Etterhvert ble det pyntet til nyttårsaften. Noen hadde gått bananas på ballongbudsjettet. Det var sang og musikk og dans, og alle (vel, kanskje ikke alle, men flere enn vanlig) gamlingene var oppe til over midnatt! Kapteinen kom og tok frem sin beste svensk-engelsk, og fikk telle oss ned til 2020, og ønske oss Happy new Year. Så var det frislipp på ballongene. Mens dette foregikk, så var det (som alle andre dager) free flow champagne. Servitørene gikk rundt med flaske på flaske med edle dråper, og var ivrige på å tømme dem, så det ikke ble så tungt å bære.
Hver dag(!) var det afternoon tea i salongen foran i skipet. Med en fetter som reiseleder, var vi alltid et hestehode foran alle de andre passasjerene, og visste hvor vi skulle være til enhver tid. En av de siste dagene var det Mozart-tema på afternoon tea'en. Det kunne vi jo ikke gå glipp av. Servitørene hadde kledd seg ut, og det var satt frem "noen" kaker for anledningen. Som dere ser, så var vi der før alle andre stilte seg opp i kø. Jeg fikk nok kake, denne dagen også.
Når det var stille og rolig på sjøen, så spiste vi gjerne frokost ute på dekk. Alle de andre passasjerene var så gamle at de ikke kunne være ute i solen. (Kanskje de egentlig var vampyrer?)
Glemte å si at vi skulle egentlig ha vært i land på Big Island også, men på grunn av dårlig værmelding valgte kapteinen å reise østover igjen en dag før planlagt. På denne måten kunne vi reise saktere, få mindre bølger og vind, og slippe å reise midt i stormen som var på vei. Kjipt å miste en dag i land, men dårlig være hadde vært enda kjipere. Uansett, reisen nærmet seg etterhvert slutten, og vi hadde en veldig fin seilas langs kysten fra Ensenada (Enchilada?) til San Diego. Siden cruiseskipet ikke er registrert i USA, må det innom et "utland" før det returnerer til havn. Det er ikke lov for utenlands-registrerte cruiseskip å seile kun innenlands i USA. Dette følger av The Jones Act fra 1920. Jeg tror vi var I Mexico i 25 minutter. Siden vi reiste fra Hawaii et døgn før planlagt, kom vi frem til Mexico lenge før planlagt. Derfor var det ikke kaiplass til oss, og vi lå i havnen i en liten stund mens det kom en toller(?) ombord og skrev under på et ark. Jeg tror ikke vi en gang kastet anker mens vi ventet. Inn til San Diego var det fantastisk vær, og vi fulgte innseilingen fra øverste dekk. Og så var vi tilbake ved USS Midway igjen.
Vi kom frem til San Diego et døgn før planlagt, og vi fikk derfor en dag i San Diego, og siste natt ombord i skipet mens det lå til kai. Noen passasjerer forlot skipet nå, men de aller fleste ble ombord til siste slutt. Vi gikk til den samme Taco-sjappa vi hadde besøkt ved flere anledninger i 2019, det hadde vel blitt vår stam-restaurant nå. På vei tilbake måtte vi innom et kjøpesenter for å finne et toalett. Det viste seg at dette kjøpesenteret en gang i tiden var fengselet i byen. Nei, det var ikke dette toalettet jeg endte opp på..
Cruiset nærmet seg slutten, og vi måtte si farvel til alle de fantastiske ansatte ombord. Vi storkoste oss hele veien, og hvis vi hadde vært i tvil om dette var noe for oss før vi reiste, så var den tvilen borte nå. Vi kjedet oss ikke et sekund, spiste alt for mye god mat, og lærte mye underveis. Det er forelesninger og annen underholdning hver dag. Forelesningene holdes av anerkjente eksperter innen sine felt, og det kan være veldig interessant. Noe av det er veldig myntet på amerikanere, og vi fnyste litt av noe av det som ble fortalt. En artig ting som vi lo en del av, var da en kar fortalte om hvordan Hawaii hadde blitt befolket, og hvordan folk hadde reist rundt i Stillehavet på flåter og i kanoer. Dette innebar selvfølgelig litt informasjon om Kon Tiki. Han viste frem bilder av Thor Heyerdahl, og trodde han viste frem bilde av Torstein Raaby. Det var ikke ham. Vi hadde ikke hjerte til å fortelle ham at det var Jakob Oftebro. Dette var vårt første cruise, og det blir ikke vårt siste. Siste dagen booket vi faktisk et nytt cruise neste år, siden vi fikk litt rabatt ved å bestille ombord, og så lenge i forveien. Så i påsken 2021 skal vi på cruise fra Shanghai til Singapore, med stopp på Okinawa, i Taiwan og Vietnam på veien. Cruiset ble valgt på grunn av påskeferie, og sannsynlig tilgjengelighet på bonusbilletter. Nå får vi se hvordan det går med koronaen frem til da, men dette er så lenge til at vi tenker det er greit.
