Heart & Seoul (featuring SAS, Asiana and Lufthansa)

Vet ikke hvordan det er der nå, men den lå på ca 10-15 grader når vi var der på samme tidspunkt ifjor. Var opp mot 15 når solen kom opp.

 

Vi har vært supeheldige med været egentlig. Flott høstvær med sol og rett over 20 grader hver dag, noe som er litt over normalen for årstiden etter hva jeg forstår.

 

Courtyard by Mariott Namdaemun

Noen ord om hotellet må også være med, selv om jeg skal prøve å skrive en grundigere analyse som artikkel på forsiden senere.

Det begynte å bli smått utplukket med hotellrom i Namdaemun/Myengdong-området da vi bestilte, men Courtyard virket som et godt alternativ. Det var ikke rare prisforskjellen opp fra standardrom til Club-rom, og skulle vi ha standardrommet med frokost var det faktisk noen hundrelapper dyrere.

Bildet er lånt av Mariott.com​

Når vi ankommer hotellet er det enda noen timer til tidligste innsjekk. Concierge i førsteetasjen ønsker oss velkommen og ber oss sjekke med resepsjonen om rommet vårt er klart og hvis det ikke er klart skal han ta hånd om bagasjen vår så lenge. Rommet er heldigvis klart og vi får sjekke inn med én gang. Resepsjonisten er svært hyggelig og snakker tålelig godt engelsk. Vi får nøkkelkort, én drikkebong for bruk i baren og han gir oss et ark med informasjon om severdigheter i nærområdet og forteller litt om hva vi bør få med oss i løpet av oppholdet.

På tross av at hotellet er helt nytt kjører heisen tydeligvis på Windows XP...​

Courtyard Namdaemun åpnet i 2016 og fremstår derfor som splitter nytt. Alt ser friskt og moderne ut. Rommet vårt ligger i 21. etasje av hotellet som har 22 etasjer. Rommet er kanskje litt lite, men har alt vi trenger og et stort og fint bad med regndusj og alt man kan ønske seg av amenities.

​

Det at rommet er litt lite og mangler skrivebord veies imidlertid opp og vel så det av executive loungen i 22. etasje som viser seg å være over all forventning. Her er det flott utsikt og godt med sitteplasser. Happy Hour-buffeten holder ganske bra standard når det gjelder både mat og drikke, og det samme gjør frokosten.

Høy etasje er ingen garanti for god utsikt, dessverre.​

Men utsikten fra loungen er desto bedre ​

Vi vet å benytte oss av godene i loungen og tjener nok inn den ekstrakostnaden og vel så det i løpet av oppholdet Loungepersonalet gjør en fantastisk jobb, som resten av personalet på hotellet. Her får vi også to drikkebonger når vi sjekker inn første gang.

Det er raust med sitteplasser og fin utsikt.​

Frokostbuffet


Happy hour!
​

Courtyard kan absolutt anbefales hvis man vil bo i denne delen av Seoul. Det er ikke snakk om kompromissløs luksus, men hotellet har det meste man trenger inkludert et flott treningssenter og en hyggelig lounge. Betjeningen og servicen er topp, og prisen er god.

​

 

Ja, det er riktig. Glemte minibankene på t-banen. De tar ofte utenlandske visa kort. Men vil ikke anbefale disse og de som står på gaten. Jeg har flere ganger opplevd at pengene ikke har kommet, men trukket fra konto. Da blir det en ringerunde og da er det en STOR fordel å snakke koreansk.

 

Panmunjeom og Joint Security Area

La meg understreke at jeg ikke er noen fan av regimet, men Nord-Korea har alltid fasinert meg. Det eneste som egentlig var bestemt før vi reiste hjemmefra var at vi skulle besøke den koreanske demilitariserte sonen.

Etter å ha gjort litt research på egen hånd og fått noen gode tips fra mine medforumister her valgte vi dmztours.com som vår turoperatør. Siden vi ikke hadde all verdens med tid valgte vi å bare ta turen som går til Panmunjeom. Tunnelene og observatoriet får vi ta neste gang.



Guiden vår, «Lee», gjorde en fantastisk jobb. Hun oste av entusiasme og fortellerlyst, og kroppsspråk og håndbevegelser kompenserte der engelskkunnskapene ikke var 100%. Vi lærte mye nytt både om konflikten og generell historie.

Det er litt dårlig med bilder fra denne delen av turen siden det var fotoforbud på store deler av turen, og når vi fikk ta bilder var det klare regler for hva vi kunne og ikke kunne fotografere og vi hadde svært kort tid på å gjøre det.



