Mileage junkies

Kilroy sender nok 100-vis av norske ungdommer på de samme backpacker-turene hvert år, men for en 20 år gammel nordmann som kun har sett solsiden av livet så vil nok dette fortone seg som en unik opplevelse. Har aldri reist akkurat sånn selv, men de jeg kjenner som har gjort det beskriver det som en unik opplevelse. De fleste norske ungdommer vokser opp ekstremt privilegert og med en begrenset forståelse av hvordan de fleste i verden faktisk lever. Å få lov til som et ungt menneske å erfare litt hvordan verden ser ut tror jeg er svært sunt før man kommer hjem igjen.
Jeg har aldri gjort det selv, men jeg har reist på litt andre måter som også gir et unikt innblikk i hvordan "de andre" har det. Dette har gjort meg til et mer modent menneske og gitt meg litt perspektiv på livet, Ganske sikker på at det også har gjort meg til en bedre ingeniør.

Har sett mange ingeniører som går løpet med 5-årig skole og rett i jobb. De får seg en ganske skarp trøkk i trynet, spesielt hvis de starter hos entreprenør. Det er et stort sprang mellom det man lærer på universitet/høyskole og det som gjøres i praksis i den virkelige verden. Teori er viktig og legger grunnlaget for det man skal gjøre, men praktisk er erfaring er noe helt annet. De beste ingeniørene er de som har jobbet som håndverkere før for de har en helt annen forståelse for oppgavene sine.
Man trenger heller ikke ruse seg for å få innsikt i livet. Det å sitte helt alene som 20-åring og se solen gå ned etter mange inntrykk i fremmede land gjør noe med deg. Du kan lese så mange bøker du vil om konfliktløsning eller husbygging, men det er først når du har holdt hammeren eller stått midt oppi en konflikt at du faktisk forstår hva det går.

Doktograder er viktig og flott, men det å snakke med en fattig sør-amerikaner lærer deg et og annet om både deg selv og livet som ikke står i bøker.
Ellers tviler jeg ikke på hverken din intelligens eller at du har lært mye på skolen @Ida, jeg bare tror man lærer vel så mye av et friår med reiser på turer som ikke er unike. Det å være lost i både translation og i ordets rette forstand uten muligheten til ringe hjem lærer deg noen harde lekser.

Jeg har også bestevenner jeg kan ringe midt på natten med hva det skulle være. Dette er folk jeg har møtt på tur

 

Selv synes jeg det er en uting å ringe folk midt på natten.

 

Tidsforskjeller vet du
Har en venn, nei to i Amerika

 

Er godt noen er såpass voksne allerede som 19-åringer da. Hva med å arbeide frivillig i slummen i 3 mnd i Jo'burg eller soldat i fredsbevarende? Jobbe for fattige i en favela i Rio? Eller rote seg bort på basar i Kairo? Der er det ikke mange som snakker engelsk.
Ellers skjønner jeg at vi ikke blir enige her, jeg bare reagerer på hvor bastant du avfeier en backpacker-tur som bortkastet tid. Det er heller ikke alle som vet hva de vil rett fra vgs og kan starte på siv.ing for så å ta doktorgrad.
Er greit at det ikke er det samme å tanne 3 ukeri Pattaya, men jeg mener fortsatt at det å se Angkor wat, være på fullmåne-fest og se det "autentiske" Afrika fortsatt er givende. All reising er god reising mener jeg.
Har jo aldri sagt en tur er mer verdt fordi man ikke har en jobb å komme hjem til. Poenget er at det litt enklere å være borte 6 måneder når man ikke har en sjef som lurer på hvor du er.
Og hva er forskjellen på et "friår" hvor du jobber 6 måneder og sparer for så og reise 6 måneder kontra det du sier med 6 måneder permisjon fra skolen?

Jeg fatter ikke hvordan du bastant kan konkludere med at et friår er bortkastet tid. Jeg brukte 2 år i forsvaret som strengt tatt var "friår", men det er jammen meg 2 år som ga meg ekstremt mye mer enn 3 år på skolebenken.

