Amex Centurion Tid for @drsyk - stuen. Fint interiør. Bra utvalg med småretter med veldig god mat. Kaffe fra automat og ikke barista. Definitivt best på dette, ihvertfall på det visuelle. Ellers bra interiør. Men fullstendig stryk for min del da ikke noe vindu noe sted.
BA (F avdeling) Slitsomt det livet her. Godt det er en god oversikt på skjermene så man har oversikt. Klart svakeste loungen, med unntak for at beste utsikt.
3. akt Var ikke du akkurat i USA for fritt å omskrive @ccurrahee ? Det er jo 10 dager siden jeg kom hjem fra siste tur, så da var det på tide med en ny ekspedisjon. Man får utnytte at det er litt mer stille neste uke i Norge. Så da er det tilbake på plass i gullstuen, som er blitt ren gullstue igjen. Når vinterferien ble lagt ut før påske i fjor fikk jeg sikret meg det som etterhvert ble utreise til SFO og hjemreise fra ORD. En god stund senere ble det å legge en plan for hva man skulle bruke denne turen til. Prosjektet ble etterhvert å besøke "vestlige sørstater" og "søndre midtvesten" i mangel av bedre begreper. Jeg ordnet meg derfor Alaska for SFO-SEA-MSY. Delta for MSY-ATL-DFW og så United opp til ORD for hjemreisen. Å fly fra CPH til SFO, så opp til SEA så ned og tilbake til MSY er jo ikke akkurat korteste vei. Å fly fra MSY til DFW, et egentlig kort hopp i amerikansk forstand, via Atlanta er kanskje heller ikke det mest intuitive. Jeg har imidlertid hatt lyst til oppleve Delta-monsteret Atlanta, og en billett via en lite hensiktsmessig hub er billigere enn å fly direkte. For et par uker siden bestemte SAS seg for å kansellere maskinen min til SFO. Heldigvis var det ledig et sete til ORD, så da løste det seg. Riktignok etter opptil flere telefoner hvor den første agenten bare tullet det til. ORD er jo egentlig en bedre inngang til USA ifht hvor jeg skal. Test og innsjekk gikk fint. Hos naboen sto det ikke så bra til når jeg overhørte på klingnede nordlansk "har du den attestation form"? Som av naturlige årsaker utløste et stort spørsmål hos den reisende. "Ja, det er noe helseegenerklæringsskjema", forsøkte agenten å ikke helt presist presisere. Hvordan det endte vet ikke jeg, men jeg håper at agenten på et tidspunkt fant ut at skjemaet ble avskaffet for flere uker siden, før hun skremte vettet av passasjeren enda mer. Jeg skal ikke helt påstå at SAS C til USA er å ta bussen, jeg ser virkelig frem til opplevelsen, men jeg merker at reisefeberen kanskje er litt mindre for transportetappen bort, og mange som melder om turer over dammen nå, så melder meg nok ikke før reisen starter der borte.
"skjemaet ble avskaffet for flere uker siden"... det hadde jeg ikke fått med meg, men hadde heller ikke tenkt tanken siden vi skal reise til USA fra CPH og der ligger de klare i bøtter og spann. Gratis.
Når jeg kom til gate i CPH måtte jeg fortsatt fylle ut skjemaet (i en litt ny form). På LHR for to uker siden når jeg spurte i Concorde Room på vei til ORD fikk jeg beskjed om at skjemaet var avskaffet, og ingen ba heller om skjema på noe tidspunkt når jeg skulle ombord. Ikke vet jeg om det er SAS eller BA som roter, eller om det er unntak fra UK, men SAS synes altså fortsatt å kreve utfylt skjema, som de leverer ut ved gate i CPH.
Jeg måtte også levere inn den egenerklæringen før jeg boardet SAS-flighten min fra CPH til MIA den 1. februar. Jeg hadde dog printet ut og fylt ut skjemaet på forhånd, men ved gaten ble det delt ut en annen/nyere variant enn den som var på CDC nettsiden...
