Min første bonustur - en reise med forviklinger del 1

Du må for guds skyld fortsette ....
Dere skal jo ta bane og taxi og kå og og og .. i New York.
Og ikke minst, dere skal hjem igjen også ..

 

Priceless! Kjør på med resten av turen!

 

Hei, jeg vil gjerne legge inn en forhåndsbestilling på denne boken når den blir gitt ut i bokform for dette er noe av den morsomste lesingen jeg har gjort her!
På forhånd takk!

 

Dette var veldig god lesing, selv om jeg jo skjønner at det ikke alltid kan ha føltes så godt ut underveis....

Super-hyggelig å høre at dere kom til NY på en god måte til slutt, og fortsett absolutt gjerne å skrive om hva som skjer videre!

 

Siden du og Murphys Law tydeligvis er gode venner, ser jeg fram til at du skal ut å reise mer. Kan bli mye fornøyelse for oss andre.

 

Vi vil ha mer

 

Vi vil ha mer! Ikke at jeg vil deg mer vondt med Murphy, men flere velfortalte historier!

 

Dag 1 – ankomst, hotellet og en tidlig kveld

Akkurat når man tror Murphy har tatt kvelden, så dukket han opp igjen. Jeg har brukt litt over to timer på å skrive neste innlegg, kommer borti en knapp på pc’en og vips, to timer arbeid borte. Må innrømme at det kom noen gloser på utenlandsk da, som ikke egner seg på trykk. Læringspunkt: Skriv i word og kopier til forum!

Jeg må ta noen få ord om hotellet vårt. Og bare for å ha sagt det, jeg har ingen fordeler av å fortelle om det, ikke om noe annet jeg har opplevd heller, så ingen blogger, influencer, tiktok eller youtube-status her. Så vet dere det også.

Etter å ha forlatt get-away sjåføren vår og hans noe over middels varme bil, gikk vi de få meterne fra fortauet og inn på Cambria Chelsea hotel. Hotellet er ganske lite, 19 etasjer totalt med 8 rom i 17 av etasjene, konferanse- og treningsrom i kjelleren, samt en takterrasse med bar på toppen. Hotellet er det samme som jeg bodde på sist jeg var i NYC, og jeg hadde sendt noen eposter fram og tilbake også for dette oppholdet, for å få det som jeg ville. At jeg i tillegg klarte å få 20% rabatt på oppholdet gjorde selvfølgelig ingen ting. Rommene er store etter NYC standard, mitt rom er ca 22 kvm, god seng, 50 tommer tv, kaffetrakter, kjøleskap, mikrobølgeovn og safe er standard på rommet. Halvparten av rommene har utsikt mot gaten, den andre halvparten mot bakgården. Hotellet har også gratis wifi med god hastighet.

Som alle reisevante vet, er det å være høflig, vise litt respekt og ikke forlange eller forvente ting, noe som ofte får deg mye lenger enn å tro at du er noe og behandle folk som dritt. For de fleste av oss en selvfølge, men jeg blir stadig oppgitt over enkelte reisende som tror de er mer verdt enn andre. Lite hjertesukk der, men dere skjønner godt hva jeg mener.

Hotellet ligger veldig greit til, på 28th st midt mellom 6th og 7th avenue. Gaten er spekket med blomsterhandlere, så det lukter ganske godt når man rusler til og fra hotellet. I nærheten ligger det flere deli’er og nærmeste Starbucks er 100m unna. I tillegg tar det ca 4 min å gå til Penn station, noe som er ganske praktisk med tanke på at tog både til JFK og EWR går direkte fra Penn. Om noen vil se på hotellet, så er det bare å titte på denne linken: https://www.cambrianycchelsea.com/

Innsjekk gikk kjapt og enkelt, koffertene ble kjapt plassert på rommet før turen gikk opp til takterrassen for en kald øl etter en lang, og strabasiøs reise. Det å sitte på taket med utsikt mot One Freedom Tower og kose seg med en kald en, det gjorde godt for en sliten sjel. Der og da følte jeg at Murphy slapp taket og hoppet over rekkverket, men som vi allerede vet, var det bare en illusjon.



Den interne klokken vår var ca 0430 norsk tid når vi fant ut at det var greit å få seg litt søvn, og dermed tok vi siste slurk, gikk to trapper ned og la oss til å sove.


Dag 2 – Turistene på tur i storbyen

Ikke så overraskende våknet vi ganske tidlig lokal tid, nesten så tidlig at man vurderte om det i det hele tatt var verdt det å stå opp. Men tomme mager krevde sitt, og to trøtte tryner kom seg etter hvert ut av senga og inn i klærne og startet jakten på frokost. De fleste hotellene i NYC har ikke frokost inkludert og de som tilbyr frokost tar seg gjerne godt betalt, og det er sjelden valuta for pengene. Jeg har funnet en deli som ligger rett ved hotellet som er døgnåpen og som lager stort sett det du vil ha, så vi satt labbet bort dit gjennom en gate som var i ferd med å våkne til liv, og blomsterhandlere som gjorde klart for dagens handel.

Den lokale delien har alt for godt utvalg, noe som fører til valgets kval, men reisefølget valgte til slutt en Cajun chicken wrap og jeg fikk laget en grilled sandwich med skinke, kalkun, bacon, ost og et lite grønt alibi i litt salat og en tomatskive. Litt ost på toppen og litt mayo i bunn gjorde sandwichen komplett, levert innpakket i papir, sølvpapir og mer papir for å tas med tilbake til hotellet. En flaske melk og en flaske juice ble også tatt med, så vi kunne ha melk til kaffen og juice til frokost. Husk, vi har jo kjøleskap på rommet.

Frokosten var nydelig, og vi brukte litt tid på å legge en plan for hva vi skulle bruke dagen til, noe som som vanlig var fullstendig bortkastet tid, for det blir jo aldri som man har tenkt uansett. Vi tok på oss gode gå-sko, og la ut på tur i storbyen. Reisefølget hadde som tidligere nevnt aldri vært i NYC, eller USA for den del, så det var store øyne og mange inntrykk som ventet. Jeg øste generøst av min fullstendig fraværende kunnskap om byen, prøvde å forklare hvordan man lett fant fram mellom avenuer som går nord til sør og gater som går øst til vest i stigende nummerrekkefølge, og hvordan 5th gjerne regnes å være på midten. Puh! Testen på om dette har lykkes kommer den dagen jeg slipper reisefølget ut på egen hånd.

