Jakten på OW F lounger

Oneworld har for all del bra opplevelser ombord, men de har også veldig bra lounger, hvor man kommer inn med Emerald, uavhengig av om man flyr F.

Etter å ha tilbragt litt tid på LHR T5 (Concorde room og BA F(som er for BA Gull/Emerald)) og T3 Cathay F, BA F og AA Flagship first), Platinum Wing på HEL og Flagship first ORD, MIA og DFW, så tenkte jeg at det var på tide med pivot to Asia, hvor de virkelig bra OW F-loungene visstnok ligger.

Gjennom litt ymse tiltak og årsaker, alt på bonuspoeng (unntatt den siste), har jeg frem til påsken endt opp med billetter som vil ta meg forbi The Pier (og the Wing) på HKG, JAL F på HND, Qantas F SYD, Qantas F SIN, Malaysia F KUL og Qantas F LAX.

OMAAT regner the Pier som verdens fjerde beste F-lounge og Qantas SYD F som nummer fem. Og med reiseplanene over så mangler jeg bare Soho-loungen på JFK for å runde den separate listen hans over beste OW-lounger. Jeg er en krysse av på liste person for de som måtte lure. En fin unnskyldning for å fly.

Jeg tenkte å dele noe ord på veien, kanskje litt om flyturene også.

 

Første del oppstod da jeg for å oppleve EVA brukte en CT til Taipei. Når man først er i Taipei passer det fint med en dagstur til HKG for å besøke the Pier. Cathay C på bonuspoeng frem og tilbake (booket før endringen av antall Avios man trenger for å booke Cathay i Asia). 777-300 regional bort og A350-1000 tilbake. Aldri fløyet regionalversjon av 777-300 og blir første gang med A350-1000 varianten.

 

Tidlig morgen på TPE. Feilberegnet litt tid ut til TPE, så er nesten alene i Cathay loungen her, som er stor. Men blir nok fylt opp etterhvert. Alle avgangene med widebodies.

Loungen ser interiørmessig ganske lik ut som på LHR.
Betjent bar med en bra barrista og noodle bar.

 

Flyturen TPE-HKG var en affære på under halvannen time. Under 1/3 fullt i C og tror det var svært god plass bak også. Maskinen var 20 år gammel og hadde fløyet for Emirates og var så overtatt og ominnredet i 2019. Setet fungerte fint for en slik tur.

Får litt mer begrenset kontakt med CA på en slik tur, men ble hilst med etternavn på vei inn, ved forespørsel om mat og Pursher husket fortsatt navnet på vei ut.

Maten var som den ser ut. Tok en bit av omeletten, en bit av pølsen og en bit av poteten. Selv aller bakerst i den semreste Y hvor jeg hadde vært skrubbsulten hadde jeg vært molefonken over den maten.

 

Ved målet.

Stor Resturant med frokostmeny ikke helt ulik LHR T3. Men uten dim sum.

De hadde en barista, men cappuccinoen ble laget fra maskin. Skal prøve i baren senere. Baristaen deres i Taipei laget en ekstremt bra cappuccino.

 

God tur Vært på de loungene mange ganger. Har de fortsatt massasje i Pier loungen?

 

Takk! Det er et form for «spa» her. Ikke noe jeg frivillig oppsøker, så har ikke sjekket hva de har, men har sett folk gå inn og komme ut.

 

Cathay C HKG-TPE

Turen tilbake med A350-1000 var fin.

Vinden snudde i løpet av dagen. På vei inn kom vi ned langs kysten og jeg satt på høyre side så fikk sett ned på Hong Kong før vi tok en høyre sving og landet mot Nord. Tok av sydover og venstresving hvor jeg hadde byttet side så fikk sett Hong Kong på nytt.

Cathay signatur mocktail som velkomst drink.

Hvor bildet også viser svakheten med setene til Cathay. Jeg er ikke en omvendt sild. Man klarer ikke å se ut, og hodet blir ut mot midtgangen.

