Hamton Inn & Suites Charlottetown Status: Hilton Diamond Bestilt rom: Standard Oppgradert: Nei Hampton Inn & Suites Charlottetown ca. fem kilometer utenfor sentrum av Charlottetown, noe som ikke er spesielt praktisk hvis du skal utforske byen. Det er likevel greit nok når du kommer med bil, noe du gjerne gjør på Prince Edward Island. Det er også øyas eneste Hilton-hotell og denne turen er jo også en Hilton status-run. Hotellet åpnet i juli i år og er derfor splitter nytt. Det ser likevel akkurat likt ut som alle andre hoteller av denne typen i Nord-Amerika. Interiøret er imidlertid ganske fresht, rommene er fine og fremstår i alle fall litt moderne. Jeg får ingen anerkjennelse eller fordeler som Diamond-medlem her, utover en ekstra flaske vann og en «snack-item». Frokost er uansett inkludert for alle gjester. Frokosten er egentlig grei nok, et lite utvalg av varme retter og søtt bakverk/vafler. Jeg synes imidlertid det er litt stusselig at frokostrestauranten bruker papptallerkener og engangsbestikk av plast. Jeg har aldri bodd på et Hampton Inn før, så jeg aner egentlig ikke om dette er standard eller spesielt for dette hotellet. Jeg får i det minste rom på baksiden av hotellet med utsikt mot naturen i stedet for bensinstasjonen og lagerbygningen på andre siden av veien. Hotellet har også svømmebasseng og et litt dårlig utstyrt treningsrom. Også her er det selvbetjent vaskeri, noe jeg setter stor pris på lange turer. Det er helt greit å få hotellet til å vaske og presse et par skjorter for deg. 14 dager med boksere, sokker og t-skjorter vasket til 100 kroner per plagg er kanskje litt råflott. Alt i alt ingen stor hotellopplevelse, men helt greit når man bare skal sove noen timer.
VIA Rail «The Ocean» fra Moncton til Quebec by Klasse: Sleeper Class Beklager at jeg henger litt etter med reisebrevet. Skal gjøre mitt beste for å hente meg inn igjen. Med alt fokuset på bærekraftig reiseliv tenker jeg at jeg skal gjøre mitt bidrag ved å parkere leiebilen og fortsette med tog. VIA Rail har seks ukentlige avganger med nattog fra Halifax til Montreal. På dette toget skal jeg være med fra Moncton til Quebec. Togturen er rundt 11 timer lang. Sleeper Class-billettene gir i utgangspunktet loungetilgang (tenk det VY, lounge når man reiser med tog), men den knøttlille stasjonen i Moncton har selvsagt ingen lounge. Jeg parkerer derfor leiebilen og tar en par pils i byen, før jeg spaserer ned til jernbanestasjonen som ligger en liten kilometer utenfor sentrum. Innsjekking av bagasje gikk raskt og enkelt, og jeg blir guidet til min vogn og min kupé. Normalt skal man reserve middag før avgang (tenkt det VY, mat når man reiser med tog?), da disse billettene inkluderer et treretters måltid. Det lot seg imidlertid ikke gjøre. Toget er ganske langt og har ti sovevogner med 10 kupeer i hver. Disse togene har ikke business class, kun sleeper class og coach. Jeg hadde ingen spesielt store forhåpninger til komfort om bord, og det var de heller ingen grunn til. Tenkt NSB på midten av nittitallet, give or take. Togvognene er utdatert, og gynger og skrangler fælt. Jeg har kupé med dusj, men bestemmer meg raskt for å utsette dusjen til jeg kommer på hotellet. Bare for å gjøre det enda bedre viser det seg at kjølevognen har brutt sammen og at det derfor ikke er lastet om bord middag på toget. I stedet får vi utdelt hver vår boks med ihjelstekt kylling, gummibrød og noe som engang var en bakt potet. Ikke spesielt imponerende. Det blir likevel en fin tur. I loungevogna som Sleeper Class-passasjerene har tilgang til holdes det ost- og vinsmaking på kvelden. Togselskapet har også et program som kalles Artists on Board som lar musikere opptre på toget i bytte mot gratis transport. På denne turen er det Melanie Peterson, en visesanger fra Toronto, som står for det musikalske bidraget sammen med Peter Collins. Frokost serveres både i restaurantvogna og i loungen, men frokosttilbudet i loungen er betydelig enklere og består i all hovedsak av diverse bakverk, syltetøy, yoghurt og diverse. Siden jeg skal av toget i Sainte Foy og ikke har tid til en større frokost går jeg frokosten i loungen. Jeg rekker likevel å ta en kopp kaffe og knipse noen bilder i restaurantvogna. Fra Sainte Foi går turen videre til sentrum av Quebec med taxi-for-buss-for-tog. Alt i alt en helt grei tur, selv om søvnkvaliteten ikke ble den helt store og maten uteble. Prismessig kom jeg nok litt billigere ut av det enn med annen transport og en ekstra natt på hotell, men jeg er litt usikker på om jeg kommer til å ta nattog igjen i Canada med det første.