Det var kun én grensevakt å se på nordsiden av grensen og han sto ganske langt unna. Guidene våre kalte de nord-koreanske grensevaktene for Bob og kunne fortelle at vaktholdet pleier å være mye strengere når de arrangerte turer til DMZ på nordsiden av grensen, for å unngå at noen forsøkte å hoppe av til sør.

Vi fikk også komme inn i konferanserommet og siden grensen mellom nord og sør går midt inne i konferanserommet, har vi nå teknisk sett vært i Nord-Korea!

Dette var et av turens virkelige høydepunkter.

På vei tilbake til Seoul stoppet bussen for lunsj på en avsidesliggende restaurant. Hva som egentlig ble servert er vi ikke helt på det rene med, men la oss kalle det grønnsakssuppe med fermentert grevling. Ingen kulinarisk opplevelse for å si det sånn.



Resten av dagen går med til å utforske byen og teste ymse gatemat. Her har Seoul virkelig mye å by på!

 

Utrolig spennende med tur til DMZ, takk for fine bilder
Hvordan er prisen på en slik tur til grensen egentlig?

 

Du kan dette med reisebrev @lMartin
Fenomenalt!

 

Herlig hotell, til deilig pris, bodde der på min CT tur i påsken, og ja, Club rom prishoppet var imponerende lite..

C

 

Kos dere med gatematen! Anbefaler koreanske søte pannekaker. Tror vi fikk tak i disse i Gwangjang markedet. Kosta vel 1000 won, som er gratis

Det kommer vel helt ann på hva du vil se. Vi betalte vel ca. 1000kr pr. pers for å komme inn i Camp Bonifas, eller JSA. Da får du komme inn i det blå FN huset på grensen og har pr. definisjon vært i Nord-Korea. Fikk også en tur langs hele grensen, tunnelbesøk osv i forkant.

Vil du "bare" besøke DMZ, dvs en guida tur rundt ved grensen, slipper du vel unna med 350-400kr.

De ekstra hundrelappene for å komme helt inn til det aller "helligste" var verdt hver krone.

 

Veldig bra rapportering .
Måtte dere ha drikkebonger i loungen?

 

Det varierte veldig. JSA-turen vår var litt dyrere fordi det var på en lørdag, tror vi betalte 85000 Won pr. snute (ca. 600,-), mens vi ville betalt 75000 Won om vi hadde tatt den på en ukedag.

Neineinei Jeg ser at det kanskje ikke kommer klart fram. I loungen var det fri flyt, drikkebongene vi fikk kastet etter oss var til hotellbaren. De kom godt med de også, var jo greit med litt variasjon.

 

Neste stopp er Gyeongbokgungpalasset som også er en gjenganger i alle guidebøker og reisetips. Foruten palassområdet som er en opplevelse i seg selv er vaktskiftet er en flott forestilling som absolutt er verdt å få med seg her.



Takket være Psy og landeplagen Gangbang Style (eller var det Gangnam Style?) er Gangnam selvfølgelig også obligatorisk stoppested.

 

Den siste dagen går i all hovedsak med til å utforske Insadongområdet og Bukchon Hanok Village. Tempoet her er litt roligere, det er få biler og mindre mennesker, og det kjennes behagelig etter tre dager i storbyen.

Jongno Tower som eies av Samsung Securities​

Mens vi står på plassen ved Bosingak og Jongno Tower og studerer kartet for å finne ut hvilken rute vi skal gå inntreffer en litt merkelig situasjon. En voksen dame, med forbehold om feil vil jeg anslå 40-50-års alder, stiller seg opp mitt på plassen rundt tre meter unna der vi står og begynner å kjefte oss huden full. Hva vi har gjort for å fremprovosere dette og hva det er hun roper til oss vites ikke da seansen selvfølgelig foregår på koreansk, men sinna er hun i alle fall.

Alle vi har møtt på turen så langt har gitt oss inntrykk av koreanere som et besinnet, høflig og imøtekommende folkeslag, så hele opptrinnet er bare merkelig. Andre forbipasserende ser ikke ut til å bry seg nevneverdig og vi velger derfor å overse henne og blir stående til på plassen til vi har funnet informasjonen vi leter etter. Hun står fortsatt og roper etter oss når vi går videre etter rundt ti minutter.



På tross av det er tett med plakater som oppfordrer turister til å respektere beboerne i Bukchons rett til privatliv og holde lavt lydnivå er det mange som ikke skjønner eller ikke bryr seg. Folk valser inn og tar seg til rette på privat eiendom for selfies og fotografering, og jeg kjenner at jeg blir litt flau på deres vegne.

