How to not get laid - en champisferie uten sidestykke. LH F, TG F/C, CX F, VN C, OZ C, SK "C"

Tusen takk for at dere tar en for laget, vi er evig takknemmelige.

 

VEKTOPPGANG, FRÅTSING ELLER MANGEL PÅ TRIM?

Etter en rekke ikke så alt for nevneverdige opplevelser hopper jeg rett til det positive. Jeg skal selvsagt gi en avhandling på Cathay F del to, Vietnam Airlines fra HKG-HAN, The Pier C, Hanoi del to, ICN-BKK, men rekken av nedturer har vært så lang at vi hopper rett til det positive.

Etter en natt i Bangkok var det nok en gang på tide å vende snuten mot flyplassen. Dersom dere lurer på hvor vi har tilbringt mest tid på ferien så er svaret slik:
New York
Hotellsenger
Fly
Lounger
Sikkerhetskontroll

Dersom dere ikke lurte:
Her er et bilde av en katt.



Etter Grab-en som hentet oss hadde overkommet litt startvansker og fått opp et live show på Facebook han kunne titte på mens han kjørte var det straka vegen mot BKK og Departure - Door 1.



Vi ble satt av som etterspurt og poff så var vi samlet midt i et lurveleven av et leven som ventet på en koreansk K-popgruppe. Vi tok oss en strafferunde i F-innsjekken og overrasket de i skranken som aldri før.











Innsjekkingen ble gjort stående, til store kontraster og overraskelser fra tidligere reporter. Det gikk fint. Vi får vel nok av tid sittende de neste timene. Koffertene våre fikk vakre F-lapper og vi fikk følge gjennom sikkerhetskontrollen. Av med skoene, tømme lommene for overflødige mynter og smile pent til grensekontrollen før dagens første glede ble skutt i trynet på oss ungfolene. *Blink Blink - Bæ bu bæ bu* og ta da så var vi på baksetet til en rakett av en golfbil som skulle frakte oss gjennom business-loungen, ut et lounge-kvartal og til F-loungen.



Der ble vi tatt godt i mot av to bukkende fruer.

Her overså jeg tilfeldigvis en stillingsbeskrivelse for lounge-personellet:

TIL ANSATTE VED THAI-LOUNGE

Deres jobb er å bukke, smile pent og svare ja på alt kundene deres lurer på. Deres nest viktigste jobb er å sørge for at INGEN menyer unnslipper denne loungen.

Stillingsbeskrivelse slutt.

Vi ble ført til det siste av de 7-8 private rommene med orkesterplass til boarding-oppropene som blir gjor utenfor.





Her var det fint dandert med puter i Thai-farger, en overflødig tv, en pc-skjerm, en temperaturregulator og to øltørste karer.



For de som har vært her før så kjenner dere vel godt til iPad-ene som har sirkulert her. Disse har blitt voktet like godt som Kim Jong Un på statsbesøk. Disse er nå skiftet ut til dødelige papirmenyer, men voktes like godt fremdeles.

Menyen er blitt skiftet ut, så jeg bestilte Panang Curry med and og reisefølget valgte stir fried rice noodles med pork. Stir fried rice stakk av med seieren. Til maten ble det servert en Singapore Sling, en Espresso Martini og en øl. Singapore Sling > Øl > Espresso Martini der altså.







Etter et par timer i solens kongerike og boarding announcements ut av en annen verden ble vi ført til massasjerommet. Her rakk vi en sup av teen før vi ble høflig gjort oppmerksom på at det var et trappetrinn før vi kom til rommet med det rare i.



Når jeg refererer til det rare i er det naturlig å dra slutninger mot at jeg er det rare, men de som har blitt befølt langt oppover låret i loungen vet at det rare i denne sammenhengen er: *trommevirvel* den gjennomsiktige trusen som viser de aller edleste deler som bare denne (dame?)trusen kan.



En time med massasje gikk som det suste og vipps så fikk man seg en dusj på kjøpet. Dusjen var glodvarm og dusjsåpene var Coop Obs-beholdere fra Lukta Han Det. Man kan si mye rart om det som blir presentert i diverse lounger og fly i F-verden, men det virker til å være et litt billig preg å presentere sjampoo, såpe og balsam i store beholdere.