Quebec by I Quebec camper jeg på Hilton Quebec. Jeg har bestilt standardrom og blir oppgradert til executive, som er en helt grei oppgradering. Hotellet er greit nok, med fine fasiliteter, men utover utsikten imponerer ikke Club Executif imponerer ikke nevneverdig. Utvalget av mat er hårreisende dårlig, både til frokost og Hors d'oeuvre. De har et greit utvalg av drikkevarer, men alt med alkohol koster ekstra. Utsikten er det ingenting å si på. Quebec by er derimot absolutt verdt en stopp på et par dager. Byen har masse å by på, både når det gjelder historie, flotte bygninger, mat og drikke To dager var egentlig akkurat passe for et opphold her. Ta gjerne en guidet tur til fots eller i buss om du er lat. Du bør også prøve minst én Poutine, som er Quebecs nasjonalrett. Jeg fikk flere forklaringer på rettens opphav, men personlig tror jeg dette er noe som er rørt sammen på kjøkkenet av noen som enten var høy eller dritings og akkurat kom hjem fra bytur. Min favoritt er La Menace Nucléaire (Korean BBQ Beef) fra Frite Alors, som i følge mange har Quebecs beste Poutine.
Der var det fint! Heldig med været, det hjelper jo. Ser litt ut som en blanding mellom engelsk landsby og kontinentale Europa.
VIA Rail Business Class fra Quebec til Montreal Videre til Montreal går det med tog fra VIA Rail igjen. Jeg burde egentlig få æresmedlemskap hos MDG etter denne turen. Innsjekk av bagasje tar under ett minutt, jeg er tidlig ute og det er null kø. Med business class-billett har jeg tilgang til lounge (til inspirasjon for @vy) på Quebec Gare Du Palais, men dette er ikke stedet for å slå i hjel mer enn 20-30 minutter maks, så jeg drar først innom en nærliggende pub for å presse i meg et par øl og en siste poutine før avreise. Det lages mye godt øl i Canada, og vinen de lager er faktisk ikke så verst den heller. Jeg tar en tur innom loungen like før avgang og knipser noen bilder. Business class-passasjerer har også prioritert ombordstigning gjennom en egen utgang direkte fra loungen. Jeg er igjen ikke imponert over standarden på togvognene, men det fungerer helt greit. I business class er det mulig å få solosete og komforten er helt grei. Det er bedre enn SAS Plus. Like etter avgang fra Quebec serveres det drinker (ta den @vy). Man kan velge mellom øl, vin og enkle drinker av typen GT eller Cuba Libre. Deretter serveres det middag (@vy – til inspirasjon). Jeg tok en skjermdump av menyen som dessverre er blitt borte, men jeg tror valget sto mellom en vegetarmeny og en meny med kylling til forrett og ku til hovedrett. Maten er helt grei. Den smaker nok bedre enn det ser ut for og er stadig bedre enn SAS Plus. Noen skikkelig business class er det ikke, men det er utrolig hvor hjemmekoselig man kan gjøre det med et glass vin, en badeand og medbrakt underholdning. Det serveres raust med drikkevarer gjennom den rundt tre timer lange turen og vi ankommer Montreal på rutetid kl. 21.
