Første CT: Kompistur til New Zealand : Eller en liten tur til Hobbitun, Singapore, Sydney og Seoul m

Kan gi grei info om været på NZ. Vår tur ble planlagt ut fra min jobb og reisefølgets forventede eksamensperioder. Selv skulle jeg gjerne vært litt senere på tur i år. Slik at temperaturen hadde vært litt over de spådde 13-21 grader i Auckland ved ankomst. Det betyr at vi pakker for alt fra kaldt til shorts og bad. Med dertil store kofferter i en liten leiebil. Det får gå som det går.

 

LH 0865 OSL-FRA A322neo Sete 1A 1C.
Sen kveld blir til noen timers søvn og første flybussen til OSL. Oslo og Ullevål stadion får ny gang og sykkelbro over ring3. Flott for meg som skal bruke den. Ikke fullt så praktisk for alle dem som stod bom stille i kø på ringveien i helgen. Flybussen er litt forsinket. Den må også finne omkjøring en tidlig mandags morgen. Nytt firma. Mitt gamle betalingskort på flybussene blir byttet fra rød design til et nytt som er blått.
Raskt og greit igjennom den generelle fastracken. En kort tur innom og en kopp kaffe i utenlandsloungen. Rad en er ledig i det vi kommer om bord med bare 2 passasjerer bak oss. Så vi flytter en rad frem og finner beinplass og generelt greit med plass på det som må være en A320neo og ikke en -200. Knapt halvfullkabin. Og sesongens første avising der SAS til ettellerannetsted frekt sniker i køen mot rullebanen. Som jeg skrev om i et tidligere reisebrev som gikk til SFO med Lufthansa. Er pilotene oppdratt med Porsche eller noe annet raskt på gode motorveier. Så også i dag. Fart og akselerasjon er pålagt når en takser. Så også for et ganske ungt kvinnelig crew som har servert frokost til et for det meste snorkende klientell lent opp mot diverse vinduer. God frokost. Uten å være spektakulær. Men alt i alt smaker det mer en polarrull. Og det er hyggelig med litt å velge i på brettet. Flynet og wifi kommer også på så fort vi er i luften. Men 7 euro for å fortelle Insideflyers lesere at jeg er på vei, er litt stiv, synes nå jeg.


Vel fremme og med fem og en halv time i Frankfurt er det endelig vår tur til å filme og registrere småskader på en Porsche 911. Takk til alle som har skrevet om gode og dårlige opplevelser med leieforholdet hos Avis autofermietung prestigecars på Tyske flyplasser. Med i kortholderen er et rikholdig utvalg av kredittkort som til sammen skal gi god nok dekning. Og et mobilkamera som skal dokumentere både skjermer og felger både før og etter bruk. På googlemaps ligger turen som ser sånn ut:


A5 sørover mot Heidelberg – 37 til Ziegelhausen – l595 Peterstal så L535 nordover mot Absteinbach, Wald-michelbach L3409 og Mørlenbach. Via L3120 Heppenheim til A5 og Frankfurt. Det skal sies at vi tok noen avkjørering og runder rundt, opp og ned. Bare fordi det var fin vei.


Det ble en 911 Carerra 4 GTS på oss. En modell jeg tror er litt mer sportslig og med ganske ekstremt oppsett i sport+. ( Hvis det er noen med peiling på bil her så lærer jeg gjerne litt mer om modellutvalget) Kjørte den for det meste på normal modus og hadde rikelig med fartsressurser og grep til å kjøre fortere både rett fram og rundt svinger en jeg noen gang tør å gjøre på offentlig vei.


Storfornøyd med ruten. Det var for mye trafikk til virkelig å teste ressursene i bilen oppover fra rundt 250km i timen. Morsommere var det på de få mer øde og svingete veiene vi fant oppe i små topper mellom landsbyene.

Levering gikk greit. Filmet litt demonstrativt og etter litt diskusjon om en feil foran som var registert før avreise var vi godkjent uten noe mer å si på det. Planen å komme seg igjennom litt sikkerhet og sveipe innom Air Canada Maple Lounge i terminal 1 level 3 B concourse Har lastet ned appen til Frankfurt flyplass. Og den har fin navigasjon som tok oss både til Avis og til Air Canada.

