Noen lurer sikkert på hvorfor jeg tok en pause i rapporten midtveis? Ingen annen grunn enn at jeg har sett mer erfarne rapportører til stadiget gjøre dette og jeg kunne ikke være noe dårligere. Nå er det uansett tid for å gjøre seg ferdig... 06.02.2014 Jeg ble plukket opp av en sjåfør fra reisebyrået i 06-tiden (derfor ingen frokost, @peterfox ) og kjørt til Wilson, den regionale flyplassen i Nairobi. Flyplassen minner egentlig litt om Sandefjord Lufthavn både i størrelse og fasiliteter. Begge har 1 kiosk og tax free. Litt pga. tid og mest fordi jeg liker å fly valgte jeg utelukkende fly som transport på denne turen, men jeg har i ettertid hatt gleden av å kjøre mellom Lewa og Nairobi og det kan på det varmeste anbefales. Har du muligheten kjør en vei og ta fly den andre. Mount Kenya Etter en kort flytur lander vi i Lewa Wildlife Conservancy og jeg ble møtt av min guide for de kommende dagene. En hyggelig og kunnskapsrik person, som jeg dessverre kun har bilde av bakhodet til. Lewa International Airport Lewa Wildlife Conservancy er en privat stiftelse og en relativt liten (sammenlignet med f.eks Masai Mara på 25 000 km2), inngjerdet park på 250 km2. Før jeg dro tenkte jeg at dette måtte da være alt for lite til å kunne blir morsomt, men det er selvfølgelig mer enn stort nok. Dyreparken i Kristiansand er forøvrig ca. 0.61 km2, og når jeg var der som liten virket den enormt stor. Parkens overskudd går såvidt jeg har skjønt bl.a. til rehabilitering av dyr og vakter som forsøker å forhindre krypskyting både i og utenfor parken. Det er jo fine ting. Også forsker sikkert på noe, alle forsker jo på noe. Ikke minst er det et fantastisk sted, som jeg gjerne besøker igjen. Ettersom dette ikke er safarifeber nøyer jeg meg med å si at jeg blant annet så slike... slike... og det blinde nesehornet Nicky, som så ut til å klare seg riktig så bra (http://www.dailymail.co.uk/news/art...fe-wardens-seen-bumping-trees-rocks-wild.html)...
Lewa Safari Camp Lewa Safari Camp består av totalt 13 telt og er akkurat så stort at jeg gikk meg vill minst én gang. De har forøvrig masse varmt vann. Lodgen ble på tidspunktet jeg var der drevet av et meget bereist britisk par og deres datter (noen andre ser ut til å ha overtatt nå). Hun hadde bl.a. drevet møbelforretning i Hong Kong og han var helt sikkert ikke noe dårligere. Det er "game drives" hver morgen og kveld og det serveres frokost, lunsj, afternoon tea og middag. Det tilbys i tillegg diverse aktiviteter som fotturer, landsbybesøk o.l. men jeg deltok ikke på noe av dette. Jeg var i feriemodus og dagene mine besto helst i safari/frokost -> sove -> afternoon tea/safari -> middag -> mingling (les: networking) -> sove. Som eneste soloreisende ble jeg invitert til å spise middag med vertskapet. Veldig generøst og jeg var selvsagt ikke vond å be. Når en venn av familien (regnskapsfører for et charterflyselskap i nabobyen Nanyuki) dukket opp min siste dag ble ikke samtalene mindre interessante. Jeg har ingenting og utsette på hverken mat eller fasiliteter, men jeg hadde gjerne sett at de tilbød noen form for nettverkstilgang. Noen får ro av å være avkoblet, jeg blir fysisk uvel om jeg ikke får sjekket epost (og bonusfeber). Mobildekningen var i beste fall ustabil så jeg ser at dette vil være utfordrende, men sannsynligvis ikke umulig. At jeg fikk to senger skulle vise seg å være en stor fordel når dobbeltsengen hver kveld var varmet til kokepunktet... Lodgens husfugl... Ville jeg bodd her igjen? Helt klart.