Vi svingte til venstre ut av hotellet, krysset 6th av og fortsatte bort til Broadway, hvor vi igjen svingte venstre og satt retningen mot Times Square som vi nesten kunne skimte i det fjerne. Når vi nådde Herald Square og Macy’s måtte vi brekke av mot venstre bort 34th st, for å titte på utvalget av butikker som kunne gi oss nye klær og sko. Det er stort. Deretter svingte vi av til høyre opp 7th av, og fulgte denne helt opp til 42nd st, hvor vi knakk av mot høyre, gikk en block for å hente oss inn på Broadway igjen, og fulgte denne inn på Times square.

Vi kom dit litt før butikkene åpnet, og dermed var det ikke så mange mennesker der. Vi så de kjente landemerkene som den røde trappen, og the ball som står på toppen av det som en gang var Times-bygningen, derav navnet Times Square. Nå er bygget helt tomt, eierne fant ut at de tjente mer på å selge annonseplass på utsiden av bygget, enn å ha leietagere, så hele bygget er rigget med enorme skjermer på utsiden som sørger for en jevn strøm av reklame, og godt lys.



Rett bak Times Square ligger M&M butikken, definitivt verdt et besøk, men siden vi var tidlig ute var butikken stengt, så vi fortsatte ufortrødent opp 7th av i retning av Central park. Det er mye å se og mye som kan nevnes men det får da være måte på hvor mye jeg skal fortelle dere, så jeg sier ikke mer om 7th av for denne gang og hopper rett opp til Central Park.

Når man kommer opp til Central Park fra 7th av, så kommer man rett på det området hvor de fleste hestedrosjene som frekventerer Central park står. Jeg har ikke helt sansen for å bruke dyr i slike omgivelser på den måten, så vi labbet videre inn i CP. Rett nedenfor hestedrosjene er det et stort område med lekeplasser og lufteområde for hunder, så det var greit med folk og greit med støy. Vi skar derfor litt av mot høyre og ruslet bort til Wollman rink, en på vinteren veldig populær skøytebane, men på sommeren litt mer usikkert bruksområde. Siden våren er kommet til NYC, så var isen borte og folkene borte, så vi ruslet videre innover i parken, krysset E66th st, og gikk inn på det som kalles the Mall, en liten aveny midt i parken med statuer av viktige personer, som går i retning av The Lake.

Når vi kom inn på the Mall havnet mitt i et veldig folkehav. Det viste seg nemlig at dette var Parkison unity march, så det var store grupper med folk som hadde gått en strekning rundt om i parken for å samle inn penger og skaffe oppmerksomhet rundt arbeidet med Parkinson. Vi droppet å krysse mållinjen, og passerte i stedet Naumburg Bandshell, en utendørs konsertscene som mange har sett på tv eller film. Vi fortsatte videre nordover og kom fram til et annet kjent sted, Bethesda terrace, hvor vi fikk flott utsikt ned mot Bethesda fountain, som selvfølgelig også måtte inspiseres på nært hold.



Bak fontenen ligger enda et kjent landemerke i CP, nemlig the Lake. Her kan man ofte se folk ro i små båter på sommeren, noe som også har vært brukt i utallige filmer. Det jeg ikke visste om the Lake, var at det også var hjemme til masse små skilpadder. En uhorvelig mengde skilpadder faktisk, samt en god del karper. Flere steder rundt vannet kunne man se skilpaddene ligge på stenene og sole seg. En liten fun-fact om skilpadder forreste, visste du at skilpadder også kan puste med rumpa? Det er ikke tull. Bare sjekk det selv.

Fra Bethesda fountain har du nydelig utsikt mot Loeb Boathouse, bedre kjent som the Boathouse, også kjent fra diverse filmer og tv-serier. Så da ble det naturlig for oss å rusle bort dit, for nå var vi klar for en liten forfriskning, så vi tok med oss hvert vårt glass med hvitvin ut på bryggen og satt der og nøt været, byen og vinen mens vi fant roen.



Og siden dette delen ble alt for lang, deles den i to. Eller kanskje tre....

 

Selv om det var et raust glass, klarte vi ikke å bli sittende noe særlig mer enn en halvtimes tid før vi igjen ga oss i vei med nytt mot og nesten friske ben. Turen gikk videre i retning av 5th av og på veien passerte vi også statuen Alice in Wonderland, som var et yndet klatrestativ for barn, og et yndet motiv for de voksne. Siden våren var kommet, stod også masse kirsebærtrær i full blomst, så CP var fargerik og nydelig denne dagen. Men vi fortsatte ufortrødent videre og kom oss opp til 5th av, og snudde igjen snuten sørover.

View attachment 96002

Vi fant ut at det var lite fristende å følge 5th, så vi krysset den, og gikk litt lenger øst, og knakk til høyre ned Madison av. Her var det en blanding av merkebutikker av den litt mer luksuriøse typen, noen museer og diverse kirker. Vi klarte også å finne en av de få bakkene på nedre Manhatten så vi fikk klokket inn minst 5 høydemeter på turen.

View attachment 96003

Når vi kom ned til 60th st, tok vi til høyre igjen og gikk tilbake til 5th av, og snudde nesen sørover, passerte the William Sherman monument, en statue av en mann på hest i gull, og fortsatte ned til en annen severdighet som reisefølget var veldig spent på å se, nemlig Apple-store. Denne butikken er åpen 24/7, ligger to etasjer under bakken, og har en stor glasskube over bakken. Jeg har tidligere feiret nyttårsaften i NYC, og spaserte forbi Apple-store rett etter midnatt, og kan bekrefte at butikken også da var åpen. En god halvtime ble brukt her, før vi igjen fortsatte videre nedover 5th av.

