Det er en første gang for alt. Også reisebrev. Også 1.klasse. Rapport fra min debut i F! A380 har jo vært i luften noen år. Men jeg har liksom aldri fått prøvd den da. Så jeg fant ut når jeg først skulle prøve den var det like så greit å gå all-in. Etihad lanserte jo for ikke lenge siden et ganske så spektakulært produkt ombord i sin A380, som i mine øyne så ganske snasent ut. Å kjøpe seg en tur ble i stiveste laget, de forlangte den nette sum av kr 43.000 t/r, og dette var bare for LHR-AUH-LHR. Jeg slenger jo innom diverse foraer her og der, bla "One mile at a time", hvor han tipset om awardspace hos Etihad, nettopp på A380 avgangen fra London. American Airlines sitt AAdvantage program funker til å ta ut awards også hos Etihad, selvom Etihad ikke er med i noen allianse. Kombinert med at American hadde kampanje på kjøp av miles, og at kalenderen fortsatt viste 2014 var dette vinn-vinn for meg. Hvorfor? Jo, fordi American har et tak på kjøp av miles i året så var det veldig gunstig å kjøpe FØR vi gikk inn i 2015, så den 30.12 ble en god slant miles kjøpt inn. Selve turen OSL-LHR-AUH-LHR-OSL kom på 80.000 miles. Prisen av disse er langt hyggeligere enn å betale 43K for deler av turen. Fant ut at dette var ingenting å vente med å booke. Det var kun et sete tilgjengelig på A380'en rundt når jeg hadde sett meg ut å kunne dra, så jeg ringte likegreit American med en gang. Første agenten jeg snakket med så ingen space, men jeg var rimelig sikker på at det var det, så takket høflig for hjelpen og ringte opp på nytt. Da ble det bingo, og etter 20 minutter var turen booket.... med feilstavet navn.. Heldigvis hadde jeg ikke lagt på før jeg fikk mail fra de og oppdaget dette. Agenten ordnet opp, men det tok ytterligere 20 minutter siden han måtte kansellere den opprinnelige bookingen. Tenkte i mitt stille sinn at der gikk planen i dass siden den første bookingen allerede lå inne.... Dette viste seg å ikke være noe problem, det har kanskje noe å gjøre at billetten ikke var ticketed ennå? Fikk god hjelp her på forumet til hvordan jeg kunne reservere plasser, og sjåførservice som Etihad tilbyr, også på awards Det som nå skulle bli første reis i F var blitt følgende: OSL-LHR-AUH-LHR-OSL med Etihad og BA. Jaja, nå var alt klart og det var bare å starte nedtellingen til avreise, som heldigvis ikke var altfor mange ukene unna. 07.02.15 OSL-LHR Avgangen til Etihad går "tidlig" om morgenen fra LHR for tidlig til at man kan connecte, så reisen måtte starte dagen før. Første leg var BA767 til LHR. Lørdag ettermiddag er en av de mest behagelige tidspunktene å reise på, det skulle gjelde også denne lørdagen. Men, liker å ha god tid, og på bildet ser man jo at det hadde jeg. Det gjorde igrunn ingenting at innsjekk ikke var åpnet, sola skinte så gikk ut og fikk noen fine glimt av fuglene på OSL. Innsjekk åpnet ikke mange minuttene etter. Det var en foran meg i Club Europe skranken, men jeg ble vinket rett over til Euro Traveller skranken og fikk sendt av gårde Rimowaen for videre innflygning. BA har ikke helt på stell dette med fasttrack på OSL, det visste jeg forsåvidt, men når jeg så han foran meg i CE skranken passere, gikk jeg bort å spurte. Det stemte at BA ikke hadde tilgang her, men jeg kunne få komme igjennom siden de kjedet seg og hadde lite å gjøre... Jaja, takk for det, ikke det at jeg hadde dødd om jeg måtte gå i den vanlige køen, men gemt gjort av Fasttrack gjengen. Jeg frekventerer vanligvis Star sine lounger, så det var en god stund siden jeg hadde vært i OSL-loungen. Ganske lungt å komme inn der. Det var ikke så rart, folketomt som det var! Jeg benyttet anledningen til å knipse et par bilder, og spesielt maten imponerte: Bobler hadde de også, kanskje ikke det mest "premium" men sprudler det er jeg fornøyd: Ellers liker jeg interiøret her inne godt: Det OSL-loungen har, som SAS ikke har (nå for tiden), er utsikt: Etter hvert kom det en og annen reisende. Men det var ikke på noen som helst måte plagsomt mange her en lørdags ettermiddag, tipper det var 8-10 stk. En liten halvtimes forsinkelse, men etterhvert ble det tid for boarding. Lite folk i non-schengen, var vel bare