08.02.2014 La oss ta for oss det jeg i forkant trodde ville bli turens høydepunkt, men som endte som turens, la oss si sekundære høydepunkt. Alle drar til Masai Mara og alle anbefaler andre å dra til Masai Mara, og det er selve problemet. Det er altfor mange mennesker her. Når dyrene nærmest er omringet av biler (og japanere med store telelinser) mister hvertfall jeg litt av den unike følelelsen. Uansett... Etter nok en kort propellflytur fra Lewa landet vi på en av Masai Mara områdets tre flystriper... Hvor jeg ble møtt av nok en hyggelig guide, som jeg nok en gang kun har bilde av bakhodet til... Også så jeg slike da... Vil jeg dra til Masai Mara igjen med det første? Sannsynligvis ikke, men jeg ville helt sikkert angret om jeg ikke hadde dratt. Dersom jeg skal på ny tur vil jeg ta et par avslappende dager i Lewa og så funnet et nytt sted. Men om noen spør meg hvor man bør dra på safari i Afrika, kommer jeg, som alle andre, selvsagt til å skryte hemningsløst av Masai Mara Karen Blixen Camp Karen Blixen Camp består av 22 telt med utsikt mot Mara elven. Det er noe tettere mellom teltene her enn på Lewa campen, men såfremt du ikke får en usedvanlig høylytt nabo bør ikke dette være noe problem. Til forskjell fra Lewa Safari Camp som drives av personer som sannsynligvis alltid har drømt om å drive en safari lodge i Kenya, drives Karen Blixen Camp mer som et hotell. Opplevelsen blir følgelig noe mindre personlig, men de ansatte er veldig hyggelige og service minded. De er også i overkant ivrige på å få booket deg inn for din complimentary massasje, og tar ikke nei for et nei. Hvertfall ikke før etter 10-20 nei. Opplegget er i praksis det samme her som i Lewa-parken, safari morgen og kveld, samt diverse aktiviteter utenom. Jeg deltok heller ikke her på noen aktiviteter utenom game drives. Også har de wifi da, selvom det kun er dekning på parkeringplassen utenfor resepsjonen. Bilde fra campens nettsted Du spiser frokost og lunsj til denne imponerende utsikten (om du ser nøye i vannet ser du en masse flodhester)... Som en liten digresjon møtte jeg her en dansk gruppe på tur, og mulighetene for både skryting og ljuging var dermed vel tilrettelagt. En av danskene påsto at det var dansker som sto bak campen, men om dette var skryt eller ljug vites ikke. Ville jeg besøkt Karen Blixen Camp igjen? Absolutt, men det blir jo vanskelig uten å også besøke Masai Mara. For dere som fremdeles henger med, neste stopp: Ethiopian Airlines Business Class (og SAS Plus)
"En rapport kan aldri komme sent nok." - KristianSK, 28.07.2015 11.02.2014 Etter en bedre middag (vel, den var så imponerende altså...) og et forsøk på å sovne klokken 10 på kvelden var det tid for å sette kurs mot flyplassen. Nok en gang hadde jeg bestilt sjåfør i svært god tid, ettersom dette som tidligere nevnt er en riktig så tidkrevende tur. Selvsagt tok ikke turen til flyplassen lang tid i det hele tatt og jeg var på flyplassen hvertfall én time får innsjekk åpnet. Det gjorde uansett ingenting, da flyplassen i Nairobi har et usedvanlig rikt utvalg av butikker og caféer i innsjekssområdet... En uhorvelig lang stund senere åpnet innsjekk (med prioritykø som ble sendt foran i den vanlige køen). Gullkort ble lagt inn (ingen synlig effekt av dette hos Ethiopian) og seter ble endret fra bulkhead til rad 2. Så bar det gjennom utigrasjonen og opp i NBOs eneste lounge. En Kenya Airways / Skyteam lounge. I motsetning til Swiss som ikke tilbyr noen lounge på NBO for sine business-passasjerer, har Ethiopian gått ut av veien for å sikre seg lounge på NBO. Thumbs up Ethiopian. Loungen er på ingen måte imponerende, men de har et greit utvalg av tørre matvarer og et godt utvalg av drikkevarer. Ser man på det første bildet kan det se ut som de også tilbyr noen for for varmmat visse tider av døgnet, jeg var der trossalt midt på natten. Noen timer senere var det klart for ny sikkerhetskontroll og senere boarding (NBO har sikkerhetskontroll både ved inngangen og ved gate, sikkert som banken med andre ord). NBO-ADD Ethiopian Airlines / Boeing 737 Sete: 2A (jeg liker fremdeles ikke bulkhead) Ettersom jeg ikke hadde sovet på snart et døgn, la jeg setet tilbake og sovnet umiddelbart. Jeg skal ikke utelukke at noen kanskje trodde det var @Fnate som hadde stressa noe inni granskaugsbraathen og måtte nap'e for å funke på en kick off som lå der og snorket, men det var det altså ikke. Det var bare meg som var trøtt, og satt i en businessklasse hvor det er masse plass mellom setene... Bilde lånt fra Bonusfebers rapport Ethiopians 737 rapport (http://bonusfeber.no/ethiopian-airlines-business-class-boeing-737/)... I motsetning til Thai som fillerister business-passasjerer som har sovnet før serveringen lar Ethiopian deg sove i fred. Den uheldige konsekvens av dette er at jeg ikke har noen minner fra serveringen, men jeg tror det ble servert varm frokost. Vi landet i ADD, jeg våknet og vi busset til terminalen, hvor jeg bokstavelig talt fikk et terminalsjokk. Mer om det senere. Neste og avgjørende del kommer om få minutter, jeg lover.
