Hei folkens,
Etter å ha hørt bonusjagende kolleger diskutere fine flyturer på business og første klasse kjøpt for poeng og en god start på reisen i diverse lounger, ble jeg litt fristet selv, og begynte derfor å spørre de erfarne bonusjegerne, og etter å ha gjort noen vurderinger, bestemte jeg meg for å hoppe på karusellen jeg også. Sas MC og Sas Amex Elite er anskaffet, Rema er byttet ut med Kiwi, trippeltrumfdager brukes til storhandel, men så var det jakten på det gyldne kortet da. Siden jeg først kom i gang i august 2019, og min opptjeningsperiode hos Sas stopper 29.2.20, sa det seg selv at jeg ikke ville klare å få kortet uten å måtte ut og reise.
Min kollega Gabface, som er en erfaren bonusjeger, tipset meg om å sjekke TAP sine flyvninger, siden de også er i Star Alliance, og en tur med dem ville gi meg nok grunnpoeng til at målet om kortet ble nådd i år. Hjemmesiden til TAP ble sjekket, og etter at feriesøknaden var godkjent på jobb, ble billettene bestilt. Reisemålet ble New York, et passende reisemål, siden jeg nå er nyskilt og sist var i NYC på bryllupsreise.
Kalenderen forteller meg at jeg i år har jubileumsår, så derfor bestemte jeg meg for å ta det helt ut, og bestilte business-billetter, eller Executive som TAP kaller det. Reiseruten ble TP763 Oslo-Lisboa, en time layover, før det var ombord i rute TP209 fra Lisboa til JFK. Den ene timen layover bekymret meg nok til at jeg tok kontakt med TAP før bestilling for å være sikker på at dette var nok, noe de bekreftet og fulgte opp med å si at dersom jeg ikke rakk det, var det TAP sitt problem. Betrygget av dette, ble billettene kjøpt og betalt (med Sas MC for noen ekstra bonuspoeng) og så var det bare å glede seg til å reise.
Avreise var søndag 2. februar, valgt både på grunn av når det passet med fri, og fordi det nettopp på denne turen var bare en time layover. Siden jeg bor utenfor Oslo, valgte jeg bil inn til min leide parkeringsplass og lokaltoget fra Oslo S til Gardermoen, en løsning som bare tar 1 min lenger enn flytoget til en litt lavere pris. Vel framme på Gardermoen var det ingen kø i innsjekkingsskranken så jeg fikk sjekket inn på 2 minutter. Kofferten ble merket med både priority og short connection tag fra TAP, noe jeg ikke hadde sett før. Men med begge boardingkortene i hånden, kofferten ferdig sjekket gjennom og godt humør, satt jeg kursen for sikkerhetssjekken.
Fast track er inkludert i billetten, men var unødvendig denne formiddagen, fordi det var ingen kø, og jeg som liker å se på meg selv som erfaren reisende, ble denne gangen den som skapte kø siden jeg hadde ny backpack og litt kaos i hodet etter bare 4 timer søvn natten før. Men totalt tid på 3 minutter i sikkerhetssjekken er helt innenfor, og vel gjennom satt jeg kursen for loungen. Dog prøvde jeg gå på SAS fast track først, men der ble billetten avvist. Mulig jeg måtte gått opp til andre enden, og prøvd den vanlige fast track'en, men med null kø så jeg ikke poenget.
Siden det i skrivende stund mangler 350 poeng på tilgangen til gullstua, og jeg tidligere hadde besøkt SAS loungen, bestemte jeg meg for å prøve OSL loungen denne gangen. Noe jeg angret på. Jeg syns den var dårligere enn Sas sin lounge, og siden de fleste her inne er mer erfaren med lounger bruker jeg ikke mer tid på den, enn å si at jeg fikk noen mikroøl fra tappetårnet og rappet med meg 5 pepperkaker på vei mot gate D5.
View attachment 70237
Vel framme på gate etter et kort besøk på tax-free, tok det bare 2 minutter fra jeg ankom til de begynte boarding for barnefamilier og de med priority boarding. Jeg kom meg raskt gjennom billettkontrollen og begynte å gå nedover broa mot flyet, og da kom den ene av to nedturer på denne reisen. Broen var sperret nederst, slik at den sakte men sikkert ble fyllt opp av folk, og siden solen for en gangs skyld gledet oss med sitt besøk, ble brua etter hvert ganske varm å stå i. Etter mellom 5 og 10 minutters venting slapp vi omsider inn på flyet. Med sete 2F var jeg raskt på plass i mitt sete, og kunne deretter se resten av passasjerene toge forbi på vei til sine seter.