ORD Nydelig skumringslanding på ORD i går. Kom nordfra, svingte forbi flyplassen ut over sjøen og kom inn igjen. Hadde booket meg inn på Hilton som ligger mellom T1, T2 og T3. Bilde tatt når vi takset inn. Med -18 var det behagelig å kunne ta Air Train fra T5 og gå rett inn på hotellet. Selve hotellet er imidlertid ganske slitent. Og små rom i både norsk og amerikansk forstand. Hadde booket et runway view rom. 48 timer før kom det e-post om at jeg var oppgradert til business room. Etter å ha sjekket inn og sett i appen, hadde jeg imidlertid fått et runway view rom. Så tydeligvis lurt å sjekke inn på mobil i forkant hvis man ikke skal bli fratatt oppgradering igjen. Ikke at det trolig var noen forskjell på de romkategoriene som har betydning for en kort natt. Man skjønner forøvrig at man bor sentralt på en flyplass når man titter ut fra rommet og ser dette (tatt med iPhone uten zoom). Vandret litt rundt i T1 som er Uniteds hovedterminal der man sjekker inn før jeg gikk til T2 hvor mye United Express går. Var innom de tre United Club i T1, men må si at United Club i T2 i likhet med hele terminalen er finere i T2. Fra T1 United Club West (som kanskje er den beste i T1). T1 Jeg tror det er første jeg ser et slikt skilt. Utsikten fra en lys og luftig United Club i T2.
Alabama Flyturen ned til New Orleans skjedde med mitt nye favorittfly EMB175. Setet mitt 2A var ledig også. Når man reiser alene er 1+2 ganske bra, særlig nå i pandemitider. På tidligere turer med EMB175 har de kommet rundt med en kurv med snacks hvor man kunne peke på hva man ville. Nå fikk man en «snack-box». Tror det var 6 forskjellige snacks oppe i boksen. Fløy slik at vi delvis fulgte Mississippi nedover. Fin innflygning til MSY. Flyplassen i New Orleans er bygget helt ny, på motsatt side av rullebanen enn den gamle. Lys og flott flyplass. Eneste med nye flyplassen er at leiebilstedet er på gamle flyplassen, så en 10 min busstur rundt til andre siden. Jakten på den femtiende delstat er ikke komplett uten Mustang cab. Som bare var å plukke opp fra Avis ved å se på tavlen hvor navnet mitt stod, gå til plassen (som var nærmest inngangen), og sette seg inn hvor nøkkelen ligger i bilen og bare vise førerkort på vei ut. Kjørte I10 fra flyplassen i New Orleans gjennom Mississippi inn i Alabama. Kort stopp på Alabama Welcome Center. Et litt merkelig utvalg symboler på Alabama. Hva et slagskip har å gjøre med Mardi Gras er spesielt uklart for meg. Kjørte så ut på I10 igjen østover, første avkjøring, av med taket (65 Fahrenheit er jo nesten norsk sommer) og Highway 90 tilbake langs kysten til Gulfport. I10 er en kjedelig endeløs skogstur så fort man er gjennom New Orleans. Highway 90 går gjennom tildels litt sump og etterhvert kjører man lenge langs stranden med fin gammel bebyggelse på innsiden. Ble ikke kjøp av lokal caps, da gikk for lue, ullskjerf og vinterjakke.
Mississippi Som det fulgte av posten over kjørte jeg gjennom Mississippi på vei til Alabama og så tilbake for å sove i Gulfport. Et litt rart sted med en flott strand som går langs hele byen, noen virkelig mastodonter av bygningskomplekser som er casinoer/resorter, noen få andre hoteller, litt bush innemellom og noen gamle boliger. Naturen i sør-statene ved gulfen er ikke komplett uten litt industri i bakgrunnen. Når jeg kom inn på hotellet var det første gang jeg møtte dilemmaet jeg var forberedt på, men ikke visste helt hvordan jeg skulle håndtere og ville reagere på. Mississippi har ikke munnbind-påbud. Hotellet hadde en lapp på døren med en form for oppfordring. Når jeg var her (i USA) i desember og januar gikk jeg med munnbind også i republikanske stater. Nå er jo ting litt mer komplisert. Damen i resepsjonen, som var åpen uten plexiglass eller noe, hadde ikke munnbind. Det endte med at jeg tok av munnbindet under innsjekkingen. Når jeg var ferdig og skulle gå til rommet kom det to damer som tydelig var på helgetur og nok hadde bra jobber i en storby ut fra hvordan de så ut og oppførte seg. De var begge iført munnbind. Da føltes det veldig rart å fremstå som den republikanske pandemifornekteren. De to damene viste jo ikke at jeg kom fra Norge hvor helsemyndighetene har gjort de vurderingene man nå har gjort. Her er jo fortsatt munnbind religion.
