Go West - far og sønn på dannelsesreise

Se der ja, det visste jeg ikke.
Det står litt om det her også.
https://www.flyingdawnmarie.com/new-blog/venice-canals

Kanalene tømmes ved lavt tidevann, for at vannet skal byttes ut. Og så fylles de opp igjen, og så stenges flood gates og vannet blir det i 3 dager før det hele skjer på nytt.

Man lærer så lenge man lever!

 

Man lærer så lenge man gidder å google litt
Fin link du delte der @holmen, dette kan jo hjelpe andre på forumet til å sjekke tidevannstabellen før de besøker denne oasen i LA.
Tror jeg var der sånn ca ved median vannstand når jeg tok dette



Men nok om Venice Canal nå @holmen!
Vi får la @Spielhaug fortsette reisebrevet i eget tempo

 

Da overtar jeg igjen, tok en Lyft til flyplassen igjen og Avis hadde satt frem en rød Camaro, detta kan bli gøy! En kjapp tur nedom Santa Monica Pier (siden klokka var 08 og ingenting var åpent), så tok vi en spontantur til Museum of Flying rett ved Santa Monica Airport. Det så litt dødt ut, men innenfor var det etpar gullfunn, og spesielt engasjerte guider som fortalte villig om både samlingen og livet generelt. Vel verdt et besøk.

Til venstre en fult fungerende Fokker Dr1 (Røde Baron) som kun mangler motor.

Denne flygende bilen har jeg sett sammen med Dusty eller Lynet McQueen, usikker på hva det er…
Den kuleste historien var om kamufleringen av hele Santa Monica Airport under krigen. De fikk hjelp av Hollywood og satte opp kamuflasjeduk 5-8 meter over hele plassen, dekket hangarer, Douglasfabrikken, og på toppen var det falske trær, hus og greier. Helt vilt.
Det var forresten her Douglas bygde alle propellflyene sine Dc1,2,3,4,5,6 og DC7. Rullebanen var for kort for jetfly, så den produksjonen ble flytta til Long Beach. Alt i alt var det en imponerende samling flyprodusenter i området, Douglas, North American, Lockheed, Northrop og Hughes.

 

Det var en flott dag for bilkjøring, toppen ble vippa av og vi satte kursen mot Joe’s Crab. Drøye tre kvarter senere var vi på plass, og det skuffa ikke! Takker @holmen for godt tips!
Mens vi skuet over moloen og havnen, nøyt vi sola utenfor restauranten.

Shrimp taster var meget bra, spesielt hvitløksrekene. Var ikke klar over at det var så mye bra sjømat i LA.

 

Litt mer vimsing i Los Angelestrafikken, så var det tid for podens høydepunkt, «The Big Stick» USS Iowa.

Alt er større i USA, sier de, og her har de rett. Det er rett og slett gigantisk.

Fun fact at denne saken faktisk hadde et besøk i bartebyen i 1985. Visstnok første besøk av et slagskip siden KMS Tirpitz holdt hoff i farvannet.
Det var visst Fleet Week, med utstillinger og rekrutteringer og rabatterte biler, hus og gud vet hva for folk i forcen eller ex-force. Gjaldt visstnok ikke oss utlendinger dog…

Fikk oss en ufrivillig busstur ut til en annen pir og fikk sett USS Essex, et «lite» helikopterhangarskip, samt et forsyningsskip som så dobbelt så stort ut som en norsk fregatt. Man leker ikke Fleet Week, halve havna var gjerdet inn med pol’ti og militære vakter overalt

 

