Det hadde vært noe! Nei, de gikk ikke tom for sjampis på Thai, men jeg dreit meg ut da jeg landet i Bangkok. Gutta i gullvest var ekstremt ivrige, og jeg tenkte meg ikke om, så jeg var plutselig gjennom immigration, og kom meg ikke til loungen. Jeg skulle dusje, sove et par timer, og pakke om og skifte før jeg dro inn til byen. Det gikk ikke, så jeg fikk mast meg til å låne et rom jeg kunne skifte og pakke om på. Dusjen får vente til loungen etterpå. Skal ha god tid, så jeg får kost meg og slappet av litt. Bagasjen tok de hånd om i First check in, håndbagasjen også. Kofferten ble forøvrig ikke sjekket inn helt til NRT, så jeg måtte hente den ut på BKK. Der kom noe av forvirringen inn. Sjerpings til neste gang! Har litt nett på Starbucks nå, men det kommer mer rapportering når jeg får innstallert meg i loungen.
Kjapp statusmelding Jeg har fått sovet litt og dusjet, føler meg en del bedre nå som jeg også har fått dagens første champagne. Fikk ikke med meg merke og årgang, får spørre etterpå. (EDIT: Det var Moët) Har bestilt pad tai og wonton suppe, så jeg får i meg litt mat sammen med champagnen. Massasje er booket, 1 time complimentary Thai massasje. Skal bli digg etter lang flytur og 20000 skritt i Bangkok i dag. Så skal det bli tid til litt mer rapportering. Ble forøvrig kjørt til loungen i sånn liten golfbil, det var skikkelig flaut. Men litt gøy. Det verste var når sjåføren tutet en hel masse for å komme forbi noen som gikk litt sakte. Jeg har det ikke travelt, men sånn er det vel. Her kom jaggu maten også, det gikk kjapt! Nettet sluttet å virke i det jeg lastet opp bildet, så da blir det halvspist mat (igjen). Beklager det, altså! (Det var veldig godt!) Fortsettelse følger! (Og historien fra dagen som var så bratt)
Flight nr 2: TG925 (eller Dolly Parton-flyet, om du vil ) 747, sete 1A. Det var priority boarding, men med 100 pax som er prioritert, går det ikke så fort likevel. Det lyste rødt ved boarding, og jeg hadde hjertet i halsen et øyeblikk. Unable to board, sto det.. Måtte stå og vente litt, men så gikk det greit likevel. Dette var min første tur i 747, og det var stas. Men flyet var litt av en skranglekasse.. Alt ristet fælt da vi tok av, og døren til skapet helt foran var festet med gaffa! Men det er gøy å sitte oppå nesehjulet, og se ut på begge sider samtidig i et så stort fly. Det er ikke så bredt, der helt foran i nesen. Jeg følte at jeg var med i en episode av Cheers, where everybody knows your name.. Alle tiltalte meg ved navn, og servicen var veldig bra. Mannlig og kvinnelig FA, som smilte og lo og dro vitser(!). Noe helt annet enn SQ, hvor the Singapore Girls er veldig underdanige. (Men for all del, veldig god service der også). Jeg ser alltid kastrofefilm på fly, det er det beste som finnes. Denne gang var det Oscarvinneren San Andreas (eller mulig jeg husker feil, og den ikke fikk Oscar?) Mat. Masse mat. Av en eller annen grunn får jeg ikke lastet opp bildene av middagen, som var forhåndsbestilt hummer. Veldig god! Og det var kaviar, og 17 andre venteretter. Og masse champagne. Endeløst med champagne. De serverer Dom Perignon 2006, som absolutt er innafor. Etter masse mat og drikke var det på med pysjen, og turn down service mens jeg skiftet. Sengen er lang, og det er god plass, også for meg som er litt over 180 og litt over gjennomsnittet bred over rumpa. (Eller en kjempe, som de kaller det i Asia.) Sengen er litt i hardeste laget, og jeg slet med å få sove. Sov et par timer, men klokken hjemme var jo ikke mer enn midnatt når vi skulle lande, så døgnet var vanskelig å snu. Varmt. Veldig varmt! IFE ok, men dårlig skjerm. Det var dårlig lysstyrke, så mørke filmer er vanskelig å se. Det er jo litt dumt. Det var fullt i F, og en god blanding av folk. Et par 50 år gamle menn som fikk i seg mange pre departure drinks. En som snorker som et lokomotiv. (Kanskje en av de ovennevnte). En hyggelig mann i 1K, tydelig opprørt over at man kan oppføre seg som de 50 år gamle mennene i F. En mann og hans mor(?). Ingen som ser ut sånn man tror at folk i F ser ut. Det var noen av dem i boardingkøen, men de gikk til høyre da vi boardet. Sov ikke så mye, så jeg var skiftet da frokosten ble servert.