Bulgogi for to på Arirang​

Til dels fordi årets reisebudsjett for lengst er brukt opp, og til dels fordi maten både i gatebodene og i loungen har holdt høy kvalitet, har ikke fine dining hatt høy prioritet. Siden det er den siste kvelden prøver vi oss imidlertid på restauranten Arirang som har fått hederlig omtale hos Michelin. Vi kommer oss unna med en regning på 100 000 Won for nok fantastisk mat og drikke nok til at vi omtrent triller ut av restauranten når måltidet er over.

Konklusjon

Seoul har vært over all forventning på mange områder. Det er en flott by med mye å by på av både shopping, mat og opplevelser. Parkene, palassene, maten og turen til JSA har vært høydepunktene under oppholdet, og Lufthansa First Class på vei hit svarte absolutt til forventningene.

Vi hadde på forhånd blitt fortalt at språket kunne være et problem, at folk flest med unntak av den yngre garde var lite villige til å snakke engelsk og koreanere kunne være litt reserverte og innesluttet. Dette er ikke vår erfaring i det hele tatt. Med unntak av damen ved Jongno tower har alle vi har møtt vært høflige, hyggelige, imøtekommende og hjelpsomme. Vi har uoppfordret fått hjelp fra tilfeldige mennesker når vi for eksempel har knotet det til på t-banen og selv om det tidvis er så som så med engelskkunnskapene gjør folk sitt beste for å forstå og gjøre seg forstått. Vi opplevde i alle fall ikke språket som en større barriere her enn det ville vært på ferie i Sør-Europa.

Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale Seoul som reisemål for en utvidet helgetur.

 

Takk for et strålende reisebrev!

Kan si meg enig i din observasjon i Bukchons hanok village. Dessverre var noen av de verste vi så fra Norge...Høylytte og brautende. Når de hørte at vi også var fra Norge, brøytet de seg vei gjennom en folkemengde for å dra av noen "jasså, er det nordmenn her også" vits... Tror det er lenge siden jeg har vært så flau...

 

Det var først og fremst asiatiske turister denne gangen, men tviler ikke på at nordmenn kan være minst like ille. I situasjoner som det du beskriver prøver jeg bestandig å holde nasjonaliteten min skjult

 

Takk for fin beskrivelse av turen rundt i Seoul, mye spennende og se og mye god mat virker det som
Håper du skal skrive om flyreisen hjemover også?

 

Takk for tilbakemeldingen! Rapport fra backpacking i OZ C kommer senest i morgen

 

Seoul og omegn står nå på listen over reisemål.

 

...eller hvorfor ikke nå, når jeg likevel er så godt i gang

ICN-FRA

Flyselskap: Asiana Airlines
Hardware: Airbus A380-800
Kabinklasse: Business Class
Sete: 16E/F

Som jeg skrev i første post måtte vi ta til takke med business class på returen. Jeg er ikke bortskjemt med premium flyreiser. Dette var min første F-tur og det er ikke sånn at jeg er godt vant med å alltid reise i business interkontinentalt heller. Selv om jeg som regel ville vært overlykkelig over å få fly business har jeg utrolig nok kjent på at jeg gruer meg litt til returen. Ikke bare må vi nøye oss med business, men av tester jeg har lest kan det også virke som om produktet kanskje ikke er best i klassen heller. Fruen som nyfrelst F-reisende har aldri reist i business class før, hva om dette ble en skikkelig nedtur? Det er mye rart man skal bekymre seg over.

På flyplassen

Vi trodde vi reiste fra hotellet i god tid, men det tar sin tid å komme seg til flyplassen og etter å ha returnert WiFi-egget og sjekket inn er det faktisk ikke mer enn en drøy halvtime til å besøke loungen. Innsjekkingen gikk for øvrig smertefritt. Det var null kø i innsjekkingsskrankene for First, Business og Star Gold. En smilende og hyggelig dame sjekket oss inn, ga oss instruksjoner om hvor vi skulle gå i sikkerhetskontrollen, hvor vi kunne finne loungen og ønsket oss en riktig god tur. Kanskje dette ikke skulle bli så ille likevel?

Jeg var på forhånd klar over at Asianas business lounge kanskje ikke var det helt store. Dette visste seg å stemme på en prikk og det er egentlig like greit at vi ikke hadde mer tid på flyplassen. Det ligger en SilverKrisslounge her også som vi i teorien skal ha tilgang til, men denne er stengt mellom 09 og 13. Siden flyet vårt går 12:30 er det Asianaloungen som gjelder.

