KWI-BAH Q9117 9K-EAH 19:30 – 20:40 A320 20C Flyturen til Bahrain skulle foregå med samme flyselskap som fraktet meg til Kuwait, nemlig Wataniya Airways. Den observante leser har kanskje lagt merke til at det var nøyaktig samme fly som skulle ta meg de 400 kilometerne sørover. Den enkle grunnen er at Wataniya Airways bare har et fly i sin flåte. Eller rettere sagt hadde de vel et fly. Selskapet flyr ikke lengre etter flere advarsler fra kuwaitiske myndigheter. De hadde for store forsinkelser for ofte, i følge det jeg har lest og hørt. Og forsinkelser ble det på denne turen også. Etter å ha funnet innsjekkingsområdet, og stått en stund i den for så vidt korte køen, sett på de familiene som stod foran meg og skulle ha med seg 34 kofferter, ble jeg fortalt av innsjekingsagenten at flyet ville bli to timer forsinket. Dette var derimot ikke det eneste problemet. Den samme innsjekingsagenten hadde ikke tiltro til at jeg, med norsk pass, kunne få tilgang til visum ved ankomst i Bahrain. Etter å ha argumentert for døve ører gikk hun med på å hente en supervisor. Boarding pass ble til slutt utlevert, men hele seansen tok 20 minutter. Etter nærmere tre timer på KWI ble flyet til slutt satt opp og den snaue timen det tok til Bahrain var ikke nok til at vi som var med flyet kunne klage for mye på servicen. Kabinpersonalet, som på sist flygning også var utmerket, bydde på en bagett og drikke. Ved reiser bak i flyet er det alltid et pluss når passasjerantallet er lavt, og slikt var det på denne flyvningen. På grunn av sen ankomst ble det ikke tid til så mye annet enn å finne taxiene, og be den heldige sjåføren om å kjøre meg til hotellet. Foring på vei til Bahrain Med norsk pass var det få problemer å komme seg til immigrasjonen. Når det kommer til steder med visum ved ankomst er jeg mest kjent med at man må dra innom en annen desk for å betale. Her var det derimot immigrasjonsoffiseren som ønsket betalingen, så kortet ble trekt i det passet ble stemplet. Ikke så viktig med flest mennesker i arbeid her. Jeg hadde bare et snaut døgn i Manama, Bahrain så her var det bare å bruke tiden effektivt. Øystaten som ofte beskrives som et fristedfor innbyggerne i det mer konservative nabolandet, Saudi-Arabia, har i likhet med Kuwait ikke så veldig mye å by på for turister, men mange fine hoteller og resorter. Jeg hadde derimot ikke planer om å ligge ved bassenget, men å se og oppleve Manama. Bahrain Fort, satt på Unesco i 2005, ble valgt som første sted å besøke. Etter 15 minutter i taxi steg jeg ut foran inngangen til fortet. Det er gratis inngang til ruinene, men inngang til museet kostet en symbolsk sum, mener jeg å huske. Bahrain Fort Museum Bahrain Fort Bahrain Fort og Manama Skyline Det var greit å gå rundt på fortet en liten halvtime. De andre besøkende kunne telles på en hånd, så det var ikke akkurat problematisk med plass. Valgte å ikke besøke museet denne gangen, så kan ikke gi noen stor rapport fra det, men virket ikke som det var kamp om plassen der heller, den dagen jeg var der. Manama sin kanskje største severdighet er Al-Fateh Mosque. Med plass til omkring 7000 personer er moskeen en av verdens største. Moskeen var utvilsomt et imponerende byggverk! Al-Fateh Mosque Like ved ligger ISA Culture Centre som huser blant annet nasjonalbiblioteket og riksarkivet i Bahrain. ISA Culture Centre Videre gikk turen mot nasjonalmuseet hvor blant annet teateret ligger like i nærheten. Hovedstaden Manama hadde et oversiktlig trafikkbilde og som gående var det få problemer når det kom til å krysse veien. Taxi, hvert fall via app, var billig og fungerte på samme måte som Uber. Folk var noe mer tilbakeholden her i sammenligning med de jeg hadde kontakt med i Kuwait. Samtalene gled litt lettere i det nordligste av de to oljestatene. Jeg tilbragte i overkant av et døgn i den lille øystaten, som midt i uka var ganske stille, men som i følge rapportene livner til i helgene når saudierne kommer over King Fahd broen. Bahrain nasjonalteater Museet var interessant, men noe lite. Det var ikke akkurat kamp om plassen her heller, så var behagelig å ta en time midt på dagen da temperaturen var på sitt høyeste. Bahrain nasjonalmuseum Bahrain nasjonalmuseum Gutta boys enjoying life Mange slike dukker som forklarte hvordan samfunnet og livet var tidligere i dette området. Fra stråhus, via leire og til dagens betong og metall. Bahrain World Trade Centre Endelig har jeg funnet ut hvor hotellene handler!
