Etter landing i HKG satte vi fartsrekord der vi landet på gate 60. Gjennom transitt og woopsi daisy så var vi gjennom og ikke langt unna The Pier. Vi kom småforfjamset ned rulletrappen og der slo det oss; *englemusikk* vi var nok en gang innenfor de hellige portene. The Pier er en av to first class lounger Cathay har på HKG. Denne er bortgjemt under bakken like ved gate 63. Den har et dining room med betjening hvor en kan få servert de vakreste retter sammen med både øl, vin og champagne. Så down to earth som vi er falt valget på en hamburger av typen Wagyu. Den kom i et rasende tempo og forsvant i den stadig voksende magen like fort. Denne passet ypperlig med en Dragons Black pale ale. For å komme i riktig stemning ble det også bestilt et glass champagne slik at vi hadde noe futt til vår forflytning mot The Wing. Burgeren smakte godt og pommes fritesen som fulgte med var også tipp topp. Til dessert ble det et fruktfat for samvittighetens skyld før vi flyttet oss til baren. I baren fikk vi bestilt oss en espresso martini fortere enn svint. Barområdet er tiltalende dekorert med ulike sittegrupper og har også fin utsikt mot flyene som beveger seg utenfor. Vi besøkte ikke lounge-delen på vårt lille opphold der, men utifra bilder ser det også lekkert ut. The Pier har også tilbud om massasje for disse first class-passasjerene, men det var tydeligvis veldig populært. 2 timer senere var første ledige time, og da var jo planen å både være i godt driv og på vei mot boarding. Maybe next time, sa den ikke så alt for interesserte herremannen i resepsjonen. I tillegg til shower suites er det også et lite grab yourself a snack-område hvor man kan ta seg en neve med makroner, hvis man i teorien ikke er mett etter en burger med chips og frukt og øl og champagne og middag på flyet på vei til Hong Kong og i loungen i Vietnam. Men bare sånn i teorien altså. Men vi hadde dessverre viktigere ting å konsumere enn makroner og derfor passet det veldig fint at gaten vår lå rett utenfor The Wing. Twenty minutes, sa servitøren som vi fant ut hadde vært i Geiranger, før han la til «ten if you walk really fast». Så ti minutter senere troppet vi opp mannsterke i champagne-baren i The Wing og hadde fått oss tre tomme champagne-glass kombinert med en stigende rus. «All you need is love, and champagne» hadde vært et passende uttrykk på veggene her, men de har istedenfor valgt flotte marmorfliser. Dæven døtte. Etter dette skjønte jeg at jeg måtte ta et pust i bakken, så derfor fylte jeg på med et glass til før vi satte kursen mot gate 4. Alt i alt er The Pier og The Wing to flotte lounger for førsteklassepassasjerer. Dog hadde vi ikke tid til det ypperste disse to loungene byr på, nemlig The Cabanas og massasje. Det får vi ta igjen. Maten i The Pier er sytalaus, men det er mye mer folk enn f.eks. FCT. Fordelen er at det går kjapt og man har utsikt mot rullebanen. Baren i The Pier er helt okei med det man trenger, og ikke noe særlig mer. Det er fint innredet og særdeles gjennomført. Badene er lekre, det samme er gangene og møblementet utfyller loungen på en passende måte. The Wing er beliggende i overdelen av terminalbygget med mer luftig preg. Dette fører naturlig nok til en del støy, men ikke noe mer enn at man overlever det med god margin. Champagne-baren er et not so well hidden gem, men passer ypperlig for to sunnmøringer som knapt har sett en champagne-flaske før. Vi prøvde ikke maten i The Wing all den tid vi skulle ombord i et fly med kaviar på pannekaker og drinker som hermer etter Kygo-album, så det får også bli ved en senere anledning.
