Victoria I Victoria er det igjen Hilton som sørger for at jeg har tak over hodet. Etter dette oppholdet skal Diamond-status være i boks fram til 2021 i alle fall. DoubleTree by Hilton premierer denne gangen med et riktig så flott rom og det liker jo damene. Her er det rom for å sove og nok gulvplass til å sette fra seg kofferten også. Om jeg vil ha privat selskap på rommet med ti av mine nærmeste venner er det plass til det også. Flott utsikt har jeg også fått. Jeg vet ikke hvor mange skritt jeg har gått på denne turen, men jeg er ganske sikker på at jeg kan konkurrere med Eddie og co. Jeg starter dagen i Victoria med en solid frokost nr. 2 før jeg fortsetter byvandringen med en tur gjennom Beacon Hill, downtown og Victorias chinatown, som er Canadas eldste chinatown. Det blir mange skritt, men de har heldigvis øl her. Deretter går turen, fortsatt til fots, til Fishermans Wharf. Ganske så turistifisert, men hyggelig er det likevel. Nå har jeg gått så mange skritt at jeg bevilger meg en is og som vanlig skal jo alt være så stort i Amerika. Etter besøket i Fishermans Wharf føler jeg egentlig at jeg har gått langt nok og tenker egentlig å ta en de søte små havnebåtene tilbake, men etter å ha fortært hele monsterisen finner jeg ut at det nok er beste å ta beina fatt igjen. Det kan dessuten tenkes at jeg må gjøre plass til mer øl. I stedet for å gå strake veien tilbake går jeg like greit i motsatt retning via Ogden Point og hadde nok fint klokket inn noen ekstra tusen skritt om jeg hadde høyteknologisk utstyr for å måle den slags.
Victoria til Mission med diverse transportmidler Selv om turen med Harbour Air ga mersmak og er et svært effektivt fremkomstmiddel er det ikke akkurat gratis. Jeg tenker også at det kan være gøy å oppleve turen fra båt og jeg må uansett videre med tog når jeg kommer tilbake til Vancouver. Jeg føler at jeg har fått ganske god innsikt i Canada og kollektivtransport på denne turen. Været er dessverre ikke med meg i dag, så den helt store opplevelsen blir det ikke, men både buss, ferge og tog holder ganske høy standard. For en mer detaljert beskrivelse av fergeturen henviser jeg heller til @Eddie47 sitt fantastiske reisebrev. Turen går i alle fall fra Victoria til Swartz Bay med buss. Videre til Tsawwassen med en stor og flott ferge etter norske standarder i alle fall. Tilbake på bussen fra Tsawwassen til Vancouver downtown med buss. Og videre fra Vancouver til Mission med West Coast Express.
Victoria er en av de mest «skikkelige» byene jeg har vært i. Alt virker på stell, parker er ryddige og plener er klippet. Lite skrot og hyggelige mennesker over alt. Byen er på et vis en «europeisk» by uten at den er det helt. De tar vare på byens uttrykk bl.a. ved å tillate nybygg i sentrum, men de gamle fasadene må bevares. En by jeg gjerne reiser tilbake til.
Har du iPhone så teller den skrittene dine og du finner det på appen med hjerte på. Ikke helt rett, men en god indikasjon.
Mission, BC Det er ikke all verdens med overnattingsmuligheter i Mission. Jeg kunne velge mellom Best Western Plus, Diamond Head Motor Inn og et tredje motell som ikke tilbyr online booking og som ifølge min søster først og fremst leier ut rom på timebasis … Best Western fremstår ikke som noe luksushotell, men var i dette tilfelle det åpenbare valget. Når jeg booket rommet, kunne jeg velge mellom standardrom og honeymoon room. Siden prisforskjellen var minimal og det overhodet ikke plager meg å bo på honeymoon room selv om jeg er på solotur, gikk jeg for sistnevnte. Hotellet er egentlig ganske greit og byr på gratis frokost, svømmebasseng og et mikroskopisk treningsrom. Det er også en helt ok bar/restaurant i tredje etasje. Rommet er stort, fint og rent, uten at det nødvendigvis er noe som ville imponert damene. Jeg ville nok lagt bryllupsreisen min til et annet sted. Jeg tok ikke så veldig mange bilder i Mission, noe som skyldes at det egentlig ikke er så veldig mye å se eller gjøre her. Jeg er uansett først og fremst her for å besøke familie og venner. Stedet har likevel noen helt greie restauranter og barer. Om du av en eller annen grunn skulle forville deg hit vil jeg absolutt anbefale å ha bil.
Air Canada AC346 YVR-YOW Flytype: Airbus A321 Klasse: Business Class Sete: 3F Jeg hadde egentlig tenkt å tilbringe den siste natten før hjemreisen i Vancouver, men fordi det rett og slett er umulig å komme seg fra Mission til Vancouver uten bil i helgene, ble det en ekstra natt på Best Western. Air Canada er ikke spesielt rause med bonusbilletter. Det er også generelt dårlig tilgang på Lufthansas ruter fra Vancouver i høysesongen også. Det åpnet seg selvfølgelig bedre hjemreisemuligheter to dager etter avreise, men jeg ender opp med intet mindre enn fem segmenter for å komme meg hjem. Det kommer noe positivt ut av dette også. For det første er jeg jo glad i å fly og får på denne muligheten alle Air Canadas forskjellige Business Class-konfigurasjoner. Jeg får også lagt inn en 16 timers stopp i Ottawa på hjemveien og får krysset av en ekstra by på kartet. Maple Leaf Lounge på YVR er helt grei, hverken mer eller mindre. Utvalget av mat er mildt sagt beskjedent, men de tar igjen med god utsikt og et raust utvalg av drikkevarer. Jeg ankommer gate noen minutter for boarding. Med business-billett og status går jeg om bord som sone 1 og kommer først om bord. Jeg har allerede prøvd Air Canadas nyeste business class og er i utgangspunktet innforstått med at herfra kan det bare gå nedover. Business class på A321 er av typen 2+2 og har seter som egentlig ikke kan legges noe særlig tilbake. Jeg har imidlertid forsynt meg grådig av brennevinet i loungen og har derfor forhåpninger om å få sove noen timer likevel. Både setet og underholdningssystemet virker noe utdatert. Siden flyet har avgang 23:45 er det ingen matservering etter take-off, kun drikke. Siden jeg vil sove mest mulig og flyturen ikke er mer enn drøyt fem timer, velger jeg også å ikke bli vekket til frokost. Jeg sovner ganske umiddelbart etter take-off og våkner i det innflygningen starter med en solid kink i nakken, men jeg fikk i det minste sovet.
