Holmen besøker stater han ikke har vært i før. Et reisebrev.

God tur! Blir gøy å følge

 

Ankom EWR omtrent på oppsatt tid, og fylte inn info i MPC-appen. (Det viste seg raskt å ikke være nødvendig..)

Kom meg forbi et par passasjerer som hadde veeeeldig god tid, og kom meg opp til immigration. Her har jeg ved tidligere anledninger brukt over 2 timer i kø, så jeg var jo litt spent på om jeg skulle rekke flyet videre 3 og en halv time senere.

Det viste seg å være helt unødvendig å tenke på.


Det var flere mennesker i American Citizen/MPC køen, så den hoppet jeg glatt over. Det var ingen (altså null) folk i kø der hvor vi utlendinger går, og jeg var gjennom på kort tid. Mannen i skranken lurte veldig på hvorfor i huleste jeg skulle til Detroit, og måtte forklare årsaken. Jeg tror ikke han helt skjønte poenget med å besøke alle 50 stater, men det er hans problem.

Siden det gikk så radig gjennom passkontrollen, måtte jeg vente på bagasjen i 10 minutter. (I-landsproblemer)

Labbet videre, forbi re-check av bagasje, hvor jeg kom på at jeg kunne sikkert ha fått merket kofferten hele veien til DTW fra OSL. Jaja.
Tok den med meg på Airtrain, mot Terminal A.

 

Etter å ha humpet på Airtrain i noen minutter kom jeg frem til Terminal A. Vel.. nesten iallfall. Stasjonen er langt unna terminalen, og det er et stykke å gå. Men, ikke så langt som de mener det er..

På kartet på Airtrain står det at det er 15 minutter å gå. Nederst i trappen står det 14.


Etter å ha gått 150 meter står det 8 minutter.
Og hvis dere zoomer i bildet, så står det 7 minutter 15 meter lenger fremme.

 

Jeg gikk de "14" minuttene til terminalen, og fant innsjekk hos Delta. Ble kvitt kofferten, og gikk ut i sola. Da hadde jeg brukt i underkant av en time fra vi landet. Så jeg hadde god tid..

Fant en buss som identifiserte seg som et fly.


Det var ingen fast track (som jeg kunne finne), men det var jo ikke noe problem, all den tid jeg hadde over to timer å slå ihjel.

Ikke så mye kø i sikkerhetskontrollen, hvor man forøvrig ikke trenger å ta noe ut av håndbagasjen. Tommel opp!

Fikk til Delta loungen, men damen ville ikke slippe meg inn. @kjeeli kunne etterpå fortelle meg at jeg burde ha kommet inn, siden jeg kom inn med en internasjonal biz på SkyTeam. Jaja.

Kjøpte en kaffe på Starbucks, og fikk meg en burger på Shake Shack i stedet.

Etter mat og litt lesing av bok var det på tide å gå måt gate A6, og DL2573 mot DTW.

Første tur med 717 for min del. Litt forsinket avgang, og vi ble stående i kø bak blant annet SAS som sikkert skulle til CPH?


Fikk utsikt mot Manhattan på vei opp.


Etter litt fjernsyn på medbragt IFE kunne vi se DTW fra luften.

 

Ruslet mot bagasjeutleveringen, og så blant annet at de på DTW har Airtrain inne i terminalen?! Rakk ikke å ta bilde dessverre.

Kofferten kom som nr fem, og jeg var snart på vei mot shuttle til Hertz. Der var det litt vanskelig med en Ø i etternavnet mitt, men det gikk til slutt. Fikk en Chevrolet Traverse, en liten suv som passer fint for meg og bagasjen min.

Fikk kjørt i gang Android Auto, og plottet inn adressen til hotellet, som lå 9 minutter kjøring unna flyplassen. Veldig glad jeg ikke skulle kjøre så mye lenger i dag. Heldigvis var det fortsatt lyst.

Hotellet ser ut som alle andre amerikanske hoteller.


Men denne bilen er kanskje ikke så god reklame?


Det viste seg å være en ansatt som eide den..

Rommet er som vanlig brunt.