Turkish som skulle avgårde i tillegg til oss. Boardet som nr 2, og ble møtt av en vennlig flyvertinne med lue, og skilt "Customer Service Manager". Kabinen var ikke av den oppgraderte typen, men setet funket å sitte i det. Kjerra var full i Euro Traveller, men i Club så det ut til å bli god plass. Det viste seg forsåvidt å stemme ganske lenge, men så kom gate personalet inn og spurte paret som satt på 1A-C om de hadde noe i mot å flytte på seg. Jeg hørte på gubben at det var ikke hans største ønske denne ettermiddagen, men kjerringa sa det var greit. De havna på rad 5. Så, plutselig kommer det noen svært så dressede karer inn i kabinen. Det var slips, knapper, snorer og ikke måte på, samtidig som jeg så et par av dem hadde propp i øret. Det var vel snakk om en VIP da. Plutselig står Kong Harald i galley, og det var litt morsomt og se resten av følget hans reise seg når han kom inn. Flere av de hadde vindusplass og glemte bagasjehylla over hodene deres i det de reiste seg... Kongens reisefølge talte 6 stk + kongen. Harald satte seg i 1F, og en annen av følge i 1C. Resten satt på rad 2 og 3. Selv satt jeg på 4C med raden for meg selv, og synes dette var helt ålreit. Har aldri vært på en flytur hvor noen har vært så godt passet på. Kameraten som flyttet til rad 5 syns det var dumt ikke kongen tok setet hans, siden han hadde flyttet seg... Captain-speaking beklaget forsinkelsen som skyldtes sterk motvind på vei til Oslo, men kunne også trøste oss med at vinden da blåste oss fort avgårde til London, slik at forsinkelsen ikke skulle bli for stor. Serveringen kom fort i gang, Kongen tok seg en cola med is og sitron. God smak spør du meg. Innen CSM nådde bak til rad 4 gikk det en stund, men det tar jo litt tid å gå fram og tilbake når man ikke bruker tralle. Jeg for min del fortsatte med litt bobler, og ekte champagne intra-europe blir jo mer og mer sjelden. Jeg trodde 767 flighten bød på full middag, men den gang ei. Da må vel klokka bli 17 først, og det var den jo forsåvidt blitt når vi dro, men vi måtte ta til takke med afternoon-tea. Høydepunktet med denne serveringen er sconesene: Det ble vel tre runder med drikke før vi startet descent mot London, og jeg var ganske så fornøyd og mett. Husker ikke heeelt når vi landet, men det spilte ingen rolle for meg, jeg hadde god tid. Det ble fjernpark, sikkert pga alle bilene som skulle hente Harald. Alle og alle, det var vel 3 stk så vidt jeg klarte se. Litt artig var det når vi skulle deboarde. Kongen fisket en SAS-badge opp av frakken sin og spøkte med at han skulle gi den til CSM når han gikk av. Jaja, han var vel fornøyd med servicen hos BA og. Det skulle jo bare mangle. For den var helt konge. Bagasjen var det verre med, eller ikke ofte jeg har reist til LHR med checked baggage, men det tok i allefall godt over en halvtime før bagene kom ut i random rekkefølge på båndet. Hoteller på Heathrow har jeg lite erfaringer med. Men jeg visste såpass at det var et par terminalhoteller rundt om, bl.a Hilton i T4. Fristet lite og betale 1200 kr for å bo på terminalen, når man kan bo to T-banestopp unna for under halve prisen. Valget falt altså på Hilton Garden Inn, som ligger like ved T-banestoppet Hatton Cross. Hotellet var lett og finne, jeg fulgte google maps og kom raskt fram. Det er ikke så fryktelig lenge siden hotellet ble tatt under vingene til Hilton, tidligere het hotellet Jury's Inn. Innsjekk gikk raskt, og som HH gull fikk jeg vouchers på et par flasker vann jeg kunne hente i enten baren eller ta med fra resepsjonen. Rommet var helt greit, og bildene over sengen oppfordret til søte drømmer: Hotellet var helt supert for en natt. Rommet var godt isolert, og det var kun når de største fuglene tok av at man hørte antydninger til litt motordur. Skal jeg trekke for noe må det være minibaren som ikke eksisterte. Kjøleskap var på plass, så vannet ble jo kaldt. Men, syns det hadde vært greit med en øl eller to på kvelden. Jada, jeg kunne jo bare gått ned å kjøpe, men det gadd jeg altså ikke da. Tror det var ganske lite belegg på hotellet denne kvelden, så støy i mellom rommene eller fra korridoren kan jeg ikke uttale meg om. TBC.
