Vi vet alle hvordan det er... 0500 starter en and å kvekke, etter ca 5 sekunder skjønner man endelig at det er en iphone som forsøker å vekke deg, ikke Donald Duck som har campet på hotellrommet ditt. En kjapp dusj og ned i resepsjonen. Humøret er på topp, man skal hjem. Ikke engang "can I zee your credit card again?" etter 2 timer på øyet klarer å irritere meg. Man er ute på gaten kl 0516 og finner en brungul Mercedes, setter seg inn og mumler "Tegel" til en tysker litt oppi åra som jeg fant rett utenfor Westin. Da vi rullet inn på Tegel 20 minutter senere, spurte han hvilket flyselskap. Da jeg svarte "Easyjet" humret han godt og kunne fortelle at Easyjet var på en annen flyplass. "Hæ? Det er en flyplass til? Trodde ikke den var ferdig??" Han snakket selvsagt ikke Engelsk, så jeg måtte virkelig børste rusten av 5 år med tysk og etter 30 sekunder var en E klasse med sur diesel i fullt firsprang mot den andre flyplassen :/ 22 minutter senere rullet vi inn til LCC hell aka Schønenfeld. Klokken var da 0600, akkurat timen før avgang. Lang som fy kø for å komme seg igjennom sikkerhetskontrollen, ble ikke særlig kortere av at Easjet hjalp fyllesjuke apekatter som hadde forsovet seg fremst i køen konstant. Men etter 20 minutter var man igjennom, opp noen trapper og feil vei for å gå alle pax gjennom up the Heinemanns ripoff sjappe, bråstopp for en kopp kaffe to go på en brun pub før ned trapper igjen til gate og atter en kø. Den bittelille ryggsekken måtte inn i Rimowaen ellers måtte jeg si goodbye til trillekofferten, noe som overraskende nok var gratis. Men det var en kort uke, så jeg fikk plass. Jeg var heldig som ble singlet ut siden jeg da havnet fremst i køen for å boarde. 26F må vite, heeeelt bakerst på siste rad der flyet har begynt å kurve så det var veldig trangt - og ikke vindu. En trivelig dame havnet på D og en håsserøyker som åpenbart hadde gått rundt i midten. Kom oss raskt avgårde og flytiden var på timen. Håsserøykeren vekslet på å sove på min og damens skulder.. Good times :/ Møter i ved Amsterdam flyplass, shitpool og ved 11 tiden sjekket jeg inn hos BA og var selvsagt på spaning etter en oppgradering fra WT+. Beklager, både WT, WT+ og Club er full, kun 3 seter i F. Så da var det bare å sette forventningene til det. WT+ er jo slett ikke verst, nødutgang på 777, fotstøtte, Kjempepitch, USB ladere, bedre mat. Snakk om å bullshite seg selv for å psyke seg selv opp :/ Jeg hater Shitpool. Ja, det er flott med flyplasser som har flere butikker enn gater, men skal du fly alle andre enn KLM er Shitpool noe dritt. Dårlige lounger og langt som F å spasere. Pakkfullt i sikkerhetskontrollen, men ingen som prøvde seg på disse fotoautomatene. Jeg har aldri klart å komme meg igjennom disse på Heathrow tidligere uten å sette av en alarm ala Berlin om natten 1941-95, så jeg styrer unna. Men denne gangen var jeg såpass sent ute at jeg dro på. Inn i slusa, passet ut fra etuiet, dytt inn passet, vent. Vent litt lengre. Så litt til. GRØNT LYS! Jeg var igjennom. Så var det bare å tasse de 8 kilometerene til gate D26 forbi H&M, McDonalds og rundt 127 andre butikker. Boarding var i gang, A321 med godsetene ombord. For en gangs skyld er man glad for at implimentering av nye seter tar tid Jeg fikk planta meg på 22D, nødutgang. En amerikaner på tur hjem var plassert ved vinduet. Etter ett par minutter kom den en herlig, classy dame litt oppi årene bak for å introdusere seg. Hun hadde budskapet jeg trengte å høre "I checked with the gate and there will be nøuone in your middle seat today, please let me knøu if I can do anything else for you" Good times. God flight, kom i prat med amerikaneren på vingen som var aeronautical engineer, trivelig kar. Landet ca på rute på Heathrow og jeg dro med meg amerikaneren som kun var OW Sapphire (pfffff) inn i det semi aller helligste. Det ble litt champers og ett par GT mens han gikk helt bonanza i barskapet med Glenlivet 18. liiiiiitt for tidlig for meg. Jeg gikk bortover mot Gold bar, der er det en liten luke hvor de driver med ombooking, upsell og annen moro. Trivelig arbeidskartype som du garantert finner på puben på Hounslow fra 18 minutter etter han går av vakt. "øu, Mr. Danielsen, they have one seat in Club, 11G and they want 600 pounds for it. I'm afraid all other seats are taken" vi fant begge ut at det var ett heavy upsell for ett midtsete. Jeg forsøkte å være folksy med setningen "600 pounds? I can get 500 pints, or a two weeks supply at the pub next to my house, the