Og så skulle man få oppleve den berykta trafikken, havna i et 6-fils rush. Heldigvis står det sjeldent helt stille, men det er skikkelig kø. Kom omsider frem til Medieval Times Castle i Buena Park. Her fikk vi litt innendørs riddershow med enkel middelaldermat (tomatsuppe, stekt kylling, søtpotet og grilla mais, samt softis til dessert. Det hadde de nok ikke i middelalderen…)
Artig og engasjerende, 11-åringen syntes nok at koreografien var vel overdrevet til tider, MEN når det kom til sverdkamp, så hadde de jammen gjort leksa. Der var det virkelig kraft i slagene, tunge drønn i skjoldene når sverd traff, og sverd det slo gnister av. Ja, jeg vet man kan lage legeringer som gnister for et godt ord, men her var poenget at det ikke var pyseslag mellom skuespillerene, eh- Ridderene!
Er fascinerende mellominnslag med en falk som fløy over publikum i salen mens den jakta på byttet fra handleren i midten av ringen.
Kvelden ble avsluttet med en flott kveldstur med taket nede, i solnedgangen mot Santa Monica Beach

 

Hvordan er det med covidtiltak der nå?

Lander om litt under halvannen time, med flyet du tar hjemover

 

Sitter på loungetaket i *A akkurat nå, her er det «krav», dvs skilt ved inngangen om maskepåbud, men ingen følger det. Tror det har blitt et vedtak i LA for kort tid siden om maske igjen, men ikke veldig godt fulgt opp. Griffith Observatory - måtte ha. Medieval times, Iowa og alle spisesteder - måtte ikke ha. Lyft har melding i appen om maskepåbud, og endel dagligvare har også skilt, men ikke håndheving. Velkommen til varmen!!!

 

Men som du har grisa her fremme @Flyingdutchman !

 

Er vel flyingnorwegianwoman (aka fruen) som satt der du nå sitter.
Vi har nå ankommet 29 palms. Sandstorm her nå… og varmt! Skal ut i ørkenen når det blir natt, se på melkeveien.

Ha en god tur hjemover!

 

Herlig! Ikke noen typisk turistdestinasjon, har dere kjentfolk der ute?

 

Nei, målet er https://www.nps.gov/jotr/planyourvisit/stargazing.htm

men jeg skal lage en egen tråd heller enn å kuppe dette reisebrevet

 

Begynner å tilpasse oss tidsforskjellen, lørdagen våknet vi 0530. Litt sløving og surfing før frokost kl07. Begynte dagen med påfyll av karbohydrater, french toast with chicken. Noe som for meg så ut og smakte som arme riddere med frisk frukt og frityrstekt kylling på toppen…Interessant.

Vi kjørte bort til Santa Monicapiren og tok noen obligatoriske bilder, så på de som forsøkte å fiske, og kjørte så mot Mulholland drive. Tror jeg, kjørte mest på Google maps må jeg innrømme. 16-17 grader i lufta, så vi drøyde litt med å ta av taket. Stoppet på Mulholland Scenic view (denne byen er stor!), og Universal view og kjørte igjennom diverse typer nabolag. Mye fine hus, store villaer, gigantiske mansions og så plutselig smale pittoreske gater som ligner på en hvilket som helst italiensk landsby. Må ha svingt av Mulholland et sted, for plutselig var vi ute på 101 og freste forbi Hollywood Bowl.

 

Parkerte rett før Greek Theater (gratis parkering), og gikk Boy Scout Trail opp til Griffith Observatory. Tok ca 20 min opp på en skikkelig tørr og støvete sti. (2m bred) Fin utsikt på veien Travelt der oppe en lørdags formiddag, og her var det vaksinepassjekk og munnbindpåbud innendørs. Lurt å ikke parkere der. Selve observatiorebygningen er kun åpen fredag-søndag. Endel interessante utstillinger og mye man kan ta på, skru på, kikke igjennom osv. Godt presentert. Fant ut at jeg veide 25 kg på Mars og 169 kg på Jupiter. Fokus på verdensrommet, og det nærmeste i solsystemet. Så booka vi oss inn på en 360-graders kino om leting etter liv i verdensrommet, meget bra laget. Antydning til sjøsjuke i begynnelsen, men det gikk seg til.
Etterpå var det obligatorisk posering foran Hollywoodskiltet i det fjerne. Var en kafe der oppe også med en fantastisk utsikt, men vi hadde ikke tid til noe fôr, vi hadde mer interessante saker på programmet.