Loungen er stor og egentlig veldig fint innredet, men utvalget av mat og drikke er begredelig. På toppen av det hele er det lille utvalget som er av mat og drikke ganske utplukket når vi kommer. Det er faktisk tomt for vin også, selv om dette i rettferdighetens navn ble rettet opp i løpet av kort tid. Matutvalget består av soppstuing, salat og boksnudler som tilsettes varmtvann, og kompletteres kort tid etter av de tristeste sandwichene jeg noen gang har sett.

Jeg stålsetter meg for tidenes antiklimaks med å tømme nedpå to voksne glass med Soju og etterskylle med den mest smakløse ølen jeg noen gang har drukket, før vi tusler til gaten. Boarding åpner i det vi kommer og vi kan spasere rett om bord.

Jeg rakk dessverre ikke å ta noen bilder av loungen selv og tillater meg derfor å låne noen bilder fra loungereview.com.

​

Om bord

I motsetning til den slanke og sexy A340-600-maskinen som tok oss til Seoul er A380 en hvalross i forhold. På øvre dekk har Asiana hele 66 business class-seter, noe som ikke nødvendigvis er en bra ting i forhold til hva man kan forvente av service. Setekonfigurasjonen er av typen 1+2+1 noe som lover bra for komforten. Det er jo begrenset hvor ubehagelig det kan være å sitte fire i bredden i verdens største passasjerfly. I dag er det ikke mer enn 50% belegg, give or take, og det tar ikke mer enn et par minutter før det er Champagne i glassene. So far, so good. Det deles også ut menyer før take-off.

​

Setekomforten er god, selv om det er litt trangt til beina. Etter fire dager med koreansk mat går vi får den vestlige menyen og maten er absolutt god den, selv om det ikke er noe ekstraordinært over det. Utvalget og kvaliteten på drikkevarene er absolutt godkjent også. IFE-systemet fungerer bra, selv om utvalget er litt tynt. Amenitykitet fra L’occitane er også ganske bra.



Det som virkelig gjør den flyreisen til en svært behagelig opplevelse er innsatsen fra crewet. Her benytter de ikke anledningen med halvfull kabin til å ta en rolig dag på jobben, heller tvert imot. Her skal hver passasjer få dobbelt så god service i stedet! Det er aldri tomt i glassene og det er til enhver tid mat på bordet, og vi blir vartet opp så det holder og alltid med et smil. De få gangene vi måtte plinge etter betjening går bare sekunder før det kommer crew løpende fra alle kanter og nærmest sloss seg imellom om å få servere oss. Jeg tror ikke jeg har opplevd maken til serviceinnstilling og arbeidsmoral. Uten å henge ut noen har en del andre flyselskap noe å strekke seg etter her.

Hvis denne flygningen er representativ for nivået på Asiana Business Class har jeg ingen problemer med å gi produktet mine varmeste anbefalinger. Maten og setene står på ingen måte tilbake for andre business class-produkter jeg har prøvd og crewet var rett og slett fantastisk. Hvis jeg skal pirke på noe, så er det at kabinen også her er litt varm etter at lysene slukkes og loungen på ICN som absolutt har forbedringspotensial. Skuffelsen over ikke å få testet F denne gangen er nå nesten fraværende, men med et såpass solid produkt i C hadde det absolutt vært gøy å få teste F ved en annen anledning.

På FRA velger vi å slå i hjel timene før neste flight i senatorloungen på non-schengen.

FRA-CPH-TRD

Flyselskap: SAS
Hardware: Airbus A320-200 / Bombardier CRJ-900
Kabinklasse: SAS Plus
Sete: 1 D/F / 2 D/F



Jeg orker ikke å rapportere turen videre til TRD inngående eller gjøre noen dyp analyse av hvorvidt den gamle eller nye eplemosten er den beste. Turen går stort sett med til å sove og se film, og er ganske begivenhetsløs fram til vi nærmer oss TRD. Her får virkelig føle på at CRJ-900 og norsk vær og vind ikke nødvendigvis passer så godt sammen. Dette må med god margin være den mest ubehagelige innflygningen og landingen jeg har vært med på noen gang. Det rister voldsomt i det lille flyet, vi går opp og ned som i en berg-og-dal-bane og i perioder så føles det som vi flyr både sidelengs og opp-ned. Det gikk selvfølgelig bra til slutt, men jeg var et øyeblikk i tvil om vi kom til å nå rullebanen.

Da gjenstår det egentlig bare å nok en gang takke for følget. Det er alltid hyggelig å ha dere med på tur og jeg håper det ikke blir lenge til neste gang.

 

Kjempebra @lMartin , en fornøyelse å følge dere