CATHAY I SEKKEN? Det var to spente karer som velvillig overrakte boardingpassene sine til gjengen i gaten. De slapp selvfølgelig alle sine andre arbeidsoppgaver når vi kom pesende og etter noen sikkerhetsspørsmål fikk vi gå videre til trippelsjuen som skulle ta oss til New York. Smilene gikk nærmest rundt hos oss begge når vi nærmet oss døren for oss førsteklassepassasjerer og jeg kan trygt se at smilene forble breie gjennom hele turen. Vi ble varmt tatt i mot av Jessica og Carmen som skulle passe på oss i dag. Det var 5 passasjerer i kabinen som da betyr ett ledig sete. Kabinen til CX er utformet i 1-1-1 hvor A-setene har samme midtgang, mens D og K-setene på andre siden deler samme midtgang. Det var en amerikansk herremann og to asiatere som så ut til å ha hoppet på et veldig godt tilbud sammen med oss Før vi fikk satt oss lurte Carmen på hvordan hun skulle uttale etternavnet mitt og vi ble også tilbudt champagne. Det gikk noen flasker, og champagnen som ble servert var https://www.vinmonopolet.no/vmp/Lan...Champagne-Blanc-de-Blancs-Brut-2007/p/5019801 Varm klut og varme nøtter(ehm, ja) fikk vi også sammen med pysj og amenity kit. Pysjen kommer fra kvalitetsleverandøren The Pye. Pysjamasjen har lekker utforming med Kina-krage, knapper hele veien og ellers behagelig stoff. Amenity-kittet er fra Aesop. Dette var helt ok og kanskje den største skuffelsen i forhold til forventninger. En kam, en tannbøærste, ørepropper og tja...noe dråpegreier? Hadde håpet/forventet at det kanskje skulle være noen håndkremer og lignende, men de forble på toalettet. Så hva med setet da? Setet har jo fått mye skryt og det skjønner jeg godt. Med erfaring fra LH, SQ, NH og TG så har vi en soleklar vinner: CX. Setet er jo som dere ser gigantisk, man kan lett få plass til to personer i setet pluss en til på fotskammelen. Setet er i et behagelig stoff som ikke gjør det klamt, man har muligheten til å justere setet til behagelige posisjoner, deriblant lounge-mode, det har den beste massasje-funksjonen jeg har testet i et flysete(og har det i det hele tatt), man kan få ned et armlene og man har god utsikt fra setet. I forkant hadde jeg trodd/fryktet at man kanskje ville være skråstilt på lik linje med SQ sine C-seter, men det var heseblesende feil. TV-skjermen kan dras frem og bar preg av å ha vært i gamet i noen år. Innholdet var helt ok og jeg så en Kevin Hart-film, Free Solo og noen episoder av Modern Family på den 15 timers lange overfarten. Og sengen er også helt nydelig. Stor, bred og utrolig behagelig. Den har også høstet mange lovord - uten at jeg kan si meg uenig i disse. Jeg sov i 4 timer ettersom jeg var både tidsforvirret og ønsket å få sove med en gang vi landet i New York.
LIV OG EGGERØRE Vi har vært innom setet, pysjen og amenity-kittet, så nå er det tid for en tur innom service og mat. For om sengen var ypperlig så var maten like så. Og det samme med servicen. Det var Carmen og Jessica som hadde ansvaret for oss og de innfridde forventningene de. Carmen jobbet primært på de kortere rutene intra-Asia pga familien sin, men likte godt disse turene også. Hun likte ikke at first-produktet fort og sikkert blir faset ut, men innser vel at det er realitetene. Hun var også genuint interessert i våre opplevelser av andre produkt ettersom det er få andre *A som flyr he he fra Hong Kong til New York. Etter et par glass champagne før avgang og en neve nøtter fikk vi servert amuse bouche som var en røkelaks - denne passet flott sammen med champagnen som ble servert. Carmen mente denne var bedre enn Krug, og selvsagt også bedre enn Deutz som var på vinlisten for juni. Er ikke uenig i at denne var knall, men Krug er mitt hjerte nært. Like etter take off fikk jeg også smake på Cloud Nine - signaturdrikken til Cathay. En nydelig drink som er frisk og berusende. Menyen for CX840 var som følger: Ingen overraskelse at det ble servert kaviar etter avgang. Vi flydde jo den andre dagen i juli, så vi var spente på menyens forandringer fra juni, og vi var vel veldig tilfreds når alt kommer til alt. Kaviaren var veldig god, den ble servert med mother of pearl spoon og sammen med pannekaker og garnityr. Jeg tror faktisk jeg foretrekker toasten til LH foran pannekakene, men noen andre presentasjonsmåter skader aldri. Porsjonen var også sånn passe og en god start på måltidet som fulgte. Videre ble det plukket ut smoked duck breast with pine crust til forrett og en blomkålsuppe før vi hamret løs på hovedretten. Reisefølget gikk for grilles Dingley Dell pork chop, celeriac apple puree, broccolini, vine ripened tomato and cider sauce. Veldig god på smak, kanskje noe tørr var konklusjonen fra mannen i hovedsete. Mannen på fotskammelen gikk for Seared lamb loin with rosemarry shallot sauce, potatoes, edamame beans and baby carrot. Dette er nok det beste måltidet den matglade har blitt servert på et fly. Biffen smeltet på tungen og både potetene og gulrøttene var perfekt kokt. Etter noen timer på øyet var det nok en gang tid for et måltid. Frokost? NEH. Ryktende går som varm brioche om at burgeren er en høydare i luften og det kan tiltredes. Burgeren serves med brioche, et kjøttstykke, det som ser ut som verdens dølleste ostebit, litt grønnsaker og pommes frites. DETTE VAR GODT DERE. En av de bedre burgerne jeg har fortært og jeg føler at jeg blir veldig positiv i anmeldelsen. Det er dog helt på sin plass. Kjøttet var mørt, osten var velsmakende. Eneste jeg evt må trekke litt for er pommes fritesen, men alt kan jo ikke være helt perfekt. To og en halv time før landing ble vi servert frokost. Egg og bacon samt et fruktfat. Eggerøren var sloppy og baconet holdt ikke LH-klasse, men fruktene var moden som aldri før og gikk rett ned. Alt i alt var dette meget imponerende levert fra CX. Både Carmen, Jessica og maten imponerte fra start til slutt i alle ledd. Bortsett fra litt liv og dårlig eggerøre. Etter 15 timer i luften var det godt å lande, men virkeligheten treffer en ganske så straks når man sitter i en overopphetet subway på vei til hotellet.