På spesiell etterspørsel fra Japan. Et par bilder av bagasjerommet til Mustang cab. Trillekofferten er medium størrelse. Ved siden er en Farpoint 40. Bagasjerommet er greit for en cab. Taket kommer ikke inn i bagasjerommet, så samme størrelse med taket oppe og nede. Formen er imidlertid lite koffertvennlig. Med bagger kan man få med veldig mye mer.
Louisiana Da jeg gikk av flyet på MSY ønsket CA happy mardi gras! Hæ, hva så hun egentlig nå, tenkte jeg på vei opp broen. Litt googling senere forstod jeg at jeg ubevist hadde havnet midt oppe i mardi gras. Mardi gras går over flere uker. Hoveddelen er neste helg, men dette var nest største helgen. Etter turen min inn i Alabama og Mississippi kom jeg til New Orleans søndag morgen. Søndag synes å være familiedag. Litt ut av sentrum langs Charles Avenue var det full familiefest. Folk hadde satt ut sine amerikanske campingstoler og satt og spiste ting som var frityrstekt og så på parade som kom forbi. Mer inn mot sentrum var det satt opp store tribuner hvor man kunne leie seg inn og promillen steg jo mer man kom inn i sentrum. Inne i French quarter var det bare voksne. Paraden langs Charles street varte i 5 timer og var en blanding av borgertog, ymse high school og mer ymse grupper. Inne i french quarter var det en parade til ære for hunder. Mandag var byen tilbake til sitt normale, vel ihvertfall deler av byen. French quarter inneholdt fortsatt litt over gjennomsnittlig spesielle typer. Tre forskjellig kreolske eggs Benedict til frokost på en av Ruby Slipper cafe. En veldig bra samling oster og skinker hos St James cheese company. Her i New Orleans er det forøvrig krav om vaksinepass for å sove og spise. Og de sjekker og har sett flere blitt avvist. Har kanskje en sammenheng med at Louisiana har bare 56% fullvaksinerte.
Georgia Fra 1998-2019 (pga pandemien) var Atlanta verdens største flyplass målt i antall passasjerer. Delta har over 1000 flighter hver dag til 225 destinasjoner som også gjør Atlanta til verdens største hub. Når jeg kom av maskinen fra MSY var det to store nesten fulle skjermer som viste connecting flights for mitt fly. Flyplassen er bygget som IAD med flere avlange terminaler på rekke utover hvor man tar underjordisk tog mellom dem. Ganske effektivt. Hverken på MSY eller her fungerte Amex Plat automatisk for å komme inn i Delta Skyclub (hverken F eller status i Skyteam hjelper). Etter litt forklaring hvor sjefsdragen kjente til problemer med europeiske Amex Plat slapp jeg imidlertid inn begge steder. Delta har visstnok 7 lounger her på flyplassen. Min opplevelse av Georgia strekker seg dermed til ATL concourse B, underjordisk tog og Skyclub i T-terminalen. En litt sliten flyplass. Enormt mange Delta fly. Jeg kommer uansett tilbake landeveien i 4. akt.
Oklahoma og Arkansas I dag har jeg vært på tur i 10 timer, kjørt 689 km gjennom tildels snøstorm (ikke tull, det var meldt snow storm, men endte mer som freezing rain, med dertil tilhørende kollisjoner og køer), for å fange to 3-minutters delstater. Plukket opp leiebil på DFW. En Ford Expedition ventet på meg hos Avis. Jeg oppdaget det ikke før etterpå, men jeg hadde fått en e-post ca 15 min før leietidspunktet, hvor jeg selv kunne velge bil innenfor klassen og eventuelt oppgradere selv, og så fikk beskjed om hvor bilen ville stå klar hvor jeg bare kunne gå å hente den med nøkkelen liggende i bilen. Det er jo hakket opp fra at navnet ditt står på en tavle hvor bilen allerede er plukket ut til deg. I kategori L betyr dette at jeg hadde kunne velge mellom Expedition og Suburban. Da Expedition har navigasjon og ligger bedre på veien, var jeg uansett fornøyd med Expedition. Prosjektet var altså å besøke Oklahoma og Arkansas. Jeg kjørte derfor I30 vestover. Svingte nordover på US259 opp til Tom Bridge inn i Oklahoma. Stoppet og tok dette bildet. Måtte vente på en bil i hver retning før jeg tok usving og kjørte tilbake over broen. Tror det tok ca 3 minutter kanskje. Ned og ut igjen på I30 kjørte jeg inn i Texarkana som ligger med en del i Texas og en i Arkansas. På første avkjøring i Arkansas snudde jeg og kjørte tilbake. Det besøket var nok heller neppe mer enn 3 minutter. 6t35min tar nok ikke helt høyde for snow storm. Trafikken gikk tidvis veldig rolig, mange med nødblinkere på, og alle kjørte med svært god avstand til hverandre. Freezing rain ser man jo ikke. Veien så tilsynelatende bare litt våt ut, men jeg kjente flere ganger at jeg forsøkte å såvidt vri på rattet uten at forhjulene reagerte, så det var noen steder skikkelig glatt. Da skulle jeg gjerne hatt piggdekkene mine hjemmefra, og ikke helårsdekkene som satt på bilen. I ettermiddagsrushen tilbake gjennom Dallas var det nesten ikke biler på veien. Så har egentlig ikke noe fornuftig å si om Oklahoma eller Arkansas, men har fått sett litt av Texas da.