Fikk rom i øverste etasje, noe som er upraktisk når heisen står oppført i Guinness rekordbok som "verdens tregeste heis".

Nå skal jeg holde meg våken litt til, før sengen kaller. (Den gjør det allerede, men jeg orker ikke å våkne kl 4)

Det er en Big Boy rett borti gaten, den tror jeg blir frokost i morgen!

 

Det er forøvrig mye fyrverkeri å se i horisonten, og rett bak hotellet var det noen som fyrte opp noe greier som smalt greit.

Innflyvningen til flyplassen er rett over taket, og det virker som om de prøvde å treffe flyene. HMS på sitt beste!

 

Det var vel på tide ... de er vel snart på vei ut, de ble produser fra 1999 til 2006

 

Herlig lesning så langt

 

Vet ikke om jeg føler at jeg hadde gått glipp av noe om jeg ikke hadde fått testet det flyet.
Men, er nytt fly på listen er jo stas da.

 

Hadde alarmen på kl 07, og det fungerte fint. Våknet en gang kl 5, men sovnet fort igjen.

Solen skinner, og jeg har ruslet bort på Big Boy for frokost.

Han her ønsker meg velkommen.


Fetteren hans står i dineren i huset mitt, og han sa jeg måtte hilse.

Big Boy er en Diner/burgersjappe som ligner på mange andre her borte. De serverer mat hele dagen, fra frokost til middag.
Jeg gikk for en Turkey Reuben, og fikk mer enn nødvendig pommes frites med på kjøpet.


Godt da.

Straks avreise mot neste nye stat, Ohio.

 

Kult kart, hvor kan en få laget noe slikt noe, føler jeg må begynne samlingen "Gotta Catch 'Em All!"

 

Det er en app, som heter States Visited.

 

Må ikke all baggasje tas ut og sjekkes inn igjen på første flyplass i USA, eller er det bare ved videre fly ut av USA?

 

Jo, men da kunne jeg levert den igjen etter 50 meter, og sluppet å ta den med til den andre terminalen selv.

 

Etter frokost sjekket jeg ut fra hotellet, og fant ut at jeg hadde hatt flaks, for bilen sto i skyggen. Det er nemlig ganske varmt her borte. Og hver gang jeg parkerer savner jeg appen til bilen min hjemme, hvor jeg kan skru på kjøling før jeg går til bilen..

Kjørte via Starbucks drive thru, og fikk en bedre kaffe enn på Big Boy, som jeg kunne kose meg med på biltur gjennom Amerika.

Bilen er overrasket god å kjøre, selv om den mangler utstyr jeg har vent meg til hjemme. Android Auto funker, så jeg har både kart og musikk, og podcast.

Motorvei i USA er ikke veldig spennende, men det dukker opp ting å se på her og der. Siden jeg er forsvarlig sjåfør, så tar jeg ikke bilder mens jeg kjører, og jeg gidder ikke stoppe for hver eneste lille ting. Så jeg har minnene, og dere får aldri se det.

Tenkte jeg skulle gå @snus_mumrikken litt i næringen, og bestige noen topper på turen. Første ble høyeste punkt i Ohio.
Her:


Og her kan dere lese litt om dette.


Heldigvis er alt tilrettelagt for late amerikanere, så det var mulig å kjøre helt frem til denne fjelltoppen.

Måtte innmari på do, så neste stopp ble en gigantisk bensinstasjon med en butikk som solgte det meste. Det morsomste (synes jeg) var sånne radioer man har i lastebilen for å prate med andre lastebilsjåfører. Som i Smokey and the Bandit.

Også hadde de en automat som solgte Powerball kuponger. Slang inn 2 dollar, så hvis dere ikke hører fra meg igjen har jeg blitt milliardær.

 

Lenge siden siste oppdatering

 

Jeg er her fortsatt! Det ble altså ingen gevinst på meg i går. Kanskje like greit, for jeg har hørt man må betale mer i skatt enn så mye penger man har i formue, så der slapp jeg greit unna!