Maple Lounge var halvtom, men selvfølgelig full langs vindusrekken med fin utsikt. Og med et utvalg av spise og drikke som ligger omtrent på nivå og utvalg som hos Lufthansa sine Senatorspisestuer. Jeg fant en øl og en kringle. Og fikk pustet ut og kjent at ferien startet i magen, før vi tuslet noen få minutter bort til B46 for å gå om bord.



Edit : Det ble 187Euro på kortet. Så noen kilometer ekstra ble det.

 

TG 921 FRA-BKK A388 Sete 26E 26F

For en vakker dronning. Hun speiler seg i et sort terminalbygg og er koblet til med hele tre broer. Dette er min første gang om bord i en A380 og første gang om bord hos Thai i C. Setevalget ble gjort basert på at det bare er par setene som tilbyr noe meningsfylt samtalemulighet. Selv om de er litt vel tette med tanke på smalte nesten felles armlener. Setetypen er etter det jeg skjønner av den nyeste typen hos Thai. Ikke moderne men heller ikke utdatert. Ikke friske, men på vår A380 heller ikke slitne.

Om bord er det et voksent crew. Godt med rynker og sminke. Og vennlige smil. Vi er sistemann bak i den lille kabinen. Foran er det etter det jeg kan se, ett ledig sete.. Vi får Champagne av den rosa typen, som viser seg å være : ta ta! Fransk….. Og helt grei…..

Vi tar av lett forsinket på grunn av mye trafikk i Frankfurt, og det rister godt oppover før den store fuglen slår seg til ro. Med full kabin tar servicen tid. Det går godt over to timer før siste sjokoladeklatt er fortært og Whiskydråpene er ute av glasset.


Vi starter med en liten tapas aktig symfoni, der parmesan og skinke er best., i min munn. Reisefølget går for entrecôte som er grei i følge ham., og som ser rosa og mør ut. Jeg går for thaimåltidet og får bedre mat. Han småspiser av mitt og synes det er godt. Klar buljongsuppe med okseboller og asiatisk kål er aromatisk og mild. Skarpt tørrstekt svinekjøtt med overraskende søte og milde hele pepperkorn på stilk. Chilli i fiskesaus sparker godt, men kommer separat. Det er ris, og stekt kål med egg. Og en deilig fritert blanding av grønt og krabbekjøtt lagt på sitt eget skall som en liten sideett. Alt i alt et harmonisk og smakfullt hovedrettsinnslag. Jeg holder meg til den gule enka, som er alternativet til den rosa Champagnen gjennom første del av måltidet. Og det matcher sånn passe. Mulig jeg burde valgt noe hvit på vinlisten, uten at jeg fant noe som fristet veldig. Så kommer det ost. Overraskende skarp blåskimmel og en anonym sveitser. Lang pause. Full kabin og travelt. De har for mye å gjøre. Både forett og hovedrett kommer på hvert sitt fat. Full oppdekket med porselen, hvit serviett under. Jeg skjønner at det er effektivt, men jeg liker kanskje tralle og servering rett på bordet bedre. Men det er vel en smakssak. Vi tester Whisky til desserten. Jeg får først gresskarbasert Thaidessert og så sjokolademousse som passer bedre til Whisky. En 12 års fra Glennmoragie, som er skarpere og mindre røkt en Jonnie Walkers Black Label. Kaffen er thai, ikke europeisk. Hardt brent og med mindre av de florale tonene. Varm og god. Så jeg er mett, og ganske så fornøyd etter å ha skiftet inn i joggebuksene som betyr at det ikke er så alt for lenge til jeg skal ha en lur.


Edit: 5mb gratis er akkurat nok til å åpne opp telefonen. Ikke veldig spandabelt.

 

Nydelig rute! Skal dere gå Tongarino Alpine crossing dere også? Vi drar en tur nord øst mot Whitianga, men ellers ser det jo nesten ut som vår rute. Vi starter også i Auckland, men kjører sørover og avslutter i Auckland. Dette blir spennende å følge med på.