Her er det masse å se, vi kan nevne Trump Tower, St. Pauls katedral og ikke minst Rockefeller center. Men før vi kom dit ned måtte jeg innom en av mine favorittbutikker i NYC (og en god del andre byer) nemlig Uniqlo. Dette er en klesbutikk med fornuftige priser og veldig ok klær, så jeg sørger alltid for minst ett besøk når jeg er i en by som har en Uniqlo-butikk. Dog var reisefølget her litt av den utålmodige sorten, så jeg fikk bare en snau halvtime før turen gikk videre nedover 5th.

View attachment 96006

Vi tok en kort sving innom Rockefeller center, og så på skøytebanen der, som nå var gjort om til en rulleskøytebane. Dette er også et sted mange vil kjenne igjen, spesielt i juletiden, når det står et enormt juletre utenfor, et motiv mange har sett på film. Juletreet glimret med sitt fravær og vi hadde en plan om et senere besøk for å komme oss til topps på the Rock, så vi ruslet videre nedover 5th.

Etter å ha gått såpass lenge, begynte vi både å bli sulten og tørst, så vi så oss om etter et passende sted å få tatt en liten matbit. Vi kom over en brun pub som het Connoly’s på E47th st, hvor vi stakk hodet inn og traff på en bartender som minnet mest om hovmesteren i grevinnen og hovmesteren. Vi fikk bestilt oss litt drikke og litt pub-mat, denne gangen litt nachos med guacamole og noen kyllingvinger, på deling. Til dette måtte vi jo nesten ta en øl, så vi koste oss med mat og drikke og lot bena få litt vel fortjent hvile. Etter at vi var gode og mette, passe utørst og ved friskt mot, bega vi oss igjen ut i NYC for å fortsette vår vandring.

View attachment 96004 View attachment 96005

Et annet ikonisk landemerke i NYC er Grand central terminal. Mange tenker nok at nå har jeg bommet på navnet og burde skrevet Grand central station, men jeg har faktisk lært på denne turen at det vi ser over bakken er Grand central terminal. Dette er hvor togene går fra, om jeg husker rett, så er det 42 togspor som går ut fra denne terminalen. Grand central station er t-banestasjonen som ligger under Grand central terminal. Også en ganske omfattende. Ikke rart det er lett å blande.

Etter å ha vært inne i avgangshallen, gikk vi videre sørover og tok til høyre inn 41st st og ble oppmerksom på mange messingplaketter som var felt ned i bakken på fortauet. Vi skjønte ikke helt hvorfor før vi var tilbake på 5th av, og så rett på New York public library. Dette er det neste største biblioteket i USA, og kun barn får lov til å låne med seg bøker hjem herfra. Er du voksen må du lese boken på biblioteket.

View attachment 96007

I stedet for å gå forbi Bryant park, en liten park rett bak biblioteket, laget til ære for han som hadde hovedansvaret for Central Park, ruslet vi i stedet nedover 5th til vi kom til 36th st, hvor vi igjen brøt av mot høyre, siden jeg hadde et ønske om å besøke en butikk på 35th st. Som sagt, så gjort, det var så fort gjort at det ikke engang var verdt å nevne, så vi bare fortsatte bort til 7th av, tok til venstre og fulgte 7th ned til 28th st hvor hotellet vårt er. Vel framme på hotellet, hadde vi igjen rukket å bli litt tørst, så vi tok med oss en øl fra kjøleskapet på rommet og gikk opp på taket og koste oss i solen med en kald øl. Innimellom er livet godt å leve. Legger også med et lite kart som viser formiddagens rusling i NYC.

View attachment 96008 View attachment 96000

Resten av dagen kommer i del 2.

 

Herlig!

 

I skrivende stund, og håper dette ikke jinxer noe, jfr turen til NYC, er vi nå T10 til avreise mot Oslo via CPH med SAS fra Newark. Jeg har en bestemt plan om å få tatt et besøk på United Polaris loungen, og satser på at denne gangen skal det gå greit, ut fra erfaringene fra sist reise. Dog ble det gjort litt research i går, som lærte meg at jeg må ta Airtrain fra min terminal til United sin terminal, for det går kun airside shuttle fra C til B, og ikke motsatt vei. Kjekt å vite.

Dag 1 - kvelden

Jeg skal ikke drøye denne dagen så veldig. Delvis fordi vi gjorde egentlig bare en ting etter at vi hadde kost oss med noen øl på taket. Reisefølget har en niese som studerer dans og danseundervisning i NYC, så vi hadde klart å få til en avtale om middag med henne. Siden hun er litt bedre kjent her etter å ha bodd her i noen år, falt valget hennes på Zia Maria I Little Italy.

Et kjapt søk på Google Maps viste at det var jo bare 3,6 km lenger ned på Manhatten og ville ta oss forbi flere kjente steder, så i stedet for å feige ut og ta t-banen, valgte vi en rolig spasertur nedover. Og siden vi hadde timet det ganske grundig, stoppet jeg ikke opp for bilder denne gangen.

På tur nedover passerte vi både Maddison square park, Flatiron building (bilde kommer lenger ned) og Union Square. Google styrte oss med trygg hånd og vi ankom Little Italy helt presis og restaurangen 1 minutt etter avtalt tid, så vi var ganske fornøyd med oss selv.



Restauranten var stapp full, og vi hadde heldigvis reservert bord, for det var stor pågang. Niesen kunne fortelle oss at dette var en familie-eiet og -drevet restaurant, som var den som var favoritten både for henne og vennene hennes om de skulle spise i Little Italy. Vi bestilte hver vår rett og fikk rause posjoner. Jeg en Linguini fruta de mare, og jeg tror med hånden på hjertet aldri at jeg har fått så mye sjømat i en rett noen sinne.

Jeg måtte spise meg gjennom et lag med diverse skjell, reker, akkar, og scampi for i det hele tatt komme meg ned til pastaen. Skalldyrene var nydelige, akkaren litt kjedelig, og sausen kunne etter min smak vært litt mer kremet. Men jeg er sær i matveien.

Etter en hyggelig middag, hvor alle ble mett og var fornøyd, ruslet vi sammen med niesen oppover Manhatten i retning hotellet. Niesen skulle møte en venninne, men hun trodde ikke at de havnet på byen i kveld. Noe de selvfølgelig gjorde, uten at vi aner hva de gjorde eller hvor de var.