Må ærlig innrømme at jeg aldri aldri aldri hadde betalt i dyre dommer for den turen. Jeg synes rett og slett alt det ikke skiller nok fra C (har vel og merke ikke testet TG sin C). SQ C var helt nydelig, og det betaler jeg gladelig for. SAS ligeså, pga opptjening av EB osv. Men TG F? Nei. Det var litt bedre plass i setet/sengen (ikke minst i lengden), men maten synes jeg at var minst like bra hos SQ i C. Men, dette er uansett veldig gøy, og nå skal jeg straks ombord på neste leg, til NRT. 747, sete 1K. Straks boarding, så jeg må legge ut bilder fra min dag i Bangkok i morgen. Uansett ikke så mye spennende
Og der er vi vel ganske enige mange her. Topp med poeng, ikke verdt full pris i cash. Om det er stuerent å si er jeg litt lei TG F, men kom nettopp hjem etter en tur i TG økonomi, så F er fremdeles noen hakk bedre Har lurt litt på hvem som egentlig betaler for TG F, og nevnte for en eldre HiSo Thai jeg kjenner, at jeg har flydd endel TG F. Han repliserte med at firmaet til styret han sitter i like godt kjøpte opp hele F-kabinen BKK-NRT t/r. Så tror det er endel Thaier som handler F. Angivelig reiser også ansatte i regjeringen/VIP sterkt rabattert, og kongelige gratis.
Prøver å huske hva jeg har gjort siden sist (og litt før det også, det blir litt hopp og sprett med postene her). Matbildene fra MUC-BKK vil ikke være med, av en eller annen grunn. Så dere får bare tro meg på at det var digg! Etter å ha skiftet på BKK, tok jeg ARL (airport rail link) til endeholdeplassen. Jeg hadde tenkt å bruke tid i loungen på å planlegge dagen i Bangkok, så da ble det ingen planlegging overhodet (nokså ironisk, da jeg jobber som planlegger). Det er veldig fullt på metroen kl 7 om morgenen. Men HELT stille! Ingen lager en lyd.. Jeg skilte meg greit ut der jeg satt. Jeg var dødstrøtt og litt sur på meg selv (og de på flyplassen som ikke gjorde som jeg hadde tenkt, selv om jeg ikke sa hva jeg hadde tenkt.) Det striregnet. Jeg visste ikke hvor jeg var. Men jeg fant en kaffekopp og litt internett. Det hjalp litt på humøret. Så fant jeg en paraply i søpla! Og den fungerte ganske bra, til og med.. Bilder fungerer dårlig akkurat nå, så jeg får prøve igjen senere. Eller så blir det når jeg kommer hjem. Etterhvert fant jeg et kjøpesenter, der det var tørt, de hadde mat, do og kaffe. Og på Starbucks er det jo gratis nett. Jeg kjøpte dagskort på metroen, og kjørte den fra ende til annen (det viste seg at billetten ikke fungerer på de andre nettene enn metro.. og metroen har en linje.) Jeg fikk skuldermassasje på nevnte kjøpesenter, og sovnet underveis i behandlingen. Damen som masserte sa at det hadde aldri skjedd før. Vanligvis ga folk henne beskjed om å være litt snillere med massasjen.. Etter alt for mange timer på måfå, vendte jeg nesen mot flyplassen og First loungen. Der har jeg allerede rapportert fra. Kan legge til at massasjen var førsteklasses, hun visste virkelig hva hun holdt på med.