Massasjen var helt strålende, servicen er helt nydelig og champisen er et par steg ned fra Krug.

Derfor fortsetter vi kjøret nå med en hakkete Wimbledon-sending, hemmlighetsstemplede wifi-koder og en siste innspurt i solens rike i form av en Chang.

Om en time er det boarding til CDG og foreløpig er det bare 1/12 andre seter som er okkupert i F. 12 timer venter ombord vår kjære hval før vi får nyte 7 timer på CDG.

 

Femten minutt før avgangstid ble vi og en tilsynelatende stum franskmann hentet av lounge-personellet og geleidet til flyet. Det ble dessverre ingen golfbil til tross for at det var et lite stykke å traske.

Vi ble raskt ønsket velkommen og fikk valget mellom alkoholfrie alternativer og Dom Perignon. Som dere vet faller man gjerne for fristelsen og et lite øyeblikk senere var det både servert og tomt.





TG sin kabin har de fleste sett før. Den er presentert i øvre del av den kjekke Airbus-en og består av tolv seter fordelt på tre rader. Undertegnede i 1A, en ukjent i 1K, reisefølget i 2A og en far og overlykkelig sønn i de to bakerste midtsetene.





Vi tok av fra BKK femten minutt etter rutetid, men kapteinen kunne berolige oss om at dersom man hadde 7 timer connection på CDG så skulle det gå fint. Med en flytid på 11 timer og 40 minutter skulle man rekke både champagne, kaviar, sopp, frokost og en natt med god søvn.

Etter take off ble vi presentert for dagens meny som ser slik ut:







Det ble også utdelt Rimowa Amenity Kit som hadde de herligste nødvendigheter i seg. En tannbørste, en facial spray, lypsyl, kam, munnspray og body lotion. Det viktigste er selvsagt at vi fikk oss et Rimowa-kit på turen, og dersom man smiler pent til purser, så får man kanskje doblet den dosen.



Den tørkede soppen med avocado smakte utmerket og var dagens høydare spør du meg. Etter dette ble det servert noe hummeraktige greier som undertegnede lot passere.



Den russiske kaviaren ble servert med mother of pearl spoon og en halvmåne med garnityr. Melba fikk æren av å stå for underlaget til alt griseriet. Kaviaren smakte utmerket og satte stemningen for anden som skulle runde av måltidet.





Jeg angrer på at valget ikke falt på biffen som kavaleren ved siden av gikk for, men hva gjør man ikke for folket? Jeg er bare en regular joe som gjør alt for å presentere de vanskelige valgene man blir satt ut for i matmenyen.

Pysjen som ble utdelt var av god kvalitet og passet helt strålende sammen med en overopphetet kabin ala langdistanse til Asia.



Dersom man ikke har det så bra som man burde i setet, eller det finnes noen søte piker på flyet så har man muligheter til å flørte her i lounge-området. Dessverre ingen vindu, men mange setebelter.





Toalettet er også svært, type 3 ganger så stort som en stakkars 777, men heller her er det ingen dusj. Dog et fint skifte-/sminkeområde og en servant med vannproduserende problemer.





Vi rakk heldigvis en liten dessert også før Jon Blund slo på tråden.



Sengen til Thai var skuffende egentlig. Jeg vil heller betegne det mer som en benk med et liggeunderlag på enn en seng, hvert fall sammenlignet med de andre sengene jeg fikk testet på denne reisen. Et lite pledd ble tullet rundt meg og sammen med James Bay ble det 8 timer på øynet.

Når jeg våknet to timer før landing ble vi straks presentert for frokost i de to ledige midtsetene og her ble det servert smoothie, brødkurv, ost og chorizo og en vakker dandert frukttallerken. Atåt ble det en mimosa eller tre og til de to-tre siste glassene så jeg The Upside. En vakker film. Så dersom det forekommer tårer på noen av bildene dere ser så vet dere hvorfor.