Nevnte jeg at jeg fikk et terminalsjokk? Terminalsjokket besto i at det luktet sigarettrøyk i deler av terminalen. Sannsynligvis ikke et sted å oppsøke for personer som forsøker å slutte med den slags. Ethiopian Airlines har to lounger på NBO, en veldig trang, veldig varm lounge for *G og en større, ikke fullt så varm og langt hyggeligere business lounge. Jeg husker lite av hvordan matutvalget var her, men de hadde boller og Cola light. Bollene smakte rart. Etter altfor mange timers venting på ADD var det endelig klart for boarding, og hjemreise til Europa. Grønn løper for de med gullkort... ADD-FRA Ethiopian Airlines / Boeing 787 Sete: 2A (jeg forsøker å unngå bulkhead) Denne ruten ble først og fremst valgt fordi det ikke var andre alternativ, men å fly Dreamliner fristet også. Dreamliner kommer nemlig med en egen opplevelse, populært kalt "Dreamliner-opplevelsen". Det skulle senere vise seg at hovedattraksjonen i denne opplevelsen består av å kunne "lukke" vinduet opp igjen ved hjelp av en knapp. Hadde jeg visst dette på forhånd ville jeg helt klart vært mindre entusiastisk. Jeg tror vi var noe forsinket ut av ADD (og det er isåfall ikke så rart ettersom dette også er en del av Dreamliner-opplevelsen), men det gjorde uansett ingenting da vi ble busset til Dreamlineren i Dreamliner-bussen... Setene er gode, og det er masse plass til føttene, men et produkt hvor man må klatre over medpassasjerer for å gå på do vil aldri bli noen vinner i min bok. Skjermene er fine, men det hjelper lite når den tekniske kvaliteten på innholdet er noe av det dårligere jeg har sett (utvalget var derimot bra)... Noen som vet hvem som produserer disse sokkene? Pre-departure appelsinjuice... Post-departure G&T... Deretter kom det mat. Enorme mengder mat. Forret... Hovedrett nr. 1... Hovedrett nr. 2... Dessert... Og her er jeg dessverre tom for bilder, men du skal ikke se bort ifra at Ethiopian også tryllet frem et pre-arrival måltid før landing i Frankfurt. Jeg kan gjerne fly Ethiopian igjen, bare helst ikke fra eller til ADD. De flyr jo f.eks. også mellom Dublin og Los Angeles. En lite minneverdig spasertur gjennom FRA og et besøk i en av SEN loungene senere satt jeg godt plantet i SAS Plus med en vannflaske i hånden og tenkte at det hadde vært en fin tur.
Supert @KristianSk , kunne gjerne tenke meg et safari om ett år eller tre, Trenger å lære opp jentene i tålmodighet først, vil nok kanskje prioritere QR vs. ET ?
Den første er jo laks = FAIL. Den neste er det jaggu ikke godt å si hva er, men la meg gjette at det er en kjempestor elefantdynge på en rull av... papp? Den er ganske bløt, så jeg vil tippe at elefanten har fått servert ganske mye Japp og Jelly Belly drops først? Den siste tror jeg faktisk er diare. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- Ellers - tusen takk for en ytterst fenomenal rapport. Du har å skrive mer, ellers får du juling.