Maten tok seg litt opp, men Cathay short haul er noe av det mest elendige jeg har møtt på mat. Ihjelkokt kylling med noe enda mer ihjelkokte grønnsaker som trolig var fra en frist price frossen pose. Mangoterte-desserten var imidlertid nesten Pascal-nivå.

Og cappuccinoen var veldig bra.

Da er loungeliv byttet ut med.

 

JAL F HND
Jeg fikk booket en EB-tur til Australia nå for litt ferie i romjulen og januar. ANA F LHR-HND på vei ut, men bare ANA Y HND-SYD. Skulle egentlig fløyet ned i natt. For et par måneder siden etter å ha fulgt med ganske aktivt ble det sluppet C hos Qantas (med BA avios). Så nå sitter jeg i JAL first class loungen på HND. Når jeg sjekket inn hos Qantas, så skrev hun for hånd på JAL first class lounge, så tydelig at Qantas ønsker at man skal nyte godt av Emerald når man flyr med dem.

Det var mørkt når jeg kom og ble lyst mens jeg spiste frokost.

Loungen litt bortenfor ANA loungene, så ganske lik utsikt, men litt nærmere byen, så ser skyline bedre.

System hvor man bestiller mat med app koblet til QR-kode der man sitter. Maten var helt OK. Automat kaffe, som var medium-.

I den ene enden er det et red-område, som i motsetning til resten av loungen som har ganske lagerhallstemning (et stort åpent rom uten noe tegn til interiørarkitekt), har noen små rom hvor interiørarkitekt/historiker har gått amok. På en smakfull måte. Inngangspartiet bærer også fint preg av interiørarkitekt. Det er et år siden jeg var i ANA suite lounge. Mener å huske at de har bedre stoler, bedre buffet og mer gjennomført interiør.

Edit: Oppdaget 2. etasjen. For en kaffesnobb er det stedet med en barista som er så snobbete at det bare er drip kaffe.

 

Cathay HND
På vei til gate gikk jeg innom Cathay loungen. Den er innredet med samme type treverk som de øvrige Cathay loungene. En smule kolonialistisk,
men ganske fint. Mens de øvrige loungene ligger i 4. etasje, en etasje over gatene, ligger Cathay i 6. etasje med 270 grader utsikt. En form for betjent buffe som virket veldig bra og noodle bar. Hvis man ikke er Emerald, er det et åpenbart valg, og selv med Emerald ville jeg kanskje spist litt først hos JAL F og så gått til Cathay for utsikten og litt mer mat.

 

Qantas C HND-SYD
Min tidligere erfaring med Qantas var fra mitt tidligere liv før jeg ble forstod bonuspoeng. Har flydd Y med dem i A330, 747 og A380. Og innenriks litt rundt omkring med 737, 717, Dash 8-400 og Dash 8-200. Jeg husker dem som bra i Y. For første gang skulle jeg fly dem interkontinentalt i C. HND-SYD. Dagflygning på 9 timer med to timers tidsforskjell østover. Aldri hatt en dagflyning så langt, med så liten tidsforskjell. Jeg sov imidlertid ganske kort natten før på HND, så det ble i praksis en god del timers søvn.

Qantas har de samme setene som SAS har i C. Tror de har en litt høyere vegg på konsollen mot midtgangen og lurer på om de har et par cm ekstra. Jeg kunne sitte i sengen med beina mellom konsollen og setet foran og forholdsvis komfortabelt ta på meg sko. Hos SAS husker jeg det som at jeg må mer ut sideveis. Qantas har imidlertid på 787 oddetallssetene mot vinduet. Satt på 3A. Qantas sine A330 har det motsatt. Dagen før hadde flighten gått med A330. Ser for meg at det kan skape mye glede. Å innrede A350'ene likt som A330 (eller vel strengt tatt egentlig likt som A340 med minikabin), var ganske smart av SAS.

Etter hva jeg hadde lest får man bare pysjamas på nattfligheter eller over Stillehavet, men vi fikk utlevert pysjamas. Som ga litt Japan-følelse. Ikke pga kvaliteten, som var resirkulert plast, men med litt korte ermer.

