Syvende etappe
UA1175
SFO-HNL
08:50-12:15
5t 25m
N781UA (20 år)
B777-200
51B
Endelig var det tid for å komme seg til reisens foreløpige endelige mål. Merkelig nok var det helt tomt i alle premier access-skrankene til United denne mandag morgenen, så innsjekk var en lek. Det var også sikkerhetskontrollen, selv om vi ikke fant noe fast track.
Rett på innsiden var skiltet mot loungene og tårene i øyekroken kom fort da vi så skilt mot Eva Air og Singapore Airlines i tillegg til United Club. Vi gikk først til til Singapore, men fikk avslag med grunnlag om at vi ikke hadde tilgang når vi fløy innenriks. Eva hadde ikke åpnet enda, så United Club var eneste mulighet.
Denne United Cluben i terminal 3 på San Francisco International er så dårlig at jeg hopper rett videre med en klar anbefaling om å holde seg milevis unna!
Jeg fikk tiden til å gå ved å skrive litt på tripreporten og plutselig var det klart for ombordstigning. Ingen kø ved gaten så jeg regner med at de var omtrent ferdig med boardinggruppe 2 basert på hvor mange mennesker som allerede var ombord før oss. Vi kunne derfor gå rett inn, men mistet trillekofferten ved skranken. Gjorde igrunn ingenting da vi uansett måtte vente på bagasje i Honolulu.
Vi boardet en 20 år gammel 777-200 som akkurat hadde blitt opp/nedgradert til 10 seter i bredden der bak. På den måten får de plass til 23 seter mer enn de gjorde før i samme flyet. Antar at det også er grunnen til at vi ble flyttet enda en rad lengre bak enn vi skulle. På den positive siden var setene helt nye og overraskende gode. Stikkontakt og trådløst kommunikasjon med omverdenen var også på plass.
Vesentlig bedre plass her enn hos dumbo.
IFE-systemet er gjemt bort i skyen, så må du opp med telefon eller nettbrett, putte denne universelle holderen og håpe at devicen din har United-appen og vil koble seg til det trådløse nettet som hverken telefonen eller nettbrettet mitt ville gjøre.
Uansett om flyet er nytt eller gammelt, stort eller lite er det bare en ting du hører ombord hos United nå: polaris, polaris, polaris. Begge våre flyvninger hadde såkaldt polaris-biz/first og begge to hadde den fæle, gamle 2-4-2-konfigurasjonen i business hvor annenhver rad er front- og rearfacing. Polaris har fått med seg en ny meny hvor ting faktisk ser litt fristende ut, men det er de tomme for når de kommer til rad 51. Først ingen mat i loungen og så dette. En strupwaffel og cola skulle holde meg gående en halv dag og vel så det.
Alle som skal til Hawaii må fylle ut et slikt skjema per familie hvor de blant annet spør litt om mat og dyr.
Det var en turbulent tur over som vi merket spesielt godt ved bakdøra hvor det forøvrig var danseplass for kabinbesetningen.
Vi landet litt etter tidtabellen, men var relativt raskt ute i det fri hvor vi oppdaget at en av koffertene hadde fått seg en smell. Ved karusellene er det et lite kontor som helt uten krangling byttet ut kofferten på 2 minutter. Makaløst.
Last edited: 07. des 2016