Holmen besøker stater han ikke har vært i før. Et reisebrev.

I dag sov jeg helt til jeg ble vekket av vekkerklokken kl 7. Som Hilton Gold fikk jeg $15 credit i restauranten i første etasje, og det holdt faktisk til frokost. Ofte dekker det bare halvparten, men her var prisene helt ok. Kaffe fikk jeg også.

Så sendte jeg valeten melding om at jeg skulle reise, og han hentet bilen min på null komma svisj. Flotte greier.

Dagens første stopp skulle bli nok en tindebestigning. Denne gangen Indianas høyeste punkt. (Og ny stat!)

Men på veien skulle jeg finne meg en kaffe, og ba damen i GPS'en om å finne det til meg. Hun sa kjør hit og dit, og jeg fikk kaffe. Men, hva er det jeg får øye på borte i horisonten?


For de av dere som fulgte reisebrevet fra Route 66 i fjor, så fant vi et heidundrende gøyalt sted som het Uranus. (Må uttales på engelsk, så det høres ut som, du vet.. Uranus)
Dette var en mindre versjon, og her lager de fudge. Og som alle vet, The best fudge comes from Uranus.







Men, jeg skulle jo ikke egentlig hit. Jeg skulle på fjelltur!

Dette fjellet ligger ikke akkurat spesielt sentralt, men det er gøy å kjøre landeveien langt inn i området hvor ingen andre (virker det som) har vært tidligere.

Det så sånn ut stort sett over alt:


Og langt inni der finner man da altså en stein.


Og man tar på seg fjellstøvlene, og går den slitsomme høydemeteren inn i skogen, og finner dette.


Dette er altså punktet.


Jeg skrev meg inn i gjesteboken, som var inni en postkasse. Postkasse.


Noen hadde heldigvis satt ut en benk, så man kunne slappe av etter strabasiøs tur.


Kanskje jeg må melde meg inn på highpointers.org? Jeg mangler jo nå bare 48 topper!

 

Etter en god hvil hoppet jeg i bilen, og kjørte videre vestover, mot Lafayette, Indiana. En by som er litt mindre verdens navle enn Dayton.

På veien spiste jeg lunsj i Indianapolis, det var ikke så spennende.

I Lafayette bodde William Bailey som barn. Og for de av dere som ikke vet hvem det er, så er det han som senere skiftet navn til Axl Rose. Han vokste opp i dette huset.


Bortsett fra dette har jeg ikke funnet noe som helst interessant om Lafayette, Indiana. Men det var et greit sted å stoppe på veien, så her er jeg nå. Håper de har mat i denne byen. Og kanskje en øl?

Uansett, så har jeg nå sjekket inn på Holiday Inn Lafayette-City Centre. Et ganske stort hotell, som ser litt malplassert ut. Men de har gratis parkering, og jeg ble oppgradert til et svært hnørnerom.






Fint er det ikke, men det virker rent.

Badet har flott sykehusbelysning.


Her skal jeg nok kose meg!

 

Postkasse. Det er merkelig at så store steder kan være så tomme, men alt er jo større i unaiten... Takk for knall reisebrev litt utenfor allfarvei hos onkel Donald

 

Postkasse!
Husker kun Lafayette fra True Blood

 

Var ikke Lafayette kokken? Og de er vel ganske dypt nede i sør. Louisiana eller noe?

 

Etter å ha pustet nesen, gikk jeg ut i gatene for å demonstrere mot bilbruk, og kreve at de bygger flere sykkelfelt i byen.

Neida. Jeg gikk to kvartaler nordover, og inn på Nom Nom (passende navn) for å spise digg mat og drikke margaritas. Jeg hadde sjekket Yr (som er overraskende presis her borte), og fant ut at jeg måtte være inn i 2 timer, fordi det skulle bøtte ned. (Ikke like ikke som i Texas, men nok til at jeg ikke ville være ute)

Det var et godt valg! Og jeg kan anbefale Nom Nom til alle som valfarter til Lafayette etter å ha lest dette reisebrevet.







Over gaten ligger det jeg trodde var rådhuset, men viser seg å være Tippecanoe County Courthouse. Flott bygning, med en klokke som slår hver time. (Høres ut som om de har byttet ut bjellen med et tomt oljefat..)


Her er racerbilen min utenfor hotellet. Trodde den het Chevrolet Traverse, men den heter Chevrolet Trailblazer. Den gjør nytten.


Etter at det hadde sluttet å regne, gikk jeg tilbake på hotellet og så en episode av Squid Game før sengen fanget meg.

 

Frokosten på Holiday Inn så rimelig kjip ut, så jeg fikk meg noe mat på Starbucks på vei ut av byen. Var også innom Walgreens for å handle litt for kona.

Så bar det ut på landeveien igjen, med retning mot nord. GPSen var stilt inn på 2300 Jackson road, Gary, Indiana. Tipper gatenavnet er endret i ettertid, men jeg vet ikke. Her bodde nemlig Michael og alle søsknene hans som barn. I et hus som er noget mindre enn Neverland.