Trygt tilbake på hotellet var vi godt fornøyd og tok en tidlig kveld rundt kl. 23 i et håp om å komme litt mer inn i NYC sin døgnrytme. Det skal sies at vi begge hadde passert mer enn 29 000 skritt denne dagen, så vi hadde fått noen meter i beina.



Det er forresten en ting som må nevnes om NYC som er nytt for meg siden sist jeg var her. Niesen til reisefølget kunne nemlig fortelle at siden nyttår har bruk av cannabis blitt legalisert i NYC. Og det merker man ganske godt. Du skal ikke gå mange skrittene rundt i byen før du kjenner lukten av en joint, og som niesen sa det, i noen områder går du nesten rundt ufrivillig stein, fordi det er så mange som røyker. Noen litt mer handlekraftige unge menn setter gjerne opp en pop-up salgsbod med produktene godt synlige, både i form av ferdig rullet joint og toppskudd, selvfølgelig med en feit en i kjeften selv, og rap på høyt volum fra en medbragt høytaler. Her som hjemme i Oslo, er antall selgere på gatenivå dessverre en ganske etnisk stereotyp. Dere vil skjønne hva jeg mener når dere kommer hit. Jeg skjønner ikke at noen ryker i den fella, for det er nok av eksempler på hvorfor du ikke bør røyke når du rusler rundt i gatene her. Nok om det.

Dag 2 - Hudson yards, High line park og litt annet.

Etter en bedre frokost fra den lokale deli'en vår, hadde vi tenkt å prøve oss på litt shopping, samt få litt bedre oversikt over en annen del av byen, nemlig området fra Hudson Yards og nedover mot Meatpacking district. På vei mot Hudson Yards benyttet jeg anledningen til å fortsette opplæringen i Navigering i NYC 101, og vi kom oss trygt fram, etter å ha gått rundt Madisson Square garden, som pr nå er under oppussing utvendig, i jakten på en fan-butikk for å kjøpe en ting til noen der hjemme. En slik butikk fant vi aldri, men det ga fine utfordringer for reisefølget som jobbet hardt guide oss fram.

Et ganske tydelig landemerke for å finne fram til Hudson Yards, er the Edge, en plattform på utsiden av en skyskraper 345m over bakken, hvor du også kan stå på et vindu og se rett ned på bakken. Veldig lett å kjenne igjen på god avstand. Men mer om the Edge om noen dager, når den faktisk ble besøkt.

Hudson yards var tidligere et ganske forslummet område, og hovedsaklig brygger og oppstillingsområde for tog, men har nå fått en skikkelig oppsving og er blitt et eksklusivt område. Det gjenspeilte seg også på butikkene på kjøpesenteret, hvor merker som Louis Vitton, Rolex og Cartier var blant de mest kjente. For oss med en litt slankere lommebok, så var disse butikkene uaktuelle, men jeg måtte en tur innom Ray-Ban, dog uten at jeg falt for fristelsen til å kjøpe noe. Uniqlo ble også besøkt, men denne butikken var så liten i forhold til den på 5th, at vi forlot den etter kort tid. Vi fikk lokalisert inngangen til the Edge, kjekt å vite til senere. Deretter ruslet vi ut på forsiden av senteret, hvor det er oppført et merkelig bygg eller konstruksjon om du vil som heter the Vessel.



The Vessel er en konstruksjon som består av 154 trapper som tar deg opp i høyden. Den er populær å besøke, så skal du opp i denne må du booke tid på forhånd. Det er også et godt synlig landemerke fra Hudson river, noe som gjør det lett å finne tilbake til Hudson yards, også i kombinasjon med nevnte the Edge. Siden været var nydelig, valgte vi i stedet å ta en rusletur nedover High Line park.

Jeg syns det er verdt å nevne litt om historien bak the High line, noe som kanskje gjør det mer fristende for andre også å se den, for det er definitivt verdt en spasertur. I gamle NYC gikk togsporene på bakkeplan gjennom byen, noe som medførte at togene kjørte over litt for mange folk, og løsningen på dette ble først å ha en stakkar gående foran toget på vei nedover i byen, noe som ble både ineffekivt og lite økonomisk, derfor ble det besluttet å bygge et nytt togspor, the High line, slik at togene fikk et dedikert spor, ca 10 m over bakken. Dette fungerte utmerket i mange år, før andre former for transport og nye togspor i tunnel gjorde at High line ikke lenger var lønnsom og dermed ble nedlagt som toglinje. Noen år senere ble det besluttet å rive High line, noe som resulterte i at noen med masse penger, begynte å argumentere for at dette måtte bli tatt vare på og klarte å byen med på å lage The High Line park. I dag er det blitt en spennende park med både marked, masse planter av ymse slag, og masse rart å se. Les eventuelt med om the Hgh Line her: https://www.thehighline.org/

Noen bilder fra spaserturen må selvfølgelig tas med. Vi ble også oppmerksom på en tøff sjel som hadde en jobb jeg ikke ville hatt, spesielt med det sikringsutstyret han brukte. Se nøye på første bilde så skjønner du hva jeg mener.



Vi valgte å gå High line helt ned til Meatpacking district, og kjente at nå var vi klar for både litt mat og litt drikke, så vi gikk til krysset 9th av og 14th st, og stakk innom Dos Caminos som var midt i lunsjrushet. Vi fikk med nød og neppe sitte ved baren, noe som passet oss helt greit. En kald øl og litt nachos med fersk guacamole og tre forskjellige salsa var helt perfekt for oss. Om noen vil vite mer: www.doscaminos.com/location/dos-caminos-meatpacking/



Etter litt mat og drikke, ruslet vi ut til the Hudson, hvor det har dukket opp noe som jeg aldri har sett før, nemlig en kunstig øy kaldt The little island. Dette er en kunstig park på stylter, hvor det er bygget opp både lekeområde, en liten konsertarena med plass til 800 personer og satt opp diverse andre ting som kan underholde både voksne og barn. Lurer du på hva? Da vet du hva du må gjøre, nemlig besøke the littl island. Link er her: https://littleisland.org/

Deretter ble det rusling innom Chelsea Piers, før turen gikk litt random rundt om i byen på vei tilbake til hotellet. Siden begge var litt mett på inntrykk og var litt slitne i beina, ble resten av dagen tilbragt stort sett i ro på hotellet, med en tidlig kveld på oss begge, fordi neste dag var det planlagt med turistmaraton i New York.