 

Vi er muligens litt tidlige ute for Tongarino. Vi må rett og slett se på været, men det er et ønske i allefall

 

Det ble et noen timer uten så mye søvn. Men med hvile. Jeg opplever setet hos Thai som trangere en hos SAS. Det er eldre og mindre skjerm skjerm, og et eldre utseende på menyer. Greit utvalg av film. Jeg får sett Incredibles 2 og har begynt på Oceans 8. Men det kanskje viktigste er at det mangler langringsplass. Ingen hull og luker annet en under et armlene. Og holderne til menyer og magasiner er så for trange. Thai legger med en rund pute til korsrygg i tillegg til vanlig hodepute i sete. Det er et godt varmt teppe, men ingen madrass. Når en legger setet ned blir det helt flatt og det er greit med plass i fotbrønnen. Men det er for kort sete til at jeg kan ligge på ryggen. Så det blir på siden. Da ender mine knær over midtskillet og legger eg fint på reisefølgets sete. Innkapslingen rundt ryggdelen av sete virker også trangere. Det er et skjermbrett som kan trekkes opp og ned, så hvis du ender i et av disse setene alene, behøver du ikke ha noe som helst kontakt med en ukjent sidemann. Når det er sagt. Hadde jeg fløyet alene hadde jeg valgt vindusrad nær vindu som vel er partalls setene i den største kabinen.


Beste opplevelse om bord er å få gå rundt. Det er langt å gå. Galley ved A døren i 2. Etasje der vi kom inn danner første galley som er avsatt til F. Den er ganske romslig. Og nesten like stor som en litt for trang C galley i følge en hyggelig crew som slår av en prat. Hun jobber forrest selv. Hun oppfordrer meg til å komme å fly helt foran nestegang. Noe jeg jo har veldig lyst til. Og til å gå bak og ned trappen. Trappen foran er lukket av og leder rett opp i F kabinen. Men bak fra den lille galleyen der for turistene bak oss er det lov å gå ned. En trapp som svinger elegant rundt og ender i et enormt område av 4 separate sitteområder oppdelt av toaletter og galleys. Det er tilsynelatende endeløst å gå. Helt fram til trappen opp til F. Så mye plass og luft. Nede ser jeg 1. ledig sete. Så Thai tjener nok penger på denne flighten. Da har jeg prøvd trapp om bord i 2 typer Airbus. Hurra!


Til filmen får jeg instant nudler i oppgradert versjon. Kvernet svinekjøtt. Ferske urter og egg følger med. Og et glass eller tre av Champagnen.


Toalettene er fra ganske trange til helt greie. Jeg liker de som ligger i senter av flyet best. De har ingen skrånende vegg. Og det er gått for en som er høy.


Helt foran i F går det vel i gult og beige. Her litt lengre bak går det i lillatoner og nede mer lyst og grønt og rødt. Det er brukt en del falskt tre og litt gull imitasjon på badene. Det setter et genuint preg, men gjør også at kabinen virker eldre en jeg tror den egentlig er. Men nå er jo min designreferanse BoNytt og Scandinavian cool. Uten at det nødvendigvis er oppskriften på alt som er vakkert.


Lyset kommer på to og en halv time før landing for frokost. Igjen varme håndklær på skål.

 

Ut av gaten og 2 ganger til venstre. Gjennom sikkerhetskontroll og opp en rulletrapp. Og så er du nesten i SilverKris. Ikke så stor, og uten utsikt og dusj ( som du kan ta hos EVA i stedet) men med bar og grei frokost. Og noen stille hjørner å slappe av litt i før vi skal boarde rett over gangen fra loungen om ikke lenge. Kroppen vil mest av alt sove mer.

 

SQ0973 BKK-SIN A333 Sete 11A 11C
Manglende søvn to netter på rad gjør seg plutselig gjeldende. Det betyr at så raskt måltidet er over. Så blir setet gjort så flatt som mulig og jeg sover fram til jeg blir vekket rett før landing. Ikke så mange bilder, men med SQ servicen som den ”alltid” er. God.

