When the going gets though, the though get going! Hangoveren og jetlaggen sitter fortsatt i, men klokken er jo snart 15. Edruelighet og fornuft, her skal du motstand finne! På plass hos Mikkeller, før det blir kabelvogn opp alle disse bakkene.
Det steker bra i California i dag. Skyfri himmel, gradestokken er som en god norsk sommer, og jeg har glemt solbriller. Har akkurat fått meg en solid skål med ramen, og nå er det trasking fra Ferry Building til Fishermans Wharf.
Samme skjedde meg i Florida forrige uke; but don't you know it: $19,99 @ local pharmacy Den prisen rakk bare til det jeg kaller "engangsbriller", men likevel
Har lest meg frem til at Polaris loungen dessverre er stengt, så før jeg setter kursen mot Powell Street Station, må jeg ha noe frokost. Valget faller på Mason Diner, som er et av de få stedene som har åpnet dørene så tidlig. Skikkelig amerikansk diner stemning, og maten er riktig så bra. Huevos Rancheros, hash browns, avocado, og en stor kopp kaffe er akkurat det som skal til for å gjøre kroppen klar til tur igjen. Drøye tre timer til take off!
Sist jeg var her spiste jeg en fantastisk burger, drakk champagne og tok noen drinker i baren i Polaris. Velvel. Man skal ikke kimse av Budweiser og cornflakes. Det er stappfull kabin på vei hjem. Tenk hadde bare SAS benyttet muligheten til å vise hvilken god business class de egentlig har….
Forsinka fly igjen. Ikke så gærnt lover den norske kapteinen. Heldigvis har vi fått både snacks og velkomstdrink. Så gjenstår det å se hvilken mat som blir servert på business/økonomi-brettet når vi kommer oss opp i høyden. Hadde jeg faktisk betalt for denne turen, så tror jeg at jeg hadde blitt skikkelig sur.
Så er middagen servert. Den består av en merkelig terning-sushi som ville fått enhver Japaner til å håpe dette er en kamikaze-flight. Akkompagnert av iskaldt brød, steinhardt smør, salat som åpenbart har stått for lenge. Og selve rosinen i pølsa; ihjelstekt biff på ca 50 gram. Alt servert, med minimal effort. På et plastbrett. Snart kommer vel også desserten, som jeg vil anta består av den samme konfekten man får på OSL-CPH. Helt utrolig rævva.
For 4 år siden på en flight ut til SFO med LH C, klaget jeg over at biffen var liten, og det ble kommentert at jeg, sant nok hadde fått rikelig med potet. Nå kan jeg si det sammme
Ser ikke ut som nivået her er spesielt bra, selv med et bra hard product ser det ut som at SAS har mye å gå på nå etter covid. Hadde noen veldig fine flights før korona, men dette så temmelig stusselig ut. Antar IFE-innholdet er like mangelfullt som alltid også.
Og der kom konfekten… Jeg har stor respekt for de som står i førstelinje. Det være seg kundeservice på telefon, bankfunksjonærer, eller flight-crew. For SAS crew må det være sinnsykt utfordrende å levere god service, når du har retningslinjer som gjør at du knapt får gjort noe som helst. Pre corona var det en viss stolthet å spore. Pre-corona dristet jeg meg til og med på å klage på en rett, og fikk nesten en reprimande tilbake. Så stolte og overbeviste var de, om at det var bra kvalitet. Både på hardware, service, mat og drikke. Nå er det mer et unnskyldende og avvikende blikk. «Vanlig service kommer tilbake riktig snart».