Jaggu ble det med et bilde av mat likevel. Vet ikke hva som skjer. Flight nr 3 TG640 BKK-NRT 747, Sete 1K Jeg og noen flere hentes i loungen, og loses forbi køen og ut til ventende buss. Egen buss for F, selvfølgelig. Det er gammel konfigurasjon på dagens 747, noe som betyr gøyale farger, og mye luft! Det er ikke så mye privatliv som i nyere konfig, men det er nesten en dansesal her inne! De har prosjektor og lerret, som viser fine bilder fra Thailand og etterhvert sikkerhetsvideoen. Det har jeg ikke sett på noen år. Men siden IFE er gjemt må de ha en felles skjerm til dette. Fotskammelen er motorisert, noe som er veldig gøy. (Jeg er visst enkel å glede, merker jeg) Kult å få prøvd begge konfigurasjonene, og det er ikke nødvendigvis sånn at alt på den nye er bedre enn på den gamle. Justering av setet er mye bedre på gammel. Hver del av setet justeres enkeltvis, på en enkel og forståelig måte. I den nye konfigurasjonen er det en trykkskjerm som ikke gjør som den skal. Fancy er ikke nødvendigvis bedre.. Det meldes om flytid på 0455, det er ikke så lenge. Da blir ankomst 0530. Sikkert mye spennende som skjer i Tokyo da . Med servering underveis, så blir det vel ikke så mye soving på denne flighten heller.. Dette blir slitsomt! Ny Rimowa kit, denne gangen gul. Liker godt amenity kit'ene til Thai. Etter litt betenkningstid bestemte jeg meg for å hoppe over middagen. Det var jo tross alt snart midnatt.. Ba om å bli vekket til frokost i stedet. Sov i nesten 4 timer, før jeg ble vekket, jeg trengte visst litt søvn! Teppet/dynen er veldig stort, og det er digg. Det er ikke som hos andre, hvor det dekker deg akkurat hvis du ligger helt stille. IFE ble ikke testet, det var nesten rart å reise uten å ha en skjerm foran seg hele tiden. Her var den gjemt nedi hyllen mot vinduet. Frokost blir servert. Og jeg finner ut at "jeg sover til frokost" visstnok betyr "jeg vil gjerne ha middagsmaten til frokost, takk". Nå renner det på med fisk og suppe og mere til. Ikke lenge etter frokost gjøres det klart til innflyging mot NRT og Tokyo. Her er det -1 grad! 30 grader ned fra Bangkok. Spurte om jeg hadde tilgang til loungen ved ankomst NRT, men det var bare ved transit. Håper jeg får snakket meg til et hotellrom litt før vanlig innsjekk, da jeg godt kunne sovet et par timer til, og sikkert trenger en dusj. Har forhåndsbestilt "airport limousine", som er japansk for shuttle bus, til Cerulean Tower Tokyu Hotel, ved Shibuya. (Jeg gleder meg til å se hva Asiana i F på A380 disker opp med! Tror jeg har spart det beste til slutt..)
Immigration og slikt gikk smertefritt og raskt, og jeg var kjapt ute fra flyplassen. Jeg hadde booket airport limousine fra Expedia, og tenkte alt det bare var å gi den til sjåføren, men den gang ei. Jeg måtte inn igjen og stå i kø sammen med alle som skulle kjøpe billett.. så du sparer absolutt ingen tid på å kjøpe billett på forhånd. Usikker på om det var noe billigere også. Jeg kom midt i rushen, så det tok rimelig lang tid å kjøre til Shibuya. Jeg kommer til å si dette flere ganger: japanere er rare. Hotellet ser veldig fint ut, jeg er litt tidlig ute, så rommet er ikke klart før om et par timer. Jeg får det uansett tidligere enn vanlig innsjekk. Dette var en hyggelig start på oppholdet. Billetten jeg hadde bestilt til Less Than Jake I kveld lå og ventet på meg i resepsjonen. Så langt, veldig fornøyd. Jeg gikk avgårde for å finne noe frokost, og endte kjapt opp på Shibuya-krysset. Stakk inn på Starbucks, kjøpte en kaffe, og gikk opp for å se på utsikten over krysset. Det tok 4 sekunder, så mistet jeg hele kaffen på gulvet, og sprutet kaffe på den fine jakken til hun som satt ved siden av. God start! Jeg gikk for å si fra til betjeningen, og så rømte jeg åstedet. Fant i stedet et sted som selger ramen, for ramen er digg. Man betalte på en automat på utsiden, og alt sto på japansk, så det var ikke helt selvforklarende. Men jeg fikk mat! God var den også. Jeg har ikke funnet ut hva vekslingskursen er ennå, så jeg aner ikke hva jeg betaler for ting. Er ¥1000 for mat mye eller lite? Hvem vet? Japanere spiser ikke pent. Det slurpes over en lav sko, så jeg gjør som lokalbefolkningen, og slurper med. Må jo blende inn!
1000 yen er ca 76 kroner i dag, så kan du bestemme selv om det er lite eller mye for mat. Uansett helt topp å følge deg på tur!