Siste kvelden før avreise måtte vi sette all bagasjen vår ut på gangen, sirlig merket med navn og lugar. Dette for at den kunne bli tollklarert inn i USA igjen. (Vi hadde jo vært i Mexico!) Så måtte man stå i kø for å få tilbake passet sitt, som man hadde levert på et eller annet tidspunkt dagen før. Alle passasjerene ble delt inn i grupper etter når de skulle reise fra San Diego, og om de skulle være med på felles flybuss eller ordne egen transport. En plass på flybussen kostet noe sånn som $34 per person, og for de som har vært i San Diego, så vet dere hvor kort det er til flyplassen. Vi gikk ut og booket en Uber i stedet. Fikk en Suburban etter 10 minutter, og stappet all bagasjen vår baki. 10 minutter senere sjekket vi inn curbside på SAN. Vi reiste biz med Alaska til SFO, og fik derfor ekspress innsjekk, pluss FT i sikkerhetskontrollen. Det var mye folk der, så det var greit. Fant ingen lounge, så vi satte oss ve gate og spiste matpakken vi hadde fått med oss fra skipet. Cookies, juice og sandwicher. Etter noe som virket som en evighet kom vi oss ombord. Denne g angen hadde vi valgt seter på andre siden av flyet, men det var like god plass på styrbord side.
Fra rullebanen kunne vi vinke farvel til skipet vårt. Det er god grunn til å sitte på høyre side når man flyr fra SAN til SFO. Da ser man nemlig noe annet enn hav! Flyturen er virkelig spektakulær! Og jeg fikk hjemlengsel da vi passerte LA på vei nordover. Jeg må tilbake snarest!
Etterhvert nærmet vi oss SFO, og der fikk jeg øye på noe jeg kun har sett på bilder. Det bygget er digert! Ikke lenge etter ble vi møtt av dette skiltet. Vi hentet bagasjen vår, kjørte tog i feil retning, og endte til slutt opp på riktig terminal. Der fant vi Polaris lounge, og dæven! Det er loungen sin det.. Vi var alt for godt vant fra cruiset, og satte oss ned ved et bord og ventet på servering. Jaggu fikk vi ikke det, og champagnen ble servert med et smil. Jeg gikk for burger, og angret ikke.
Fra SFO gikk turen til OSL via CPH. Turen var ikke veldig begivenhetsrik, og jeg har faktisk ikke tatt et eneste bilde. Fikk ikke sove noe særlig, men så en veldig gøyal film. Ready or Not heter den, og det var MYE blod og gørr og annet snask. De andre på flyet må ha lurt veldig på hva han i 1D så på.. Kan anbefales om man liker sånn type film. Takk for følget!
Elsker de meksikanske restaurantene i Old Town - det var der jeg smakte ordentlig meksikansk mat for første gang da jeg var 8 år. Minner! For litt mer "raffinert" meksikansk anbefales Puesto (om du ikke allerede har vært der).
Flott reise @holmen ... Det store 10 000kr spørsmålet er: hvor mye/lenge må du trene for å få bort alle kiloene?
Fantastisk ser det for meg, cruisship goes Dusk till Dawn! sleng inn 35% Sharknado der og du har en vinnerfilm!
Takk for følget! Angående kiloene, så kan jeg si fra når jeg kommer dit. Bra man ikke er på sånne reiser så ofte..
Jeg gir meg ende over. Jeg er virkelig på gli til å prøve cruise, spesielt når det kan kombineres med mitt elskede San Diego. Cruiset er en uke, er det? Fytte helvete! Det er jo rene skjære landeveisrøveriet, og så forventer de vel $5 tips på toppen. Til orientering for dere som ikke har vært i SD, uten koffert er det en utmerket spasertur fra havna til flyplassen. Med koffert er litt drøyt, men å ta $34 for en tur som tar maks 5 minutter med bil. Det er helt skammelig.
