Kommer i April 2017 hvis jeg ikke husker feil. Da er jo ANA eller United fra Tokyo det innlysende valget.
Ingen grunn til å ta det rolig siste dagen på ferie tenkte nå jeg og bestilte (utsatte) som sagt et tandemhopp. Fallskjermhoppere er ingen syvsovere og allerede 05:30 skulle de plukke meg opp på hotellet i Waikiki. Valget stod etter litt googling mellom Sky Dive Hawaii og Pacific Skydiving Honolulu. De så ut til å ha sammenlignbare priser, hvertfall hvis du bestiller god tid i forveien, de hadde samme høyde, like god rating på facebook og gratis shuttle, men valget falt på sistnevnte da jeg ble usikker på om rabatten for «tidlig» bestilling gjaldt meg som bestilte dagen før. Hotellet var forøvrig Queen Kapiolani Waikiki Beach og har etter mitt korte opphold ikke gjort seg fortjent til en egen post. Det finnes bedre alternativer, folkens. Selv om de ikke skulle plukke meg opp før halv 6 måtte jeg ringe mellom 4 og 4:30 for å bekrefte at jeg var våken og at været var bra nok. I andre enden svarte en enda trøttere fyr enn meg at det ikke var noe vits å slumre lengre. Hører sjelden på hva folk sier, så jeg la hodet på puta en liten time til. Nærmere 05:40 står det en dame rett utenfor lobbyen og roper navnet mitt. Bussen er allerede full så jeg får utdelt et ark der jeg sier fra meg alt ansvar og så kjører vi mot flyplassen. Den lille på andre siden av øya, ikke HNL. Etter en kort brief og innlevering av ID er det bare å gå ut og vente. Og vente, og vente og vente. Første takeoff skjedde ved soloppgang ca 07:00. Flere av de jeg shuttlet med hoppet i 9-tiden, mens jeg fikk æren av å vente helt til ca kl 11. Panikken kom først i flyet da det nærmet seg deboarding i 14.000 fot (4200 meter), men plutselig var man ute i fritt fall og hadde ingen bekymringer. Etter ca 60 sekunder i fritt fall løste vi ut fallskjermen og fortsatte nedfarten i betydelig lavere hastighet, men det var fortsatt ganske gøy da jeg fikk styre fallskjermen selv. Et hardt røkk i det ene håndtaket og vi startet en roll med utsikt rett i havet. Trygt på bakken igjen fikk vi se galskapen vi hadde vært med på hvis vi hadde betalt for bilder og video. Videoen var ikke så mye å rope hurra for, men bildene var et must og etter at alt var betalt for tok det ikke så lang tid før det kom en shuttlevan som tok oss tilbake til hotellet. Siden jeg bodde lengst inn på Waikiki var jeg klar for å bli levert sist og satt meg bakerst, innerst, men det viste seg at også her var jeg først hjemme. Queen Kapiolani er altså en fallskjermhoppers mekka, ellers ikke spesielt mye å skryte av. Det skal legges til at jeg aldri få poolområdet.
Nå som den værste julestria er over og jeg har blitt kvitt jetlagen er det på høy tid å avslutte dette brevet som jeg uriktig påpekte at skulle være live.. Bagasjen pakket jeg før jeg dro for å dø litt tidligere på morgen, så den hadde blitt plassert i bagasjeoppbevaring så vi fikk spist lunsj og nytt en siste time med nydelig vær før vi måtte komme oss avgårde. Det er strengt forbudt å bruke offentlig transport som flybuss, så vi gikk for Uber. Fra flyplassen tok vi Uber Select for $35.90, den prisen hadde plutselig doblet seg da vi skulle hjem uten at det var noe surcharge. Vi fikk tak i en UberX som skulle koste ca halvparten, men den endte på bare $21.14 da det tok mye kortere tid enn forventet. HNL-ORD UA218 B772 N210UA 16:50-04:55 31AB Vel fremme på HNL byttet jeg ut shorts og t-skjorte med bukse og genser og gikk mot innsjekk. På veien til flyplassen hadde vi fått en fiks idé om å kutte ut et par legs på den relativt omfattende reisen vår. Istedenfor HNL-ORD-MUC-HEL-ARN-OSL hadde vi booket egen billett fra MUC-OSL for å komme frem ca 8 timer tidligere. Det var heldigvis ikke en eneste passasjer hos verken United eller Ana, så jeg la frem ønsket mitt og traff en veldig hyggelig dame som tegnet og skrev ned referansenummer så hun skulle skjønne alt før hun gikk på bakrommet og ringte Chicago. Etter langt om lenge kom hun tilbake og sa hun kunne hun ordne det ved å endre UA-billetten vår til å stoppe i Munchen for bare 12.300kr per person. Så lystne på å komme hjem var vi ikke, så vi kansellerte den og viste frem HEL-ARN-OSL for å få sjekket bagasjen hele veien. Lettere oppgitt satt nå opptil flere personer i gang med å hjelpe oss noe som viste seg å være vanskeligere enn først antatt. De vanlige bagtagene har nemlig bare plass til 4? destinasjoner, mens vi skulle ha 5, så da ble det manuelle tags, to