BAH-MCT GF562 A9A-CG 09:00 – 11:30 A320 10C Disse flyvningene i økonomiklasse nede i gulfområdet var nesten like lite hendelsesløse alle som en. Derfor bli rapporteringen noe kort fra dem. Som regel god plass, noe tørr gjærbakst servert, i tillegg til drikke. Kabinpersonellet virket også på denne turen å være blide og klare for oppgaven med å ivareta passasjerene som hadde valgt å fly Gulf Air denne morgenen. Muscat er en by som strekker seg utover og har store avstander, slik det gjerne er for byene i gulfstatene. I Omans hovedstad er severdighetene spredt som gjør at taxi blir nødvendig. Det går så vidt jeg vet også busser, men disse holder mest til ved hovedveiene, og jeg orket ikke sette meg inn i det. Taxi fungerte bra, og igjen via applikasjoner ble prisen lavere enn ved å praie en på gata. Å leie seg bil kan absolutt være et alternativ da veiene virket gode. Jeg bodde bare 10 minutters gange fra Sultan Qabus-moskeen. Dette var da et naturlig sted å begynne, følte jeg. Det som møtte meg var verdens tredje største moske som kan huse 20000 personer. Bygget var av en slik størrelse at å få tatt et realt bilde av det i ett var vanskelig. Sultan Qabus Området rundt var også svært yndig. Blomsterbed og busker i forskjellige farger prydet et stort område. Gresset var grønt, og selv om bilene fartet forbi i høy hastighet like i nærheten var alt fokus rettet mot moskeen og området rundt. Rett og slett storslagent! Det gikk mer tid her enn først planlagt da fredfullheten og inntrykkene ble bearbeidet sakte, men sikkert. Sultan Qabus På andre siden av hovedveien lå Omans høyesterett: Høyesterett Etter å ha summet meg og fått fikset en taxi for å komme meg til en annen del av byen opplevde jeg noe jeg ikke kan erindre å ha erfart tidligere. I Muscat var det i nærheten av 40 varmegrader de to-tre dagene jeg var der. På veien sa taxisjåføren at han bare måtte stoppe en liten tur på butikken og hørte med meg om jeg hadde behov for noe. Sant som det var hadde jeg ikke behov for noe, men når han returnerte hadde han kjøpt både en vannflaske og en juiceflaske til meg. Gjestfriheten omanerne er kjent for hadde blitt gitt til meg gjennom en taxisjåfør. Målet for taxituren var området som heter Muttrah. Kjent for sitt marked og sin promenade langs Omanbukten. Jeg ble satt av like utenfor markedet og etter en visitt ble ferden satt mot bukta, og gangveien langs sjøen. Muttrah Ny, gammel og industri Muttrahpromenaden Gangveien tok meg langs bukta og videre til Riyam Memorial, et digert monument som er utformet som en røkelsesbrenner. Brenneren er et av de mest ikoniske monumentene i den omanske hovedstaden. Riyam Memorial I løpet av dagen hadde temperaturen begynte å bevege seg opp mot 35 grader. Ved Riyam Memorial ligger det en park hvor jeg satt meg ned og nøt stillheten. Etter en liten stund kom en kar gående med et Hop On Hop Off busskart. Han lignet ikke på de kledelige som forsøker å selge produktet rundt omkring i alle verdens større byer. Han var heller interessert i å tilby sine tjenester, og å kjøre rundt i området og vise meg de attraksjonene jeg ønsket å se. Med tanke på avstandene og temperaturen ble vi sittende å «forhandle» litt, men jeg var ikke vanskelig å be når svetteperlene begynte å piple. En tre timers tur ble avtalt, og han skulle frakte meg tilbake til hotellet etter endt reise. Pilot, som sjåføren het hadde tidligere, passende nok, jobbet for Emirates. En hyggelig og kunnskapsrik type, som heldigvis ikke spadde på med for mye informasjon om de enkelte stedene vi besøkte. Vi startet turen med å kjøre til Al Alam Palace. Palasset er i sultanens besittelse og området er rent og veldekorert, samt omgitt av fjell. Al Alam Palace I umiddelbar nærhet ligger flere museum og