Morsom rapport! Jeg hadde faktisk 1A fra BKK til MUC på søndag på samma flyet du reise ut med. Syntes også kabinen var litt slitt, men overraskende godt å sove i. Og crewet var top notch, så jeg syntes det var riktig så trivelig!
Dagen har gått med til å glane på mennesker, prøve å skjønne kart med japanske tegn, gå seg vill inne på Shibuya stasjon, kjøre feil vei med banen, kjøre med feil bane og spise mat. Kroppen skjønner ikke hvilken tid på døgnet det er, med det resultatet at jeg er sulten hele tiden. Men når man har lyst til å smake på alt, er jo det greit! Fikk rommet kl 12, sov to timer og tok en dusj (dette var innimellom alt det andre over). Jeg skulle som sagt på konsert, og på billetten sto det at dørene åpner klokken 18, konserten begynner kl 19. (Måtte få hjelp i resepsjonen for å oversette dette) Jeg synes det var veldig tidlig, og googlet "do concerts in Japan start early", og fant ut at ja, det gjør de. Bra jeg sjekket, ellers hadde jeg vel vært der etter at konserten var ferdig.. Det sto i artikkelen jeg fant at japanere er så stille og rolige på konsert, han hadde ikke vært på den konserten jeg var på. Lite lokale, med lov til å røyke inne(!), og publikum gikk wild! Mosh pit og stage diving, dansing og hurlumhei. Flotte greier! Det morsomste var at ingen i publikum tok noen av vitsene til bandet, bortsett fra noen få av oss som helt tydelig ikke var japanere. Så nå er jeg tilbake på hotellet, har fått innmari vondt i foten, og håper det går over til i morgen. Jeg skal jo være turist i morgen også! Nettet på hotellet er under pari, så jeg får ikke lastet opp bilder, dessverre. Men de kommer! Nå skal jeg opp i 40. etasje og ta en drink mens jeg ser på utsikten. Det er dress code, så jeg får vel ta på en skjorte. Jeg har fått rom i 23. etasje, med utsikt mot Mt. Fuji (når været tillater det). I følge hotell-guiden er det residential floor I 38. etasje, der er det sikkert billig å bo..
You lucky bastard! Double action? Det er heilt knall å få vere med på tur ei lita stund etter jobb, før potetene skal skrellast og grevlingen skal i ovnen. Takk for ein fin rapport, og god tur vidare!
Det var vel egentlig ingen action igjen i den. Det var en grunn til at noen hadde kastet den.. Men den holdt meg neste tørr, og det var det viktigste! (Helt til den tok kvelden fordi jeg slo den borti en lyktestolpe, men da hadde det sluttet å regne så mye, og jeg flyttet inn på et kjøpesenter)
Sitter nå i First class loungen til Asiana på ICN. Nettet er ikke kjapt nok til å laste opp bilder, det tar ca 30 sekunder per bilde, og så lenge orker jeg ikke vente.. Jeg har vært rundt omkring i Tokyo, og sett det folk pleier å se, tenker jeg. Har ikke tenkt til å prate så mye om det. I stedet skal jeg skrive litt om hva jeg har observert: Alle vasker bilene sine hver dag (eller så er det bare veldig rent over alt) Lastebilene vaskes på vei ut fra byggeplassen (henger kanskje sammen med forrige punkt) Mye krom på lastebilene, her er ikke en lastebil et skittent arbeidsverktøy, men et rent og pent kjøretøy som sjåføren tydeligvis bryr seg om. (Merker det blir mye bil i disse punktene) Ekstremt mye mennesker overalt (det er jo mange mennesker i dette landet) Stort sett er det "venstrekjøring" også på fortauet og inne på stasjonene, men for å være et land med så mye mennesker overalt, er det overraskende mange som ikke følger "regelen". Jeg sa tidligere at japanere er rare, og jeg mener ikke det negativt på noen som helst måte. Alt her er så innmari forskjellig fra hjemme, og det er jo ofte rart. Jeg snakket med noen amerikanere, og sa at her i Japan er vi nordmenn veldig like amerikanere, og det er ikke noe jeg mener sånn til vanlig.. Det bukkes og hilses over en lav sko, man har tydeligvis et annet forhold til hvordan man oppfører seg overfor andre mennesker. Jeg var innom en av disse spillehallene, måtte se hvordan det så ut, det var det mest bråkete stedet jeg noen gang har vært! Ikke lov å røyke på gata, så det er satt opp askebeger rundt omkring. Der står det mange og røyker. Men det er røykeavdeling på spisesteder og barer. Og på spillehallen var det også lov å røyke. Jeg føler at alle ser på meg. Jeg har et karakteristisk utseende, men det er så mange her som "kler seg ut", at rare mennesker burde de være vant med. Men rare utlendinger er nok enda mer spesielt.. Doene har mer avanserte kontroller enn tv-en hjemme.. varme i setet blir jeg ikke vant med..