per bag. Alt dette hadde nå tatt så lang tid at en av de ansatte lurte på om hun skulle sjekke om flyet fortsatt tok i mot bagasje. Det viste seg fort at det var alt for sent og vår meget behjelpelige venninne ble da så oppgitt at hun kastet pass og penn så papirene fløy på disken sin. Vi lurte på hva som skjedde nå og fikk beskjed om at vi måtte vente til i morgen, men etter å ha sett på bagasjen min sa hun Run, Forrest, Run og jeg fikk kastet den siste solkremen før jeg tok med alt jeg eide gjennom sikkerhetskontrollen. Den nye kofferten United hadde gitt til reisefølget var alt for stor for dette prosjektet, så han måtte stå igjen mens jeg urettmessig løp i den tomme TSA Pre-skranka, snek meg høflig forbi tre eldre damer ved røntgenmaskinen og kom meg gjennom på null komma niks. Jeg ante ikke hvor dårlig tid jeg hadde, så jeg løp så fort jeg kunne til andre terminalen med to trillekofferter og en bag. Vel fremme var de midt i boardingen og jeg skjønte jeg hadde stresset alt for mye da damen i gaten sa: wow, så fort du var her. Jeg fikk kvittet meg med en bag og gikk rett inn på flyet, og på den måten fikk jeg en to-seter for meg selv.. Før dørene ble lukket fikk jeg sjekket hvilke andre muligheter det var for å komme seg til fastlandet og fikk etterhvert bekreftet at han skulle fly HNL-SFO-ORD, men jeg ante ikke når. Men la oss heller konsentrere oss om flyvningen. Vi tok av østover og vi på vindusrekka fikk en nydelig utsikt over Wakiki. Vel oppe i lufta hadde jeg omtrent 8 timer å slå i hjel så jeg bladde gjennom hele United Polaris-brosjyra: Her finnes informasjon om alt fra menyen worldwide til hvilke fly som har wifi. Apropos wifi så funket det veldig bra hele veien bort, men fikk ikke engang kommet til betalingssiden på vei hjemover. Jeg hadde verken tid til å sjekke ut noe lounge eller kjøpe meg noe på flyplassen, så noe mat måtte jeg ha på disse 8 timene. På menyen var det dette som fristet og det smakte helt ok. $9.49 skulle de ha for denne herligheten. I tillegg fikk jeg tak i en øl fra drikketralla, den glemte de å komme tilbake for å ta betalt for. Eller så turte de ikke å vekke meg da jeg hadde lagt meg i fosterstilling på 2-seteren. Ikke lenge etter maten var det kvelden og jeg sov i godt og vel 6 timer før jeg våknet igjen.. ..til denne utsikten. Kunne vært verre. Vårt feilslåtte, lille bagasjestunt kombinert med en 13 timers layover i Chicago førte til at jeg måtte slå ihjel en time på flyplassen før jeg fikk sjekket inn begge trillekoffertene mine hele veien til Oslo.
Hvis jeg fortsetter i dette tempoet kan jeg avslutte dette reisebrevet samtidig som jeg starter det neste i april.. Hvor var vi. Chicago. Iskalde Chicago. 12 minusgrader som føltes som 20 sa værmeldingen. Minst. Det stod mellom Uber og CTA ned til sentrum, men siden Amex spanderte $65 av Uber-regningen var valget enkelt. Fant meg en Uber Black som på 1 time og 1 minutter tok meg til Le Pain Quotidien. Avocadotoast, myntelemonade og prosecco. Rett bak prosecco-glasset lå denne skulpturen jeg måtte ta en nærmere kikk på. Jeg hadde vel vært ute i 5-6 minutter før jeg var så kald at jeg trengte mer å varme meg på. Turen gikk derfor til toppen av John Hancock Center. Det var ikke mer enn noen hundre meter å gå, men jeg har ikke tall på hvor mange butikker jeg måtte innom på veien for å få igjen varmen. Hvis du går inn feil inngang kommer du til en lobby hvor du finner du denne fasinerende figuren. Du finner også en resepsjon som kan fortelle deg at riktig inngang er på andre siden. 95 etasjer opp finner du The Signature Room hvor du kan få deg en matbit mens du titter ut på Lake Michigan. Eller du kan velge å ta heisen enda en etasje til The Signature Lounge hvor du kan nyte utsikten av Downtown Chicago. Siden jeg akkurat hadde spist frokost gikk jeg for sistnevnte. Ok+++. Jeg hadde også litt kontorarbeid som måtte gjøres før jeg skulle videre og da er det veldig kjekt at de har gratis wifi. Det begynte etterhvert å bli på tide med noe fast føde igjen og etter tips fra @tommy777 tok jeg turen til The Capital Grille. Legg merke til beholderen i bakgrunnen med ananasskiver. Her fikk jeg meg et par sliders med indrefilet og en pineapple martini, derav det uskarpe bildet. Denne utsøkte cocktailen lages ved at du heller god vodka over en bøtte med ananasskiver og lar dette stå i et par uker i romtemperatur. Så kjøler du det ned og serverer, anbefales. Det var Chicago, nå tilbake til ORD og en bedre United Club.