Etter å ha besteget fjelltoppen i Ohio, kjørte jeg videre mot Dayton, Ohio. Hvis noen har hørt om denne byen før, er det kanskje fordi brødrene Orville og Wilbur kom herfra. Du vet, de som la grunnlaget for at vi kan fly i eleverte klasser i dag.

Ved Dayton er det også en flybase som er delvis oppkalt etter Wright-gutta, og dit skulle altså jeg. Det er det nemlig et flymuseum.

National Museum of the United States Air Force heter det, og det var ganske mye større enn jeg trodde på forhånd. Jeg ankom i 14-tiden, og de stenger kl 17. Så jeg hadde nok tid, da jeg ikke orker å lese alle plakatene, eller se på absolutt alt. Hvis du gjør det, så bruker du sikkert to hele dager her inne, hvis ikke mer.

Legger ved et utvalg bilder, jeg tok visst ganske mange.

Dette er svært! Og delt inn etter epoker og kriger. Mye sånn "vi hyller alle heltene"-greier i kjent amerikansk stil. Det er jeg ikke så interessert i. Men fly er gøy!


Måtte legge igjen både gønner og kniv i bilen, dessverre. Trodde dette var Land of the free?

Det viste seg å være gratis inngang, det kan man like.

Og så begynner en serie med bilder av ulike fly.

Dette er en canadisk flygende tallerken. Faktisk. Avro Canada VZ-9 Avrocar. VTOL. Morsom sak. Jeg vil ikke teste den.





Det var en hel avdeling med presidentfly i ulike varianter. Blant annet denne 707 som har fraktet 8 sittende presidenter. (Pluss meg nå)






Ved de flyene man kunne gå inn i var det en slik sak. Så trangt er det nemlig inne i flyene pga vegger som er satt opp for at folk ikke skal ta på alt.

Mange amerikanere kommer aldri inn i disse flyene. Heldigvis var det satt opp stoler utenfor, så de kunne sitte der og vente på familien sin. Eller, de fleste satt jo bare i mobility scooteren de hadde fått låne.


Fyrverkeri hadde de også!

Og litt Berlinmur.

Og tøffe fly.







Flere bilder i neste post.

 

Dette er flyet som slapp bombe nr 2 over Nagasaki.


Og her er modell av Little Boy og Fat Man.


Her er museet utenifra. Litt vanskelig å skjønne størrelsen, men i en av dem sto det en B52. Så det er som man sier: "Alt er stort i Amerika".

 

Etter museet var det på tide å finne hotellet i downtown Dayton.

Hotellet var flott, men byen var omtrent død. Har aldri sett så lite folk i en relativt stor by. Men, det er vel som i så mange andre byer her borte, folk bor i suburbia, og henger på kjøpesenteret.

Ardent Dayton Downtown, Tapestry Collection by Hilton. Flott navn, fint hotell.

Valet har de også, til $22. Litt billigere enn i LA. Valeten lurte på hva i huleste jeg skulle i Dayton. Jeg hadde ikke noe godt svar.




Fant ingen i resepsjonen, men kom på at jeg har digital nøkkel i appen. Så da tok jeg heisen helt til 2. etasje, til rom 204.


Greit med plass for en person i en natt.
Og det så ganske nyoppusset ut. Fresht og fint.







Slet litt med å få vann i dusjen, helt til jeg skjønte at de hadde et helt vanlig europeisk blandebatteri. Med mulighet for å variere trykket! Dæven.

Utsikt mot Victoria Teater.

 

Etter en powernap var det ut i gatene for å finne en øl og litt mat. Jeg hadde sett på kartet, og valgt Mudlick Tap House. Det var nesten det eneste i gangavstand, sentrum er som nevnt ganske dødt.


Her fikk jeg både lokalt øl og lokal mat. Det var digg. Lokalet var nesten fullt, med blant annet en bursdagsfeiring med et lydnivå av en annen verden. Eller helt normalt, som de sier her borte. Unnskyld, roper her borte. Burde hatt med ørepropper!

Stemningsbilder fra Dayton. Etter apokalypsen.






De hadde visst hørt at jeg kom, og ønsket meg velkommen. Rett over gaten for hotellet til og med. (Til venstre i bildet)