IFE og skjermen bærer som setet preg av det ikke er flunkende nytt. Stolen har litt slitasje, skjermen er relativ lite reponsiv og innholdet av filmer etc er ikke veldig imponerende. Det er litt av hvert, men litt for lite bredde spør du meg.



Setet er godt å sitte i, men har kanskje litt for få innstillingsmuligheter slik som LH har. Spesielt ottoman skulle vært mulig å justere(kanskje den er det?).





Dersom man ikke har lyst å bli ranet på høylys dag blir man tilbudt et skrapelodd hos TG som gir deg mulighet til å logge på nettet for så å bli koblet av. Dette koster rundt 300 kr, men fås gratis for oss fjonge passasjerer som flyr i første klasse.

Nå ser jeg at det kan virke som at alt det negative bare ramler ut av meg, men la meg være klinkende klar i min tale: THAI leverer et SOLID produkt fra du kommer tuslende inn på BKK til du står på bakken i Europa. Fullt på høyde med både LH og CX.

Nå har vi 7 timer på CDG som benyttes til siste episode av En får væra som en er og til innhenting av cola-inntaket i 150 ml-bokser.

 

Vi landet på terminal 1 og i følge ryktene går flyet til OSL fra terminal 1. Så beleilig.

Vi har som sagt 7 timer på CDG og utifra rapportene var det ikke noen lystige timer vi hadde i vente. Vi gikk tilfeldigvis forbi *A-loungen og dermed tok vi heisen fatt opp i 10.etasje. Det var ikke nok for oss, ettersom loungen var en smule overbefolket. I andreetasje var det stille og fredelig og et helt greit utvalg i buffeten. 1664(ikke blanc), Kirin, Heineken og en liten self service bar, samt et greit utvalg av både pålegg og hvetebakst.













Valget falt på en 4-5 colabokser, noen muffinser, en bruschetta og en sjokoladecroissant.

Her oppe er det to handikap-toalett, men jeg lurer faktisk litt på hvordan de skal komme seg opp, all den tid jeg ikke har sett noen heismuligheter.

Det er godt med sitteplasser, fint utformede møbler og gode muligheter for å få en sårt tiltrengt brunfarge via de solstekende vinduene.

Flytter oss snart til McDonald´s for noe næring før vi flyr videre til OSL om noen timer.

 

Vi spoler tilbake noen dager.

Etter å ha gjort vårt beste for å tømme baren på Flagship First Dining for Krug ble vi klokken 23.00 tvangsflyttet til Flagship-loungen da de stengte First-delen. Der klarte vi å bøtte nedpå siste rest av champis og en espresso martini før boarding til HKG begynte 00.55.

Priority boarding ble overholdt til punkt og prikke, og i det vi ble ønsket velkommen lurte purser på om vi kunne omrokkere på seteplasseringen slik at vår mann i midtsetet fikk sitte med vinduet. Så omgjengelige og omtenksomme som vi var smilte vi pent, nikket og gjorde minst mulig ut av oss, for vi skulle nemlig bare sove uansett.















Etter et glass vann og noen nøtter satte vi kurs mot skyene og Nordpolen. Sporenstreks etter fest setebeltet-skiltet slukket gikk jeg mot toalettet og fikk skiftet til pysjen min samtidig som flyvertinnene gjorde sitt beste for å gjøre klar sengen til en stakkar som ikke hadde sovet på mange timene.



Etter åtte timer søvn våknet vi begge to og fant ut at det var et passende tidspunkt for en date. Dermed satte vi oss i midtsetet, jeg på den usle fotskammelen og gjorde vårt for å nyte de små øyeblikkene i livet.

Kaviar og biff etterfulgt av en burger ble resultatet, og som forrige gang ble det akkompagnert av en nydelig champagne.









Etter dette falt min lånte turteldue i søvn igjen, mens jeg gjorde mitt for å holde meg våken til vi ankom HKG.

På denne flygningen var det litt skavanker her og der. Ene lyset mitt virket til å være i dårlig stand, servicen manglet og ellers litt rotete.

