Hej hej, hallå. Tjena, grabbar! Når man er ute og reiser, så er det ikke til å stikke under en (fly)stol at man ser, hører og opplever mye rart. Noe er bare litt spesielt, andre ting er bare down right skremmende (på en underholdende måte, så klart.) Her kan du poste dine finurlige/morsomme/traumatiske opplevelser. Sleng gjerne med et bilde også, hvis du føler visuell fremstilling vil ha en forsterkende effekt! #PassengerShaming er særlig velkommen Kör på!
Kan jo begynne med en litt småsøt historie: Jeg fløy KRS-OSL (sæff, stamruta mi) og da vi landet på Gardermoen, fikk den svenske vertinna som var på opplæring (how do I know hun var på opplæring? Jeg satt på bakerste rad og overhørte noen av spørsmålene hun stilte den andre flyvertinna etter avgang: "Så, Boeing, det er liksom merket på flyet?" Pluss at det var 4 CC på en -700), stotret frem sin velkomsthilsen etter landing. Det var tydelig at hun bare leste rett fra manusskriptet, for hun annonserte "and the local time here in Oslo is twenty one, thirty three pee-em." Når hørte du sist en annonsering om lokalt klokkeslett på en 30-minutters innenrikstur?
Tar utfordringen og deler gjerne min "upgrade from hell" Tomt for standardrom, så jeg ble oppgradert til suite med boblebad i Odense!
Tja. Har da flydd innenriksflighter på rundt timen som har krysset tidssoner. Ellers kan jeg jo nevne da jeg satt på 1D i en røddyse på veg ned mot OSL. Dette var for en god del år siden, da mobiltelefoner fortsatt måtte være helt avslått når setebeltelysene også var på. Satt da i en posisjon der man lett kan se crew som sitter på klappsetene foran, og det var på ganske kort approach at hun ene måtte vise han andre noen bilder på mobilen. Hun fikk en vennlig påminnelse av kollegaen sin, og la bort mobilen. Vet ikke om min dårlig skjulte nistirring var noe skyldig i det.
Spesielt fyren med mobilkameraet som titter frem fra skapet (?) bak speilet var det vel grunn til å bekymre seg litt for.... Ellers var jo dette er åttitallsklassiker som ville vært en perle på ethvert Folkemuseum. Skikkelig Bobbysocks.
Fra gårsdagens tur med SAS mellom Kristiansund og Oslo; sikkerhetsrutinene ble behørlig gjennomgått av en flyvertinne (heter det det, fremdeles, eller var det boblebad-retroen fra bildet over som har omprogrammert hjernen min?) som var SKIKKELIG drittlei. Å, hun var så til de grader møkk lei, at det var et syn. Som forøvrig de fleste gikk glipp av, fordi de satt med nesene ned i telefonene sine for å få sjekket den siste, livsviktige eposten før flightmode. Men fly...damen himlet med øynene foran hver overdrevne bevegelse, sukket og pustet tungt. Jeg forsøkte å se på, fordi jeg har lest ett eller annet sted at det verste de vet, er folk som ikke fulgte med under beltespenne-instruksjonen, og jeg var redd for represalier. Men jeg tror jeg var den eneste, det er jo tross alt et begrenset antall ganger du trenger å få drillet beltespenne-rutinene, før du kan det. Og redningsvesten? Vel, den får man neppe bruk for. Men hun var desto blidere da turen (antagelig også en lang vakt) var over. By the way; vi fikk tilbud om kaffe. På huset! Og, Cecilie; de skjenket gratis vann fra halvannenlitersflasker!