08.02.15 Vekkerklokke var ingen vits i denne morgenen, jeg våknet før den uansett. Reisefeberen hadde absolutt meldt seg, og jeg var mer enn klar for å komme meg avgårde. Utsjekk var gjort på 30 sek, og frokosten på Hilton ble ikke prøvd. Gikk bort til Hatton Cross og tok banen 1 stopp til T4. Jeg anbefaler virkelig dette hotellet dersom man må ha en overnatting på LHR og ikke har noe i mot en liten T-banetur. Turen fra jeg sjekket ut til jeg stod i checkin på T4 tok 15 min. (Nå klaffet jo T-banen relativt bra med tiden og) LHR-AUH Etihad bruker T4 på Heathrow, som er etter hva jeg vet BA "sin" gamle terminal på Heathrow. Terminalen er vel ikke av de fresheste, men den duger da til sitt bruk. Mange som skal til Abu-Dhabi denne dagen: Jeg glemte helt å ta bilde av F innsjekken. Men, den var jo ganske lik de andre bortsett fra noen snorer på stativer og røde løpere. Servicen der var ikke imponerende. Det var en skranke for F, og her stod et reisefølge med x-antall pappesker m/ hyssing og diverse ukurante kolli. Jeg tenkte i mitt stille sinn at de ikke skulle reise F, og det hadde jeg rett i. Etter ti minutter med trykking på skjermen slo damen som satt der ut med armene og de tok med papirene sine og gikk. Det jeg syns var litt rart var at ingen i business skranken vinket folk over fra F-køen. Reiser jeg F skal jeg pokker meg sjekke inn i F skranken og, så jeg stod der på trass og ventet. Ingen premium følelse akkurat. Jeg hadde sjekket inn på nett, og var ferdig behandlet på 1 min. Damen lurte på om det var min første tur i deres 380, noe jeg nikkende kunne bekrefte. "Oh, you'll be amazed", sa damen. Etihad har egen lounge for sine reisende i T4. Den ligger rett ovenfor gate 10 som Etihad pleier bruke til sine flighter. Det er en lounge for alle C/F passasjerer. Loungen var en etasje ned. Jeg ble overhodet ikke imponert, fargevalg og interiør var lite tiltalende sett i mine øyne. Men, det var da mat der. Og drikke. Frokost ble inntatt, det var både buffet og a'la carte. Må også legge til at det var noe utsikt til enkelte fugler! Det var også SPA i loungen, og jeg rakk akkurat og få en 15 minutters complimentary massasje før boarding. Ganske crowded, så jeg droppet å ta bilder av loungen. Boarding hadde allerede begynt når jeg kom opp trappen: Jeg skulle ned her: Jeg var jo rimelig spent nå kan du si. Ble møtt i døra av mange smilende stewardesser, og jeg ble raskt fortalt at ".xxx will follow you to your apartment". Apartment ja. Leilighet 4K. Og hva kan man si? På godt norsk. Fy faen! Er det dette som er F??? Hallo???? Det var simpelthen helt rått! Grei størrelse på stolen. Fint plass til to i denne! Sofaen, eller sengen om du vil!: Kun en midtgang her, og det er vel Etihad alene om å ha i en 380. Det var overhodet ikke problematisk. Ganske mye mer plass og boltre seg på! Som sagt, dette var min første tur i First. Har ikke noe å sammeligne med, men hardproduktet er helt fenomenalt! Heldigvis gikk det ikke lenge til jeg skulle få litt å slukke tørsten og bearbeide inntrykkene med: Tittet over på nabo'en. Det er vel ikke like høy prosent på det de serverer i glassene der: Forts.følger!