Ellers ønsker jeg lykke til med PhD og disputas når den tid kommer

 

Ellers har du sikkert lært mye fag og teori, men det er ikke alt som står i bøkene
Man kan jo også sette sammen sin egen ut. Har folk jeg kjenner som har gjort det. En har vært alene i både Yemen og Uganda, andre har satt sammen sine egne turer til litt mer obskure destinasjoner.
Jeg bare forstår ikke at du kan være så bastant, men vi blir nok ikke enig

 

Felt=praksis, hvert fall i mine øyne. Nå vet jo ikke jeg hva du jobber med, men i mitt fagfelt(bygg og anlegg) er teori og praksis ganske langt fra hverandre til tider . For meg så er teori noe du leser i bøker eller blir fortalt av andre, men jeg bruker det jo også det at det står i boken som et uttrykk for noe man ikke har erfrat på egenhånd.

Jeg sier jo ikke at alle SKAL ta et år der man ikke studerer etter vgs, og du er jo heldig som har kommet deg inn i et yrke/studie du åpenbart trives godt i. Poenget er at (hvert fall er det min erfaring) at de aller fleste av oss er ikke der som 20-åringer.
Og nei, du får ikke lov å ha andre meninger enn meg .
Og erfaringen fra å jobbe med folk fra hele verden kan man vel også få ved å reise på tur dit de bor

 

Folk må få gjøre hva de vil, og folk må få mene hva de vil... Jeg for min del, datt ut av skolesystemet allerede ved 15 åring, så jeg har hatt 7-8 sammenhengende friår, nei, familien min var ikke rik, jeg har aldri NAVa, har ikke studielån... jeg reiste, hadde strøjobber, reiste mer... jeg syns definitivt ikke de årene var bortkastet, hva andre syns bryr jeg meg ikke noe om. Nå er jeg ganske etablert og tenker tilbake, FYFAEN for en herlig tid det var de åra!!

 

Utdannelse har en verdi i seg selv, fordi den utvikler oss som mennesker. Det gjør også det å reise; å treffe andre folk, se på andre kulturer, sammenligne og forhåpentligvis reflektere litt over hvor ufattelig heldige vi er, som får lov til å leve på en plass hvor vi ikke trenger frykte for livet, hver dag, gå sultne til sengs eller ikke klare å gi barna våre en bra oppvekst.

Men til syvende og sist er det vel slik at det blir hva du gjør det til. Ingen er garantert suksess, selv med en doktorgrad. Lang utdannelse kan være like begrensende for enkelte, som ingen utdannelse er for andre. Personlige egenskaper betyr alt. Og frihet til å velge som man vil.

 

Hehe beklager at jeg satte igang en debatt om utdannelse vs reising. Jeg er ihvertfall hjemme i Norge, første eksamen om en uke av tre. Det går nok greit.

 

Bare sunt å reflektere litt

 

Kjerringa er verre enn meg. Mye verre, så ingen problem med hobbyen her.

Når det gjelder debatten om utdanning, er jeg sjeleglad jeg zooma igjennom greiene så man ble ferdig og hadde fundamentet for all moro. Tar man en pause, er det tøft å komme tilbake i studiemode -- tror jeg, men jeg hadde aldri hatt ambisjoner om å være student til mot slutten av 20 årene, kun bachelor

 

Veldig individuelt det der med motivasjon mener jeg, jeg visste ihvertfall ikke hva jeg ville bli da jeg var 16... begynte på utdannelsen min sent som 25 åring, til gjengjeld visste jeg da nøyaktig hva jeg ville bli, var topp motivert og droppa alt videregående, forberedende studier, generell studiekompetanse etc. og feide unna 3 årlig studie på 2 år.

 

En gåte;

Hva skjer med en som i godt voksen alder blir hekta, og bruker altfor mye tid på å ta en master eller to på Blindern?

 

Får vondt i hodet?

 

Han ender som bachelor....

 

You bet. Jeg tenkte det var en god ide å kuke rundt i militæret da jeg hadde ett år igjen på skulen. Jauda.

 

Familien min er i restaurantbransjen, er vel sjebnebestemt at jeg kom til ende opp der jeg også, etter å ha "kuka" rundt noen år, havna jeg i militæret også, gjett hvor jeg havna hen med min familiebakgrunn! Etter 10 mnder på kjøkkenet på Bardufoss bestemte jeg meg for det skulle jeg ihvertfall ikke igjen! Og er glad for at jeg ikke gikk noe kokk og servitør linje i 3-4 år + evt lærlingstid for så å finne ut at jeg ikke bli nettopp det.

 

Blir enslig minste-pensjonist (NAV (C))

 

Bachelor life is actually pretty okay...