Men mer om det i neste kapittel. Nå må jeg pakke litt og gjøre klart til hjemreise. I skrivende stund er vi nå på T9.

 

Fantastisk !!!

 

Dag 3 - Tid for å være turist...

Som tidligere nevnt har reisefølget aldri vært i NYC, så vi sjekket litt rundt hvordan vi skulle få med oss mest mulig på kortest mulig tid, og la opp til to intense dager som turist. Det finnes flere forskjellige kort man kan kjøpe, og valget vårt falt på New York pass, https://newyorkpass.com/en-us, enkelt og greit fordi vi syns det var mest spennende å finne på med det kortet, selv om vi ikke en gang hadde klart å se alt som var mulig.

Men som sagt, mandag skulle bli den første av to skikkelige turistdager. Som start hadde vi booket plass på noe som het the Tour med the Ride. Kortversjon: Du sitter sidelengs på fartsretningen i en buss med store glassvinduer, glasstak, tre rader med seter, 3000 led-lys og minst en kunnskapsrik og pratsom vert. Med andre ord, en sightseeingbuss litt utenom det vanlige. Vår vert Tim, var både morsom og kunnskapsrik, og med bare 14 stk i bussen, fikk vi plass på første rad og kjempeutsikt. Turen gikk i opp Hells kitchen, Upper East side, ned sentralt gjennom the Theather district og Garment district. Turen varer halvannen time, og den tiden gikk kjempefort. Vi var strålende fornøyd med opplevelsen.



Etter å ha sett byen fra bakken, var tiden kommet for å se byen fra høyden. Vi ruslet bort til the Rock, bedre kjent som Rockefeller senter, og tok turen opp på utkikksplattformen på toppen av the Rock. Jeg har vært oppe i både Empire state og the Rock, og må si at jeg personlig foretrekker the Rock. Mye bedre plass, du ser hele Central Park, og ikke på langt nær samme trengsel. De har også glasspaneler med åpning mellom, så det er mye lettere å få tatt gode bilder.

View attachment The rock 02.jpg

Etter å ha kost oss med utsikten fra the Rock, gikk turen tilbake til området ved Times square og det var tid for et besøk på Madame Tussaud. Jeg tror ikke det stedet trenger noe særlig mer forklaring for de fleste, så legger heller ut noen bilder, så kan dere se om dere drar kjensel på disse.



Trygt ute fra Madame Tussaud, hadde vi litt tid å gå på før vi igjen skulle tilbake på the Ride for en annen type tur rundt i NYC, og lite visste vi hva vi hadde i vente. Dog begynte magen å si fra om at det var tid for litt lunsj, så vi ruslet bort på hjørnet av 8th av og 40th st, til Beer Authority, en pub jeg hadde besøkt før. De har 90 ølmerker på fat, samt rundt 200 merker på flaske eller boks, så det burde være noe for enhver her. Reisefølget gikk nok en gang for guacamole og nachos, mens jeg valgte en lamme-gyro, begge deler var nydelig mat. Men her var det øl som stod i fokus, og når jeg viste litt interesse, ble bartenderen i fyr og flamme så det ble både noen små smaksprøver, og diskusjon rundt både øl og gin. Jeg syns en surøl kan være godt innimellom, og de hadde en som jeg syns var fantastisk god, med det klingende navnet Desthil Syncopatic. Anbefales! I tillegg fikk vi noen små tips om Brooklyn fra vår bartender Vincent, som var born and raised i Brooklyn.



Etter mat og drikke, gikk turen tilbake til the Ride-bussen, nå for en mer interaktiv tur. For å ikke ødelegge denne for de som har lyst til å prøve den, så nøyer jeg meg med å si at det var to veldig aktive verter, og mange overraskelser på turen. Også denne kan anbefales.

Som avslutning på dagen, hadde vi valgt et kveldscruise med Circle line cruises fra Pier 83. Turen gikk nedover the Hudson, via Statue of liberty, og opp East river så høyt som Williamsburg bridge, før den snudde og gikk tilbake. Hele tiden ble vi fortalt masse flotte fakta av en dyktig tourguide som gjorde sitt for å opplyse oss om alt vi så. Så hva er vel da mer naturlig enn å legge opp disse bildene av kjente landemerker.



Mett på inntrykk og med en nok en hektisk dag som turister i NYC i vente, gikk vi via en pizza-sjappe og nappet med oss litt mat og tok en ganske tidlig kveld for å være klar for neste dags eventyr.

 

Hvorfor var Jon Skolmen på Madame Tussaud?

 

Dag 4 - lavt, høyt og en sur en....

For dag 2 av turistaktivitetene hadde vi lagt opp til å starte der vi slapp kvelden før, nemlig på Pier 83 og ta nok en Circle line cruise, denne gangen på 2,5t som tok oss rundt hele Manhatten. Nok en dyktig guide kunne lære oss masse, forklare hva vi så og gi oss både et innblikk i historien til NYC og komme med morsomme anektoder. Båten vi var på, var faktisk den som først kom fram til flyet som måtte nødlande på Hudson river for en del år siden, så den hadde også sin historie. Forøvrig har båten to etasjer, med stort sitteområde og en kiosk nede, samt et lite uteområde pi hekken, stort sitteområde ute i andre etasje, og et mindre sitteområde innendørs oppe. Det er også muligheter for oppgradert sitteområde, mot betaling. Noen hadde betalt for dette, andre bare gikk inn og satt seg, fullstendig uten blygsel, så guiden måtte flere ganger hive folk ut derfra. Vi startet turen ute på dekk, men trakk innendørs ganske kjapt, siden været ikke var optimalt for å sitte ute denne dagen.

