Da vi for noen dager siden var innom Margan for å drikke litt vin kom vi i snakk med en kunnskapsrik og svært hyggelig sørafrikansk dame, så da vi skulle dra grep madammen sjansen og spurte hvor vi absolutt burde spise (bortsett fra Muse, da, der vi alt hadde vært) i Hunter Valley. Hun svarte - til tross for at Margan selv også har et godt kjøkken - at vi burde prøve EXP. Restaurant. Litt googling senere, og plutselig hadde vi booket bord ved "barområdet", langs bardisken foran det knøttlille kjøkkenet. OK, det er ikke bare kjøkkenet som er knøttlite - selve restauranten rommer bare ca 10 bord, pluss 8 stoler langs nevnte bardisk. Restauranten ligger i et hjørne av Oakvale Winery, så da vi ankom - litt tidlig, men det kan være vanskelig å få alt til å klaffe med taxi når det plutselig regner på kvelden - ble vi sluppet av langs vinrankene på siden av huset. Og der ventet kveldens første overraskelse; en flokk - eller "mob" som vi har lært at det heter - med kenguruer som hoppet omkring mellom vinrankene og stirret mistenksomt på rare mennesker som forsøkte å liste seg frem og tilbake for å få gode bilder. Til slutt lot vi kenkumamma, kengubarnet og resten av familien (vi talte ca 12) få være i fred for å titte oss litt mer om - og der gikk det jaggu 4 rosenkakaduer og beitet på plenen. Nope, not in Kansas anymore! Til slutt måtte vi nesten la dyreliv være dyreliv og komme oss i hus - vi hadde tross alt en viktig avtale å holde! Og som kveldens aller første gjester var det riktig trivelig å sitte å se på kokkene som puslet omkring bak bardisken. Vi lot som vi tenkte nøye over valgene i menyen - og gikk for smaksmenyen (the EXP.erience), akkurat som vi alltid gjør. Med vinpakke, pretty-please! La både kokker og sommelier få gjøre sitt beste for å gi oss en fantastisk opplevelse!
Som vanlig tenkte vi at det hadde vært greit å starte med litt bobler - men det hadde de visst alt tenkt på, for første vin ut var en nydelig boblevin fra Leeuwin Estate, Margaret River. Og ikke før vi hadde satt oss godt til rette og smakt på boblene, så kom det som menyen kalte "snacks" å komme vandrende over bardisken. La oss si det slik; hvis det var mulig ville vi ha spist snacks av denne typen herfra til evigheten. Det hele begynte med en jordbærgazpacho. Helt klart en gazpacho, med tomat og syre og hvitløk og urter - men rosa, og med tydelig preg av jordbær på toppen av gazpacho-smaken. Deretter fulgte et knippe små delikatesser; toast med muslinger i salsa verde, en liten fransk, flakete butterdeigsbakekunst - palmier - med krabbekjøtt og luftig, revet ost (noe cheddar-ish), og små biter av nepe med burre blanc og lakserogn. Alt sammen superlekkert, med fint avstemte smaker og i akkurat passe (mini-)størrelser. Da vi trodde snacksen var over for denne gang, kom jammenmeg neste "bølge" over bardisken. Denne gang i form av ande"skinke" (lett speket andebryst) med sennep, nydelige små gulrøtter fra hagen utenfor med salvieblader og en fantastisk krem med miso og andetunge med kumquat. Oh, my... Deretter kom en skive av varmt, mykt surdeigsbrød med smør og pisket kyllingfett, overstrødd med sprø biter av kyllingskinn. Strengt tatt, om man måtte, hadde det gått HELT fint å overleve på slikt også. Vi hadde nå kommet til menyens andre rett, og fikk med det kveldens andre vinglass - denne gangen en svært så lokal variant. Oakvale sin Semillon kommer nemlig fra vinstokkene mellom restauranten og innkjørselen nede ved veien - de samme vinstokkene som vi nå kunne underskrive på at blant annet vokste og trivdes på kengurumøkk. Tydligvis hadde de ikke vondt av besøk av slike levende hoppestokker, for dette var en aldeles nydelig semillon, med nok syre til å matche kveldens fiskerett av spansk makrell med blomkål og tigermelk (marinaden som brukes til å lage ceviche). Nydelig balansert med feit fisk og friske smaker! Deretter kom kveldens første ordentlige kjøttrett på bordet, svinenakke med et lass med sopp og sellerirotpuré. Kjøttet var fantastisk mørt og akkurat passe varmebehandlet (på ingen måte rått, men ikke grått og