Da var det endelig avgårde igjen på tur. Denne gangen skal SAS bringe oss til et, forhåpentligvis vårlig, San Francisco. Unger og bikkje er bordplassert for helgen, og det er kun fruen og meg på tur denne gangen, til høylytte protester fra den yngre garde som mente at de også burde fått blitt med. Starter med en første frokost hos SAS på OSl. Om en liten time går ferden først til CPH og deretter over dammen og til SFO. Planene for helgen er tilnærmet ikke eksisterende, men blir nok litt vasing rundt i byen, god mat og drikke og annet moro som byr seg.
Dagens første fly er Una Viking, en CRJ900, også betegnet som trangt drittfly av deler av reisefølget.
God tur! Takk for at vi får vere med. Ditt digitale reisefølge har ingen problem med flyet til Kongens By
Enkel bevertning på vei til CPH. med kun 1:10 mellom fly, og behov for å komme oss fra ytterst på B gates til ødelandet ute på E gates, droppet vi lounge og gikk rett gjennom. Nå må vi bare vente 5-10 minutter før boarding starter.
Og så var vi ombord på første rad på LN-RKT. Viser seg at jeg hadde akkurat samme sete på samme maskin tilbake fra SFO for et drøyt år siden, så dette går nok bra!
Nå ca 20 minutter etter oppsatt avgangstid, men fortsatt ved gate. Vistnok noe feil på aircondition som må mekkes før vi kommer avgårde, håper det løser seg snart for CC var unødvendig effektive i å rydde bort champisen.
En drøy halvtime etter avgang, vi nærmer oss Bergen i 10900 meters høyde, og servering har kommet igang. Harahorn og Fever-Tree, smaker som alltid knall!
Hva annet enn laks fra Færøyene kan man be om når man flyr rett over dem? Resten av gjengen i merdene der nede tittet sikker opp og fastslo at fettern deres nå var kommet til himmelen som forespeilet.
Til hovedrett ble det and, i følge menyen stekt andebryst og confitert lår. Brystet var ikke helt uventet langt fra rosa, men smakte godt, selve lårkonfitten var fraværende og må fløyet hjem på egen maskin. Alt i alt en grei rett, min litt mye forskjellig lesset sammen, for egen del foretrekker jeg stålkontroll og fokus på få råvarer, her var det både ramsløkspoteter, grønne bønner og gresskar som tilbehør, og svartpepper/tranebærsaus, uten at jeg helt skjønte den enkelt bestanddels misjon, rent bortsett fra å fylle opp tallerkenen. Hovedretten ble skyllet med med en Chianti fra Poggiotondo, som var helt ok,
Så var det desserttid, jeg hadde knepet inn på et zzz-drops, så rekvirerer koffeinfri kaffe, med kald baileys, en liten terte og litt iskrem. Alt gikk ned på høykant, med unntak av pulverkaffe som fortsatt mangler vann, tror jeg må be om mer baileys!
Forskjellen på vanlig kaffe og koffeinfri hos SAS er at pulveret til den vanlige kaffen løses opp i kanner og ikke i koppen.
Etter maten gikk jeg i dvale, våknet knappe seks tiner senere når vi var i trent over Edmonton i Canada, og det bare var litt over to timer igjen. Får satse på at det gjør det litt enklere å holde seg våken utover ettermiddag/ kveld. Åkerlandskap i Canada Oppvåkningseliksir
Halvannen time før landing kom smørrebrødet. Personlig kan jeg dy min entusiasme for denne type rugbrød, så lot bunnen ligge og spiste toppingen, den var god. Ankomst ca på rute, så bi hadde flydd inn forsinkelsen fra tidligere. Imigration var håpløs, tok oss nesten timen, og vi kom langt foran i køen. Er det et lovkrav at maks en femtedel av boksene med passfunksjonærer kan være fylt til enhver tid? Ikke uventede sto bagasjen og ventet ved båndet da vi endelig ble sluppet inn i riket. Så opp på avgangsnivå hvor en Uber inn til byen ble rekvirert, temmelig tett trafikk, men kom oss til hotellet på tre kvarters tid.
Vi er innkvartert på Zephyr Hotel ved Fishermans Wharf. Med balkong og sjøutsikt som tilvalg. Fint og brukandes rom med behagelig svær seng. Men noen har satt opp et pariserhjul i glaningen.