Man ble bedt om å fylle ut frokostbestillingen før avgang, som ble servert ganske raskt når vi var i luften. Prøvde meg på australsk frokost. Det var godt, men kanskje litt enkelt.

Paien var kompakt, men bedre.

Middagen var grei, men ikke noe mer.


Å skulle mene noe om Qantas C i en full kabin etter å ha vært helt alene i ANA F med to personer hvis eneste oppgave var å passe på meg er lite rettferdig. Jeg var også ganske trett og sliten. Qantas er imidlertid ikke EVA . Det hadde jeg kanskje heller ikke forventet, men jeg hadde trodd at det at det var mer australsk snert over ting. Crewet var hyggelig og i godt humør, særlig pursher og hun som passet mest på meg, men de virket under matserveringen ganske stresset og ting var litt kaotisk. Det var ikke en opplevelse som vil sitte igjen.

 

Takk for at vi får være med

 

Qantas F SYD
Ifølge bibelen (OMATT) er Qantas F lounge Sydney verdens femte beste F lounge. Når man først er her nede og er Emerald, må man nesten besøke den. Problemer var bare at jeg skal fly hjem med ANA. Så da måtte jeg ta en liten tur et annet sted. Den er kun åpen for internasjonale flygninger. Det er et stykke fra Sydney til noe internasjonalt. New Zealand er nærmest med tre timer. Prisene var imidlertid ganske ville. Etter hvert fikk jeg tak i bonusbillett med Qantas C SYD-WLG-SYD. Jeg er fortsatt litt usikker på hvordan jeg skal forklare immigrasjonsmyndighetene i New Zealand hvorfor jeg kommer under 18 timer til New Zealand. "Nei, jeg ville ikke til New Zealand, men jeg måtte fly hit for å besøke en lounge på flyplassen i Sydney", forutsetter en immigrasjonsoffiser med litt sære interesser.

Det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at dette er en bra lounge. Den er ganske stor, da Emerald og toppnivået hos Qantas har tilgang, som det må være en del av. Interiørarkitekten har imidlertid jobbet slik at man ikke merker at det er mange her, kanskje bortsett fra støynivået, som er mer flyplass en lounge. Det er store vinduer, som er skrådd innover, som gjør at man får perfekt utsyn uten gjenskinn fra solen, eller sol inn, da solen her nede står ganske rett opp på himmelen. Man har utsikt ned på tarmac og rett bort til hovedrullebanen, som ligger ganske nærme terminalen. Bak rullebanen har man skyline på CBD i Sydney. og så litt på siden innenriksterminalen. I dag blåser det sånn at flyene tar bakken akkurat rett foran loungen. Noe særlig mer trenger ikke egentlig jeg.

På den ene siden har de restaurantdelen, med bord ut mot flyplassen og så er det mer stoler videre bortover. De kommer også å mater enn i de vanlige stolene.


For utsikt tror jeg det må være nr. 1 i verden. Servicen er helt på topp, hvor man stadig bli nødet på en svært hyggelig måte.
Klapreboard hvor en lydtekniker åpenbart har vært involvert.

 

Litt action utenfor her. Cathay 777 pushet ut, startet motorene og taxet rett inn til gate igjen. Nå har de åpnet bakre cargoluke og 4 personer har forsvunnet inn der. De må ha hatt kontroll på hvem som var ombord før de pushet, så skulle gjerne vært ved gate og sett hvem som ble kastet av.
En time og ti min, and counting, bagasjen er ute, men maskinen står der fortsatt.

 

Apropos go-around pga fly som tar av litt for kort foran landende fly. Satt og så ut av vinduet, og plutseli var det en som bestemte seg/fikk beskjed om ikke å lande da det var ganske trangt til flyet som holdt på å ta av.