United Club ved gate B6 (ORD) CTA tok meg effektivt fra Clark/Lake og rett ut til ORD hvor jeg fant igjen min reisebuddy i en United Club som ikke ligner noen av de andre jeg har vært i. Det var riktignok mye folk, men det var også mye sitteplasser av alle sorter. Generelt virket hele loungen ganske ny, men baren tror jeg ikke har vært der lenge. Vi fant oss ganske fort en plass i baren hvor øl, vin, tokomponents drinker er gratis og betjeningen er hyggelige. Merkelig nok ingen bilder derfra.
ORD-MUC UA952 B772 N222UA 18:15-09:50 Det ble en begivenhetsløs tur over dammen på vei hjem og siden jeg sov 90% av flighten ble det heller ikke tatt noe særlig med bilder bortsett fra disse. Håper ikke disse kjøpte nødutgangsete med ekstra legroom. Frokost før landing i Munchen, fortsatt trøtt som dere kan se. En heller skranten IFE hvor skjermen stort sett slo seg av av seg selv. Kunne det være mulig å få en kompensasjon her?
På vei ut av flyet gikk vi forbi denne Fasjonable bilparken som benytter av passasjerer som reiser Foran i Flyet. Lufthansa Senator Lounge ved gate K11 (MUC) Etter en lang og god natt med søvn er det få ting som er deiligere enn å ta seg en dusj og det er det alle muligheter for i denne loungen. Da vi ankom i halv 11 tiden var det minst ett bad ledig så jeg kunne gå rett inn. Ingenting å utsette på fasilitetene. Bak hjørnet finnes en deilig regndusj. Ellers For de litt mer seriøse er det også mulig å jobbe litt i fred. En, så vidt jeg kunne se, ubemannet champagne- og kaffebar. Litt forfriskninger for enhver smak: frukt, sjokoladepudding med vaniljesaus, en liten kakebit og tappetårn med Franziskaner Weissbier og Spaten Lager. Til lunsj var det ganske så greit utvalg, i hovedsak svin og fylt pasta. Sistnevnte smakte godt. Men viktigst av alt er drikkeutvalget, og det syns jeg det er lite å si på. Etter befaring var det tid for frokost og da er det viktig å smake på alt. Vi hadde rundt 5 timer i Munchen så det ble etterhvert tid for en uhøytidelig øltest som alle tre bestod med glans. Dette førte til at jeg glemte posten jeg hadde låst inn i skapene de hadde og rakk å boarde flyet videre før jeg kjente nøkkelen i lomma. Fikk heldigvis lov til å løpe av flyet igjen, ut av gaten, tilbake i loungen som nå hadde kø langt utenfor døra og hentet posen min før jeg spurtet tilbake med julegavene fra Chicago til familiens store glede.
Ser da ut som ett alllright lounge-opphold, nesten litt for hyggelig skjønner jeg med tanke på at julegavene nesten ikke ble med hjem. Men godt å se at det løste seg og at julegavene ble med hjem
Tusen hjertelig takk for en utrolig flott og detaljert rapport Hawaii skal absolutt avlegges et besøk en dag!
Takk for en flott rapport! Angrer nesten, men bare nesten, på at jeg dumpa meg selv ut av et Hawaii-opphold for ti år siden
@Upsaker Jeg var på Hawaii i 08, men da med familie så har fortrengt det litt Men vil du si at Hawaii egner som bryllupsreisemål? Min bedre halvdel er litt bekymret for at vi ikke skal få ro til å sole oss litt og bare ligge på stranda. Men det er vel ikke noe problem å få roen der nede?
Det tror jeg ikke skal være noe problem. Jeg ville anbefalt å ta en tur til en eller flere av de mindre øyene og enten hatt noen dager på en fin resort eller funnet en rolig strand. F.eks den jeg har nevnt tidligere her på Maui.
Dette var helt kanon. Takk for både bilder og tekst Må si jeg ikke dro kjensel på K11-loungen? Var innom alle MUC *A-loungene både biz og Sen, non- og Schengen sist gang... trodde jeg? Får ta turen ned der igjen og ta en kikk
Denne tråden er en virkelig lang og sei påminner om at jeg skulle ha booket denne når jeg så den. Ble stående fast i diskusjon ja, nei med konemor i alt for lang tid.. Gikk ikke opp for meg fort nok at det var en seriøst bra pris... grr.. Men jeg har i alle fall kunnet late som om jeg var med pga alle bildene og godt skrevet tekst