Når båtturen var ferdig, var det kun en kort spasertur fra Pier 83 bort til Hudson yards, og det reisefølget hadde gledet seg mest til, nemlig tidligere nevnte the Edge. Som sagt, en plattform på utsiden av bygget 100 etasjer over bakken. I henhold til personalet, var vi 1137 fot over bakken, eller på litt mer forståelig norsk, 345m oppe i lufta. En ganske effektiv heis tok oss kjapt opp til serveringsområdet, deretter var det bare å rusle ut i friluft.



Jeg skal innrømme at jeg tok ut en grei meter til kanten, for suget i magen var ganske tydelig, men reisefølget storkoste seg og stod omtrent med nesa i glassveggen, som for sikkerhets skyld har en svak helling utover.

Som om ikke det var nok til å gi deg sug i magen, så har de også montert et vindu i gulvet for de som liker sånt, hvor det var fullt mulig å stå midt på vinduet og se de tidligere nevnte 345m ned mot bakken. Utsikten denne dagen var dessverre litt redusert på grunn av litt tåkete vær, men dette må være en av de stedene i NYC, du har desidert best utsikt over byen. Om magen tåler det, go for it. Link til mer om the Edge er her: https://www.edgenyc.com/en



Vi hadde nå egentlig planlagt å ta turen til Freedom tower, eller One World Trade center, for å besøke deres observation platform, men på grunn av tåken, var øverste del av bygget innhyllet i tåke, og dermed fant vi ut av det ville være litt bortkastet. Så i stedet repeterte vi noen av de fun-fact'ene vi hadde lært om bygget. Det er 1776 fot høyt, og vil for alltid være NYC høyeste bygning, fordi etter at det var ferdgstillt, vedtok NYC en lov som sa at det ikke var lov til å bygge høyere bygg en Freedom tower. Bygget er en optisk illusjon, det er utformet med 8 trekanter som går topp til bunn, og får det til å se ut som at bygget er smalere øverst enn nederst fra flere vinkler, noe det ikke er. Og jeg skal glatt innrømme at jeg har gått grundig i den fella med å tro det. Det er også mye symbolikk i besøksområdet the Observation platform, men det kan dere få lese om selv: https://www.oneworldobservatory.com/

Det ble i stedet en rusletur nedover delvis 10th og delvis 9th av i jakten på litt mat, siden vi begge begynte å bli sulten og klokken hadde bikket ett med god margin. Vi vurderte å besøke Dos Caminos igjen, men valgte i stedet å gå litt på måfå videre og endte til slutt opp på The Mole, en meksikansk restaurant med pubpreg, som lå litt bortgjemt innimellom noen smågater i et boligområde i Meatpacking district. https://www.molenyc.com/

Dette var det eneste stedet vi ble litt misforstått av servitøren, og hvor vi ikke var helt fornøyd, men med en øl i magen, masse guacamole og nachos innabords, var vi likevel ved godt mot når vi for første gang skulle på egen hånd forlate Manhatten og sette kursen over mot Brooklyn og neste punkt på turistprogrammet vårt, nemlig for noen ikke helt ukjente Brooklyn Brewery.

Vi tok linje L fra Manhatten over til Brooklyn, og etter en liten spasertur fra t-banestasjonen gjennom det vi oppfattet som en salig blanding av boliger og butikker, kom vi omsider fram til Brooklyn Brewery. Vi var tidlig ute, så vi tok en liten rusletur i området for å få tiden til å gå, og timet det såpasass perfekt at når vi kom tilbake ble dørene åpnet til "puben" på bryggeriet og etter en kjapp sjekk av ID for å få bekreftet at vi var gamle nok, var det fritt fram.

Det var en øl inkludert i New York passet vårt, så vi startet med en sur en hver, bare for å ha prøvd dem. Reisefølget gikk for en Bel Air Sour, mens jeg gikk for en som ble kalt Ruby's ca't fail. Begge var gode, men veldig forskjellige, så det ble litt smaking av hverandres glass.



En alt for omfattende meny av godsaker på glass og flaske gjør det tidvis vanskelig å bestemme seg, men for runde to gikk vi for to litt sterkere øl, som jeg dessverre ikke husker navnet på. Jeg har prøvd å finne igjen navnene i menyen, men beklager. BB hadde forøvrig et litt artig system for å bestille øl, man skannet en QR-kode, registrerte seg, og kunne fritt velge fra menyen, hvor de forskjellige øl og cider hadde en kort beskrivelse. Velg det du vil ha, send bestillingen og veldig kort tid etterpå ble det servert direkte på bordet. Enkelt og praktisk for to som satt pris på å raskt få slukket tørsten.



Det hadde også noe de kalte "the flight" hvor du selv kunne velge 4 stk smaksprøver i litt mindre glass som ble servert i en trekasse rett på bordet. For siste runde, gikk vi for dette. 4 forskjellige øltyper ble valgt, en kjent og tre ukjente. Av disse var begges favoritt definitivt Refraction, men her må du smake selv for å si hva du syns. Smaken er jo som kjent som baken, den er delt.



Etter en liten tur i giftshopen hvor det ble kjøpt diverse ting, la vi igjen kursen tilbake til Manhatten i et håp om å få med oss en ekstra aktivitet, nemlig et besøk på Escape reality. Her skulle det være mulig både å spille Escape room virtuelt samt kjøre bilsimulator med mer. Vi var klar over at de forlangte at man reserverte tid, men mens reisefølget tok alle innkjøpene med til hotellet, stakk jeg innom og sjekket mulighetene. De var selvfølgelig full denne kvelden, men til min store overraskelse, fikk vi booke oss inn neste dag kl. 4. De sa det at så lenge de hadde scannet passene våre så lenge de var gyldige, var det ikke et problem at vi kom neste dag. Så bestilling for neste dag ble gjort, men mer om den opplevelsen i neste kapittel.

 

NYC - Virtual reality, United polaris og hjemreise

Beklager at siste kapittel har drøyd litt å få skrevet. Hverdagen har igjen innhentet meg, og energien etter turen var ikke helt på topp, så dermed har det tatt litt for lang tid. Siden det nå er fjorten dager siden vi kom hjem, skal jeg ikke utbrodere alt for mye.