Gamle mennesker på tur: Episode 1: Jeg skulle fly LHR-DUB med Aer Lingus. Litt foran meg i køen var det en passe gammel mann. Han viste boardingkortet sitt til et besetningsmedlem, som fikk forklart mannen at han skulle sitte på 25A (Dette skjedde helt foran i flyet. Han skulle gå bakover til det stod 25 der *peke på den lille lampen over seteraden han stod ved). Mannen gikk så et par meter, stoppet opp, pg begynte å studere lampen over raden han nå stod ved...(kanskje rad 5 eller noe). Han fikk fort hjelp av et annet besetningsmedlem som fulgte han bakover, da de skjønte at dette kunne ta tid Episode 2: For veldig mange år siden, stod jeg i sikkerhetskontrollkø på Flesland. En ganske gammel mann spør: "Er dette Ålesund?" (Tenkte ikke på å svare: "Nei, dette er Bergen ). Jeg svarte: "Jada, dette er sikkerhetskontrollen til alle innenlandsfly". Det ble bare oppfulgt av et nytt: "Er dette Ålesund"?, og da svarte jeg bare "ja". Kikket kjapt bort på avganstavlen like ved sikkerhetskontrollen, og så at flyet til Ålesund gikk.... akkurat da. Observerte mannen ved gaten litt senere, der han tydeligvis ikke kom seg til Ålesund. Episode 3: Etter en missed connection på Newark, sendte daværende Continental meg og en kamerat via Lisboa og videre derfra med SAS. Siden Continental bare plasserte oss i klasse "Y"; havnet vi i SAS sin daværende Economy Extra-klasse: Eller jeg havnet der, men kameraten havnet i vanlig økonomi, da SAS tydeligvis ikke hadde planlagt at det skulle komme en drøss med ombookede CO-passasjerer. Jeg havnet i et passe trangt 1D, mens kameraten havnet i 2A. Dette var et av disse flyene som hadde tosetere på de første radene, så han satt bedre enn meg, på en dårligere klasse . Jeg hadde som sagt havnet på 1D, ved siden av et pensjonistpar som hadde vært og bsøkt datteren sin i Las Vegas, og mistet samme Oslo-flight som oss. De var også under kategorien "rullestol", og jeg mener å bl.a. å huske en eller annen slags "heis" som hentet de av den fjernparkerte 757'en på LIS. Jeg må da innrømme at jeg ble litt overrasker, da en av de - midt under final approach på OSL, med crewet godt fastspent i setene sine - reiste seg opp(!) for å fortelle de nevnte crewmedlemmene at de måtte ha rullestol ved ankomst OSL. For det kunne jo de gjøre noe med akkurat da . Videre på OSL, var det litt forvirring med hva som evt. hadde skjedd med bagasjen, men vi endte med å finne ut at vi måtte melde den tapt hos SAS. Da finner gamlefar (som som sagt "måtte ha" rullestol) ut at han skal gå rundt i hele ankomsthallen og lete etter bagasjen sin . Episode 3: Samme tur som episode 2, flighten før: Vi fløy LAX-EWR, og skulle egentlig ha en 4-5 timers connection. Den hadde blitt grundig spist opp av dårlig vær og en divertion til Pittsburgh, så da vi lå på final approach til EWR, hadde vi egentlig mistet Oslo-flyet allerede ut i fra rutetiden (usikker på om vi da visste at det også var 45 minutter forsinket, men jeg tror ikke vi hadde gitt opp håpet helt). Vi lå altså på passe short final, da en dame finner ut at hun er tørst. Hun (som satt noen rader bak oss, som igjen satt over vingen) reiser seg da opp for å gå fram til crewet for å be om et glass vann . En av flyvertinnene er kjapt oppe, inne i galley, gir damen et glass vann som hun drikker opp, og klarer å komme seg tilbake i setet sitt igjen før hjulene toucher bakken. Jeg husker jeg satt og fant opp masse nye ord inni meg, og håpet inderdlig på at det ikke ble noen go-around pga den damen (selv om jeg strengt tatt ikke vet om det ville vært prosedyren når kabinen plutselig ikke lenger var secure før landing eller ikke).
Synes ingenting om at man gjør narr av mennesker med mye håndbagasje. Jeg oppfordrer dog noen til å lage twitterkontoen @4wheelshame hvor man kan poste bilder av kofferter med fire hjul som triller avgårde mens eieren desperat løper etter.
Tja, uavhengig av tema så er jeg egentlig ikke en fan av å henge ut noen på internett, men la inn linken ettersom det er jo endel av det finurlige man opplever på tur. Jeg har selv hatt med håndbagasje som har vært på bristepunktet i forhold til hva som er godkjent, men på enkelte av flightene jeg har tatt så har enkelte hatt med så mye håndbagasje at jeg ikke forstår hvordan de har klart å komme seg ombord i flyet uten å ha blitt stoppet.
Asså, den kan jeg faktisk forstå. Jeg følte meg dritdum da jeg løp ned midtgangen til tredje rad på en American Airlines B737. Viste seg nemlig at 3F var på første rad.