Knallbra sålangt, gleder meg stort til resten!!! Godt å se OSL loungen i bedre forfatning enn når jeg har vært der i det siste (selvom potetsalaten fremdeles mangler).
Fy flate... For en debut!!! BTW - På BA short haul sitter alltid kongen i 1F, og 1D holdes så klart ledig.
Herlig start! Jeg hadde også samme, majestiske opplevelse med SK på OSL-FCO i starten av august i 2014. Jeg ble bumpet fra 2F til 5F og inn ramlet Kronprins Haakon med ungene på slep.
Helt konge rapport Sitter å drømmer meg vekk her. En vakker dag håper jeg at muligheten byr seg for meg og fruen også
Wow! Tenk å starte med Etihad Apparment som debut i F! Konge rett og slett Synd at alle andre F produkter kommer til å virke som Monkey etter dette for deg
Etter å ha bearbeidet den sterke opplevelsen med å boarde, se kabinen og helle i seg det første glasset med Pol Roger nærmet det seg tid for take-off. Captain-speaking opplyste om en flytid på snaue 6,5 timer, med inkludert turbulens ca en time inn i flighten. Før take-off kom en av stewardessene inn og forklarte meg hvordan det meste funket. Hun kunne også gledelig fortelle at hun hadde pakket ut amenity-kitet i speilet som var brettet sammen inne i leiligheten, og at hun hadde funnet fram en pysj til meg, og lurte på om ikke jeg ville skifte. Det er klart. F må vel oppleves i pysj? Når jeg kom tilbake fra do etter å ha skiftet tok hun alt tøyet mitt. OK, tenkte jeg hun henger det vel opp. Og det gjorde hun. Hun tok med seg alt ut i galley og brettet buksa, og hang skjorta/t-skjorta pent opp på en henger og oppbevarte alt i galley. Det var sannelig bra, så trangt som leiligheten er! Det skulle snart vise seg å være tid for take-off. Kjerra imponerte meg med hvor stille det var. Altså, man hører jo at motorene spolte opp, men det må ha vært den mest stillegående take-off rollen jeg har vært med på. Stinn brakke, så wingflexen var ganske synlig når beistet kom seg opp i lufta. Gildet fortsatte utvilsomt også etter take-off, men dadlene var byttet ut med diverse annen snacks: De tørkede grønnsakene var faktisk ikke så verst. Nøttene var ikke varme, men dog. Ned gikk de! Jeg er ikke helt sikker på hvor mange de var som jobbet i F-kabinen, men det var snakk om noen. Sikkert 4-5 stykker + vaskedama da. Altså hun som fikset dusjen og sånn. Mens jeg kikket ut av vinduet og nøt de edle dråper hører jeg "May I step in?" fra midtgangen. Jeg måtte jo bøye meg fram for å se hva det var, det er jo så laaaaangt til døra. Jo, det var jo bare en steward som ville inn og fylle opp glasset mitt. Snakk om høflighet. "You are very welcome, every time!" sa jeg klart og tydelig fra om Men han fortsatte og spørre. Hver gang han kom med nye forsyninger. (og det ble jo etterhvert noen) Deretter kom cabin-manager rundt og håndhilste på hver passasjer i F. Det var en hyggelig gest, og han spurte om jeg var fornøyd med min apartment og 1.klasse opplevelsen så langt. Dette er helt OK, sa jeg Han spurte også om han kunne gjøre noe ekstra for meg, og jo, siden du spør. "Gidder du vise meg resten av flyet?" spurte jeg. Dette var ikke noe problem, men han ville gjerne at jeg skulle spise litt først så skulle han ordne det. Etterhvert kom også kokken innom og lurte på hva jeg likte. Alt, sa jeg. OK? Han så på meg. Jepp. Kjør på. Han insisterte på og vite om det var noe jeg likte bedre enn annet, vel, kjøtt og fisk/skalldyr svarte jeg. Håper han ble litt klokere. Han lurte også fælt på når jeg ville spise. Lunch sa jeg, men jeg starter gjerne med litt frukt, siden jeg hadde spist greit mye i loungen før avgang, og klokka såvidt var passert 10:00. Som sagt så gjort, onboard-chef disket etter hvert opp med denne "frokosten": Må også ha med et fra denne vinkelen.. det er godt med plass her! Frokost nr to var helt ypperlig. Men jeg syns jo det var litt kjipt og bare spise frukt og bær i F, så jeg håpet snart på å bli mer sulten... Nå var vi kommet over alpene, og det begynte riste ganske heftig, og cabin-crew bedt om å ta sine seter øyeblikkelig. Det humpa og ristet