Blant annet bestilte jeg ... wait for it ... en kaffe/baileys, en Cloud Nine og et glass champagne til maten. Bare champagnen ble levert.

Ved bestilling av ny Cloud Nine ble det servert en unnskyldning, litt caramel popcorn og en invitasjon(type påtrengende) om å bli medlem i Marco Polo-bonusprogram. Så vennligsinnet og konfliktsky som jeg er ble det utfylt, men jeg kommer vel neppe til å se så mye til de poengene fremover. De er vel glemt om noen få strakser uansett.



Nok en gang må jeg si at burgeren var helt ENORMT god. Biffen ikke like god. Kaviaren helt kanon.



Like før landing ble vi forklart at de skulle komme å følge oss til first class-loungene og at det var tatt hånd om, men slik gikk det da ikke.

 

Solid skrevet som alltid! Nydelig å følge med på turen

 

For ved landing på HKG tok en hyggelig herremann i mot oss, fulgte oss til transfer desken til VN og utstedte nye boardingpass.



Deretter gjennom sikkerhetskontroll før vi kom opp til avgangsdelen.

Ja, vi skal vel til first-loungene, spør jeg undrende?
Well, you are not flying first class on your next leg, putret det ut av munnen til den selvsikre herremannen.

Og det stemmer vel det. Utifra rapportene på Flyertalk. Men hva i svarte svingende da? Hvilket elendig bonusprogram presenterer gjestene sine for et produkt til 280.000 HONG KONG DOLLARS og ikke gir de adgang til F-loungene sine ved ankomst? Skarve LH klarer det, så hvorfor skal ikke et ledende One World-selskap klare det? Svaret er vel at det ikke er vanlig praksis og at i og med at vi flydde VN, som bare er et codeshare med CX så er dette fasit, men det gjør meg enda forbanna, en uke etter vi ble utsatt for ranet på høylys dag.

På nyttårsaften hadde jeg jo sirklet meg inn på lang layover i HKG og ettersom det primært var på hjemreise det var mulig så så jeg ingen hindringer. Men det er klart, promille og eventyrlyst kan gjøre så mye med hver og en av oss.

Dermed bar det avgårde til The Wing en liten luftetur før vi slo oss til ro i The Pier.

Begge loungene er kjempegode av natur og et helhjertet produkt. MEN.



The Pier byr på Noodle bar, drikkebar, Tea Room, sleeping room og dusjer, samt utsikt til gatene. Dusjene er noe av det flotteste jeg har sett og trykket i waterfall-dusjen var det beste jeg har opplevd.







Hvilerommene hadde en praktisk lengde. For folk på 165 cm, som reisefølget. Jeg ble liggende krokrygget og med kink i nakken. Heldigvis hadde vi bare 9 timer her.

En espresso martini ble bestilt i baren, et pizzastykke ble rasket til seg fra food courten og en aperol spritz som ikke hadde fått innpass på et alkoholfritt arrangement engang ble konsumert før avgang til HAN igjen.



Også denne avgangen ble foretatt med A321 og priority boarding ble nok en gang gjennomført til punkt og prikke.

Det var skralt oppmøte på seilasen over til HAN og ved ankomst ble det bussgate. Vi fem businesspassasjerene ble plukket opp i buss og satt av like ved immigrasjon hvor det stemplet visumet mitt og ønsket oss velkommen til Vietnam igjen med et stramt blikk. Først ut på bagasjebåndet var selvsagt koffertene våre med F-tag fra CX og med det var det bare å sette kursen mot Melia Hanoi hvor storheter(litt uklart om folk flest vil kalle han for det) som Kim Jung Un har bodd tidligere. Det er tydelig at dette hotellet ikke er bygget i går, men helhetsopplevelsen var absolutt bra.

Vi ankom hotellet seint og det ble bestilt en liten pizza fra Pizza Hut i den GIGANTISKE sengen vår. Her kunne man fått plass til et helt fotballag.









Etter en natts søvn trasket vi glad og fornøyd ned til frokostbuffen som må være det mest rikholdige jeg har sett.