Som vi sa, fikk vi bestilt en runde på Virtual reality neste dag. Før vi kom så langt, var det shopping til den store gullmedaljen. En rusletur oppover i byen førte meg til Uniqlo på 5th av, og Amex fikk legge ut for en passe stor regning når jeg fornyet garderoben etter nesten tre år uten å handle noen ting. Jeg ble faktisk så positivt overrasket over noen av plaggene jeg kjøpte at de har vært i bruk nesten hele tiden siden hjemkomsten. For en litt stuttjukk kar med kraftige lår og begynnende mage, er det å finne superstretchy bukser helt fantastisk. Når de i tillegg sitter pent på, og får deg til å føle deg vel, da er det bare å kline til. Jeg endte opp med å reise hjem i det Uniqlo definerer som ultra stretch skinny-fit colored jeans, og har brukt den både til hverdags, på golfbanen og på fest. Prisen var det ikke noe å si på, og følelsen er som å gå i en joggebukse, du ser bare så veldig mye bedre ut. For de som er nysgjerrig: https://www.uniqlo.com/us/en/products/E444589-000/00?colorDisplayCode=07&sizeDisplayCode=004

Etter shopping ble det en tur rundt kvartalet og besøk hos Virtual reality. Vi fikk tre billetter hver som vi kunne på bruke på noen av atraksjonene, og endte opp med å kjøre bil på simulator, reisefølget tok en tur på planke over noen tak med etterfølgende fall, en tur i fallskjerm, før vi avsluttet med et nesten 10 minutter langt bilrace opp en fjellside. For moro skyld valgte jeg en god gammel bil, Audi quattro 90, en bil som i sin tid revolusjonerte rallysporten. Den kjøreturen ble noe helt annet enn å rulle rundt på en bane, det var nesten så jeg klarte å kjøre meg selv bilsyk, noe jeg sjelden blir. Men moro var det. Dog, utstyret er nok ikke det helt nyeste, noe den ansatte som hjalp oss også innrømmet. Så får vi se om jeg prøver det igjen til høsten når jeg skal tilbake til NYC.

Under utpakkingen av klærne som var shoppet, oppdaget jeg at jeg hadde glemt noen småting, og reisefølget ville ha tak i en hettegenser med et motiv som falt i smak i en NYC Gift-shop, så ut på shopping nok en gang. Det å lete etter den riktige gift-shoppen, ble litt pain in the ***, men etter en liten times leting opp og ned langs to avenuer og diverse sidegater, endte reisefølget opp med det ønskede hettegenseren og jeg med en NY-yankees caps. Deretter gikk turen til Hudson Yards for et besøk på Uniqlo igjen, de siste tingene ble handlet inn, og vi dumpet alt på hotellet før vi begynte å rusle rundt i nabolaget på jakt etter noe å spise.

Vi var omtrent like rådville begge to, ingen var beslutningsdyktige, og vi endte til slutt opp med å besøke en asiatisk take-away 100m fra hotellet. Vi tok med mat og drikke tilbake på Cambria, og benyttet oss av fellesområdet for å få spist. Deretter gikk vi opp på rommet og åpnet en flaske champagne vi hadde fått med oss etter mye om og men fra Brussel airport, koblet pc'en opp på tv'en og brukte vår siste kveld i NYC til å se en film mens vi slurpet i oss champisen. Vi sov godt når vi la oss den kvelden.

 

Som alltid når man skal sjekke ut og forlate et hotell, så begynner man pakkingen for sent, kommer plutselig på at man skal ha en dusj og er generelt litt ustrukturert, så jeg benyttet anledningen når jeg var på den lokale deli'en for å få litt frokost til å kjøpe oss litt tid og få en litt senere utsjekk fra hotellet. Dette passet egentlig ganske greit også med tanke på at vi hadde et fly som gikk kl. 1735 lokal tid fra Newark, og jeg hadde en helt klar tanke om hvor deler av den tiden skulle tilbringes.

Etter vår litt sene utsjekk, ruslet vi fra hotellet opp til Penn Station, som i seg selv er et ganske forvirrende og fasinerende sted. Togbilletter ble kjøpt, og så var det bare å stille seg opp i venteområdet og se hvor toget kom inn hen. I motsetning til i Norge, ble togets plattform annonsert 5 min før ankomst, og da var det et rush av folk som ville ned på samme plattform for å ta toget.

Vi kom oss trygt ombord, men med to alt for store kofferter til at noen av oss vurderte å løfte dem opp i hattehylla, tok vi hvert vårt sete på hver vår side av midtgangen for den knappe timen det tar å ta toget ut til Newark. Dette er en ganske begivenhetsløs togtur, men ga meg tid til å tenke gjennom planen jeg hadde for hva vi skulle gjøre etter innsjekk på flyplassen.

Etter ankomst på togstasjonen var det heis opp til air-trainterminalen og vi kom oss inn på første airtrain til terminal B, hvor SAS har sin innsjekk. Uten at SAS kan lastes for kaoset som ventet oss, tror jeg, må jeg si at jeg var ikke veldig imponert over innsjekkingen denne gangen. Prioritert innsjekk-køen var sperret, så vi ble stående i kø på utsiden av sperringen, mens økonomi-køen hadde sin fine slangeform og stod klar. Når personalet omsider kom, var det 4 stk som håndterte økonomi, og en som håndterte prioritert innsjekk. Det var minst 3 SAS-fly ut fra Newark omtrent på samme tid, så ja, det var litt kaotisk.

Jeg hadde latt reisefølget holde køen, mens jeg sprang bort på innsjekkingsterminalen rett bak køen, så vi var ferdig innsjekket og tagget, men hva hjelper vel det, når de foran oss ikke var det, og den ene damen som håndterte vår kø antagelig var ganske ny i jobben og fantastisk lite effektiv. Og når man har noe godt i vente, er de minuttene laaaaange.

Omsider var det vår tur, pass ble sjekket, kofferter levert, og reisefølget fikk beskjed om at nå, nå skal vi på den beste loungen som er på denne flyplassen. Vi setter kursen for United polaris.

Dog er det en noe eplekjekk påstand fra min side, med tanke på at Polaris er den eneste loungen jeg har besøkt, men enkelte av mine kolleger på jobb hjemme, som er holdt på med slike ting mye lenger enn meg, har fortalt meg at Polaris er stedet du vil tilbringe tiden din mens du venter på at flyet skal gå.

