Melkeruta til Hawaii

Veldig enig, det var faktisk tanken som slo meg før jeg leste kommentaren din

 

I går var det på tide med en litt lengre utflukt så vi booket den billigste leiebilen vi fant og satt kursen mot Hertz i Hyatt-hotellet.



Det ble noe kaos med tidsforskjellen, så den bilen vi trodde vi booket til kl 10 var hos Hertz booket fra 21. Viste seg at det ikke var noe problem og etter noen tastetrykk fikk vi ved hjelp av Presidents Circle utlevert en fullsize Nissan, 4 klasser opp, for 476 kr.





Turen gikk til Hanauma Bay og tok ikke mer enn en halvtimes tid. Dette er et naturreservat inne i et gammelt vulkankrater som så har sunket og dannet en bukt. Inngang til stranden koster $7.50 og du må se en 9 minutter lang video først, men det er absolutt verdt turen.



Mens du venter på at filmen skal starte kan du blant annet se disse dyrene. Noen som vet hvilken art det er?



Nede på stranden har de garderober, dusjer og utleie av snorkleutstyr, mat og drikke må kjøpes oppe ved parkeringsplassen. Det er ikke lange turen opp og ned, men det finnes en "trikk" (jeep med golfbilhenger) som kostet $1.25 hver vei. Alternativt kunne det kjøpes en heldagsbillett for litt mer hvor du kunne kjøre så mye du ville hele dagen. Ps: de tar amex.



Inne i naturreservatet ligger det et korallrev bare noen meter fra vannkanten.



Upsaker ser på fisk.


Det var litt av en opplevelse og bli passert av en såpass stor stim på bare noen centimeters avstand.

 

Man kan si hva man vil om hvor turistifisert Hanauma bay er, men for oss som stort sett har badet i Oslofjorden eller ved sandbunn i middelhavet så er det jaggu en fin opplevelse!!!

 

Åttende etappe?
HNL-OGG
HA114
B717-22A
N478HA
15,4 år
06.30-07.05

Så var det endelig tid for å fly litt igjen. Når man først er så langt hjemmefra holder det ikke å besøke bare én av Hawaii-øyene. Den opprinnelige planen inneholdt en tur til Maui, men ble forkastet også tatt opp igjen i Stockholm.

Island Air og Hawaiian Airlines er i hovedsak de som tilbyr disse turene. Island flyr ATR, mens Hawaiian flyr B717. Flyet gikk egentlig 09.47, men kvelden i forveien fant vi en haikingtur til 3000 meter høye Haleakala som vi ville prøve å rekke. Dermed bar det inn på Hawaiians nettsider og veldig enkelt booket vi om både tur og retur for $30 per pers ($15 hver vei) + $5 i fare differance. Da var det bare å hoppe i køya og sette klokka på 04.00.



Turen til flyplassen gikk smertefritt og fulgte skiltene mot rental cars og leverte bilen før vi ble sendt bort i en ventende shuttle som tok oss til Hawaiians egen terminal. Ikke for busy kl 05.00 på en lørdag selv om første fly går allerede 05.04.







Siden vi var så tidlig ute gikk vi til en bemannet skranke for å spørre om kunne ta 6-flyet istedenfor 6.30 og etter heftig trykking på tastaturet fra begge damene i skranken fikk vi utdelt boardingkort til.... vår opprinnelige flight.







Lounge her er bare for internasjonale businessclass-passasjerer, og siden vår 1600 kroners interisland tur-returbillett ikke kvalifiserer til det ble det heller en tur i foodcourten. I tillegg finnes det en starbucks i hver ende av terminalen hvor jeg ble ranet.



$19 for en vannflaske, yoghurt og kyllingsandwich.



Det ble tid til å ringe hjem før vi gikk mot gaten når boardingkortet sa vi skulle, der var ting var stille og rolig og vel så det.



På vei dit fikk jeg øyet på dette søte paret som jobbet på flyplassen. Ingenting er som burger king kl 05.50..



Først ble de med spesielle behov boardet, så militære og passasjerer i første klasse, så de med status hos Hawaiian og til slutt røkla i gruppe 3. Hele prosessen tok maks 10 minutter.




Fikk først litt kjeft for å ta dette bildet, men da jeg hilste fra @Stuttfeiten var det bare smil å få tilbake. Lurer stadig på hva den karen holder på med når han er på paraplyjakt, men det som kanskje overrasket meg mer var hvor mye plass det var i dette 15 år gamle flyet.




Flyet har 2 rader first class med 2+2 config og resten av flyet med 2+3 i økonomi. Belegget var ikke så langt fra dette bildet. Tror jeg telte 25 stk fordelt på 118 seter og 4 kabincrew.





Setene er helt greie å sitte i, men de kjører knallhard Ryanair-policy så det ikke er noe recline.