 

Fant forresten en interessant link til hvordan de største flyprodusentene kamuflerte flyplassene sine på vestkysten. Gigantomani.
https://warfarehistorynetwork.com/2...rland-the-fake-cities-on-americas-west-coast/

 

Fascinerende!

 

Av med taket, på med capsen! Klok av tips her inne, så ble jeg ikke solbrent på skallen med caps på. Nakken og armene, derimot… aiaiai
Poden bestemte at «Finaste Chevyen i hele dal’n» var passende musikk, og det var kanskje den uvante musikken som gjorde at vi ikke ble ranet da vi måtte stoppe for rødt lys under en bru med maaaaange telt, presenninger og søtlig eim i lufta. Vel, mulig jeg går for stereotypier, men da var jeg litt utilpass…

 

Vi hadde stø kurs mot California science center. Det var vilt mye biler som ville inn, da snaue 22.000 ville se fotballkamp på samme området som Science Center lå (LA FC-San Jose Earthquakes https://www.lafc.com/competitions/mls-regular-season/2022/matches/lafcvssj-05-28-2022/). OG det var både en slags festival på plenen på utsiden med regnbueflagg, dusinvis med grillvogner og drikkeboder. Vi kom oss endelig inn og her er det mye å se på. Flere ulike temaseksjoner, romutforskning, ørken, strand, tareskog, forråtningsprosess (!), med levende dyr og igjen gode presentasjoner. Amerikanerene er flinke på det!
Eget akvarie med fokus på (tore) tang- og tareskog, med innlagt tunnel under slo virkelig an. (Leopardhai, for de som lurte)

Vi tok også en 3D laser Imax «Journey into Space», og det er definitivt den beste 3D kinoopplevelsen jeg har hatt. Vanligvis er det alltid noe glitcher, eller dårlig produksjon (Star Wars Episode 2, jeg ser på deg, ja!!!), men her var 3D-effektene effektive, men nedtonet. Ok, det kom etpar saker seilende mot oss, så vi måtte dukke unna, men alt i alt sto det til M+.
Romfergen Endeavour var en av hovedattraksjonene, og hvordan de slepte den gatelangs igjenom halve LA, fra LAX til der den er nå, var ganske imponerende. Nå har jeg sett 2 av 4 (overlevende) romferjer, så muuuulig det blir et oppdrag å se alle etterhvert!

Massive romferjemotorer, som skal gjenbrukes på den nye SLS-raketten som skal sende Orionkapselen til månen, -and beyond…
Digger romferjene, hvis det ikke allerede er obvious fra tidligere poster. De planlegger faktisk en ny utstilling med «full stack», dvs at romferjen står oppreist og koblet til fueltank og 2 SRB-raketter. En 60 meter høy greie. Ajaj, kjenner jeg må tilbake igjen!

Klokka slo etterhvert 17, eller 5pm (Past Midday, og After Midnight, er min huskeregel) som de liker å kalle der her borte, og vi gikk ut av bygget for å se på rosinen i pølsa jeg hadde spart til slutt. En A-12! (CIA-varianten av SR-71 Blackbird). Om romferja er rå, så er A-12/SR-71 noe av det vakreste flyverdenen har å by på. Anbefaler disse to hvis en liker Blackbird: Brian Shul - Sled driver (opphavsmannen til «speed check-historien»), og et intervju med samme mann i Figher Pilot Podcast

 

Laaaang bilkø ut av området, og når vi endelig kom oss til hotellet var det tid for en tur i utendørsbassenget. Det var iflg resepsjonen oppvarmet til 68 yards by square-stones, eller hva de nå kaller den enheten her borte. Passelig varmt var det ihvertfall. Vi norske svømte på den dype delen (1,7m), mens endel amerikanske unger/ungdom lekte «Marco Polo» på det grunne, en slags blindebukken ble vi enige om.
Deretter tok vi middag på hotellet. Mongolian ribs, fabelaktig møre!

Nok en relativt tidlig kveld, køya rundt 9 etter en Kona Waves.

 

Her lo jeg.

Og her.