På 1990-tallet reiste jeg en del med tog fra Lysaker/Oslo til Porsgrunn og Skien. Helt foran i toget var det en form for Business klasse med egen vertinne og varm middag, husker ikke om det var vin til maten ...
Montreal Jeg har tre overnattinger i Montreal som jeg tilbringer på DoubleTree Montreal. Hotellet har en helt annen og mer moderne stil enn de andre Hilton-hotellene så langt på turen. Også her blir jeg oppgradert til executive rom. Montreal er for øvrig en glimrende destinasjon om du trenger stays til Hilton Honors-status med tre Hilton-hoteller like ved siden av hverandre. Rommet er enkelt, men moderne innredet, flott utsikt og er det første hotellet jeg noen gang har bodd på hvor det er kikkert på rommet. Dette er det eneste hotellet på turen som har noe som minner om en europeisk frokost, og har også den beste cluben med takterasse og fri børst!. Jeg kjenner noen folk i Montreal og har derfor en litt for lang liste med ting jeg skal gjennom på de to dagene jeg er her. Montreal er nok til vanlig en ganske fargerik by, men denne helga er det både pride og en stor anime/cosplay-messe som gjør byen ekstra sprudlende. Det blir nesten litt i overkant for en enkel trønder. Ikke at jeg lar meg skremme noe særlig av LGBTQ+-gjengen, men noen av de cosplay-folka virker ikke helt gode. Jeg bruker den første dagene på å utforske byen, og gå en tur opp til Mont Royal. Korset på toppen er ikke noe videre og se på i dagslys, men utsikten over byen fra Chalet du Mont-Royal er fantastisk. Montreal er en flott by, selv om postkort-motivene kanskje ikke ligger like tett som i Quebec.
VIA Rail Business Class fra Montreal til Toronto Da var det på tide å kjøre litt tog igjen. Jeg har av en eller annen grunn funnet ut at avgangen kl. 06:40 er en fin tid å komme seg av gårde på, sannsynligvis for å få mest ut av dagen i Toronto. Det er kun carry-on på denne avgangen, så jeg behøver ikke sjekke inn bagasje og går heller en tur i loungen (Ja Vy, det er faktisk mulig). Ikke det at loungen er all verden, men den kan i alle fall by på rolige omgivelser, alkoholfrie drikkevarer og kaffe. Som passasjerer i business class er det som seg hør og bør prioritert boarding. Vognene på dette toget er av litt nyere dato og ser freshere ut enn på forrige tur. Setene er også litt bedre. Drikkemenyen er den samme, men jeg velger å gå for alkoholfritt fra morgenen av. På de tidlige avgangene serveres det frokost, hvor jeg kan velge mellom omelett eller havregrøt som hovedrett. Frokosten er faktisk ganske god. Jeg hadde egentlig håpet å få sove litt om bord, men så behagelig er ikke setene og det er dessuten litt for lyst. Resten av den fem timer lange togturen går med til å se tv-serier, lese bok og nyte den tidvis fantastiske utsikten. Å reise med tog behøver faktisk ikke å være så ille.
Herlig @lMartin , Canada er enn så lenge uncharted territory for meg, men det spørs om jeg må hviske fruen noen ord i øret, om at nå er tiden inne. Men, hvor skal jeg finne tid ...
Det er jo et evig problem å finne tid til alle reiseplanene, men Canada kan i alle fall anbefales på det varmeste. For min del har Canada en fast plass høyt oppe på lista og det har lenge vært en drøm å få sett litt mer av landet enn bare BC hvor jeg har vært noen ganger tidligere. Sånn set har turen vært under planlegging lenge. Selv om jeg fikk gjort unna en god del stopp på denne turen har jeg fortsatt bare sett en bitteliten del av landet, så jeg tenker jeg er i gang med å planlegge neste tur så snart kredittkortregninga fra denne turen er nedbetalt... Da kommer det nok til å bli mindre storby og mer natur.