Knyttnevetesten er bestått også her.



På den ca 30 minutter lange flighten blir det servert jus, vann, te og kaffe free of charge. Mer er det uansett ikke plass til på det knøttlille bordet.


Touchdown Maui i et fryktelig kjedelig vær, spesielt når vi kunne se på værradaren at vi var på den eneste øya med nedbør..


Fotnote: Hawaiian Airlines er det 8. største flyselskapet i USA. De har 51 fly fordelt på 3 stk ATR 42-500, 23 stk A330-200, 18 stk Boeing 717-200, en 767-300 og 7 stk 767-300ER. De venter på 18 A321neo, en A330-200, 6 stk A330-800neo og 2 stk B717-200. I tillegg har de 3 stk ATR 72-212F.

 

Etter landing var vi raskt ute av flyet og fulgte enkelt skiltene mot leiebilene.


Hertz-shuttelen stod og ventet.


Og loungen vi gikk glipp av på HNL fikk vi igjen bakerst i Hertz-bussen. Hadde det fulgt med to flasker vann så hadde den rast forbi United Club på SFO.

 

Venter i spenningen på fortsettelsen her eller er du tatt av stormen @Upsaker ?

 

Beklager på det sterkeste! All good her, det viser seg bare at jeg sliter med å kombinere innholdsrik ferie med reisebrevskriving. Kan tease dere med at på grunn av litt kreativ innsjekk havnet reisefølget og jeg på hvert vårt fly til Chicago, så jeg nyter litt alenetid mens jeg venter på han som ble sendt via SFO:

 

Historien fortsetter etter å ha plukket opp leiebilen på Maui flyplass (OGG). Planen var egentlig å bli med på en hikingtur til Haleakalã, en skjoldvulkan på over 3000 meter. Som tidligere nevnt satte regnet en grei stopper for den turen så vi fant første og beste sted som hadde acai bowl, min nye favorittfrokost i amerika. Etter å ha ha spist lunsj satt vi kursen mot Ritz-Carlton som lå en liten times kjøretur unna flyplassen. Vi hadde forsket oss frem til at det selv for arbeiderklassen var mulig å kjøpe seg inn for en sum som ikke var helt avskrekkende. Nettsiden kunne fortelle om $85 for hele dagen (09-18) og $35 etter kl 15. Vi siktet oss inn mot sistnevnte ettersom vi både skulle spise lunsj og kjøre bil en time. Etter langt om lenge og lengre enn langt kom vi frem til et avsidesliggende sted som stort sett bestod av en veldig flott golfbane og det tidligere omtalte hotellet.



Bommene til parkeringsplassene stod på vid gap så vi snek oss forbi og fant en ledig plass. I neongrønne flip-flops og lua på snei nærmet vi oss resepsjonen som guidet veien videre til spa-avdelingen som lå et par etasjer ned. Først måtte vi innerst i gangen og ned to slitne trapper som gjorde at det føltes som vi var sendt inn bakveien.





Vi ble møtt av en hyggelig dame som ville ha 50 gærninger av oss. Det ble for mye av det gode for min del så jeg måtte konfrontere henne med at det kostet 35 etter klokka tre. Det ville hun ikke være med på, så jeg måtte vise frem nettsiden før hun la seg langflat. Etterhvert kom det frem at det var noe de egentlig skulle innføre senere, men managementet ville det ikke slik.



300 NOK fattigere fikk vi en omvisning i det aller helligste med omfattende instruksjoner om hvordan kodelåsen på garderobeskapene virket og utdelt badekåper.



Det vi fikk tilgang til var et sauna, dampbadstue, innendørs basseng med jet streams som ikke virket, utendørs basseng med jet streams som virket, innendørs lounge med vann, te og noe snacks, utendørs lounge ved bassenget, egen lounge i herregarderoben med tv og et stort toalett. På toalettet fantes såpe, fuktighetskrem, aftershave, deodorant, hårspray, hårgele, kammer, barbersaker, q-tips og munnskyllevann. Hadde de hatt tannbørster og krem hadde det vært komplett.



















Konklusjonen er at det er et fint sted å være en regnværsdag, men ikke så mye mer. Overrasket over hvor mange garderobeskap de hadde, antar 50 i hver garderobe. Hadde de presset inn 100 stk her snakker vi tilstander som tilsvarer innenlandsloungen på fredag ettermiddag.

 

Maui dag 2

Det var heldigvis vesentlig bedre vær dag to, så vi stod opp tidlig og siktet oss ut en strand eller to vi ville besøke. Vi satt først kursen mot Maluaka Beach som ligger ganske langt syd på øya.



På veien stoppet vi på Wow wow lemonade for nok en acai bowl og mint lemonade som om dagen er en av mine favorittdrikker. Smaker som en god mojito, men er selvfølgelig uten alkohol og passer bra når klokka er 9 om morgen og du kjører bil..