departement. På bildet under ser vi nasjonalmuseet i enden: Nasjonalmuseet På en høyde over Al Alam Palace finner vi Al Jalali Fort som ble bygget på 1580 tallet for å forsvare området mot trusler fra sjøveien. Al Jalali Fort Vi fortsatte mot marinaen og skulle etter hvert oppover mot fjellene, men først måtte han ha lunsj. Det var ikke noe problem for meg – samtidig som jeg tenkte at dette kanskje ikke bør går av tiden vi ble enige om? Han måtte ta en liten omvei da fruen hadde laget lunsjen han skulle fortære. Et lite stopp utenfor hans leilighet, noen svar på spørsmål fra hans seks år gamle sønn, så var vi på vei til Den kongelige kamelfarmen. Marinaen Utenom å titte på kameler og de andre dyrene som ruslet rundt på gården skulle lunsjen nytes. Sjåfør Pilot insisterte på at vi skulle dele det hans hjemmeværende kone hadde snekret sammen. Jeg var ikke vond å be, og maten smakte fortreffelig. Hjemmelaget omansk mat er fristende til gjentagelse, selv om (så vidt jeg husker) det ikke var noe mer spennende enn kylling og en del grønsaker mikset sammen. Sannsynligvis krydderne og omgivelsene som gjorde at det smakte så spesielt =) Skjer`a? Babykamel Etter et kjapt besøk innom Shangri-La Al Husn Resort & Spa, hvor Sjåfør Pilot bydde på kaffe og en omvisning rundt på området satte vi retningen tilbake mot hotellet. Men på veien skulle vi innom operahuset. Muscat operahus Som de fleste offentlige plasser jeg besøkte stod ikke operahuset tilbake for noe. Området var velgjort, blomstene var systematisk satt sammen, og selve bygget var satt i stil med sine omgivelser. På kvelden gikk jeg tilbake til Sultan Qabus-moskeen i håp om å få et noe bedre bilde – i mørket. Bygget var fortsatt svært, men vakkert lyssatt i den fuktige omankvelden. Sultan Qabus
MCT – SLL WY925 A4O-MB 19:00 – 20:30 B38M 15C Sen avgang fra Muscat endte med at jeg hørte med resepsjonisten om det var muligheten til å få holde rommet noe lengre. Det var ikke noe problem og jeg behøvde ikke å sjekke ut før 16:00. Dette medførte at jeg på avreisedagen tok livet med knusende ro, og den største utfarten jeg hadde var nede i kjelleren hvor et kjøpesenter lå. Muscat International Airport Flyplassen er ikke så stor, men behagelig innredet. Det virket ikke som det var den travleste tiden på døgnet, så god plass på spisestedene. Ved boarding var jeg tidlig om bord i mitt midtgangssete. En omaner kom og satte seg i vindussete, og når sistemann kom, som en av de siste, var det ikke noe problem at jeg bare kunne hoppe et hakk inn – i midtsete. Han hadde ikke noe imot å sitte ytterst. Han forstod raskt at dette ikke kom til å skje når jeg begynte å le, kombinert med at jeg reiste meg for å slippe ham inn. De neste 90 minuttene ble forbigått i stillhet. For meg var det første tur i Boeing 737 MAX, og kartfunksjonen var Google Earth som underholdt meg gjennom turen. Sen lunsj på MCT SLL - DOH QR1145 A7-LAE 22:30 – 00:15 A320 2A Det nestsiste strekket før realiteten og SAS skulle ta over var den 2h30m lange turen opp til Qatar. På grunn av geopolitiske utfordringer ble denne turen lengre enn tidligere, men som eneste person i C-kabinen gjorde det meg svært lite. Arabisk mezze Pasta og fruktsalat Maten kom raskt på bordet etter at vi kom oss opp i luften, og det var ikke problemer med å få servert det jeg ville. Forretten smakte bra, likeså desserten, men pastaen som hovedrett var ikke nok kokt etter min smak, og falt noe igjennom. Personalet var på gjennom hele turen, og kom ofte innom for å høre om det var noe jeg trengte. Vi landet på rute, og ettersom det var buss var jeg eneste passasjer i C-bussen. Flyvertinnen i døra var tydelig på at det kun var én passasjer som skulle være med. Jeg takket for meg og satte meg i bussen. God plass i bussen