bra, og bøttene fikk kjørt seg: Etter frokosten gikk det med et par glass til med Pol-roger før jeg spurte om å få smake den andre champagnen, Duval Leroy Rosé. Denne gangen servert av hun som hadde pakket ut toalettmappa. Sabrina het hun. Fra Tyskland. Vi kom lett i prat, og snakket en god stund om løst og fast. Hun viste seg å være temmelig kunnskapsrik når det kom til produkter og flyselskaper. Ikke det at jeg er noen besserwisser da. Men, man lærer seg jo litt med tiden. Fant fort ut at hun nok var den beste til å vise meg rundt, så jeg spurte om hun hadde tid. Jo, det hadde hun. Til tross for full F kabin (bortsett fra The Residence) hadde hun fått GO, fra galley. Jeg spurte om ikke jeg skulle skifte, ikke for hennes del. Ok, da blir det guida tur i pysj og tøfler..... Det er bare å beklage først som sist. Men her prioriterte jeg altså guiding framfor å knipse en hel haug med bilder. Men et kort referat er på sin plass. Turen startet i galley, dette var temmelig stort og det servet også C. Barområdet var bakerst , altså nærmest C-kabinen. Det var stilig, for all del, men det var mørkt. Ingen vinduer her, men de kan vel ikke få til alt heller da. Stewardessen kunne fortelle at lysene nå var ganske kraftig dimmet, derav det dunkle lyset. Selve baroppsettet var fancy, og delvis skjult blant glass og metall, så tipper det står på display også under take-off/landing. Videre bakover kom vil til C-kabinen som rommer 70 seter. Staggered config, men det virket trangt med 8 seter i bredden. Synes også at kurvaturen på skroget kombinert med bagasjehyllene gjorde kabinen litt trang. Fullt belegg, så jeg fikk ikke prøvd C-setet. I tillegg var de fleste shades dratt ned, så kabinen framstod som ganske mørk. Det var også et galley bakerst, og hun viste meg heisen de brukte for å frakte traller mellom upper/lower deck. Trappen var behørlig sperret med snorer både oppe og nede, men de ble lett fjernet og "after you sir" ble presisert. Nå var vi kommet ned til lower deck og bakerste del av øko-kabinen. Her tok jeg imidlertid et bilde: 3-4-3 config i economy. Setet ble forklart nøye, og nakkestøtten spesielt fremhevet, med "hvile-kanten". Her forklarte hun også en haug med detaljer rundt økonomikonseptet som også var blitt endret når A380en kom i service. Jeg hadde jo kjørt innpå en del champers, så ikke alt hun fortalte jeg klarer huske nå... Puten du fikk utlevert i economy var utformet på en slik måte at du kunne dele den på midten og bruke som nakkepute. Teppe ble også levert i en pose man senere kunne bruke som skopose under flighten. I tillegg ble det delt ut amenity-kit også på economy. Dog, av en litt enklere art enn det som stod i speilet oppe hos meg, men det inneholdt sokker, eyeshade og tannbørste. Jeg fikk med begge deler som souvenir Vi beveget oss videre framover i flyet, servering pågikk, men vi kom oss fram til neste galley. Her kunne hun vise meg at plastkoppen de brukte i economy nå hadde blitt konstruert med et sterkere materiale så ikke koppen så lett skulle knekke, eller bunnen falle ut for den saks skyld. Kunne også observere at vin ble servert fra helflasker. Hos Etihad jobbet ikke crew på tvers av klassene. Var du i økonomi var du der. C jobbet kun i C, og F kun i F. Hun kunne også fortelle at når hun skulle opp til prøven sin som F-stewardesse, var "straffen" av ikke å bestå prøven og bli bumpa til economy igjen. Dog, som purser for economy. Artig å få et lite innblikk i hierarkiet! Som nevnt, servicen pågikk og vi kom oss sånn sett ikke videre framover i flyet. Det var dumt, for hun sa hvis jeg synes galleyet oppe var stort skulle jeg se det som var "hovedgalleyet" i economy. "It's like a footballfield" sa hun. Vel, det kan godt hende.. Jeg begynte bli litt rastløs, for jeg ønsket ikke stå så fryktelig mye lenger i galleyet når jeg visste hva som ventet oppe. Hun spurte om jeg var "into wine". Ja... forsåvidt sa jeg. Altså, jeg liker jo vin! "Why don't we go upstairs and do a little winetasting?" foreslo hun. Jeg var ikke sen om å be!