 

Skal skrive noen ord om QF C SYD-WLG i morgen. Profetien om at det kunne være litt vanskelig å forklare prosjektet mitt for immigrasjonsmyndighetene slo til. Vet ikke hvor mye man kan skrive om den slags, men forklarte først til primære passkontrolløren. Hun noterte ganske mye og sendte meg videre med påskrift på tolldeklarasjonen. Der var det først biosecurity og så ble jeg tatt til side for mer spørsmål. Å vise frem postene her på IF synes å gi en forklaring på galskapen. De ble avfotografert og tilsynelatende lest av noen på et bakrom. Å komme inn i USA er superenkelt i forhold. Men IF fungerer tydeligvis til mye.

 

QF C SYD-WLG

Qantas flyr 737-800 stort sett til NZ ihvertfall til de mindre byene fra østkysten.

Den har tre rader foran med business som er type 2-2 med seter likt domestic F i USA. Alle setene var tatt bortsatt fra 1D som var nabosetet midt.

Som Emerald kan man velge sete på rad 1 i forkant. Man blir også ønsket velkommen tilbake når man kommer ombord. Hyggelig, men litt pussig når jeg kom ombord på HND og strengt tatt ikke hadde fløyet Qantas på en god del år. Men status anerkjennes mye mer på tvers hos OW.

Man kunne velge mellom 3 retter.

Roastbiffsalaten var veldig bra. Det ble mørkt på veien bort og vi kom inn med innflygning fra øst, så sentrum kom på høyre side.

Crewet har base her i Wellington. Jeg visste ikke at Qantas hadde folk her, men det var et veldig hyggelig crew. Litt nord-norsk i stilen. Fulgte sikkert manualene, men ikke noe stivt.

Tok sin tid å forklare seg inn i New Zealand, ref posten over. Svært hyggelig, men grundig. Så var det inn på flyplasshotellet hvor flyet mitt stod under vinduet.

 

Qantas loungen i Wellington er bra. Dusjer, mat og grei utsikt. Når flyet kom annonserte dragen at flyet kom taksende, de skulle ta av passasjerene, få ombord litt mat og drivstoff og så er det boarding hvor de har en priority line akkurat i det man kommer rett ut av loungen og til flyet. Så det var bare å vente og slappe av. Det hele ble annonsert med en svært rolig forklaring, som gjør at hele roen senket seg i loungen. Svært gjennomtenkt system og gjennomført. Det å fjerne «stresset» med å følge med på når man må gå fra loungen og stå i kø ved boarding har en ganske stor verdi. Nå er faste gater noe vi ikke driver med i Norge, men i praksis burde det være mulig på de mellomstore flyplassene hvis man tenker langsiktig nok. Avinors strategi om felles lounger gir ikke muligheten til den type reiseopplevelser. LH gjør det i BOS og IAD.

 

Spennende reisebrev! Blir nysgjerrig på hvordan du fjerner så bra med avios/ow poeng?

 

Jeg er veldig langt unna en ekspert på å opptjene og bruke avios, så andre kan sikkert svare bedre på det, men de jeg bruker nå er fløyet inn/stammer fra sign-up bonus på Amex plat (hvor man kan veksle inn til avios, dog til en ikke veldig bra kurs).

Poengkostnaden ved å fly forholdsvis korte ruter i Asia i C (type TPE-HKG) er lav og det er lave skatter.

Nå har jeg imidlertid såvidt begynt med British Airways avios eStore, som fungerer tilsvarende som viatrumf. Man logger seg inn med medlemsnummer og passord hos BA, og så klikker man seg til der man skal handle. Jeg har ikke kommet så langt at det er kommet poeng, men kjøpene er blitt registrert.

En oversikt over det som gir poeng på reise er:
https://www.shopping.ba.com/retailers?c=travel

De har blant annet hotels.com, booking, Hilton, IHG, Marriott og Accor. Hvis jeg har regnet riktig gir hotels.com 0,6 avios per NOK brukt. Med viatrumf bonus på 5,4 og automatisk overføring til EB, så får man der 0,73 EB per NOK.

Jeg var i ferd med å sette meg inn i topcashback, som vel er mer likt viatrumf, men det ser ut til at BA har strupet det kraftig fra 1. januar i år.

Jeg er i ferd med å flytte en del viatrumf-opptjening over til avios-opptjening, men setter stor pris på andre ideer.