The shower
Rollebesetningen for AUH - MEL (planlagt flytid 14:10) så slik ut:
Hovedpersonen, Mr. CrotchRocket, takket høflig nei til mer å drikke. "Gjør klar sengen, let's get airborne og snakkes om noen timer!", sa jeg, og gikk for å skifte til pysjamasen.
"Dørene lukkes!"
Litt mer om benken, eller er det en brisk, og hva er egentlig forskjellen?
Den kan lett gjøres om til en seng med relativt god plass. Vil tippe rundt 90cm. Det var i hvert fall grei plass til en voksen. Reiser man sammen med noen så kan halve veggen mellom to leiligheter senkes. Hvilken halvdel av din reisepartner du vil se er opp til deg.
Jeg reiste alene og var ikke videre klar for noe tettere dialog med naboen. Han satt barfot og spiste chips, med føttene henslengt på sin seng. Sikkert en verdensstjerne innen tennismiljøet. Australian Open, en Grand -Slam-turnering, pågår i Melbourne i disse dager. Min tenniserfaring er begrenset. Hardangervidda open reklameres det med i Eidfjord. Sikkert en del av Grand Slam-sirkuset den også.
Noen har tidligere klaget på at sengen er for hard/firm. EY har derfor begynt med en ny overmadrass, sa kabinsjefen. Den var fortsatt relativt firm, men jeg liker det slik, så ikke noe problem for meg. Sov nesten hele 7 timer. Det var 5:30, eller noe sånn, remaining. Captain Massol skulle tydeligvis hente inn litt av forsinkelsen.
Da jeg våknet hadde resten av borettslaget lukket dørene og det var ingen høylytt festing. Det er viktig å følge rutiner når man er på tur, så da begynner vi dagen med en kaffe og en dusj. Jepp, du leste riktig. Ikke en kattevask på et trangt toalett der blomsten på veggen er blitt forbedret bort (BA F, I'm looking at you), men en skikkelig dusj.
Mens jeg inntok morgenkaffen i 'the lobby lounge', gjorde crewet room service i leiligheten og klargjorde dusjen.
Syke satan så kult, og herlig, det var å dusje i 39 000 fots høyde. Få vasket seg skikkelig ren for all "F-smuss". Du vet, sånn Billecart-Salmon og portvinsøl, rester av ostesufflé, foie gras osv.
Følte meg som ny og testet, for første gang på turen, "plingeknappen". Det tok ikke lang tid:
Etter å ha mannet meg opp med et par glass sjampis, og nok en Etihad steak sandwich, til frokost, bestemte jeg meg for en liten utforskning av maskinen.
Nydusjet, iført pysj og med sjampisglass i hånden beveget jeg meg mot C-kabinen. One small step for man, a giant leap for F-pax. Målet var å se hvordan "the other half lives".
Jeg var også, som jeg har beskrevet tidligere, litt besnæret av den Mecca pointer og prayer time info på IFE. Spurte kabinsjefen hvor de faktisk utfører disse handligene, og han nevnte et bønnerom "in the back". Ikke sikker på om jeg fant det, men så et avlukke med gardiner sånn halvveis ned i biz. Da orket jeg ikke mere av de uvaskede og skyndet meg hjem. Ned trappen, til eco, turte jeg ikke gå.
Tilbrakte litt mer tid i loungen og kom i prat med en aussie som hadde fått courtesy upgrade fra biz til apartments. Da bør man være happy, men han var på vei hjem etter et siste besøk hos sin mor i Irland. Hørtes ut som hun lå for døden. Ikke noe lystig, oppbyggende, samtale mao., så jeg trakk meg tilbake til mine 3,7m2.
Litt skriving på trip report, og vipps, så var det klart for middag. Chef Michael tok selv bestillingen. Han var litt bekymret for frokosten min tidligere:
- "I didn't make it, I was on my break. How was it?"
Jeg sa, som sant var, at den jeg fikk ut fra LHR var bedre. Det hadde med selve brødet å gjøre. Chef Michael sa det skyldtes noe halal-greier på det de fikk med ut fra AUH. Han virket litt beklemt. Virket som han ikke alltid fikk velge det han ville.
Bestilte en suppe og en seabass akkompagnert av en Mersault. En meget god middag, og nydelig service.
Før jeg visste ordet av det, var vi fremme
Last edited: 20. jan 2017