Leste av en eller annen grunn kapteinen i stede for kabinen, og fikk et lettere sjokk Fantastisk rapport forøvrig og gleder meg til resten!
Når jeg i ettertid tenker over det... Jammen bra jeg hadde mye bobler innabords. hvor harry er det ikke å få omvisning på et fly i ført pysj og tøfler... Interessante blikk fra medpassasjerer Det var bare å trykke tærne dypt inn i tøflene og bevege seg mot trappen til upperdeck. Omvisningen var brått over, og i iveren på vinsmaking glemte jeg hele "The Residence"... Den var ikke solgt på denne avgangen, så jeg hadde helt sikkert fått sett inni. Men her må jeg dessverre skuffe. Ikke lei meg jeg, en god grunn for en ny tur senere! Vinsmaking skulle det bli, både jeg og stewardessen var svært så imponert over vinglassene. Vi er tross alt på et fly og disse er svære! Omtrent så store som de største på IKEA... som du må sette i nederste hylle i oppvaskmaskinen... Vinlisten bød på 5 røde: Det er jo ganske classy og drive denne slags aktiviteter 36000 fot over bakken: Jeg mener å huske stewardessen fortalte de hadde egen kjøling for vinen, så vinen var temperert. Alle vinflaskene ble også åpnet rett etter avgang, slik at de fikk dekantert en smule. Etter å ha smakt meg igjennom 5 gode viner endte jeg opp med et kompromiss mellom nr 1 og nr 3. Serveringen kunne bare begynne. Jeg var blitt skikkelig sulten, og var rimelig spent på hva onboard-chef hadde disket opp med. Men først måtte bordet dekkes: Forrett, "Caramelised green pea soup": Jeg har ikke spist mange supper ombord i fly, men på bakken har jeg da spist en del supper ja. Men denne var knallgod. Perfekt temperatur, smak og konsistens! Ganen må jo nøytraliseres så klart, så i mellom rettene kom en selleri-sorbet: Helt fenomenalt.... Altså, jeg var i himmelen bare etter en suppe og sorbet. Inn kommer hovedretten! Surf&Turf: . "Kokken" kom inn mellom måltidene og spurte om jeg var fornøyd, eller om det var andre ting jeg ønsket i tillegg.. Jeg var jo i grunn relativt fornøyd. For et matvrak som meg kunne jeg ikke bedt om mer. Måltidet var nydelig. Kjøttet var medium, akkurat slik jeg ba om. Stewardessen, ja, hun tyske, kom inn etter maten og forsikret seg om at middagen hadde falt i smak. Servicen.. den var bra altså. Når både kokken og flyvertinna kommer og spør.. mulig de gjør det i andre F-klasser, men jeg satt med følelsen av å være på en bra restaurant og ikke på et fly... Heldigvis var det bare å ta en kikk ut av det ene av de tre vinduene, og jeg var raskt tilbake i fly-modus igjen... Jeg var så innmari mett. Så mett at desserten måtte bare vente. Strakk meg litt ut, dog bare i stolen. Den reclinet ikke så mye, men nok til at det var behagelig. Skulle jeg strekke meg ut flere grader var det jo en liten brisk på godt over to meter til rådighet... Jaja. Et produkt som dette fortjener jo langt lengre flytid enn det en tur til Abu-Dhabi er. Tiden gikk så altfor fort. Jeg ble etter take-off spurt av vaskedama om jeg kunne tenke meg å dusje, og i såfall når. Tja. Så nærme descent som mulig sa jeg. Det var det 3 andre som ville og, så jeg ble nr 4. Men når vi etterhvert kom inn over Saudi-Arabia tenkte jeg at det var fint og ta en dusj i solnedgangen. Og sånn ble det. Ikke mange minuttene etter