Bartenderen på Nom Nom mente at det var en skikkelig dårlig ide å dra innom Gary, for det var ekstremt farlig der. Jeg så to mennesker, og ingen av dem skjøt på meg. Heldigvis.

Etter barndomshjemmet til Jackson 5, og en kjapp lunsj på en ganske kjip diner, trykket jeg gassen i bånn, og kjørte gjennom Illinois uten stopp. Jeg skulle nemlig til en ny stat! Og Illinois har jeg vært i flere ganger før. (Skal også dit i morgen, for å fly fra ORD.

Milwaukee ser ut som en hyggelig by, men jeg har enn så lenge bare sett en brøkdel. Nå har jeg sjekket inn på Kimpton Journeyman, og fått et fint rom i 8. etasje. Her kunne jeg også ha tatt med hunden. Han er også mykere å kose med enn den som fulgte med rommet.


Jeg har fått bad.


Seng.


Og flott utsikt.


Nå skal jeg straks ut og se om jeg finner noe gøy å se på i denne byen som er kalt opp etter et verktøymerke. Også må jeg etter hvert finne litt mat. (Ble sulten av å se på taquitos'ene fra i går..)

 

Milwaukee er absolutt en hyggelig by. Iallfall i finvær som i går.

Jeg ruslet ut fra hotellet,


Og så diverse flotte bygg (og bakgater) på min vei.


Langs elven er det bygget opp en River Walk, hvor folk jogger, går tur, drar på båttur, osv.


Og i denne byen er det folk i gatene! Det gjør også sitt til at det er litt hyggeligere..

Møtte feks på The Fonz.






Men de har dessverre et skadedyproblem.

 

Etter en liten rusletur kom jeg på at jeg var jo sulten!

Gikk innom Public Market, som inneholder masse små spisesteder hvor man sitter på barkrakker og spiser. Kunne spist på flere av stedene der, men det var for lang kø. (Jeg var for sulten)

Så jeg fant et sted som kunne servere meg (ikke overraskende..) tacos og margaritas.

Det ble ikke tacos, men Mojo plate ble anbefalt av Bruce (servitøren), og jeg angret ikke på valget.


De hadde en grei tequila meny. Dette var side en av to.


Jeg gjorde det enkelt (kan ikke så mye om tequila av jeg vet hvilken jeg vil ha), og gikk for husets margarita.


Jeg hadde sett at det var et bryggeri rett oppi gaten, og gikk dit for å smake på litt lokalt øl.

Stedet heter Wizard Works, og drives av en kar som heter Chris. Han er tryllekunstner i tillegg, og viser gjerne et triks eller tre for gjestene i baren. All øl lages i samme lokalet, og de jeg smakte på var veldig gode.


Etter tre runder med smaksprøver som på bildet, blandet med hyggelig samtale med de andre gjestene, bar det hjem i seng.

Hvis du liker øl, og er i Milwaukee, besøk Chris. Du vil ikke angre.

 

I dag var det bare en kjøretur til ORD på programmet, og det gikk greit, selv det på et tidspunkt gikk relativt sakte pga MYE regn.

Leverte bilen, tok toget til terminal 5, og sjekket inn hos en hyggelig mann. Han syntes det var noe knapt med 30 min på SLC, så han booket meg om til et direktefly som (skulle) gå halvannen time før flyet til SLC. Nice.

Jeg sier skulle gå, for vi er fortsatt på bakken, 20 min etter opprinnelig avgangstid.

Men, jeg kommer frem tidligere enn jeg trodde, og siden @Sonictravel minnet meg på litt musikkhistorie i Seattle, har jeg byttet hotell til et i sentrum, så jeg får opplevd litt der også. Flyet i morgen går ikke før kl 16, så jeg har tid til å sove ut. Og jeg skal ikke kjøre bil.

Så da venter jeg på avgang. Har fått øl.


Og får mat på flyet, heldigvis. For det hadde jeg glemt å tenke på..

 

Et besøk på Museum of Pop Culture og Hendrix og Nirvana utstillingen der er absolutt ikke det verste du kan gjøre i byen

 

Flyet fra ORD tok omsider av, og vi var dermed på vei vestover. Jeg mistet vindussetet mitt da jeg ble booket om, så det er dessverre ingen bilder ut av vinduet fra denne flighten.

Crew var veldig på, og serverte meg både det ene og det andre på veien.






Kjøttbollene var ganske så gode, kaken var litt rar. Men, den ble spist.

Ankom SEA omtrent på tid, selv om vi var ganske sent avgårde fra ORD. Fikk melding i Lyft-appen om at jeg sparte 15% hvis jeg bestilte bil før et visst tidspunkt, så da gjorde jeg det. En hyggelig inder (hadde bodd 35 år i Seattle) kjørte meg til nattens overnattingssted.

 

Valget falt på Crowne Plaza, da jeg hadde noen IHG-powng jeg kunne bruke.

Stort og upersonlig hotell, og masse konferanse-gjester der det ut til.

