Utruleg morosamt reisebrev til kul destinasjon! Likar stilen med å ta ting dag for dag. Enig med deg angående LOT @themichael hard produkt kanskje ikkje det beste med soft er bra.
Min egen skisse til rundtur i Kaukasus må nok utdypes en del etter å ha fulgt deg rundt omkring i Armenia. Tusen takk, @themichael ! Vil du si at man er håpløst fortapt på bygda der om man ikke kan et snev russisk?
Jeg har lyst til å oppsummere noe ting om reisen min. Så mange fantastiske inntrykk og miner! Jeg er glad jeg tok reisen, selv om det ikke var maks utbytte per poeng . Jeg fikk oppleve Armenia som et veldig variert land. Hovedstaden er veldig annerledes enn landsbyene utenfor. Landskapet ved grensen til Iran er nesten det motsatte av landskapet rundt Tsav, selv om distansen bare er litt under 40 km. Det samme gjelder klimaet. Mens det var 39 grader i Jerevan, var det varslet 11 grader og regn i Sevan, 60 km unna, dagen etter (som fikk meg til å endre min tenkt reiserute ). Gjestfriheten har jeg opplevd som stor. Det var mange som begynte en prat, var nysgjerrig om hva jeg syntes om ladet. Det ble en reel utfordring å nekte alle invitasjoner til vodka og lignende etter at jeg fikk leiebil . Selv om jeg har fremvist mange flotte severdigheter her, så er det greit å huske at Armenia er et veldig fattig land. Det setter også mine/våre problemer som vi klager på i det daglige i perspektiv. Sikkerhet: Jeg følte meg veldig trygg i helle Armenia. I Jerevan er det levelig gateliv til sent om natten. Til og med i dårlig belyste sidegater og parker følte jeg meg tryggere enn i enkelte bydeler i Oslo på dagtid. En reel fare vil jeg dog si er trafikken - uansett om man kjører bil eller er fotgjenger (se lengre ned). Utover det møter man hunder som lever på gata over helle landet. Jeg har opplevd dem som snill og uproblematisk, men det kan jo være ubehagelig for noen. Etter jeg ankom i Warszawa på veien tilbake, leste jeg meldingen om et væpnet sammenstøtt mellom Aserbajdsjan og Armenia - blant annet i Goris og Jermuk - begge steder besøkte jeg under turen. Det føltes nok litt merkelig. Konflikten om Nagorno Karabakh har pågått lenge, men at over 100 soldater ble drept på armensk territorium er en ny dimensjon. Noe vestlige land har nå utgitt et reiseråd som gjelder deler av Armenia. Konflikten er uberegnlig, men man må vel anta med at konflikten kan bryte ut for fullt mens man er i landet - og plutselig skal alle ut samtidig. Her må nok folk ta sin egen avgjørelse og følge eventuelle råd fra utenriksdepartementet. Bilkjøring: Aggressivt og kaotisk i Jerevan, mer avslappet utenfor. Det var nok en del folk som kjørte særdeles aggressivt i Jerevan og sannsynligheten for at man havner i en ulykke - uansett om man kjører bil selv - er nok mye høyere enn hjemme i Norge. Utenfor Jerevan er trafikkbildet mer preget av gamle Lada og Kamaz , samtidig som det er mye mindre trafikk. Men enkelte som hadde kvalifisert til ubetinget fengsel her hjemme fins nok også der. Til dels kan også avstanden mellom bensinstasjonene være stor. Fyll når du kan og ikke når du må . Regne med at ikke alle bensinstasjoner tar kort! Veistandarden varierer, men spesielt utenfor hovedveien kan den være svært dårlig og kjøring om natten frarådes. Språk: Her må jeg nok skrytte av folk i hovedstaden. Nesten alle jeg hadde å gjøre med snakket i hvert fall grei engelsk. Noen var også riktig god på det. Det avtar rask når man kommer seg utenfor Jerevan. Her var det nesten ingen som snakket engelsk. Ikke en gang folk i 20 års alderen som jeg møt på butikken kunne noe. Russisk kunne dog absolutt alle som jeg snakket med, så det er en fordel å kunne litt. Restauranter: Man merker nok at Armenia er et veldig fattig land. Utenfor Jerevan har folk åpenbart ikke råd til det og det er gjerne få restauranter man kan velge blant. Maten var dog