Toronto / Niagara Falls Toget er litt forsinket, og jeg ankommer Hilton Toronto rundt lunsjtider. Jeg får rom med en gang og blir oppgradert til executive rom i en av de høyere etasjene. Hotellet er egentlig ganske fint, med flotte fasiliteter som stort treningssenter, innendørs og utendørs basseng med poolbar. Cluben er bedre enn Hilton Quebec, men ikke helt på høyde med DoubleTree Montreal. Heller ikke her er det fri børst og prisene er litt stive, men det er selvforsyning så man kan i det minste bevilge seg store porsjoner. Jeg har både jobb og hvile å ta igjen, og får egentlig ikke så veldig mye ut av dagen min i Toronto utover å utforske de nærliggende områdene til fots. Toronto er nok en litt for stor by til å gjøre unna på en dag. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en tur i CN Tower, men etter å ha sjekket priser og estimert ventetid bestemmer jeg meg for at utsikten fra hotellet får holde. På dag 2 har jeg booket en gruppetur til Niagara Falls som inkluderer hotell pickup, Hornblower-båten, en stopp i Niagara on the Lake og vinsmaking. Niagara Falls er virkelig en opplevelse, selv om det er litt for mye mennesker på et litt for lite areal etter min smak. Uten å ha vært på andre siden virker nok den Canadiske siden langt mer spennende enn den amerikanske. Jeg får ikke sett så veldig mye av byen, men den virker i utgangspunktet ikke så veldig spennende. De har i det minste øl. Niagara on the Lake er en trivelig liten by det sikkert kan være en verdt å bruke litt tid i. Stoppen på denne turen er ikke mer enn en drøy time, men det holder til å utforske deler av byen og spise litt is. Siste stopp på turen er på Lakeview Wine Co og Ice Wine-smaking. Søte viner er ikke helt min greie, men fortsatt morsomt å prøve. De har selvfølgelig andre typer vin også, men siden jeg prøver å reise så lett som mulig blir det ikke noe shopping for min del.
Herlig! Har allerede begynt å planlegge en tur i vesterled, og jeg tror det må bli stopp i Toronto igjen. Fantastisk by! Takk for at du deler
Toronto er absolutt en fantastisk by, var der i sommer men vil snart tilbake igjen! Canada forøvrig som du skriver om må også besøkes. Ha en fortsatt god reise!
Takk for spennende brev! Jeg er i Toronto rett som det er og det er min favorittby på det Nord-Amerikanske kontinentet (selv etter å ha bodd i San Diego ), men har fortsatt til gode å se mer av landet. Høyt på lista står Banff, Calgary og Edmonton i Alberta, Whistler, Vancouver og Victoria i BC. Saskatchewan og Manitoba tror jeg ikke det blir noen tur til med det første.
Air Canada AC103 YYZ-YVR Flytype: Boeing 777-200 Klasse: Business Class Sete: 5A Det har vært fryktelig mye tog på denne turen, så nå er det på høy tid å fly litt igjen. Hadde jeg hatt tid skulle jeg kanskje vurdert tog fra Toronto til Vancouver, men med tidsskjemaet mitt går jeg heller for en drøyt fem timer lang flytur. Det er ganske mange daglige avganger mellom Toronto og Vancouver, men jeg velger meg ut en avgang med Boeing 777-200 slik at jeg får testet Air Canadas «nye» business class. Jeg har aldri flydd business class med Air Canada før, så dette blir en ny opplevelse. Jeg rekker et kort besøk i Maple Leaf Lounge før avgang. Loungen har langt mer å by på enn United Club i Boston. Ikke det helt store utvalget i frokost, men desto mer (fri) børst. Boarding starter i det jeg kommer til gaten min. Det er ganske mange passasjerer i gruppe 1 og 2, men det går likevel ganske radig. Førsteinntrykket er at setene virker litt trange, men jeg ser i ettertid at jeg kanskje var litt påvirket av å nylig ha flydd Lufthansa First, for de er faktisk ganske romslige. Kabinen føles lys og åpen, underholdningssystemet er responsivt, med god skjerm og god fjernkontroll. Det ligger en flaske vann, hodetelefoner, amenity kit klart ved setet, samt dyne, setetrekk og pute. Servering av pre-departure drinker kommer raskt i gang. Jeg er ikke helt sikker på hva som serveres før avgang, men jeg mistenker at det er den samme Bottegaen som serveres under flighten. Smaksløkene mine er ikke helt våken enda og den glir uansett lett ned. Med medbrakt badeand føler jeg meg raskt som hjemme igjen. Jeg går for omeletten til frokost. Den blir servert med chiafrø-pudding og frukt, og alt smaker egentlig ganske godt. Siden det er tidlig på morgenen fortsetter jeg med Bottegaen. Siden jeg ser ut til å være den eneste som drikker alkohol på denne turen, sørger jeg for å tømme flasken betjeningen har åpnet for meg, slik at ingenting går til spille. Jeg ser et par episoder Futurama og rekker å sove et par timer før vi lander i Vancouver på rutetid.
