Kan anbefale 1D og G, hvis du regner på totaltprisen delt på antall luftdyser er det en bra deal. Spesielt når nabosetet er ledig sånn som her
Virker som en god start på turen, godt du er kommet ombord i fly uten folk i midtsetet. God tur videre
Nettet ombord fikk jeg ikke til å funke, men jeg overlevde likevel. Men nå er det veldig mye jeg må lese på IF! Også må jeg jo fortsette på dette reidebrevet. Har kommet meg i en lounge på MIA, men må spole litt tilbake. Siste innlegg var jo pre departure drink! Det var en del forsinkelser på LHR, og vi sto lenge på bakken og ventet. Kom avgårde omtrent en time etter oppsatt tid. Lurte på om jeg skulle bekymre meg for neste flight, men fant ut at det var alt for lenge til, så jeg slo det fra meg. Flyet ved siden hadde ikke råd til bro, så det ble trapp på Amerikanerne. Her er forøvrig setet foran meg, tok et bilde mens mannen var på do.
Jeg traff godt på mac and cheese forretten. Det var faktisk veldig godt. Hovedretten traff jeg ikke så godt på. Eller, de som laget den var ikke så flinke som jeg hadde håpet på. Fisken var rett og slett skikkelig kjedelig, med lite smak. Tilbehøret likeså. Men jeg fikk god australsk vin, og champagne til hovedretten som aldri kom til forretten.. jaja. Veldig hyggelig crew, men de glemte bestillingene mine er par ganger. Det er tilgitt. Jeg fikk nemlig ekstra påfyll av champagne etter dette. Uoppfordret.
Gikk for sjokoladekake til dessert. Med champagne til. Det var digg. Og for de som er veldig observante, så har dere sett Air China tøflene som alltid er med. Og rockesokker. Cheese and crackers, med portvin. Portvinen var bedre enn kjeksene. Og det ble selvfølgelig litt champagne til osten også.
Så la jeg meg til å sove litt. Og det funker sånn passe. Jeg er visst for bredskuldret. (Eller tjukk) For jeg klarte ikke å finne en god liggestilling i dette setet. Hadde jeg kunnet ta ned armlenet inn mot vinduet (som hos SAS) hadde det gått bedre. Også er jeg nok mer vant med rad 1 med bedre benplass. Jeg vet det ikke egentlig er lov å klage når man flyr biz og ikke bak i bussen.. Men jeg fikk noen timer på øyet. Og det er jo greit, siden jeg skal fly i 10 timer til før jeg er fremme. Halvannen time for ankomst fikk jeg en liten meny til. Det var ikke invitasjon til mile high club, dessverre. Men en liten afternoon tea. Bedre enn rugbrødet hos SAS.
På det tidspunktet fløy vi over Fort Lauderdale, og jeg kunne vinne til fetteren min som bor der nede. Snart var vi over Miami, og fikk en fin utsikt mot MIA før vi snudde og landet.
Hadde gjort klar MPC appen, og det var godt skiltet til egen kø for MPC. En person i køen foran meg, og jeg var ved bagasjebåndet etter kun kort tid. Damen i passkontrollen smilte godt da jeg sa hvor jeg var på vei, og hvorfor jeg reiste til Alaska på svipptur. Ingen problemer å komme inn iallfall. Men vanligvis spør de om returbillett, det har ingen spurt om ennå. Måtte vente på bagasjen siden passkontrollen var så kjapt unnagjort.. Men så kunne jeg rusle gjennom et par dører, og levere fra meg kofferten til en dame i en fluktstol som påsto hun jobbet for Delta. Time will show! Fant en automat med en kjent logo. Men jeg skulle jo ikke fly med dem. Jeg fant en ny sikkerhetskontroll, og var kjapt gjennom den også. Delta Sky Club tok vel imot meg etter at jeg viste frem billetten fra LHR. Damen i baren ble sur da jeg ba om en complimentary øl og ikke en jeg måtte betale for. Hun fikk heller ikke tips, og slang nesten fra seg ølen på bardisken. Dette er en uting i amerikanske lounger..
Etter en stund fikk jeg pushvarsel i Delta appen om at boarding var startet, så jeg ruslet de 70 meterne til gate H3. Det var boarding nesten ferdig, virket det som. Så jeg gikk rett ombord, og fant plass på 3A. Det var heldigvis fortsatt plass til bagen min, selv om alle amerikanere har med seg 37 kolli med håndbagasje. Ikke så mye å si om denne flighten. Domestic first, 4 timer, fikk vin og mat. Har tatt ett bilde..
Ankom før tid på MSP, og neste fly gikk fra gaten ved siden av.. Så da hadde jeg god tid. Tok en rusletur på en (for meg) ny flyplass, og gikk etterhvert til gaten for å vente der. Det var veldig lite folk der, og til slutt skjønte jeg at det skal faktisk ikke være med flere folk på dette flyet. Kapteinen kom rundt og hilste på, og damen i gaten spurte om noen kunne tenke seg å flytte bakover i flyet.. Vektfordeling tydeligvis. Så nå får vi se om jeg må sitte bak i stedet for på rad 2..