alltid helt utmerket. Jeg hadde absolutt ingen skuffelser når det gjelder maten. Noe irriterende for min del var at røykeforbud som ble innført tidlig i 2022 ennå ikke respekteres mange steder utenfor Jerevan. Ofte fikk jeg satt askebegeret på bordet da jeg satt meg. Kanskje greit å vite. I Jerevan har jeg ikke opplevd dette. Hoteller: I Jerevan tenker jeg at man får best standard når man velger internasjonale kjeder. Jeg var utmerket fornøyd med IBIS. Prisen er deretter også på internasjonalt nivå. Utenfor Jerevan kan hotellene være få og ha svært lavt standard. Jeg har også sett en del hoteller der rommene luktet kraftig sigarettrøyk. Min anbefaling er å ikke bestille på forhånd - dra til stedet, se på rommet og gå videre dersom det er noe du ikke liker. Hoteller utenfor Jerevan kan være svært billig sammenlignet med det vi er vant til. Jeg har betalt mellom 150 kroner i Tatev og 480 kroner i Jermuk (men da med tre måltider inkludert og årets hyggeligste resepsjonist som ga meg skikkelig VIP følelse!). Penger og kort: Det er jo viktig for oss . I utgangspunktet bør man alltid ha nok kontanter med seg. Det er mange steder som ikke tar kort. Likevel var det overraskende mange steder som tok imot kredittkort - til og med AMEX. I Jerevan kunne man betale det fleste med kort, utenfor var det litt mer variert. Men det var i hvertfall bedre enn i Tyskland . Det er greit å vite at minibankene fra VTB ikke fungerer for oss med vestlige kredittkort grunnet sanksjonene. Hvis du har tenkt å veksle armenske dram tilbake til Euro eller Dollar ved flyplassen - glem det! Gebyret var 37%! Før konflikten brøt ut på nytt, hadde vel anbefalingen vært følgende: Jerevan kan egentlig anbefales til de fleste. Flotte hoteller, restauranter, super avslappet atmosfære med flott uteliv så å si alle dager i uka og veldig varmt til og med nå om høsten. Samtidig oppleves byen nok som litt eksotisk. Å ta en tur utenfor Jerevan er da kanskje ikke egnet for alle. Man må takle utfordringer med språket, kjøringen kan være krevende og hotellene og restauranter holder ofte ikke standarden vi her i nord-vest Europa forventer. Men man blir belønnet med opplevelser og minner som varer lenge. Konflikten endrer nok ting - folk må ta sine egne beslutninger. Jeg hadde vel dratt uansett - men jeg gjør mye annet som ikke er fornuftig også . Om noen her inne skulle reise til Armenia på et senere tidspunkt, så gleder jeg meg å høre om det eller besvare spørsmål til de grader det er mulig for meg.
Den skjønner jeg nok veldig god! Man må sikkert ha sans for det, men jeg trives også veldig god å reise gjennom de tidligere sovjet land. Og før noen blir mistenkelig: Jeg er nok glad og taknemlig for at jeg lever i et politisk/økonomisk system som gir meg både økonomien og friheten til å kunne reise rundt i verden . Egentlig ja, det var knappt noen der som kunne noe annet en armensk og russisk. Jeg møt noen få som kunne snakke engelsk og en man som snakket ganske grei tysk. Menyer på restaurantene var interessant nok ofte på armensk/russisk/engelsk. Ellers er Google Lens supernyttig for å oversette tekster. Det skal sies at jeg heller ikke er særlig god med russisk. Kanskje 400 eller 500 ord? Men det hjelper allerede masse og kan vel læres på noen uker. Når du snakker om en tur i Kaukasus, så tenker du kanskje også på Georgia? Her kan jeg allerede si at det var ennå verre med engelsk der enn det var i Armenia.
Og et STORT takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene ! Da var det nok en glede å skrive dette reisebrevet. Og om noen år kan jeg komme tilbake og lese hva jeg har gjort - det er jo noe også .
Takk for flott reisebrev, det har vært en glede å lese! Jeg besøkte Armenia på tidlig 2000-tall, og den gangen gikk flyplassen under kallenavnet "nattklubben" da alle flyene tok av og landet på sen kveld/natt