Ottawa Etter en tur innom loungen for freshe meg litt opp og bikke nedpå noen kopper kaffe føler jeg meg litt mer klar for nye eventyr. Jeg går for nok en gratis byvandring med guide fra Ottawa Free Tours denne gangen, anbefalt av Halifax Free Tours. Canadas hovedstad og sjette største by har rikelig med historie og historiske bygninger, og guiden gir et godt sammendrag av de viktigste stedene og begivenhetene. Det blir mye trasking i dag også, men heldigvis har de øl her også. Etter anbefaling fra både guiden og guideboken min runder jeg av dagen i Ottawa med en Beaver Tail. Nok en lokal delikatesse av typen bare en Canadier med matkick høy på marihuana kan finne på.
Air Canada AC838 YOW-FRA Flytype: Boeing 767 Klasse: Business Class Sete: 1K Så var tiden inne for å krysse Atlanteren igjen. Selv om hjemreiseruten ikke er optimal, kjenner jeg på en merkelig iver etter å teste Air Canadas Boeing 767 og det litt spesielle business class-produktet om bord. Jeg vet at Air Canada ikke er alene om denne konfigurasjonen, men for min del blir dette første gang. Etter å ha sjekket inn og avlevert bagasjen er det tid for en tur i Salon Feuille D’érable. Air Canada har skjønt at en god flyplasslounge skal ha vinduet mot rullebanen og utsikt til flyene. At brennevin før avgang er essensielt for en god opplevelse i lufta har de også fått med seg. Mat derimot, er det ingen som har behov for. Etter å nok en gang ha forsynt med grådig av drikkevarene er det tid for boarding. For å være helt ærlig husker jeg ikke spesielt mye av forholdene i gaten og ikke har jeg tatt noen bilder heller. Sannsynligvis gikk det hele smertefritt for seg. Jeg sørget i det minste for å komme meg tidlig om bord så jeg får tatt bilde av kabinen. Jeg har aldri før sett en business class med 1-1-1-konfigurasjon. Vedkommende som designet disse setene mener tydeligvis at privatliv er oppskrytt og at vi liker å se på hverandre når vi flyr. Flyet er 20 år gammelt og innredningen begynner å bli ganske slitt. Det er ingen tvil om at dette flyet for lengst burde vært overført til Air Canada Rouge-flåten, hvor de mest slitne Air Canada-flyene drar for å dø. Helt håpløst er det likevel ikke. Setene er litt trange, men fortsatt ganske behagelige og kan legges helt ned. De har heldigvis Champagne her også, Laurent-Perrier for å være nøyaktig, og de disker også opp med en helt grei kveldsmat. Etter at måltidet er fortært går jeg raskt inn i koma igjen og sover til frokosten serveres. Helt grei den også, uten at den fortjener noen Michelinstjerne. Vi lander litt forsinket i Frankfurt, men ikke mer enn at det er akseptabelt.
FRA-CPH-OSL-TRD Diverse fly, flyselskap og seter. Etter å ha vært på tur i 24 dager, noe som må være rekordlenge for min del, begynner å nærme meg hjemme igjen. Jeg ser ingen grunn til å dokumentere denne delen av turen i detalj. Lufthansa disker opp med A320neo og en helt grei frokost til København. SAS byr på polarrull og et utvalg av sine mest slitne 737 på veien videre til TRD. Konklusjon Turen har vært fantastisk, og både Tyrkia og Canada er land som definitivt skal besøkes flere ganger. På flysiden er jeg positivt overrasket etter mitt første møte med Turkish Airlines, både i økonomi og business. Lufthansa leverer nøyaktig som forventet, mens Air Canada på mange måter ligger sånn midt på treet og utmerker seg ikke spesielt hverken i positiv eller negativ retning. I kampen mot flyskam har jeg tilbakelagt 16 994 miles fordelt på 14 flygninger, og er derfor godt på vei mot målet mitt om å aldri fly mindre enn foregående år. For å nå dette målet gjenstår likevel 39 000 miles og 43 flygninger innen utgangen av året, så kampen er enda ikke over. For å blidgjøre eventuelle MDG-ere i forumet: jeg har også tilbragt mer enn 24 timer på tog i løpet av denne turen. Overgangen til Hilton har gått smertefritt og opplevelsen som Diamond har jevnt over vært god. Med på kjøpet har jeg fått Diamond-status fram til mars 2021 og rundt 110 000 Hilton Honors-poeng jeg egentlig ikke har begrep om verdien av. Nå blir det hardt arbeid, nudler og vann, og nedbetaling av kredittkortregninger i overskuelig framtid. Takk for meg!
Velkomen heim, og tusen takk for ein strålande og grundig rapport! 24 dagar på tur... Tenkjer det blir godt med brød og vatn igjen?