Strålande å følgje dykk! Tikka akkurat inn melding om innsjekk på CX F her også, so kjem snart etter dokke. Var også spent på kva champagne dei skulle kome opp med i juli, og dette ser jo slett ikkje so verst ut.
My kind of vodka , undres hvordan en XL så ut Men... i et vinglass??? Ps: litt mindre oppløsning på bildene pls?
NEW YORK - SAME ME Etter 6 netter i New York er det på tide å vende snuten tilbake til Norge. Via Asia. - Said no one - any time. Det var nemlig to rastløse karer som brukte siste dagen i New York til litt vindusshopping og øldrikking. Vi ble vel tidlig enig om at det var bedre å drikke gratis på flyplassen enn å betale i dyre dommer for humle og det som verre er på en av mange ølbuler på Manhattan. Derfor satt vi kursen mot JFK fra Renaissance Midtown klokken 16.00. En time senere hadde E-linjen fra Penn Station fraktet oss til Jamaica Center og Air Train hadde via terminal 1, 2, 4, 5 og 7 fraktet oss til terminal 8. Full i pågangsmot troppet vi opp i innsjekkingsskranker 8 på terminal 8 på JFK. Well hello there, sa ingen. For der var det nemlig tomt. Ikke en sjel å se. Oh no, tenkte undertegnede og reiseleder. 3,5 time før avgang åpnet innsjekkingen. Hvor lenge før var vi? 9...NI...ni...nine...timer før avgang møtte vi opp. «Det må da finnes en pub her», sa reiselederen for å prøve å lysne opp reisefølget. Well, not exactly, sa JFK. Vi endte opp med en svak donut fra Dunkin Donut før vi ble enig om å se fortapt ut utenfor innsjekkingen til Cathay. Det funket sånn delvis da en hyggelig frøken dukket opp klokken 17.00 og spurte om vi fløy biz. «First, ma,am», sa reiseleder før hun ble bergtatt og ikke kunne motstå/avstå oss. Etter litt navneproblem med Expedia ble vi sjekket inn og via slow track på JFK var vi gjennom og på vei mot gate 12 og Flagship Lounge. En hyggelig vertinne(stryk hyggelig) ønsket oss velkommen til Flagship Loungen og spurte om hun kunne følge oss til First-delen før hun sprang fortere enn hun noen gang hadde gjort før. Vel inne kunne vi finne oss til rette med hele ettermiddagsavgangen til London som forlot oss like fort som vi rakk å si «Krug». Champagnen kom sporenstreks(noen som har et godt svar på hvorfor de serverer fra 0,375 l-flasker?) og det samme gjorde menyene. For forumets del ble de nøye gjennomgått og det ble bestilt 3/5 hovedretter. Alle var nydelig presentert og vel så gode på smak. Alle passet godt med Krug og et glass still water. Etter middag bevegde vi oss mot baren og tok oss et par-fem glass med Krug før vi byttet ut herligheten med en espresso martini. Nå er det bare 3,5 timer til flyet beveger seg mot HKG, så vi satser på at vi klarer å holde øynene våken til det. Ses på den andre siden.
Sometimes they mess up the orders, var det korte svaret fra servitørene. Tipper det er enklere å forklare enn «ingen drikker Krug så vi liker ikke å ha halvflasker uten kullsyre stående».
På CPH-SIN i forrige uke var det også bare 0,375l, der var forklaringen at det var leveringsproblemer på vanlige flasker.
Mayday mayday. Flyr VN videre så kommer ikke inn i The Pier eller The Wing F. Noen såre sjeler som kan hjelpe å grine oss inn en plass?