at jeg hadde spurt, fikk jeg beskjed om at dusjen var klar! Gliset var stort i det jeg entret "badet", eller det ene av de to toalettene i F som hadde dusj. Her var det lagt fram badekåpe, vaskekluter og skikkelige håndkler. Det var såper og kremer og annet stæsj og, men fikk ikke med meg merket i farten. "Badet" framstod som ganske mørkt, i mørke farger og med slik dunkel belysning. Men jag fant da fram. Det var ikke så svææært! Dusjen var utstyrt med 5 minutter med varmtvann. Vanntrykket var upåklagelig. Altså følelsen av å dusje 36000 fot over bakken. Kan ikke beskrives. Det må bare prøves! Og badekåpen ja. Den var fluffy til tusen. Fluffy nok til at jeg droppa pysjoverdelen og i bare morgenkåpa rusla tilbake til setet.. Vel, jeg hadde pysjbuksa under da, så jeg tok den ikke helt ut slik som enkelte andre i kabinen gjorde Nok en gang kom stewardessen, ja, hun tyske, og spurte om dusjen var bra.... Det var vel i grunn bare å samtykke til det. Dusjen gjorde sitt, også at lysten på dessert nå var tilstede. Hva passer vel ikke bedre med en aldri så liten champagnecocktail og vaniljeis til dessert.....? Her var det bare å nyte den siste tiden ombord iført badekåpe og med en champagnecocktail i høyre hånd.... Descent nærmet seg faretruende fort. Men ikke fort nok til at jeg rakk enda en... Så var det slutt. Vi startet descent. Jeg måtte kaste badekåpen og skifte til mine egne klær. Kabinen ble klargjort for landing. Jeg hadde jo snakket litt med stewardessen underveis. Ja, hun tyske. Det viste seg fort at hun var like matvrak som meg. Så hun kom med et håndskrevet "brev" like før landing, hvor hun ga flere anbefalinger på restauranter jeg måtte prøve i Abu-Dhabi Cabin-manager dukket opp igjen og spurte om turen hadde stått til forventningene. Promillen var vel noget høyere enn da jeg snakket med han like etter takeoff, så det var ikke få lovord jeg ga han om denne opplevelsen. Det skulle ikke stå på det. Dette er en av de beste flyopplevelse jeg noen sinne har vært med på! Servicen er noe av det beste jeg har opplevd. A380 er et superkomfortabelt fly. Etihad har et helt sykt produkt i F. Har du anledning til å prøve det. PRØV DET! Opplevelsen var helt F-E-N-O-M-E-N-A-L-! Noen ord fra returen med F produktet i B777 er vel også på sin plass. Stay tuned!
Og forresten! Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger Morsomt å kunne bidra litt her. Det kan meldes om at potetsalat er på plass. Det var den skåla som var skjult på bildet... Dersom du har nok AA-miles har jeg i ettertid funnet avganger med to F awards også på A380 avgangene
Kanon rapport ser jo bare helt fantastisk ut. Et spm, kunne du ikke blitt plukket opp på hotellet ditt i London før turen i stedet for å ta tuben ?
Takk for det Joda, kunne fint fått chauffeur service fra hotellet. Men vet ikke hvor mye tid jeg hadde spart på det. Dessuten var det gøy og teste hvor enkelt det faktisk var og ta tuben! I Abu-Dhabi derimot benyttet jeg meg selvfølgelig av denne tjenesten. Mer om det etterhvert
Grimrende rapport! Dette F-pruduktet gjør jo F i A330 til skamme Hadde de ikke Billecart-Salmon 1999?
Takker! Nei, den var nok drukket opp... Nå var det "bare" Pol Roger 2004, og Duval Leroy Rose. Men, det gikk jaggu ned det og