Boarding startet litt før oppsatt tid (har blitt en vane på denne turen), og det tok ikke så veldig lang tid å få 30 pax ombord på en 737-900ER. (Første gang for meg på et sånt fly tror jeg) Jeg hadde valgt 2A, og den plassen fikk jeg beholde. Siden det var lite folk på flyet var det god plass i "F". Litt irriterende var det da at jeg som eneste fikk en sidemann (kvinne). Alle andre hadde en ledig toseter. Flytid ble oppgitt til å være i overkant av seks timer, det er overraskende langt opp til Alaska. Og seks timer er lenge når man allerede har vært på tur i 24 timer. Men jeg fikk meg litt mere mat, litt vin, og noen timer med dårlig søvn før vi ankom Anchorage rundt kl 02. Crew var veldig hyggelig, og jeg pratet om ditt og datt med de to som var i kabinen. De syntes det var i overkant å fly til Alaska for to netter, og jeg kan jo i og for seg være enig i det. Jeg fant kofferten min, som heldigvis hadde kommet seg hele veien til ANC. Så booket jeg en Lyft til Hilton Anchorage. Rommet var booket for poeng, men jeg er likevel trukket et par hundre dollars. Så det må jeg finne ut av hvorfor. Jeg hadde valgt til og digital nøkkel i appen, så jeg kunne ta heisen rett opp i 14. etasje, og gjøre klart for en etterlengtet natts søvn. I en seng.
Jeg sovnet ganske kjapt (etter å ha måttet stå opp for å trekke ut kontakten på kjøleskapet som bråkte litt vel mye), og hadde satt alarmen på kl 9, så jeg skulle få noe ut av dagen. Det var lurt, for hvis jeg ikke hadde hatt på alarmen hadde jeg vel sovet fortsatt. Som alltid i Amerika, så skrudde jeg på TVen for å se på nyheter. Det er mye greier her, og de ulike kanalene viser litt ulike sider av sakene. Interessant! Etter en (veldig nødvendig) dusj fant jeg frem ullgenser og lue, og gikk på oppdagelsesferd i ny by. Målet var Snow City Cafe for frokost/lunsj. Det er visst ofte mye kø her, men jeg skled rett inn på siste ledige plass ved disken, og fikk meg en kopp kaffe. De vet tydeligvis ikke forskjell på Norge og Sverige her. Ved siden av meg ble det etter hvert ledig, og raskt kom det en ny kar og satte seg. Tilfeldighetene skal ha det til at det var en av to crew på gårsdagens flight! Vi fortsatte der vi slapp i går, og han kunne fortelle at han hadde bodd i Alaska i 15 år og jobbet som Park Ranger, før han flyttet til Minneapolis og ble flyvert. Så pratet vi litt fly og om prosjektet mitt med 50 før 50, mens jeg spiste maten jeg hadde bestilt. Kodiak heter retten, og det er posjerte egg og krabbe. Mmm.. det var digg.
Kul läsning! Jag har samma mål (att flyga till samtliga stater). Kanske borde vi besöka Alaska eller Oregon tillsammans?
Du er nærmere enn meg, ser det ut til. Men jeg har nå krysset av Alaska, og Oregon er planlagt i februar. De siste statene mine skal besøkes på road trip til sommeren.
Etter frokost/lunsj gikk jeg gatelangs for å se på det gode liv i Alaska (noen som husker den serien?). Og det kan de ut til at det er mange som ikke har det fullt så bra som de skulle ønske. Det er overraskende mye hjemløse(?) rundt omkring, og i de små parkene i downtown var det ikke plass til så mange andre. Sentrum er ikke så stort, og veldig "walkable", iallfall i forhold til mange andre amerikanske byer. Jeg er visst på slutten av turistsesongen, og det var ikke mye folk her. Men med tanke på hvor mange souvenirbutikker det er i denne byen, så kan jeg tenke meg at det er folksomt til tider.. det er minst to per kvartal. Og det er ikke så mye annet egentlig. En del varer og restauranter, og noen svære hoteller. Jeg tok også en tur på kyststien, med flott utsikt mot fjell og hav og mye natur. Fant et gammelt hus, bygget av en svenske.. Og starten på kyststien. Med en ødelagt geværkoffert. Lurer veldig på historien bak den... Og et kunstnerisk bilde av det flotte Hilton Anchorage.
Litt hvile (og en øl) på hotellet, før litt mer vandring gatelangs. Burde nok egentlig ha leid bil og kjørt litt rundt, men kom på det litt for sent. For det burde jeg ha gjort på flyplassen tydeligvis. Her er utsikten fra hotellet. Men, jeg ble godt kjent i kvadraturen. Fant et norsk flagg, men dessverre ingen jeg kunne spørre om hvorfor de hadde akkurat norsk, japansk, new zealandsk og sørkoreansk flagg.. Og tilsynelatende på halv stang. Så det får bli et ubesvart spørsmål. Ut fra hotellet og 100 meter til høyre, så har man slik utsikt. Ganske magisk. Jeg har vært heldig med været, det må jeg si.