På tide(?) med hjemreise.. Vekkerklokke på kl 0330.. Hadde bestilt frokost kl 04, men japansken min er litt dårligere enn engelsken til damen på Room service, så det kom ikke noe mat. Det kom derimot en kar som skulle rydde bort etter maten.. Er det normalt å be om rydding på rommet kl 0400??? 5 minutter senere kom det en mann i dress og sa "I'm sorry, I'm sorry" mens han bukket dypt. Det var jo ikke hans feil, og jeg ville jo ha mat, ikke en mann i dress.. Da var det uansett for sent, jeg måtte komme meg avgårde. Utsjekk gikk smertefritt, og utenfor sto en av disse morsomme japan-taxiene og ventet. De ser ut som de er ca 40 år gamle, og kanskje er de det? Eller så er det som i London, at taxi ser sånn ut. Det var bukking og hilsing, og sjåføren hadde til og med på seg hvite hansker! Damen i resepsjonen sa turen skulle ta 40-45 minutter, derfor hadde jeg booket taxi til kl 0415. Kl 0432 sto jeg i innsjekking på HND. Der var det lite action så tidlig. Kjapp innsjekk på biz, og bagasje sjekket inn helt til OSL. Det var ikke plass til alle legs på en tag, men det løste hun ved å kjøre to tags. Gjennom sikkerhetskontrollen, som først så ut til å ta lang tid, men plutselig åpnet de en dør rett ved siden av meg, og jeg var først i køen. Digg. Fant ANA loungen, den var et hyggelig bekjentskap. Massevis av sitteplasser, men helt tomt da jeg kom. Tipper det er mer støy når ANA skal sende avgårde noen store fly.. Egen noodle bar hvor man kunne bestille ramen i flere varianter. De hadde flere forskjellige supper, varmretter, sushi, og diverse andre rare ting. De hadde også en morsom øl-tappe-maskin, hvor man satte inn glasset og trykket på en knapp, så blir det skjenket øl. Litt tidlig for øl ennå, men jeg hadde veldig lyst til å prøve uansett. Jeg klarte å holde meg unna. Priority boarding gikk som en drøm, med egen kø for biz. Det var litt uklart for meg om *A Gull også fikk bruke denne køen. Jeg var i alle fall først i køen, og boarding begynte nøyaktig kl 0555, akkurat som det sto på billetten.
Flight nr 4 Asiana OZ177 HND-ICN, sete 3A, A321 Setene er akkurat som på UA domestic F jeg fløy i høst, med unntak av at det ikke var skinnseter. Jeg liker ikke skinnseter, så det passer meg fint. I setet lå headset og tøfler. Med tanke på at det er en flight på 2 timer var det jo litt gøy med tøfler. Ingen sjampis som pre departure drink, dessverre. Fikk et glass vann og en juice. Så får jeg mulighet til å velge mellom western og koreansk frokost. Da velger man jo selvfølgelig det lokale! Det var en slags risgrøt/suppe, og den var veldig god! Det var også litt frukt, og en ting til som jeg ikke skjønte hva var, men den var veldig sterk! IFE funker ganske greit. Lysstyrken på skjermen er faktisk bedre enn den jeg hadde i Thai F.. Headsettet var bedre enn jeg trodde, så jeg tok ikke frem QC35'ene for den to timer korte turen til Seoul. Det var en del filmer og annet å velge mellom på IFE, men mye varer to timer eller mer, og det rekker man jo ikke å se ferdig på turen. Asiana har forøvrig den største duty free katalogen jeg har sett noen gang, ca 300 sider med in flight shopping!
Asianas First class lounge på ICN er ikke veldig stor, men det er nesten ingen mennesker her. Ulike sitteplasser, om du vil sitte alene eller sammen. Jeg valgte en stol som har utsikt mot fly og rullebane. Masse god mat å velge mellom, bla dim sum (nammenam!), suppe, diverse varmretter, diverse brød og pålegg, også kan man bestille ramen, udong og noodle soup. Godt utvalg av drikke, både med og uten alkohol. Champagnen de serverer er Moët. De har tre dusjrom, ganske store, og noen hvilerom med massasjestoler. Det skal testes etter litt mer mat. Og champagne.