Vi må en sveip innom SilverKris på terminal 3 også. Som nevnt tidligere kan en få tepper og pute og jeg får en time til på øyet før vi går igjennom imigrasjon og kaster bort litt mye tid på Metro inn til sentrum. Før solen går ned når vi Garden by the bay og en fantastisk gåtur gjennom Cloud Forest og i mørket kjempetrærne. På grunn av regn er gangveien og baren der oppe steng. Dessverre. Uansett. De to drivhusene er verdt en tur i seg selv. Vi får både langt og svett, gjennom Marina Bay Sand. Endeløse lukusshoppingsentre og til slutt inn i noe gamleby før vi etter litt noen bommerter kommer til 28HKS. Bildene ser du ovenfor. Singapore byr på glits og glamour. Spektakulære selfies. Og viser det seg. Drinker med stout/kaffe og Cheddar og portvin.

Kvelden avslutten med en drosjetur tilbake til terminal 3. Reisefølget ser mistenkelig ut uten noe håndbagasje. Han får ekstrasjekk gjennom alle sikkerhetskontroller, og diverse dobbelsjekk av pass.


Med et budsjett som skal passe en studentøkonomi ble det ikke noe luksus på hotellsiden i Singapore. Derimot leverte Ambassador Airport Hotell akkurat de 6 timene med søvn som vi trengte. Hotellet ligger airside. Ved booking kommer det forespørsel om når på døgnet du ønsker dine 6 timer, eller om du ønsker mer tid.

Det ble aldri bilder av rommet, men de så ut som på nettsiden. Var freshe og fine og hadde alt en trenger for å sove.

Frokosten kan en raskt hoppe over og heller gå til SilverKriss. Men for de som reiser statusløse er det fint med en time i Ambassador sin lounge.

 

SQ281 SIN-AKL 777-300ER Sete 15D 15F
Frokost ble det, hos Singapore, siden den nye Turkish loungen ikke har åpnet enda. En time med litt nettilgang før vi tuslet mot A14 og siste streket mot AKL.

Et SQ team i storform, som lattermildt byr på bildetagning, påfyll av frokostmimosa og spørsmål både fra crew og purser om både hvordan vi uttaler vanskelige Norske navn. Og hvordan reisen vår ellers er. Et pratsomt og vennlig crew som tar godt i mot oss i en knapt halvfull kabin. Vi har vunnet og fått bulkhead. Ubegrenset med beinplass og i skrivende stund en god summing av Champagne oppe i synapsene som skal stave og sette sammen setninger.

Selve kabinen kan du lese mer om hos mainlymiles.

 

På denne flyvningen er det mulighet for Book det cook om bord.
Jeg hadde bestilt
BREAKFAST : Grilled Angus Beef Burger
DINNER : Roast Lamb Chop
Reisefølget:
BREAKFAST : Grilled Angus Beef Burger
DINNER : Classic Lobster Thermidor

Bildene fra menyen viser ikke alt. Det er så mye valg at det er umulig å komme seg igjennom. Det som frister mest er NZ øl og litt asiatisk på drikkesiden. Så får vi se hva ganen roper etter når servicen kommer i gang. Dette er en morgenflyvning. Så mimosaene kom ikke på brettet før avgang, men ble laget til oss. Vi blir heller ikke tilbudt en drink før maten, service går rett på frokost. Litt frukt, kald muesligrøt, og en mør nesten rosa burger med en gigantisk bit godt stekt sopp. Servicen glimrer i dag. Den runde snille pale alen fra The Garage Projeckt i Wellington (vurdere en stopp innom der) er det tomt for når jeg spør. Mor selv i rødt ( head purser) kommer seg en tur bakover hvor det var gått mindre av ølen på vei opp til Singapore. Og finner noen bokser. Og til slutt ble det å hente noen praliner som egentlig hører til etter middagen. Gode var de uansett. Konsekvent får også reisefølge samme tilbud som jeg prater meg til. Vil jeg ha en mimosa får han tilbudet. Når jeg ber om praliner kommer de rundt og blir servert med litt nøtter der også. Det gir den følelsen. Av at det lille ekstra var der. Umiddelbart. Får sett resten av Oceans 8 og sover noe timer før jeg våkner opp og er lysten på mer film. Sammen med nudler og Sake også litt chips og øl er det fremdeles hyggelig i setet når det nærmer seg middag.