I enden av «motorveien» endret landskapet seg totalt og det så ut som vi kom inn i en gigantisk resort. Det er sikkert noen her som kan svare bedre på dette, men i ettertid har jeg tenkt at det er «kommunen" som har gjort seg flid med å gjøre det pent.



Maluka beach ligger i enden av en blindvei og det er laget en egen offentlig parkeringsplass med doer og utendørs dusjer i tillegg til at det er lov å parkere langs veien.


Rett ved parkeringsplassen lå denne hyggelige kirken som skulle ha gudstjeneste litt etter vår ankomst. En av få kirker med egen strandlinje?

Jeg hadde desverre ikke med snorkleutstyr og det var heller ikke mulig å leie (ikke en typisk turiststrand), men det lå et korallrev bare noen meter fra land der jeg overhørte at noen hadde sett en havskilpadde. Note to self: ha med snorkleutstyr i håndbagasjen.



De to rastløse sjeler ville videre etter et par timer så vi fant bilen og satt kursen mot Big Beach som bare ligger noen kilometer lengre syd. Dette er en mye, mye større strand hvor det er livvakter og trøblete å få parkeringsplass på de travleste tider. Mulig vi var heldige eller kom før storinnrykket, men vi fant en ledig parkeringsplass på null komma niks. Da vi forlot (å)stedet litt senere kjørte folk i ring og spurte oss om vi skulle dra derfra.



Big Beach er en fin strand med godt trykk i bølgene, men siden det blir brådypt får ikke bølgene tid til å bygge seg opp og det er derfor ikke et sted å surfe.

Selve stranden ligger rett bak et lite fjell og helt på sydspissen av øya så mobildekningen er liten eller fraværende. Hvis du prøver å gå opp i høyden eller runde fjellet, der siste bildet er tatt fra, for å få bedre dekning havner du på Little Beach hvor påkledning er frivillig. Merkelig nok ingen bilder derfra, men det er visst elleville fester der på søndager.

 

Stilig!

 

For de av dere som blir like rastløse som meg av å ligge på en øde strand hele dagen kan det være greit å sjekke ut alternative aktiviteter.

Da mesteparten solkremen vår lå igjen på Oahu (ingen innsjekket bagasje) skjønte vi etterhvert at det var greit å komme seg avgårde. I øygruppen Hawaii finnes det en bunke flotte fossefall og det var noe vi ville se. De fleste lå et stykke unna og en av de (som så best ut) lå i en bortgjemt dal du bare fant med helikopter. Vi hadde ikke vertikalt lettende luftfartøy i budsjettet og gikk derfor for et fossefall kjent ved navnet Twin Falls. Denne fossen er elsket og «hatet» på internett og i etterkant skjønte vi hvorfor.




Det finnes en parkeringsplass godt merket med advarsler både om det ene og det andre, blant annet at det hadde vært fem bilinnbrudd denne uka. Vi pakket med oss det vi anser av verdi og la ut på tur. I hovedsak kan man bare følge lyden av fossefall og da vi kom til de første skjønte vi skuffelsen mange har hatt: de gikk 100 meter fra bilen før de fant en noe vann som rant og snudde.

Følger du stien videre forbi skiltet som advarer om at du bør være en erfaren turgåer får du en opplevelse utenom det vanlige.



Snart kommer du til et vassdrag du må krysse. Det er godt driv i vannet, men ikke noe problem for gjennomsnittsnordmannen. Veien (for det er faktisk en bilvei) går så videre og etterhvert blir det en sti.





Stien fører deg etterhvert til en sjarmerende, liten manuell demning som du går over. Universell utforming er desverre totalt fraværende på dette tidspunktet.



Siste stykket inn til selve fossen må du vasse i 30 cm høyt, relativt kaldt, vann.



Når du endelig kommer helt frem skjønner du hvorfor noen elsker stedet, mens de som snudde ved første mulighet ikke syns det er noe spesielt. Langt uti skogen møter du på et 10 meter høyt fossefall du sannsynligvis kunne hoppet fra. Ikke ta meg på ordet der, men jeg brukte det som dusj og var ikke i nærheten av bunn. Spikern anbefales ikke.

Vi har mange flotte fossefall i Norge som absolutt anbefales før denne, men for meg var det noe spesielt å se finne dette langt inne i skogen. Skiltet ved parkeringsplassen sier at turen tar 30+ minutter uten å spesifisere om det er en vei eller tur-retur, men vi brukte godt under en time inkludert bading og photoshoot. Pass bare på å være ute igjen før det blir mørkt ellers blir det vanskelig å komme seg ut igjen.


Deler av stien innover i skogen brukes av fastboende..

