Jeg ser jo av reisebrev og vellykkede bookinger at det er relativt mange som drar på soloturer. Og da blir jeg litt nysgjerrig - hvordan er det å reise på tur alene? Blir det kjedelig eller ensomt, eller er det digg å ikke ha noen å forholde seg til og dermed kunne gjøre som man vil når man vil? Og hvilke reisemål synes du det er fint å dra til uten reisefølge? Foreløpig har "frykten" for at jeg skal synes turen ikke blir like givende uten noen å dele den med holdt meg tilbake fra å dra alene, men kanskje jeg får inspirasjon her til å teste det ut
Alle turer har sine positive og negative sider, avhengig av hvem man reiser med. Å dra med en partner gir en type tur, med barn en annen, og alene en tredje. Selv har jeg vært på flere turer alene, rett og slett fordi kona ikke er så interessert som meg. Vi drar sammen på langtur ca. hver 18. mnd, også har jeg en eller kanskje to turer selv i året. Å dra alene gir fordelen av å kunne velge alt selv, men det er klart at noen øyeblikk er bedre å dele med en eller flere andre.
Jeg liker å reise alene, og kunne gjøre hva jeg vil i mitt eget tempo. Men må jo trives i eget selskap da. Også kan man jo dele opplevelsen i et reisebrev. Det er digg å gjøre ingenting hvis man vil det, eller finne på noe gøy å gjøre. Man slipper å vente på andre som reiser i et annet tempo. Men det blir jo en annen tur enn å reise sammen med noen. Som jeg også liker. Så ja takk begge deler?
Nå svarer jeg kun på egen erfaring. Jeg har drevet med solotur / workation siden ting åpnet opp igjen. Har vært så heldig at jeg har fått lov til å dra på opptil 4 soloturer hvert år, noe mindre (les: 2/3) de to siste årene. Jeg anbefaler det på det sterkeste! Det er bare å velge ut stedene ut ifra hvor trygg du er på å reise alene og stedet i seg selv. F.eks. Japan og Singapore er veldig trygt. Saigon er deilig villt For meg har det oftest vært steder i Asia som Tokyo, Osaka, Seoul, Hong Kong, Taipei, Saigon, Bangkok, Kuala Lumpur, Singapore. Mat er veldig viktig for meg og jeg merker at jo mer jeg reiser solo, jo mer søker jeg vekk fra turistmen og liker å se livet gå forbi, spise lokalt, nyter godt vær, sitter på cafe og jobber og etter jobber får nye hyggelige bekjentskaper. Har faktisk fått flere lokale venner gjennom slike turer som har besøkt Oslo (og meg). En annen bonus er å kunne ta ut alle 8 legs man kan få på en bonusreise uten klaging. Det å kunne ha lange layovers med tur inn til byen, bruke flyet som seng, teste nye lounger, flyselskaper, flytyper er berre lækkert! Heimen pleier å sette pris på at jeg kan stikke innom et sted for å kjøpe ting vi har gått tom og som må fylles opp igjen i (medisin)skapet f.eks. Når det skal sies, så har jeg til tider, og mer i den senere tid, savnet en partner eller to på tur. Jeg har prøvd med kollega (gikk sånn noen lunde - hen var ikke glad i alle layovers), bestekompis (gøyalt, lite arbeid, altfor lite søvn). Den aller kompanjongen har jeg konkludert med med er min bedre halvdel - fin blanding av avslapping, jobb, mat, fri fra barna og ikke minst forståelse for min hobby og behov. Jeg sier: kjør på, nyt turen og kjør trygt (i begynnelsen). Bli kjent med folk (overraskende få liker å bite). Alle steder er så å si "det samme" når man har knekt koden med å forstå kart og transport, så man blir fort vandt med hvordan man kommer seg fra og til flyplassene uten å bruke taxi et.al. Med flere soloturer i reisebeltet øker selvtilliten og du kan øke "risikoen" gradvis. Hvis du er som meg, ender du nok opp med å ønske å reise tilbake, men ta med familien dit for å oppleve alt det flotte du fikk oppleve alene, men det blir aldri helt det samme... Dette greier du! Mine $0.02
Har hatt mye fleksibilitet i jobb de siste årene og har derfor ofte bare dratt på sparket alene, jeg kan ikke huske at jeg noen gang har planlagt en tur mer enn noen uker frem i tid. Naturligvis har ikke alle denne friheten og da blir det en del reising alene. Jeg syns det har vært helt topp, fantastisk god følelse å bare stikke langt vekk når man føler behovet for en timeout. Syns ofte det blir litt stress om man er veldig mange på tur sammen, man ender ofte opp med mindre grupper uansett siden alle har sine ting de vil gjøre.
God svar, jeg legger på at du hopper over typisk par destinasjoner… du skal være veldig glad i eget selskap hvis du vil sitte en uke på en strand der alle andre på hotellet er på bryllupsreise og ikke snakker med noen andre. Jeg reiser både med reisefølget og alene og har som det er nevnt venner både her og der som resultat.