View attachment 70238
Siden jeg følte at jeg hadde hele flyet i ryggen når jeg skulle sette meg, fikk jeg ikke rotet meg til å ta bilder av setene. Men det var tydelig at dette var et helt nytt fly. Stolene var trukket i noe som så ut som grått skinn, grei komfort, uten at man ble svett i hekken av å sitte lenge. Justerbar nakkestøtte har jeg aldri opplevd før, men det var en positiv erfaring. Det var strømuttak mellom setene, og dette er det første flyet jeg har vært på som har holder for nettbrett. Veldig praktisk, og fin høyde på holderen, slik at man slipper sitte på seg kink i nakken når man skal se en film.
View attachment 70239
View attachment 70240
Avgang var helt presis, og kort tid etter avgang fikk vi tilbud om et glass med bobler og litt nøtter, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Flyet, en A320neo, hadde 3+3 oppsett, med sperret midtsete, slik at til tross for at forreste del var full, var det god plass til en liten kar på 177 cm. Etter at det ble lov til å lene seteryggen litt bakover, gjorde jeg nettopp det og må ha duppet av litt, for når jeg kom til meg selv var det rett før mat ble servert. Sidemannen hadde vært hyggelig nok til å ta i mot menyen. Valget stod i utgangspunktet mellom kalv og pasta, men på grunn av en merkelig serveringsrutine, var det kun pasta igjen. Maten var varm nok, og helt ok, og siden jeg var så godt i gang med bobler, valgte jeg det til maten også, noe som fungerte helt glimrende. Boblene var en Cabriz Espumante Brut, en helt ok cava.
View attachment 70241
View attachment 70244
Etter at betjeningen hadde ryddet opp etter maten, kom fest setebeltet lyset på, og vi fikk melding om at det var fare for turbulens. Dette første også til at kabinbesetningen satt seg ned og der ble de stort sett sittende til vi nærmet oss Lisboa. Rett før landing kom de gjennom kabinen og fortalte oss hvilken gate vi ville finne neste fly på. Siden den korte layover'en fortsatt bekymret meg litt, spurte jeg om de visste hvor vi kom inn på terminalen, og fikk til svar at det visste de aldri. Av og til endte de på gate og andre ganger på tarmac med buss inn til terminalen.
Landingen gikk smertefritt og var på rute, og jeg skjønte raskt ut i fra hvordan vi takset at dette gikk mot tarmac, og jeg fikk helt rett. Vi ble parkert et stykke fra terminalen, og det var busser som stod og ventet på oss rett nedenfor flytrappen. Det å få et kort glimt av 20 varmegrader på kroppen var deilig, men nå jeg ble stående og vente inne på bussen i nesten ett kvarter med sola i ryggen, og en portugisisk kjeftsmelle som på død og liv skulle krangle med en flyplassansatt, da steg bekymringen igjen.
Bussen ble omsider satt i bevegelse og etter noe som ble opplevd som en uguidet tur rundt hele flyplassen, endte vi til slutt i bunnen av en trapp. Med litt kreativ kø-sniking, og bruk av trapp i stedet for rulletrapp, var jeg en av de første som kom opp og inn i terminalen. Der stod det noen bakkemanskaper som fortalte hvilken vei jeg skulle gå, noe som gjorde hele transferprosessen rask og enkel. Noen minutter venting i passkontrollen, før det var bare å rusle ut til gate 44. En ganske lang gåtur, men fra landing og til jeg var på gate tok det ca 30 minutter. På vei til gate var det et lite tax-free område og noen få kafeer, men siden min tid var knapp, gikk jeg direkte til gate. Det eneste jeg fikk tatt bilde av var en butikk som solgte det jeg oppfattet som hermetiske sardiner, og kun det, i enorme mengder.
View attachment 70245
Og om noen som har orket å lese så langt, kan gi meg et godt tips på hvordan jeg lett lager del 2 av dette reisebrevet, så kommer det i morgen, fulgt av en del 3 om oppholdet i NYC, om folk vil ha det da.
Vis alt...