old Munich in or the Jerry club as I call it". Han lo godt. Tasta litt rundt, men det var nok ingenting han kunne gjøre på en såpass full flight. De hadde satt ut en kyllinggryte og Chili til lunch. Chili før man skal dele 9 timer med 300+ av dine nærmeste venner? Don't think so.. Ble litt å spise mens Mr. Glenlivet kjørte på 1500 startet jeg vandringen mot toget og B46 som vaktisk er mye enklere enn BA innsjekk til D26 på Shitpool. DET sier en del. Det ble en stopp på duty free for å få med seg en god flaske Champers Jeg var mentalt klar for 22A Ved gaten var alle med priority allerede boardet, så jeg kom meg raskt forbi massene og da boardingkortet ble skannet, kom den frekvente reisendes svar på HALLELUJA! One meument, I have another boardingpass for you. Praise the lord, 10B! Club world og ikke engang lovestory, men mitt eget sete helt for meg selv Tripp trappet ned broa og ble møtt med "øu, Mr Danielsen, we've been expecting you. Purseren eskorterte med 3 meter til setet mitt og spurte om det var noe hun kunne gjøre for å gjøre ting mer behagelig. Jeg svarte, "if you could find me an A or K seat, I will give up this here Champagne bottle, which is about the same quality you serve up there in the blue light room". Den joviale, trivelige purseren svarte raskt "I'll see what I can do". 5 minutter senere kom hun tilbake med ett sorry ansikt, noe som selvsagt var helt OK, "Sorry, today we even have 3 people on jumpseats, but I've brought you a glass of Champagne from the Blue light room (TM). Det er nesten som de har lest her på forumet at jeg ikke kommer til å fornye BA Gold neste år, skikkelig på sjarmoffensiven Smooth take off bare halvtimen etter rutetid og jeg gikk rett i koma helt frem til Afternoon Tea ble servert. Varme gode scones og noe godt å bite i. Landet på rutetid og min herlige purser slapp meg ut sammen med Blue light room (TM) gjengen og vinket farvel En lang dag var endelig over.
He he he... Dette høres ut som meg selv på tur hjem fra Asia. På den andre siden, er det jo omtrent samme pakka. Kanonfin rapport.
Morsom historie Tommy Enig med erfaringen din med Shitpool Flyr du andre selskap enn KLM er Schiphol alt annet enn drømmen.
Hos BA er det følgende First Class (omtalt her som det lyseblå rommet) Club World - British Airways business class på langrutene Club Europe - British Airways business class på kortrutene (innen Europa) WT+ = World Traveller Plus = British Airways Premium Economy (Eller tilsvarende SAS Extra) Finnes bare på langruter WT = Word Traveller = British Airways economy class Da håper jeg selv de sløveste føler seg oppdatert her!
WT = World Traveller = British Airways economy class longhaul ET = Euro Traveller = Economy shorthaul
Dette er enkelt: Long: World Traveller / WT: trekkspill, loddsalg og albuer i siden World Traveller Plus / WT+: tvinner tommetotter, folder hender og ber til høyere makter om å bli oppgradert, og du blir det ofte. Club World: Fnatness Class. The only way to travel First: Mest kjent som DM-klasse (Dividend-class), selv om enkelte sørlendinger tenker på "det blå rommet" (var ikke det Bjugn?). Jeg kaller det pysjnessclass. De serverer veldig gode brødskiver Short: Euro Traveller: "Wooohoooo, I bagged first row of economy" - klasse Club Europe: "Oh dear, I hope it's not afternoon tea" - klasse Håper dette oppklarer alle misforståelser.
Ha, ha, Fnate... Det kan vel ikke forklares enklere... Enkle UA personer som meg tilogmed forstår dette også ...
SAS hadde jo også sin variant tidligere - EuroClass . "Flying Club" er forøvrig et begrep kolleger fra øya bruker om å fly business-class, uavhengig av selskap. Fun-fact: BAs Club-class ble introdusert i 1978, som en egen kabin for å separerer de som fløy turistklasse på fullpris og de som betalte rabattert pris (det har aldri vært noe business-class hos BA). På slutten av 70-tallet, begynnelsen av 80-tallet var det mange selskaper som gjorde dette, introdusert treklasse-konseptet (alle hadde jo allerede First-class). Ser man på dagens marked så har man igjen begynt med dette på turistklasse (man skiller på premium vs "vanlig"). AA begynte først med å tilby fullpris-pax å sitte fremst i kabinen, med ledig midtsete. SAS har jo også sluttet sirkelen på intra-europa-rutene med å tilby (omtrent) samme service til alle om bord, uavhengig av fullpris/rabattert pris. Litt artig å se på historien i litt perspektiv. Mye er prøvd før! (Kilde: egen hukommelse og https://en.wikipedia.org/wiki/Business_class )
