Roadtrip i Texas
Ok, bare for å ha sagt det med en gang, det blir ikke bilder, jeg er rimelig treig på det. Dessuten så er det vel ingen nyheter i dette reisebrevet som sådan.
Da prisene ble dumpa på SVG - IAH for andre gang, ble jeg så svett og ivrig på å lande dette, at jeg i befippelsen overså det faktum at jeg måtte starte fra OSL. Dermed ble det to billetter. Tok GO på strekningen OSL - SVG - OSL, men fikk hyggelig nok oppgradert disse med OT
.
Vi var som snarest en tur innom kantina på OSL innenlands før vi fløy ut, det var business as usual. Helt greit. På flyet til SVG så fikk jeg prøvd Mikkeller for første gang, en trivelig bekjentskap å gjøre seg. Når vi ankom SVG med 4 timer å slå ihjel, så rusla vi bort og fikk sjekket inn bagasjen til IAH fort og greit før vi tok turen inn til Stavanger sentrum og min favoritt pub, Cardinal Pub & Bar.
Dessverre var den stengt for oppussing
. Men når den åpner igjen, alle som har anledning og er det minste interessert i øl og er i Stavanger, bare MÅ avlegge et besøk der. En helt usannsynlig liste av all verdens øl.
Etterhvert dro vi ut til SVG igjen og det var en skuffelse å gå gjennom sikkerhetskontrollen på fasttrack, for der var ingen mennesker noe sted, så den fordelen kunne man se langt etter
.
Vel gjennom, gikk vi etter loungen, og det var virkelig noe for seg. Veldig interessant konsept, men det funka veldig bra. Koselig rett og slett, og mattilbudet var etter min oppfatning bedre enn i gullstua på Gardermoen, så det så. Samtidig, så ga det et signal om hva som var å komme. For på en slik flight var det selvsagt ikke noe behov for å skille mellom kreti og pleti, da det var bare en klasse som fløy. Det var så behagelig rolig og oversiktlig at jeg for en gangs skyld var siste mann ombord
.
En ting jeg noterte meg, var at man fikk så mye børst man kunne ta i mot. Mat og drikke, samt service var top notch og det slo meg en ting som jeg tenkte på da vi var i Shanghai ifjor, at det er en høyere standard i SAS Biz enn hva tilfellet er med BA CW som jeg brukte mye på slutten av min USA karriere. Ikke minst er det mye mat, du blir skikkelig mett. Skal legge meg på minnet å sammenligne dette når vi reiser med Luftwaffe om en ukes tid.
Som andre sikkert har merket seg, så er det mer støy på en 737 enn de større flyene, men hva gjør vel det, når det er så få passasjerer (flighten var full) at man virkelig føler seg hensatt til en luksus knyttet til en svunnen tid.
Det har jo også blitt diskutert i forumet det her med unger i biz, og det var faktisk veldig mange mindreårige ombord. Ingen bebiser det jeg kunne se, men kanskje var de yngste rundt 3 år. Det skal sies til barnas ære at de oppførte seg svært så eksemplarisk. Dette gjaldt begge veier. Undres om SAS innrømmer rabatter til barn i biz? Hvis ikke må jeg si at folk tar på seg spanderbuksene når man drar på ferie med ektefelle og 4 barn
...
Det må jeg si, de kunne spandert på seg å gjort toalettene litt større på en ren biz jet. Herre min for et trangt toalett. Jeg kan ikke minnes å ha vært borti trangere toalett på et fly. Når det er sagt, var det en interessant detalj at toalettsetet hadde demping. Det har jeg ikke opplevd på fly før.
Ellers var jeg spent på det å ha IFE på ipad. Fikk utlevert en Ipad med 6% batteri, det var jo litt snedig... Men, jeg skulle ikke komme til å bruke den iallefall... Jeg hadde håpet at man med slikt utstyr fikk mulighet for teksting, men nei. Det syns jeg er dårlig. Jeg plages med at hørselen blir dårligere i høyden og har derfor liten glede at IFE uten teksting. Jeg hadde ventet at når man hadde individuelt utstyr så ville man få mulighet for subtitles, ikke på norsk, men det burde vært engelsk da.
Jeg er såpass gammeldags at jeg hadde gledet meg til norske aviser på hjemturen, men de glimret med sitt fravær, mulig de var på ipad'n, men det er noe eget med en papiravis i neven. Så det ble boka på hjemturen og.
Som sagt var det fremragende service begge veier. Dog, jeg hadde inntrykk av at det gikk litt treigere med serveringen på hjemturen, noe som i grunnen var litt dumt. Når man tar av 21:45 så er det mange som gjerne vil lukke øynene litt kjapt og det ble jo ikke så enkelt hvis man ville ha med seg full pakke.
Loungen i Houston var som lovet, en skikkelig elegant variant med alt hva hjertet begjærte. Det var nesten litt synd at man skulle spise ombord, for det var mye godsaker å få i loungen.
Flyet gikk ut før tiden (enda en fordel med lite antall passasjerer) og vi landet vel rundt en halv time før rutetid.
I Stavanger gikk plutselig brannalarmen, som viste seg å være falsk. Men det kaoset som oppstod fikk meg til å tenke at det ville vært riktig så ille om det hadde vært alvor. Ansatte løp frem og tilbake som forskremte høns og ville ikke la oss gå noe sted. Hadde situasjonen vært reell kunne det fort blitt en katastrofe.
Så, hva gjør man på en 3 dagers road trip i Texas? Vel vi kjørte rundt, lot humla suse og hadde en løselig agenda, som betød at vi stoppet der det falt oss inn og bodde der det passet. Vi dekket San Antonio, Austin, Rockport og Galveston pluss en liten stopp i Houston. Fikk sett mye og hadde det rett så trivelig. Varmen var ikke så sjenerende som først fryktet.
En morsom detalj, er at vi opplevde to dager på rad å bli glemt av kelneren på to forskjellige restauranter roadtripen. I begge tilfeller ble vi uoppfordret kompensert med en fri runde drikke og haugevis med beklagelser. Den siste restauranten, i Rockport kom med en original unnskyldning, kelneren hadde fått heteslag. Såvidt jeg kunne bedømme var han rimelig høy på et eller annet. Men det spiller jo ingen rolle.
For meg som er vant til det ganske turistvennlige på kysten fra San Diego til San Francisco vare det litt overraskende lite tilbud langs kysten mot Gulfen. Det var ikke før vi nærmet oss Galveston at det begynte å bli en del restauranter og hoteller. I Rockport f.eks, så var det en del moteller og hoteller, men det var langt mellom restaurantene, og å gå var nærmest en umulighet.
Summa summarum, en herlig oval weekend, blir det nye tilbud fra SAS, så kan vi finne på å gjøre det igjen
.
Vis alt...
