siste tre årene og ingen grunn til ikke å forsette tradisjonen.

Connie bak baren «kjente meg igjen» når jeg avleverte passordet for regulars som hun ga meg i fjor.



Så litt din sum på en restaurant i nabolaget.


Usikker på hva dette betyr:

 

Det betyr nok at du må stå og ikke sitte ….
… og så må du holde godt i snoppen

 

Siste dag i SF før hjemreisen Mandag ettermiddag.

Ble en litt tregere start på dagen enn tidligere, tuslet avgående for litt frokost først i titiden. På veien såvidt denne kule veteranen:



Stappmette av frokost gikk vi bort til kabelbanen, men her var køen brutal. Minst fire avganger venting anslo vi før vi ville få plass.


Gikk i steden en stopp opp i bakken og fikk plass på første som kom forbi. Funker neppe alltid, men føler jeg var på sporet av et travel-hack.

Vanskelig å vise bratthet på bilder men gjorde mitt beste

 

Så er besøk på SAN Francisco Museum of Modern Art, hvor Snøhetta har tegnet en extension.









Mye artig å se på











Denne var utrolig livaktig og på avstand trodde jeg det var vaktmesteren som tok en pause mens han byttet lyspærer

 

Siden vi hadde vært såpass kulturelle for en gangs skyld fortjente vi en kulturelt riktig lunch. Burger og øl med andre ord.

Vi var i nærheten av Red’s Java House så da var valget enkelt.

 

Siden vi ikke var på vei noe sted bevilget vi oss en siesta på hotellet før vi begikk oss ut på nye eventyr.

Men før det en tur gjennom turismen episenter i byen Pier 39, for å titte på sjøløver (merk dette er ikke en nedsettende kommentar om kroppsfasong på tilreisende amerikanske turister i området, men en henvisning til dyrene som vralter rundt på flytebryggene utenfor pieren).


Etter siesta var det avgående i en Uber til Alamo Square for å se the Painted Ladies;





Med det unnagjort gikk vi litt rundt i nabolaget og tittet på hus før vi fant et tysk suppekjøkken hvor de hadde øl oppmålt etter det metriske system, noe som gjorde det mye enklere å forholde seg til adekvat væskebalanse for to tilreisende ubevandret i freedom units.




Bless middag i Chinatown i dag også, Peking and som falt i smak.





Rundet av kvelden på Vesuvius rett opp i gata i sjiktet på grensen mellom Chinatown og Little Italy. Her var masse folk og liv og røre til å være en søndagskveld,





Stedet har holdt koken i snart åtti år og ligger rett ovenfor City Light bokhandel, så var et yndet sted for Best forfatterne på femtitallet.

Smuget mellom byggene har fått navnet Jack Kerouac Alley, og vi måtte selvsagt teste stedets signatur drink med navnet hans,