Her var det juice-bar hvor man kunne få presset sin egen juice(helt sant), en pannekake-stasjon, en nuddelstasjon, en omelettstasjon, et godt utvalg av brød, churros, donuts, kinesisk, dim sum, vestlige retter, smoothier og juicer.

Det ble 4 runder før magen sa stopp og det gjorde også tredemøllen da jeg forsøkte meg på den. *snikskryt start* Først sa den stopp da jeg prøvde å skru farten over 15 km/t, og deretter når jeg sprekkferdig var hasta la vista etter 30 minutt. *snikskryt slutt*

Vi hadde store planer om å dra til Ha Long Bay på denne fridagen, men det ble sofatjeneste og mer søvn enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Vi sov fra kl 12 på dagen til kl 6 på morningen etter og det vil jeg nok legge til på CV-en min til neste jobbsøknad.

Nok en runde på frokostsalen ble gjennomført før vi satte kursen mot Hanoi airport i en Grab med noen nye bulker i seg.

 

Seilasen mellom Hanoi og Seoul var opprinnelig satt opp med A350 som skulle bli en fryd å suse avgårde med, men noen måneder før fikk vi beskjed om at det var foretatt et equipment change, til A321.

Ja ja, vi har jo heldigvis 747 med TG siste strekket til BKK, så det skal gå fint, smilte vi mens vi tok en velfortjent high five mellom oss.

Loungen som OZ bruker på HAN var helt ålreit. Intet mer, intet mindre. Det var noen sushibiter, litt stekt ris, noe curry og ellers betjent bar. Rosinen i pølsa var utsikten mot de lekre flyene utenfor, blant annet A330, 787, A350.















OZ sine A321 er utformet noenlunde som VN med 2-2 i biz og 3-3 i økonomi. Setene har greie muligheter for recline og har ellers grei komfort.





Oppe i luften ble det servert mat som vi sto over, og det var noen sårt tiltrengte minutt på øyet som ble fortært.

Nede på bakken i ICN suste vi gjennom immigrasjon og først på båndet var våre vakre Rimowa-er. En ting er de gode på, og det er prioritet.

Vi hadde booket oss en natt på NEST hotel som ligger 10 min fra ICN, men med gratis transport til og fra flyplassen var det et veldig greit valg.

Rommene var store, hotellet var modernistisk utformet, det var et godt tilbud av mat- og drikkemuligheter, stort bassengområde og fint treningsstudio med boksering. Den forble uprøvd, da jeg mest sannsynlig hadde fått juling av boksesekken til og med.











Etter en blaut pizza og en natt på hotellet var det nok en gang tid for en lengre flygning, denne gangen med TG689 og Boeing 747-400 til BKK.

 

STRIKE 3

For etter nedturen med ingen tilgang til first-loungene i HKG, nedgradering fra lie flat A350 til narrowbody og A321 var det vel ingen overraskelse at vi ble nedgradert fra 747 og F mellom ICN og BKK til en 777-300 uten F.

Vi fikk meldingen i innboksen en sen julinatt og det var en slukøret assisterende reiseleder som kom trampende inn på rommet etter å ha avsluttet telefonsamtalen med sin utkårede i hui og hast.

Ikke nok med at han ikke fikk flydd 747, de tok fra han sin sjanse til å fly F også.

Jeg ringte til billettkontoret på BKK som ga meg den ikke uventede «We cant do anything cause this is a 117-ticket number»

Den nattåpne linjen til SAS kunne heller ikke hjelpe da dette var AMEX-booking og AMEX kunne selvfølgelig ikke hjelpe ettersom reisen allerede var startet.

Vi prøvde å endre reisen før vi satte våre føtter på HAN da vi skjønte at muligheten for å få endret sank betraktelig i det sekundet, men det gikk dessverre ikke vår vei, der heller.

På TG sin innsjekkingsskranke kunne de ikke hjelpe, da de ikke hadde kunnskap om dette, så jeg ringte til TG sitt billettkontor i Vietnam. Hun kunne fortelle meg at de kunne flytte oss til TG den samme kvelden og nattesflygning til CDG samme natt, men at jeg måtte få ordnet det med sas.