Vancouver Foruten på flyplassområdet er det to Hilton-hoteller i Vancouver. Hilton Vancouver Metrotown vurderer jeg som litt lite sentralt med tanke på at oppholdet mitt i Vancouver er ganske kort denne gangen. Valget faller derfor på Hampton Inn i downtown. Hotell i Vancouver er grisedyrt i høysesongen og Hampton Inn er intet unntak. Det rimeligste rommet ligger på i underkant $500 CAD per natt og hadde det ikke vært for at jeg måtte ha dette oppholdet på Hilton hadde jeg nok sett meg om etter alternativer. Det er ingenting i veien med hoellet, men bang for the buck er det ikke. Siden frokost alltid er inkludert på Hampton Inn har jeg i praksis veldig få fordeler med Diamond-status da man heller ikke blir oppgradert. Jeg kan ikke si akkurat hva det er, men Vancouver er en av mine favorittbyer. Vancouver er likevel litt nedprioritert på denne turen. Jeg møter foreldrene mine, som også er på Canadatur og lar egentlig de styre showet. Dagen blir brukt til å vandre rundt i downtown, Chinatown, Gastown og Stanley Park. Drikke øl ute… …og mer øl inne.
Harbour Air H3207 CXH-YWH Flytype: De Havilland Canada DHC-3-T Turbo Otter Klasse: First <3 Sete: 0C Selv om jeg har vært i Vancouver flere ganger har jeg av forskjellige grunner aldri kommet meg til Vancouver Island. Denne gangen skal jeg imidlertid få tatt turen. For å få mest mulig tid i Victoria er planen å fly ut fra Coal Harbour som ligger i gangavstand fra hotellet og ta ferge og buss tilbake. Jeg har så vidt kjennskap til Harbour Air fra før av, og siden jeg allerede har testet DHC-3 velger jeg en av morgenavgangene til Victoria som flys med DHC-6 Twin Otter. Jeg kaster på 10 dollar ekstra for å reserve et solosete foran i flyet. DHC-6 Twin Otter DHC-3 Turbo Otter Skuffelsen er derfor stor da det viser seg at turen likevel flys med DHC-3. I motsetning til Twin Otteren flys DHC-3 kun med en pilot og når piloten spør om jeg heller vil ha co-pilot-setet i stedet for setet jeg har reservert, går skuffelsen fort over. Opprinnelig sete Oppgradert sete For en oppgradering! Noe særlig lenger fram i flyet er det vanskelig å komme. Ikke bare er benplassen bedre og setet mer behagelig, men utsikten framover er fantastisk. Flyturen er på knappe 35 minutter og vi går aldri spesielt høyt. For en flynerd som meg er det også gøy å se piloten jobbe med flyet. Dette flyet rullet ut fra fabrikken i 1968 og er definitivt ikke av den moderne typen som flyr av seg selv. Absolutt en av de beste flyturene i mitt liv!
Du får pensjonere deg eller vente til du blir pensjonist .. Canada er betydelig bedre enn sitt rykte ..