Eneste ulempen med setet må være at det er stor avstand mellom de sittende på parsetene. Det er ikke lagt opp til å kunne snakke lavt og være nær hverandre. Flyr du derimot alene er det helt uproblematisk å sitte der, med skjermbrettet oppe.

IFE, underholdningssystemet er responsivt som få. Stor skjerm med god oppløsning. I skrivende stund er det 7 timer igjen til AKL, og jeg må tenke på å få redd opp litt seng. Nå skal det soves, så kropp og sjel er klar til nye opplevelser i et nytt land.


Jeg vet at forholdene for å strekke på bena er dårligere på de aller fleste setene i kabinen, og at det er delte meninger om setet. Men jeg elsker det. Det kan justeres godt fra sittende til liggende. Og når jeg får litt hjelp til å re opp, og selvfølgelig et ekstra teppe under kroppen for å gjøre den myk og god, så har jeg det fantastisk. Å halvligge inne i kokongen som setet skaper og se på film, eller skrive reisebrev. Da er jeg avsondret fra verden og har det godt.

Setet, servicen og opplevelsen er vel beskrevet før. Reisefølget er klinkende klar. Dette vil han oppleve igjen, og dette er den beste C kabinen han har opplevd. Det er nok den beste C kabinen jeg har opplevd også.

 

Oppdatering på Porschefronten. Fant en artikkel på e24. Okay, sportslig nok, men ikke en ren sportsbil. Midt i 911 serien, og et fornuftig kjøp til 2.4 milioner. Blir noen poeng på den nye Amex en det.

 

Ankomst SQ281 var planlagt til litt før midnatt. Vi kom fram i god tid, og måtte bare vente noen minutter på bagasje etter rask og vennlig immigrasjon. Leiebilfirmaet vi har brukt har begrenset åpningstid så vi måtte enten finne transport og hotell i sentrum og plukke opp bilen der neste morgen, eller bo på flyplassen og hente bil der. Etter litt leting etter hotell uten å finne noe til en fornuftig ( studentvennlig) pris. Dukket plutselig Ibis budgett opp på Expedia. Tidligere hadde de ikke vært tilgjengelige der og på hjemmesiden hadde de hatt høyere pris. Flott. Ny booking ble lagt inn. Hotellet ligger 10/15 min rusling med en trolley fra terminalen gjennom parkeringsplass. Lite rom, basic og enkel frokost i resepsjonen. Men stille og rolig. Effektivt og rent og pent. Leiebil firmaet opererer shuttle til utleiestasjonen ca 10 min fra terminalen og med et hyggelig ”No worries, mate ”ble henting på Ibis i stedet for terminal ordnet på telefon.

Leiebil har også vært et tema for diskusjon. Fokus er en artig bil, men ikke for dyr. Heller noe dyrt i luksusleia. ( Se bort fra kortidsleie av 911) nå vær så snill. NZ tilbyr en tilsynelatende endeløs rekke av Toyota Corolla, sendanutgaver av Holden, altså en eldre Opel modell og eller ganske triste biler.

Helt til jeg fant Aerodrive som blant det mer ordinære har BMW 3 serie med bensin eller dieselmotor. Og Mini Cooper S til leie. En e-post til firmaet bekreftet at leiekategoriene ikke har andre valg. Valget falt ned på en Mini. Når jeg så fikk flyttet leieforholdet neste morgen ble også prisen mer fornuftig. 500 NZ$ var innafor budsjettet. Den ble hentet ut på passe effektiv og vennlig vis. Og woops så la jeg meg fint ut til høyre og kjørte av sted mens reisefølget som hadde som jobb å skrike venstre brukt litt tid på å huske på det. Vi fant riktig side av veien før første rundkjøring, og har omtrent klart å kjøre på riktig side av veien siden den gang.