Jeg hadde gjort en god del research i forkant, og vært gjennom prosessen en gang før, så jeg var sikker på hvordan jeg måtte gå fram for at dette skulle gå i boks. Så her mine damer og herrer kommer oppskriften på hvordan du med SA gold og SA long haul-billett eller en first- eller business-billet på en SA long haul flight kan få tilgangen til United Polaris lounge på Newark. For ja, du er i aller høyeste grad berettiget å få bruke litt tid på Polaris.

Etter innsjekk med ferskt boarding-card i hånden, må du IKKE gå gjennom sikkerhetskontrollen på terminal B, da er løpet kjørt. I stedet går du tilbake til air-train og tar toget over til terminal C. Når du kommer dit, er det bare å gå rett i køen for SA gold og de med businessbilletter, noe som sparer masse tid. Vær forberedt på at du må vise billetten, vi så flere foran oss i køen som hadde tatt en "spansk" en og ble vist ut av vår kø og måtte stille seg bakerst i den vanlige køen.

Til tross for at våre boardingpass gjelder en fly med avgang fra terminal B, var det ingen spørsmål fra security om hvorfor vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen på terminal C. Det var ganske effektiv behandling og ikke så alt for lenge og vente, og plutselig var vi gjennom. Etter å ha hentet sakene våre, tok vi til venstre, og gikk knappe hundre meter, hvor du finner inngangen til Polaris.

Mitt inntrykk er at inngangspartiet er laget for at du skal føle litt ærefrykt, for det er stort, dypt og det sitter noen godt voksne matroner bak en disk innerst i lokalet som måler deg litt opp og ned. Siden sist var de modernisert, så nå var det bare å scanne billetten, få grønt lys og deretter ble vi ønsket velkommen.

Siden vi begge var sulten, og dette var reisefølget sin første gang på Polaris, tok vi en kjapp omvisning via bar, buffet og til a la carte-restauranten, hvor menyen var noe redusert i forhold til tidligere på grunn av corona og fikk satt oss på venteliste. Hovmesteren antydet ca 25 min venting, og hva bruker man tiden til da, jo, da går man i baren og bestiller det man har lyst på, som i vårt tilfelle var, jepp, champagne. Vi fikk servert en nydelig Lanson, og siden vi hadde "reist" oss tørst, så gikk første glass ned på rundt 10 minutter. Jada, litt vulgært, men veldig godt. De ansatte var oppmerksomme, og vi fikk både en liten flaske vann og spørsmål om vi ville ha påfyll, noe vi selvfølgelig takket ja til. Jeg er en enkel sjel, alt som er gratis er ekstra godt.

View attachment 96979

Vi fikk god kontakt med bartenderen som passet på oss, så jeg benyttet anledningen til å spørre om en rødvin jeg hadde fått smake på sist jeg var på Polaris, en amerikansk vin som het The Prisoner. Bartenderen kunne bekrefte at den hadde de fortsatt og lurte på om jeg ville smake, og tror dere at det var nei i min munn. Så satt jeg der med et glass Lanson champagne og et glass rødvin med The Prisoner, og nei, de sjenker ikke etter norsk standard.

Plutselig var våre 25 minutter med venting over og vi ruslet over på resturanten for litt mat. Som tidligere nevnt, var utvalget nå litt redusert, men det var nok av fristelser på menyen uansett.

View attachment 96980 View attachment 96981

Jeg gjorde det enkelt for meg selv og gikk for fisken, i den tro at det måtte jo passe bra med min rødvin, og hva reisefølget gikk for, tror jeg var burger, men jeg må innrømme at den detaljen har forsvunnet litt ut av hodet mitt. Som en overraskende forrett, fikk vi hver vår lille salat, en form for tomatsalat som alle fikk som forrett. Smakfull og god, og en grei overraskelse. Jeg må innrømme at jeg var mer fokusert på maten, enn å ta bilder, derfor litt sent ute med bilde av fisken. Beklager det. Men den var også veldig god, så jeg koste meg stort med maten.

View attachment 96982 View attachment 96983

Etter litt påfyll i glasset ruslet vi bort i sitteområdet for å slappe litt av mens vi ventet på at det nærmet seg avgang. Loungen byr på utsikt mot den delen av flyplassen hvor flyene er, og stolene er meget komfortable, og det er god med lademuligheter.

View attachment 96984

Etter litt mer påfyll og avslapning var tiden kommet for å komme seg tilbake til egen terminal. Her er siste triks i boka for å gjøre dette enkelt. Det går en airside shuttlebus fra terminal C til B, men ikke motsatt vei. Det er grunnen til at man må ta airtrain over til Terminal C om man vil på Polaris. For å finne shuttlebussen, er det bare å ta til venstre når man går ut fra Polaris og gå rett fram til man finner gate C70. Der viser man billetten og går en trapp ned, entrer bussen og etter to minutters busstur, er det en ny trapp og vipps er man på riktig terminal innenfor all securitycheck. Så da var det bare å rusle på gaten, vente en kort stund før vi fikk få ombord, installere seg i setet mens man koste seg med et lite glass, jepp, bobler igjen før take-off.

View attachment 96985 View attachment 96986

Vi fikk valget mellom kylling, biff eller vegetar, uten at det ble levert ut noen meny denne gangen. Men slik jeg har forstått det, er SAS tilbake med full service fra rundt 1.6.22. Og det gleder man seg til. Middagen var helt grei, det samme var frokosten vi fikk før landing.

View attachment 96987 View attachment 96988

Og med det takker reisefølget og jeg for oppmerksomheten, alle hyggelige kommentarer og jeg lover å si fra om eller når boka kommer. Neste store reise for meg er i september, da skal jeg tilbake til NYC med TAP, med en A321LR mellom Lisboa og NYC og A330-900Neo hjem. Så får vi se om jeg får like mye skrivekløe i september.

Takk for følget folkens.

 

Takk for et utmerket reisebrev!

 

Takk for en innholdsrik tur .. det må jo bli reisebrev på neste tur også!