 

Men faren var ikke over. Da vi ankom hotellet siste kvelden på Maui dukket denne opp på mobilen med et voldsomt varsel.


Viste seg etterhvert at det regnet ganske heftig et sted på øya, men vi hadde ingen problemer med å gå til restauranten et par hundre meter unna. Merket heller ikke noe til det i løpet av natten og dagen etter var det tørt som bare det.

Tiende etappe
7. flight
HA157
OGG-HNL
N492HA
B717-22A
12.3 år
09.42-07.09
Sete 7D

Så var det tid gjøre vendereis og komme seg tilbake til hovedøya. Vi satt oss inn i batmobilen og kjørte mot flyplassen, kjørte mot leiebilen der vi skulle og sjekket inn.



Denne gangen var det ingen flight å rekke så det ble innsjekkingsautomaten. Med håndbagasje var det lite feil den kunne gjøre så det tok ikke lang tid før vi var på vei mot security, men her er noen bilder av terminalen på OGG:


Innsjekk


Security


På vei mot gaten


Insideflyer på tur!


Se her folkens! Boarding av et stappfullt fly har startet, men folk tar det helt piano. Selv på bittelille Maui flyplass langt, langt uti Stillehavet forstår de priority boarding.

Ellers var denne flighten en begivenhetsløs flight. Fikk tilbud om jus, vann, kaffe eller te, satt ved midtgang og landet når vi skulle. Topp stemning å fly Hawaiian Airlines, men det er ikke spesielt billig. Fra 13-1600kr t/r per pers avhengig av hvilken flight man velger. På den positive siden skorter det ikke på avganger og det er lett å endre de for en fornuftig sum.

 

Det ser ikkje ut som at faren for mistrivsel er spesielt stor på denne turen. Herleg reisebrev!

 

Morsomt å se at reisende med Hawaiian har mer forståelse for hvordan man skal gjennomføre boarding enn det folk har her hjemme på berget... Ellers så ser det ut til at turen fortsatt er flott

 

Takk for det! Selv etter litt betenkningstid hjemme på gamle trakter er det ingen tvil om at Hawaii kan anbefales. Nå som julefreden er i ferd med å senke seg er det igjen tid for å skrive litt reisebrev og neste del er rett rundt hjørnet!

 

Etter en pen landing på Oahu satt vi kursen mot rental cars igjen for de to siste dagene skulle vi bruke på å utforske litt mer av øya.



Hos Alamo sto det to(!) blankpolerte mustanger og ventet på oss. Hadde vi blitt uvenner på Maui lurer du kanskje på? Neida, jeg hadde booket meg et fallskjermhopp da vi kom tilbake, men det gjorde jeg tydeligvis så sent på kvelden at jeg måtte utsette det en dag og da var det for sent å avbestille leiebilen.



Men når bilen kostet 430 kr (-10,5% trumf) og bensin en snau 200-lapp var det ingen grunn til å kjøre no-show.



Vi kjørte vestover og oppover kysten for å følge øya rundt helt til slutt fant ut at det var en blindvei like før vi skulle endre kurs østover..



Det var ikke det verste som kunne skje, så vi snudde til vi fant en strand vi likte: Ka’ena Point State Park Beach. En gigantisk strand med kraftige bølger og minimalt med mennesker. Det var riktignok en mandag, men antall besøkende kunne telles på to hender.



Vi hadde lyst til å se en ordentlig solnedgang som vi hadde blitt snytt for de andre dagene og satt derfor kursen mot North Shore vi hadde hørt mye positivt om. Siden vi var i en blindvei måtte vi først nesten tilbake til Honolulu før vi kunne snu og kjøre nordover.



Vi kjørte ikke helt til nordspissen men stoppet i Pupukea, rett ved Sharks Cove for de som er lokalkjente. Bare noen hundre meter lengre nord, på Baizai Pipeline, hadde de hatt surfekonkurranse hele dagen som vi desverre var for sent ute til.



Det vi derimot ikke var for sent ute til var solnedgangen som var en hyggelig avslutning på turen vår.



Siden vi hadde en lengre kjøretur hjem ble middagen fortært fra denne foodtrucken kaldt Kau Kau BBQ. Blant valgmulighetene var blant annet brisket, pulled pork, pineapple sausage, chicken sausage, sweet potato, white rice, salat o g coleslaw.



Ikke turens verste sted å spise middag.

 

For en kjempemessig rapport dette har vært hittil - kombinasjonen av knallbra bilder og velskrevet tekst er gull!

 

Herlig, nå er jeg virkelig sugen på Hawaii...

 

Ikke noe å stusse på!!

 

@Upsaker, ser jo ut som reklamemateriell fra Alamos "boys on the hood"-kalender dette

Toppers TR. Hawaii må prøves. Må bare finne en måte å unngå domestic F