 

Noe som noen land burde lære av resten av verden er Høyrekjøring

 

Hehe, det er ėn ting, så kommer alle gangene du iverksetter frontrutevask i stedet for å angi hvilken vei du skal med blinklysene

Artig å følge dere på tur og gleder meg til gjensyn med Nordøya. NZ er et veldig hyggelig bekjentskap Kjør pent!

 

Jeg kjører gocart med BMW motorisering. Pent kommer jeg ikke til å kjøre men skal prøve å love å kjøre på venstre side av veien resten av turen.

 

Verden burde lære seg å kjøre riktig som de sier her......

 

2 dager i Rotorua

Fra flyplassen finner vi først motorvei og så landevei som svinger seg vakkert gjennom fjell og daler. Gårdsbruk med kuer og sau. En del skog som varierer fra nesten tropisk regnskog til furuskog. Det er landsbyer, men generelt lite folk. Utenfor bebygget strøk er det 100på veiene og det kjøres ganske fort. Greit med en leiebil som kanskje ikke er bygget for toppfart men som har mer en nok å trekke på i forbikjøringer og aktiv kjøring i svinger. Vi bruker drøye 2 timer ned til Rotorua og drar rett til Whakarewara. En ” levende” Maori landsby der ca 60 stammemedlemmer lever i småslitne trehus som ligger midt oppi geysirsprut og varme oppkommer. Det damper syder og sprutes. Vi får et mediuminsprirert sceneshow med Haka ( og jada, vi turister må opp og skjemme oss ut) og sang og dans. Og en gåtur gjennom byen. Det er kaldt og regner.

Været har vært bedre denne våren, men sol og +20. Det er akkurat nå mer regn og dårligere vær så jeg måtte ut å kjøpe foret hettegenser som passer under vindjakken.

Bomessig bor vi billig og enkelt på Funky Green Voyager. Et klassisk familiedrevet backpacker hostel. Kaldt, rent og hyggelig. Her er det øl i kjøleskapet og kortspill på kvelden, mens ungdommen oppdaterer sosiale medier og prater om hvor de skal og har vært.

Dette er min ungdoms ferie og reisetype. Og jeg setter pris på å kjenne at et finnes alternativer til både dyrere hoteller og reising. Selv om vårt budsjett fremdeles er vesentlig høyere en mange av våre medreisende som bor på dormroom og må hoppe over de dyre aktivitetene i dette landet. Vi får også med oss en treningsrunde på et lokalt muskelegym. Det var ikke noe gøy, etter alt for mange timer i fly. Men det må til.

 

Vi tok bilen til Waimangu og fant en flott gåtur ned mot en innsjø som ble skapt av regnvann etter store utbrudd som ødela overjordiske kalkavleiringer i området sent på 1800tallet. De var allerede turistattraksjoner. Dagens attraksjoner er hullene som ble igjen, som nå er fylt med vann og som fremdeles bobler og syder. Fin natur, spennende og annerledes. Og kjøreturen ut er både fin og kort.


Ellers var vi oppe i taubane, fikk smakt på litt vin og louget, nedover fjellsidene. Samme firma kan tilby mer adrenalin for pengene. Hvis det frister. I hele tatt er det stort fokus på mer eller mindre ekstrem sport i byen. Har du lysten er det noen som tar betalt for å kaste deg utfor nesten alt det skal være

 

Rundt 1900 ville staten utvikle skogbruket på New Zealand og startet blant annet utplanting av trær fra Asia og Nord Amerika. Nå står det 100 år gamle redwoods og strekker seg mot solen. Mens andre typer trær blir kuttet ned i store mengder.

Skogstur er flott. Du kan rusle 100 meter inn med busslaster av kinesere som kommer for å gjøre sexypose foran en trestamme. Eller ta deg en 8 timers ” tramp” som skogstur heter i dette landet. Eller noe midt i mellom. Severdig er det uansett.

Vi avsluttet skogstur med en gåtur oppe i tretoppene, eller mellom trestammer. Det ble kveld og natt, og enda vakrere mens vi var på vei…..

 

Nydelege bilete! Og veldig stas å lese om stader på NZ som eg ikkje fekk sett sjølv. Ser fram til meir God tur vidare!