Men de hadde fikset en suite til meg, så jeg klager ikke. (Bare litt Rommet er greit stort, men badet er veldig trangt. Og man dusjer i badekar.

Men sengen er stor, og jeg har mer enn nok plass til meg selv og kofferten min.








Blir litt usikker på om det er positivt eller negativt at man har sånn her i heisen?

 

Turen gikk raskt ut igjen, for jeg var sulten. Og @Sonictravel tipset meg om Linda's Tavern, en liten rusletur unna. Ca 20 minutter å gå, men bare oppoverbakke.. Visste ikke at Seattle var så bratt!

Linda's Tavern er det siste stedet noen så Kurt Cobain i live. Jeg så ham ikke.





Jeg rakk akkurat Happy Hour, og fikk med en halvliter med margarita.


Fikk for Linda's Burger. Digg.

 

Rundturen i byen fortsatte med rusling, denne gangen i nedoverbakke. Jeg hadde sikret meg inn på Central Saloon.

På veien fant jeg en enhjørning.


Skjønte fort at jeg gidder ikke gå hele veien, så Dennis plukket meg opp i en gammel bil, betalt gjennom Lyft.

Kom etterhvert frem hit.


Kult sted, men på en tirsdag kl 20 var jeg eneste gjesten.. De holdt på med rigging på scenen, så noen skulle visst spille litt senere. Men jeg ble bare én øl.


Og jeg var dessverre noen dager for sent ute for å se Soundgarden.


Gikk en tur langs vannet, det var mye folk ute i gatene her. Fant en øl på veien, og gikk etterhvert "hjem" i sengen.

 

I dag våknet jeg før alarmen, og den var satt på kl 7. Pakket sakene mine, så jeg skulle være klar for avgang når den tid kom.

Så tok jeg på spaserskoene, og vandret ut i byens gater. Jeg hadde sikret meg inn på Pike Place, for jeg hadde fått beskjed av en niese om at jeg MÅTTE innom den første Starbucks'en, den er nemlig der. Ja vel sa jeg, og gikk dit.


Det var det kø på utsiden, for å komme inn.. Jeg tok bilder, og forlot åstedet.




Etter dette svært spennende besøket, gikk jeg til monorailen, som skulle ta meg til området der Space Needle står.


Fikk plass helt foran, på denne 3 minutter lange heisaturen over Seattles gater.


Banen går gjennom Popmuseet, designet av Frank Gehry. Lett gjenkjennelig.


Her fikk jeg etterhvert god utsikt (oppsikt?) til Space Needle.


Vår venn Chris har fått seg en statue.


Inne i museet var det en veldig fin Nirvana-utstilling, og en Hendrix-utstilling (blant annet)

Her er gitaren til Jimi.


Også fant jeg disse, som er helt like (dog litt mindre) enn den jeg har hjemme.


Tok monorailen tilbake, og gikk til hotellet for å sjekke ut. Bestilte en Lyft til flyplassen, og nå er det 7 minutter til ankomst på SEA. Snart hjemreise.

 

Sjekket inn uten kø, og ble fortalt at jeg hadde tilgang til Delta Sky lounge ved gate A1. Det var fint, for appen sa at det ikke var tilgang til noen lounge..

Damen sa ingenting om fast track, men det sto på boardingkortet, så da spurte jeg en mann ved den ekstremt lange køen til sikkerhetskontrollen. Joda, det var bare å gå inn her (midt i køen), så sparte jeg litt tid.

Fant loungen, hvor jeg har fått litt mat og et par øl.


Snart rusletur mot har S11, hvor SAS har parkert flyet mitt.


Skal fly med Orvar Odd for 5. gang


Når jeg er i USA, så "spiller" jeg alltid det samme "spillet". Jeg leter etter bilskilt fra alle statene, og ser hvor mange jeg finner i løpet av oppholdet.
Denne gangen ble det 42, ikke verst.


Og når vi snakker om antall besøkte stater, så har jeg kommet opp i 42 der også.


(For de observante, så har jeg nå også besøkt Wyoming, men ikke på denne turen. Jeg hadde bare glemt å huke av for den staten da jeg tok screenshot i starten av turen.)

 

Boarding i Seattle var kaotisk. De prøvde seg på et system, men det funka dårlig. Men jeg kom meg ombord, fant 1H, og nøt en standard SAS flight til CPH.


Sov 5 timer, så formen er ganske god nå. (Får se hvordan det går i morgen..)

Fikk meg en dusj i loungen, og siste leg til OSL var begivenhetsløs. Fikk en rad for meg selv, det er jo hyggelig.

Bilen ventet på meg i P10, og turen er dermed over.

Milwaukee og Seattle har mye å by på, og jeg kommer nok til å reise tilbake til disse byene. De andre stedene jeg var innom var nok første og siste gang. Men jeg har kost meg! Møtt hyggelige mennesker, sett øde steder, spist god mat, og drukket margaritas. Hva mer kan man ønske seg?

Takk for følget!

 

Takk for bra rapport, ser ut som en finfin tur! God sommer videre

 

Bra rapport. Takk for turen