Ved ankomst til terminalen travet jeg mot loungen for å høre om de hadde et dusjrom tilgjengelig. Det hadde de ikke for øyeblikket, men jeg kunne ta meg en liten hvil i hvileområdet, så skulle resepsjonisten si i fra. Så ble gjort og etter å ha gjort seg ren og pen var det tilbake for å få noen timer søvn før turen til Oslo. DOH - OSL QR145 A7-BCD 07:40 – 16:10 B788 2A På det siste internasjonale strekket var håpet å få noen timer søvn. Denne flyreisen er som regel behagelig med Qatar, og det var ikke noe unntak fra regelen denne gangen heller. Jeg valgte en enkel frokost i form av yoghurt og müsli. Noe frukt ble også konsumert, før kartet ble utforsket og tankene begynte å vandre om hvor neste tur skulle ta meg. Frokost Frokost Før landing ble det servert en biff – og nudelsalat, i tillegg til at jeg unte meg noe søtt til kaffen. Pre-landing lunsj Pre-landing sweets Vi landet før rute, og selv om C-kabinen var godt besatt var jeg raskt igjennom passkontrollen. De faste produktene ble handlet før tollerne slapp meg ut uten noen nevneverdig interesse. Suste raskt gjennom sikkerhetskontrollen før de automatiske slusene i innenlandsloungen slapp meg inn. Der var det bra varmt, og godt med andre reisende. Alt var som ved det vanlige med andre ord =) Epilog: Alle turer kommer til en slutt, og selv om det er et leg jeg ikke har rapportert fra så kan jeg avsløre at OSL - TRD gikk bra. Det kan sies om turen totalt også. Den gikk bra, og kan ikke huske at det oppstod noen store utfordringer. Som regel er de fleste jeg møter på min vei hyggelige og hjelpsomme, noe som også var tilfelle her. Mange har et skeptisk syn på India, noe jeg også hadde. Nå er nok ikke mitt ukeslange besøk til de to største byene noe stor målestokk, men noen betrakninger har jeg likevel: - kjøp simkort og bruk Uber eller lignende. - undersøk ratinger på spisestedene. - ta en idoform for mye enn en for lite =) Vil jeg dra tilbake til India? Sannsynligvis, men ikke til de to byene jeg besøkte. India har mye og by på, men spesielt landsbygda frister etter hvert. Det samme kan sies om Nepal. Ved et nytt besøk vil jeg komme meg bort fra Kathmandu. Et sted jeg definitivt skal tilbake til er Muscat og Oman. Selv om utsagnet er sterkt vil jeg påstå at Muscat er den vakreste hovedstaden jeg noen gang har besøkt. Landet ellers skal også være svært severdig, og det ville vært svært gledelig å kunne utforske mer. De to andre landene i Midtøsten, Kuwait og Bahrain var to steder jeg reiste til med svært lave forventniger. Da har man jo en sjanse for å bli positivt overrasket - noe jeg ble! Men er det steder jeg kan anbefale andre og selv tenke meg å reise tilbake til? I utgangspunktet ikke, selv om Bahrain kan ha noe av samme effekt som Dubai, bare mye mindre utbygget selvfølgelig. Qatar Airways leverer som vanlig sterkt med sitt businessprodukt, og jeg har lite å utsette. Å fly noen av de andre gulfselskapene gikk bra - selv i økonomi - da det sjelden var fullt. Unntaket er Wataniya Airways som var forsinket begge gangene, men disse har jo meldt oppbud, så det vil bli vanskelig å gi de en ny sjanse. Til slutt vil jeg si takk for at du leste hele eller deler av rapporten. Håper du sitter igjen med noe, om ikke ny informasjon, så hvert fall noe underholdning =)
Tusen takk for et strålende reisebrev. Neste tur til Oman bør være lengre enn de 14 timene jeg var der i fjor. Enig med beskrivelsen av Kuwait også, det er en finfin destinasjon, men helt klart en plass man ikke trenger å allokere så veldig mye tid.
Takk for rapporten til litt atypiske reisemål (i alle fall her på forumet). Velskrive og fine bilete frå turen. Mange takk
Tusen takk for at du har tatt deg tid til å dele dette strålende reisebrevet med spennende reisemål med oss!