Lang historie ikke så veldig kort: vi ble kastet rundt som en kasteball og i det vi landet på ICN satte jeg mine tunge og bastante steg i skranken der sammen med det jeg planla å skulle være en krass tone.

Den ble selvfølgelig avspist av et kvinnevesen som latet som hun ikke kunne gjøre noe, og som selvsagt ikke kunne garantere at vi skulle få noe kompensasjon, all den tid det var en bonusreise.

Når vi da trappet opp på ICN var det med helt okei glede at station manager kom beklagende til oss med en konvolutt på 300 blanke dollar hver mot en signatur og en adresse på et papir(som sikkert gjør at vi frasier oss alle rettigheter til videre klaging).



Vi skulle i tillegg få full F-oppvartning ellers.

Gjennom sikkerhetskontrollen og immigrasjon før vi satte opp tempoet forbi sumlende asiatere.

Ved gate 11 fant vi OZ sin F-lounge som har blitt BETYYYYYYYDELIG oppgradert siden jeg var der ifjor.





Nå så det ut som Korean Air har tatt over den gamle lounge-lokasjonen til OZ og at de selv har flyttet videre, men det skal sies; absolutt til det bedre.

Med nedskjæringer i F over hele fjøla var dette et gledelig gjensyn med ICN.

Loungen har flott utsikt mot rullebanen, stilfullt interiør, oppgradert matmeny og samtidig bedret ølutvalget.















Vi kickstartet ferien med et glass champagne, et lite besøk til Barcelona for en Estrella og noe biff og squash-lasagne og en baguett med det som lignet en god gammeldags karbonade.







Etterhvert ble det småjogg mot gate 32 og boarding med Thai sin 777-300.

Overraskelsen var stor da vi trasket inn og fant en biz-kabin med ydmyke 2-3-2 utforming.





Kabinen var halvtom, så jeg skjønner godt at de nedgraderte vår kjære 747 til denne skarve trippelsjueren. Vi var i tillegg de eneste i F, så regnestykket går nok opp for deres del.

Vi ble ønsket velkommen og fikk oss et glass av den gule enke sammen med et glass iste og før vi visste ordet av det var vi i gang med de 5 timene i luften. Ferden gikk over Taiwan og Shanghai før vi i sirklet formasjon kom innover rullebanen på BKK.





Ombord ble det servert en nydelig Green Curry som nok er det beste flymåltidet jeg konsumerte på denne turen. Kudos til Thai for denne.







Setet er jo kjent for de fleste, men kan helles til en kinkgaranti.

Det ble utdelt et Lacoste-amenity kit og gjennom turen ble det påfyll av både champagne og iste i lange baner. Før landing ble det også delt ut sjokolade til de som ikke hadde fått nok mat på overfarten.

Ved landing hadde vi selvsagt fått tildelt bussgate, som jo var alle tiders. For det betydde busstransport for oss to, som var helt tipp topp tommel opp oppi det hele.

Gjennom fast-track i immigrasjonen og straks var vi i Grab-en.

 

Godt å lande i virkelighetens landskap. 1F til
Osl.

 

Noen med innsikt i dette her som kan fortelle meg grunnen til at SK1326 OSL-AES er kansellert? Sier det er vær, men det finnes jo ikke et kansellert fly i hele Norge, så for meg virker den sabla tynn.

 

Ryktes at det regner sidelengs på Vigra. Og DET har vi jo aldri opplevd før

 

Veldig rart at dette er det eneste kansellerte flyet idag og at det ser ut til å lande andre CRJ-er på Vigra idag da

Ps: anerkjenner sarkasmen.

 

SAS-kasme. Tok selv mine første skritt i Ålesund. Husker ikke lenger hva de heter, men hun ene var blond..

 

Takk for et strålende reisebrev @Jonkebassen . Denne tar vi som utvalgt forumtråd på nyhetsbrevet denne uka.

 

Dette var tipp topp saker, med perfekt levering. En fryd å bli med på reisen