ULCC hjemreise Da er 6 nye stater fanget. 4/5 på vei i prosjektet. Bodde i Chicago hos Loews. Veldig fint og bra hotell. Utsikt fra rommet. En tur ut på Navy Pier hvor isen lå på Lake Michigan. Da er det tid for hjemreise med Skandinavias nye ULCC. SAS loungen er fortsatt stengt (skal vel være det til 1. april). Det er eneste SA loungen på T5 nå, så de kunne gjort en god business, som Cathay som har åpen lounge på LHR til tross for at de ikke flyr selv, men det passer jo ikke inn i strategien for en ULCC. Godt jeg hadde spart på overskuddet fra snack boxen hos United.
Fjerde akt - Sørstatene 6 uker siden jeg var i USA. Føles veldig lenge siden. Nå er det sørstatene som skal fanges. Flyr til IAD og skal på en ren roadtrip. Kjører meg nedover gjennom Nord-Carolina, Sør-Carolina. Og oppover igjen en sving vestover via Tennessee, Kentucky og Vest-Virginia. U-svingen gjennom Georgia blir første gang der utenom besøket besøket på ATL i tredje akt. Jeg er spent på Appalachene på turen nordover. Så langt er inntrykket mitt at USA naturmessig først blir fint vest for Denver, men er forberedt på å justere konklusjonen. SAS tar meg til IAD. De byttet litt mellom A330 og A350 før de byttet til A321LR, før de byttet til A330 igjen. Bakerst og plus ser nesten fulle ut, så det kunne nok blitt litt trangt i en A321. Er jo påske, men en full A330 til USA er det vel mer enn to år siden SAS fikk oppleve, så nå er vi tydeligvis på god vei tilbake. Skal imidlertid få oppleve A321 hjem igjen.
Ganske så fullt foran OSL-CPH i dag. Jeg endte imidlertid opp med ledig midtsete for sånn ca halve turen. Reisefølget i 1E dukket opp etter boarding complete. Spiste en polarrull og drakk en cola etter avgang, og etterpå så jeg ham ikke igjen. Det var ikke noe plutselig trykkfall, så han hoppet neppe av. Så han hadde et SAS ID-kort, så han fikk nok oppleve en veldig fin innflygning til tverrbanen på Kastrup hvor vi tok en s-sving over Malmø og kom inn langs hele broen.
Ikke så mye og melde om turen over dammen. Overhørte at vi ble 23 foran (det er vel 32 seter) etter at en pandion-familie ble oppgradert i siste liten. Vi fjernparkerte på IAD ved siden av en SAS A321. Som det fremgår kom det to av de spesielle bussene og hentet oss rett fra flyet. På IAD kjører man jo de uansett, så ikke så stor forskjell på fjernparkering utenom at vi måtte en sving innom transfer først og dumpe transferpassasjerene før vi resten kom frem til passkontrollen for oss som skulle inn. Mye folk og mange som ikke hadde vært i USA før som måtte registrere fingeravtrykk etc. Tok 1,5 t fra hjulene tok bakken til jeg kjørte ut fra Avis. Hos Avis stod jeg ikke på tavlen og det var fullstendig kaos. I appen stod det imidlertid et registreringsnummer og farge på bilen, så begynte å vandre litt rundt. Fant bilen min hvor nøklene lå i bilen på vanlig måte, så kjørte til utgangen hvor jeg ble ønsket god tur etter å ha vist førerkortet. Det var eneste Ford Expedition jeg så på hele området, så Avis leverer som vanlig her borte.