Satt på med SK1462 fra Køben til Oslo og det ble jo en tur jeg husker i ettertid http://www.vg.no/rampelys/kronprinsparet/kronprinsparet-i-flydrama-etter-kongelig-fest/a/10077771/ Sant som VG skriver att det var tendenser til panikk, jeg for min del er ikke helt ukjent med beredskaps situasjoner i jobbsammenheng så jeg forholdt meg rolig. Falt heller ikke for fristelsen å hente ryggsekken i hattehylla som mange andre gjorde, komme seg ut av flyet raskest mulig er første pri i slike situasjoner. Hadde bare en tynn genser på meg og det var sattans så kaldt å stå ute på rullebanen og vente på att vi ble busset i "trygghet"
BA768 fra LHR til OSL i går kveld med tidenes mest slitsomme kvinnemenneske. Etter å ha unnagjort rene marathonet fra T5B til flyet ved B48, kommer nummer to ombord. En godt voksen norsk dame med blondt hår på ca. 60-65 år, vil jeg anslå. Jeg sitter i 6D og hun i 7C, og hun spør om jeg kan hjelpe henne med å løfte opp carry-on, som veier 20 kg. "Lat som den er lett!!". Jeg er selvsagt en gentleman, som vanlig, og løfter med et smil. Kvinnen begynner så å slå av en prat og informerer om at hun reiser ofte. Faktisk så ofte at politet har blitt indignerte, fordi hun har måtte ha nytt pass 10 ganger i løpet av 12 år. ("Jada".) Hun har vært og kjøpt en trådløs baby-monitor, men er misfornøyd fordi hun ba om tråder. "Ja, den blir ikke så lett å få byttet", sier jeg. "Å, joda, jeg skal 3 ganger til London i august." Først etter dette begynte jeg å ane ugler i mosen og i løpet av turen utviser hun en merkelig (og for meg irriterende) oppførsel med blant annet følgende episoder: Hun spør ca. 50 % av passasjerene på vei ned midtgangen hvor de skal sitte (fullt fly) Hun ber mange ganger passasjerer om å trekke seg til siden, slik at passasjerer bak kan komme fram Hun påpeker hvem som får legge hvilken håndbagasje i hattehylle og hvem som må legge håndbagasje under setet Hun stopper briter på vei ned midtgangen med "Hurtigruten"-bagtags, spør om de skal på tur med Hurtigruten og gir reisetips Hun stopper asiater på vei ned midtgangen, spør om det er første besøk til Norge og gir reisetips Hun gir skotips til en ukjent kvinne i setet foran, slik at hun kan unngå "hard hud" Hun blir forferdet over en amerikansk mannn som tar en ringende mobiltelefon under sikkerhetsdemonstrasjonen og kaller til seg crew for å påpeke dette (fair nok). Hun kontakter crew to ganger for å være sikker på at mannen har lagt bort telefonen. Hun er ikke fornøyd med amerikaneren og under taxi fra B48 til rullebanen (når alt crew har spent seg fast), kaller hun til seg CSM, og begynner å lage en scene med å påpeke at amerikaneren ikke har satt telefonen i "flight mode", for dette har hun sett at han ikke har gjort. Det blir så en høylydt diskusjon mellom denne kvinnen og den amerikanske familien om telefonen er slått av og den dokumtenterte, faktiske effekten av "flight mode" Hun ber om tilbakemeldingssjema fra CSM fordi hun "alltid skriver vurdering av maten ombord" (til de som ikke har flydd BA i det siste, så er det normalt et bitte lite rundstykke med pålegg og en bitte liten bolle som deles ut i økonomi (begge fabrikkproduserte)), og det er hennes tur nr. 100 med BA Det var sikkert flere episoder også, men det er dette jeg kommer på i farten. Heldigvis var det en enslig jente som fikk plass ved siden av henne, så jeg slapp å være samtalepartner noe mer enn nødvendig. I etterkant har jeg tenkt på dette med babymonitoren. Dette betyr at hun sannsynligvis er svigermor til noen. Stakkars mennesker. Tenk dere en par-ukers ferie med henne ...
Syntes den smått berusede damen som satt sideveis i stolen de første to timene av flyturen (inkludert taxi og take-off) i Lufthansa First Class var ganske så spesielt. I tillegg gikk hun rundt i i kabinen (som forøvrig var full med 8/8 pax) og sa "oh my god, it looks like I'm the only woman here" før hun flirte høyt flere ganger. Dårlig mobilbilde Jeg undres, helt ærlig, hvordan hun satt i LH F. Tidenes opup?