tørrstekt heller), og soppen ga mengder med ekstra umami - om noe kunne det kanskje vært litt mer av den aromatiske sellerirotpuréen, men vi var skjønt enige om at det var sånn en skikkelig søndagsmiddag egentlig burde smake. Til denne fikk vi servert en Indie, en en marsanne roussane (en blanding som ellers er kjent fra Rhône) fra Meerea Park (til venstre, gjennom to rundkjøringer og så rett til høyre - omtrent midtveis mellom restauranten og hotellet vårt). Som kveldens andre kjøttrett fikk vi Angus-okse, nærmere bestemt "tri-tip" (aner ikke norsk betegnelse, men en bit av kjøttet som sitter under skulderen og ikke brukes så mye) med fenikkelpuré og nydelige skiver av rotfrukter. Lekkert og saftig, med litt sprø motstand fra de fargerike skivene og bitene av rotfrukt av ulikt slag. Denne kom med en fløyelsmyk men kanskje litt for varm tempranillo fra Stormy Ridge (bortimot rett over gata fra hotellet vårt). Omtrent på dette tidspunktet begynte magen å bli full, og vi hadde enda et par desserter igjen. Derfor var det også helt fint å få en ørliten pustepause, i form av en "liksom-tequila-shot", som viste seg å være mjød (!), altså fermentert honning, med en slags krydret salt-og-sukker-blanding og sitrongelé. Forklaringen på dette overraskende nordiske innslaget viste seg å være at Josh, en av sjefskokkene på EXP, hadde jobbet hos Fäviken, en svensk topprestaurant, i en periode. Artig! Første dessert var en luftig krem av honning og melk med "strawberry-gum" og noen syrlige flak overstrødd med et rødt pulver med bittelitt kick i. Veldig godt, og en morsom lek med ulike konsistenser og smaker - fra den fluffy kremen til de crispy flakene, og fra den milde honningsmaken til det lille stinget fra det røde pulveret. En fruktig, litt syrlig men ikke alt for søt aromatico fra S.C.Pannell, Adelaide Hills, satt som et skudd til. Og så andre dessert. Her kom vinen først, og varslet oss om hva som var i vente. Denne hadde vi nemlig smakt før - Suckling Pig, en søt shiraz fra Piggs Peake (rett opp veien fra restauranten). Her var det nesten nødt til å bli sjokolade - og det ble det, i form av ispinner med et nydelig senter med is laget på wattleseed (spiselige frø med litt sjokolade/kaffe/hasselnøttpreg) og dekket av et lag med litt saltere karamell før et tykt lag med mørk sjokolade omfavnet det hele. Diplomis - gå hjem og vogg! Helt til slutt, mens vi ventet på taxien, fikk vi servert et par små konfektbiter med sitronkrem i mørk sjokolade, og en liten gjeng med gummibjørner - for anledningen smakssatt ved hjelp av lokale grønnsaker av ulikt slag. En morsom avslutning før vi vaklet ut i mørket for å finne veien til taxien. Kenguruene hadde visst tatt kvelden, de også.
Takk for et nydelig reisebrev så langt! Spesielt sykkeltipset i hunter valley skal vi ta med oss når vi drar sørover om knappe 2 uker. Kanskje like så greit at hotellet vårt ligger ca 200m unna nærmeste vingård med vinsmaking der..?
Kanskje like så greit. Vi har store planer om å parkere bilen så fort som mulig, for deretter å innta større mengder vin Ser ut som dere var fornøyd med besøket på EXP også? Ser jo at prisnivået der er rimelig ok? 170AUD for tasting meny med vin må vel sies å være verdt pengene?
Jepp, absolutt verdt pengene! Restauranten ligger i et nydelig område også ... Ekstra moro at sjefskokken selv har jobbet her: https://www.dn.no/smak/restaurantguiden/-underlig-at-de-ikke-har-tre-stjerner/1-1-5605466
Jeg har faktisk hatt gleden av å besøke Fäviken. Fantastisk opplevelse! For øvrig takk for et flott reisebrev så langt.
Takk! Fantastisk bra reisebrev. Utrolig bra beskrivelse av mat og drikke. Er en foodie selv, så slike opplevelser er kjekt når du deler. Hadde en religiøs opplevelse på en fjellknsus utenfor Valencia i fjor, så vet godt at slik som du opplever nå, det husker man. Bra du styrte utenom Abelone.. Hadde d i Cape Town.. Var noe oppskrytt møl Keep it coming
De hadde såklart stengt de aktuelle dagene vi er i Hunter Valley.. Booket bord på ca 1876 borti "gata" istedenfor. Tror ikke vi blir skuffa av et besøk der heller
